"Den nye advent" er innledet – ventetiden blir lettere da
Hei alle sammen. Det er ennå januar – det er ennå «bikkjekaldt» – og det lille snevet av vår som dukket opp noen dager i begynnelsen i januar var sikkert bare for å minne oss om at det kommer en vår etter dette. Når man ser på hva mennesker rundt i verden opplever – så er det vel greit å sette tankene om vinter og kulde i et perspektiv, og ikke klage for mye på det. Heller mer konstatere at det er slik det er og ferdig med det. Men jeg vet at jeg ikke er alene som venter på våren og hagetid . En av blogg-leserne beskrev så vakkert om den lille turen hun hadde ut i uthuset hvor diverse planter bor i vinterdvale – og hun påstod at de ropte etter henne når hun gikk i fra dem – og de sa at de lengtet etter vår. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å prate med plantene mine. ( Om en eller psykiater eller tilsvarende leser dette – dere trenger ikke «være på jobb» og bekymre dere – er stort sett ca. normal sånn ellers i livet ). Men for å gjøre det hele litt lettere før våren kommer så har jeg besluttet at jeg innfører en ny advenststid i hagen . Advent for meg betyr ventetid (det er en relativt fri tolkning – jeg vet det) – og jeg har bestemt meg for at frem til den første dagen som kan defineres som vårdag så skal det brenne et lys i lykta som nå henger ute i i magnoliatreet. Lyset skal brenne dag og natt for å minne om hva jeg har i vente . Opprinnelig stod lykta ved inngangsdøre mi, men fant ut at jeg måtte bøye meg ned for å få sett lyset i den. Så nå henger den i magnoliatreet i stedet. Den har brent i en uke snart, og er en god ting å ha som velkomst når jeg kommer hjem , enten det er lys, skumring eller mørkt. Jeg har kjøpt inn mange kubbelys, så mitt lille adventprosjekt skal kunne gjennomføres uten for mye arbeid. Kun skifte lys når det er nedbrent.
Kald – men like vakker
Advent betyr vel egentlig «Herrens hjemkomst» eller noe tilsvarende - og jeg kan velge å ta det som Herr Arvids hjemkomst når jeg kommer hjem til hus og heim . Og når vi først er i det sakrale hjørnet, så må jeg ta med bildet av min venninne Maries engel, som bor i hagen hennes. Det var hun selv som stolt kom med bildet, og sa at det kunne jeg bruke i bloggen min. Den lille engelen lar seg ikke affisere av snø og kulde , men venter tålmodig på varmere tider.
De som kjenner meg veldig godt vet at jeg pleier å definere snø og vinter som PMU. Pent Men Upraktisk. Og det er veldig pent mange ganger – spesielt når solen skinner lavt innover hagen på ettermiddagen. Da kommer det godt fram at hvitt er ikke bare hvitt.
Solen skinner lavt og lager det som vel kalles "blåtimen" i hagen nå
Det er slike magiske små øyeblikk som gjør vinterhagen vakker syntes jeg. Og de av dere
Hvitt er ikke bare hvitt når naturen selv er lyssetteren
som har lest boken «Momo» av Michael Ende husker gjerne begrepet «tidsblomsten» – det er det øyeblikket som er der akkurat nå og ikke om fem minutter – og slik var det den dagen jeg skulle ta bildet over . Jeg så det – gikk inn og skulle finne fotoapparat – men når jeg kom ut igjen var magien borte – for solen stod ikke slik inn i hagen min lenger. Heldigvis var det fint vær dagen etter også , og dermed fikk jeg det bildet jeg ville ha. Og kanskje er det kontrasten i vårt land som gjør en del av oss så «hagegale» som vi er. Å vite at under her ligger det frø og blomster som venter like mye som oss…
Apropos det med frø. Jeg har ennå ikke bestilt frøene jeg skal ha til vårens gjøremål. MEN – jeg har vært flink. Flink i betydningen at jeg har tatt fram boksen jeg har med frø som har ligget der mellom 1 og 8 år. Frø som jeg skulle «gjøre noe med senere». Der fant jeg forresten de valmuefrøene som jeg mente jeg ikke hadde fått av Mai som var fra den valmuen hun hadde fått av meg. Så unnskyld Mai – du hadde rett – jeg hadde fått dem . Men nå har jeg dobbel dose med dem jeg fikk ekstra i fjor. I boksen min er det frø som er stjålet i andres hager , frø fra parker i utlandet og frø fra egne planter. Og frøpakker som er kjøpt – men som landet i kategori «skal plantes senere». Jeg vet med meg selv at når de nye frøpakkene kommer i posten senere i år, så er det mye kjekkere å holde på med dem – i stedet for de som har ligget her i årevis. Så i år skal jeg tømme »boksen for frø i transitt» som det første jeg gjør – og de skal få et verdig liv. At det på enkelte pakker står «Best før 2009″ er totalt uinteressant. Jeg må bare passe på å ikke vise det til frøene når jeg sår dem . Noen har og påskrift «Siste såperiode mars 2010″. Bryr jeg meg ikke om. Det blir nesten som om jeg gjør noe ulovlig når jeg velger å plante dem etter det – og om det ikke er ulovlig så nesten syndig. Jeg syntes det å synde litt hver dag – uten å skade noen er en helt OK ting. Og i naturen er det ikke datomerking – og har sett på TV at mange frø ligger i hundrevis av år før de finner ut at de skal spire og gro. Noen av frøene er jeg ikke helt sikker på hva er. De er kun oppbevart i kaffefilterposer ( altså fra den gangen jeg hadde kaffetrakter og ikke sånn moderne maskin ) – og påskriften på filter er » Frø fra Kew Gardens – London «. Javel tenker jeg da – det var jo megetsigende. Blir likt som når man fyller fryseboksen med mat uten å merke det - for «man husker jo hva det er «. Slik var det her i heimen en gang når vi skulle lage en gryte med kyllingfilet – og oppdaget etter at «tingen fra fryseren» var tint at det var fisk av type hyse som var i posen. Og noen av kaffefilter og cigarilloseskene som er brukt til oppbevaring av frø er det min avdøde ektemake som lagde. Den ene esken har fått påskrift «blandet – vil ha» .
Mitt lille skattkammer av frø fra forskjellige tidsepoker
Og fordelen med alle disse egenproduserte oppbevaringsvariantene er at det ikke er noe påskrift om dato og holdbarhet . Jeg er sikker på at dette blir spennende i vår. Men jeg må kjøpe litt frø og – noe forutsigbarhet må jeg ha i livet. Gleder meg til planting i februar/mars gjør jeg uansett – og det tror jeg både frø som er «gått ut på dato» og frø som ikke vet at de har en holdbarhetsdato gjør. Vi får prise oss lykkelige at vi mennesker ikke fødes med datoer for bruk på. Og ble vi det, så tror jeg at min variant – om jeg fikk velge – skulle vært «Bør nytes innen …….» – så kunne jeg selv fylt inn en dato med tusj etter som tiden gikk .
Jeg ønsker deg en fin januardag videre – og følger du med på bloggen utover våren så får du sikkert vite litt mer hva som skjulte seg i skattekisten . God januaradvent til deg – fra Arvid