Hei. Hagens svar på Reodor Felgen er tilbake med denne ukes blogg om hage. Denne gang med tema som vel må sies å være relativt trivielt og kjedelig. Jeg skal etter beste evne prøve å gjøre det mest mulig lærerikt og OK å lese selv om det er litt “kjedelig” tema. Nemlig ugress og luking i hagen. For det er vel ikke å komme unna at det kan være lurt å luke litt i hagen til tider, slik at ikke det som kalles ugress tar helt over. Hva definerer så jeg som ugress. Foruten at det er gress med U foran så tenker jeg at det er planter som vokser et sted der jeg ikke har tenkt at det skal være den typen planter. De “verste” er de som har etablert seg der de vil uten at jeg har tenkt å ha dette i hagen – eksempelvis brennenesle, vassgras og masse annet som bare dukker opp som jeg ikke aner navnet på.
Det er alltid lurt å ha en lukebøtte stående flere steder i hagen til å kaste ting i når jeg luker litt sånn “i forbifarten”
Det er skikkelig ugress det. Også er det planter som fagerfredløs, revebjeller, kardeborre etc. som har en tendens til å bosette seg helt andre steder enn det jeg har tenkt. Når det gjelder de siste plantene så er de stort sett velkommen i min hage.
Jeg sier heller at de spre seg akkurat som ugress enn at de er det . Noen ganger rydder jeg opp i de som “bare vokser som ugress” – fjerner noen av dem, men tenker som så at så lenge de ikke ødelegger for noen andre så skal de få lov til å stå.
Om jeg skal være helt politisk riktig i den til tider hagegale verden så burde jeg vel skrive at det å luke er godt for man
Kan jo ikke luke bort revebjellen som velger å bo litt for seg selv i grusen.
har kontakt med jorda på en annen måte, og det er godt å gjøre for man luker litt i hodet samtidig. Så noen ganger tenker jeg at det der hyggelig og godt å rydde vekk “ugress” slik at det som er tenkt å være her får best mulig vekstvilkår. Men slik er det ikke alltid. Noen ganger (les ofte) er det kjedelig og ikke det jeg har mest lyst til. Men må man så må man. Jeg pleier å ha en lukeøkt på våren. Faren med den økta er at jeg ofte ikke er sikker på hva jeg har plantet rundt forbi, og er derfor usikker til itder på hva jeg bør ta bort. Derfor tenker jeg at det er best å være på den sikre siden å ikke ta det jeg ikke er sikker på er ugress. På den måten blir jeg også fortere ferdig med lukinga.
Når det så har gått en stund så kommer det som jeg kaller min latmannsluking. Det er luking på et annet nivå enn den om våren når man ligger på alle fire og tenker på at det hadde vært lurt å ta på de knebeskytterne som jeg kjøpte en gang, men som ikke var så gode å ha
Litt rustikk gangsone kaller jeg dette.
på som jeg trodde. og som ligger et eller annet sted under noe i drivhuset eller i redskapsboden. Latmannsluking er luking der det som skal lukes bort har vokst seg så stort at det kan lukes i stående høyde. Det nappes opp med rog og det hele mens jeg står der. På bildet øverst i bloggen er det brennenesle som har vokst seg stor og fin. Hansker er absolutt å anbefale når brennenesler av denne størrelsen skal lukes. Når jeg luker brennenesle legger jeg den i en bøtte vann og etter noen dager lukter det hele som om alle septiktankene på Flaskebekk har sprunget lekk, men når jeg sper det ut med vann blir det glimrende gjødsel. Så jeg tenker da med meg selv at det var jammen lurt at jeg ikke gadd luke vekk brennenelsen når den var liten for da haddejeg ikke fått dette gjødselvannet. Kall det gjerne en unnskyldning for at jeg ikke har luket dem bort tidligere. Men det hjelper på den dårlige lukesamvittigheten som jeg overhodet ikke har.
Drueplanten som aldri har gitt druer ennå er nesten som ugress å regne den og der den velter seg utover
En annen “forklaring” på min til tider manglende luking er at jeg definerer det dithen at jeg har en litt rustikk naturtomt der overgangen mellom natur og hage liksom skal være en glidende overgang. Og da er det jo fint at jeg lar noe av naturens “ugress” få lov til å vokse. Og om jeg skal være veldig nøye på det så bør jeg strengt tatt luke vekk akeleier, revebjeller og prestekrager som velger å etablere seg der jeg har lagt grus og singelog der det liksom skal være gangsoner.
Hortensiaen her velger å vokse og legge seg utover det som skal være en gangsone. Den vokser seg utover det jeg hadde tenkt og blir nesten pr. definsjon et ugress – kommer ikke på tale å luke den bort. Gangsonen begynner i venstre hjørnet nederst på bildet og så er det bare å kjempe seg fram gjennom en jungel av hortensia.
Det hele er og et spørsmål hvor jeg fester blikket. Skal jeg se på rosene og liljene som blomstrer i “gåhøyde” eller skal jeg se ned på bekken der ugresset også
Slik ser ut det når jeg ser i gåhøyde
gror ivrig rundt de samma plantene. Skal jeg luke blant roser etc. blir det nærmest som en risikosport å
Slik ser det ut i rose og liljebedet når jeg ser ned på bakken. Jeg velger å se i gåhøyde.
regne og det er jeg for gammel til, så svaret gir seg selv.
Luking blir dermed et relativt begrep tenker jeg . Et begrep jeg selv velger å definere. Jeg har bestemt meg for at luking i hagen skal skje på et nivå som aldri vil ta fra meg gleden med å holde på i hagen. Det er et råd jeg velger å gi videre til alle andre også. Haen fin august videre . Neste uke blir det ikke blogg så jeg er tilbake om to uker og mulig – men ikke sikkert at høstens ankomst blir tema. Hopplahei. Hilsen Arvid