fugleekornmater
Hei alle sammen – og hei februar ( snart ) . Nå er dagen litt over to timer lengre enn ved juletider. Det liker vi. Jeg vet at det i skrivende stund er januar , men i dag drypper det av taket her – så det er ca. februar. En skikkelig godlyd altså. Fjorden er ennå full av is og sånt – men det er ikke lenge til man er i full gang i hagen . I full gang er iallefall fuglene her i hagen min. Jeg er ikke så flink på hva som er hva av fugler ( men det at det ikke er struts og gribb her – det kan jeg si ) – men i følge de som kan slikt så bor det visstnok nokså mange fugleraser her på Flaskebekk. Men det jeg vet – det er at EKORN ikke er en fugl - selv om de nærmest flyr gjennom lufta. Men jeg mistenker ekornene for å selv tro at de hører til i fuglefamilien. På bildet øverst ser dere en såkalt fuglemater. Og fuglene bruker den ivrig – sammen med ekornene. Ekornene er litt sånn at de nærmer seg den litt diskret – og hvis jeg står og ser på så er det liksom litt slik «vi skal ikke bort dit vi altså – vi skal bare se på noe». Når de så har funnet ut at jeg ikke er skummel så tar de litt fart og hopper bort til fuglemateren. Så bretter de halen ergonomisk riktig i samme form som sirkelen – den samme sirkelen som de omtrent fyller . Og når de er godt plassert inni fuglemateren – så sitter de der og koser seg. Jeg har ikke klart å ta bilde av det ennå – men dere skal få se om jeg får det til. Mulig jeg skal gi beskjed til dem først, slik at de kan pynte seg litt, med mascara eller falske øyevipper. Fuglene sitter og venter på tur i et tre i nærheten mens ekorna spiser. Måten fuglene spiser på må forøvrig være en hver treningsnarkoman våte drøm . De flyr ( og bruker altså energi ) på å fly bort til fuglemateren. Der spiser de gjerne et solsikkefrø om de har tid. Men de tar iallefall med seg et frø og flyr vekk igjen , og enten spiser de det i et tre i nærheten, eller gjemmer det i barken på treet til senere nytelse. Tenk om vi hadde samme rutine for fredagskosen foran «gullrekka» på TV. Peanøttskåla og godteriposen stod en etasje opp – og for hver gang vi skulle ha noe så måtte vi løpe opp trappa, hente litt godteri og så løpe ned i sofaen og sette oss å spise det der, før vi måtte løpe en ny tur for å hente tre peanøtter til . Tror det blir med tanken – når jeg tenker meg om. Maten som ligger i materen inneholder bl.a. solsikkefrø, og i og med at fuglene er et relativt fritt og avslappet forhold til dette med å gå på toalettet, så dukker det ofte opp små solsikker rundt i hagen her – selv om jeg ikke har plantet dem der… De er et direkte resultat av fuglenes bæsjing – men det stakkars frøet kan jo ikke vite om det er plantet av meg eller blitt lagt igjen der av en fugl. Så velkommen er de uansett hvordan de er sådd.
Cosmos kan fort bli en god venn
Når det gjelder dette med frø , så har jeg fått noen spørsmål om råd om frøvalg for de som ikke er så bevandret i hageverden, men har lyst til å prøve. Det er ikke så lett å anbefale, men jeg tror at Cosmos er en god ting å starte med om man ikke har drevet så mye med frø før . Den finnes i mange varianter og er flott å se på, og vokser relativt lett. OG – man trenger ikke knipe av visna blomster for at den skal blomstre mer. Jeg bestemte meg for noen år siden at jeg ikke skulle holde på med frø fra ettårige planter . Jeg ville heller holde på med planter som kom år etter år. Så fikk jeg noen cosmosbabyer ( altså frø som hadde begynt å kikke opp av jorda ) av den tidligere nevnte gode venninne Mai. Hele min beslutning ble da revurdert – for cosmos er nettopp en slik ettårig plante som jeg ikke skulle ha – likson. Og når jeg først hadde bestemt meg for at jeg skulle ha cosmos allikevel , så var det ikke så farlig om jeg tok med litt andre ettårige planter og. Så det var den beslutningen, og jeg er tilbake der jeg startet før beslutningen ble tatt. Man skal jo være åpen for nye ideer. Fordelen med ettårige planter er og at de blomstrer som regel lengre enn stauder. Staudene kommer jo år etter år og gleder oss – men de ettårige har bare en sesong å brilliere seg på – så da må de ta litt godt i .
Det kommer en vår
Men før frøene skal spire og gro , så må det nok bli litt mer vår enn det er akkurat nå. Men fortvil ikke – du kan lure naturen litt. Og så lenge man ikke lurer på en slem måte så er det helt greit syntes jeg. På bildet som du ser til venstre er det litt luring som har vært gjort. Var på middag hos Sjur og Marie forrige søndag – og tok med en liten magnoliagren fra hagen som en vertsgave. Det er forøvrig lurt å skrape av litt av barken om man tar inn grener – da trekker grenen bedre opp vannet. Og magnoliaen som kom inn i varmen ( spionen som kom inn fra kulden – het vel en bok en gang ) blomster nå så vakkert – og jeg fikk dette bildet av vertskapet som takk for gaven . Den blomstret etter en uke. Det trenger ikke være magnolia – det er sikkert mange andre trær som tåler at du tar en kvist – tar av litt bark og setter den i varmt vann…og sannsynligvis vil du kunne glede deg over en tidlig vår – om ikke annet så innendørs. Ønsker dere fin februar – og vinneren i fotokonkurransen kommer neste uke . HEi og hå – klem fra Arvid