Så var den kommet . Den første månenden med bokstaven R i navnet. Dette forteller oss at nå er sommeren definitivt på hell – og vi må godta at det nå kommer flere
Fløyelstjæreblomst i skyggen
måneder med R i navnet , og disse månedene ikke regnes som spesielt hagevennlige. Så da gjelder det å klamre seg til de siste vakre opplevelsene i hagen for 2015. Selv om det i dag øser ned med regn her så var
Fløyelstjæreblomst vakkert lyssatt av solen et kort øyeblikk
den siste uken i august vakker med mye sol. Nå når dagene blir kortere er det viktig å finne de små magiske øyeblikkene som ennå kommer i hagen. Nå når solen står lavt på himmelen kan det være lurt å ta flere turer i hagen i løpet av dagen. For scenografien i hagen endres stadig i løpet av dagen fra morgen til kveld. Lyset som kommer i korte øyeblikk på blomster og planter med lav ettermiddagssol er vakkert. Det som man ser som vakkert en tid på dagen blir litt mer anonymt når solen ikke skinner på det lenger. Så det finnes enn mange vakre hageøyebikk – dog med litt kortere varighet enn midt på sommeren. Og det er nettopp disse vakre små lyssatte øyeblikkene vi kan ta med oss fra hagen nå når sommeren går mot slutten. Når dere ser på bildene av de magentafargede fløyestjæreblomstene så tror jeg dere skjønner hva jeg mener. Det er vakkert og nesten litt vemodig. Men samtidig med en skjør vakkerhet som minner oss om at det er viktig å nyte slike korte vakre øyeblikk vi møter i livet.
Til og med de avblomstrede dagliljene blir vakre noen minutter når solen skinner på dem.
De avblomstrede dagliljestilkene skal få lov å stå en stund til som små skulpturer der de skinner i vakkert sollys. Det samme gjelder syrinhortensiaen om er så hvit at den nærmest blir selvlysende når ettermiddagssolen skinner på dem .
Syrinhortensiaen nyter å være midtpunkt i ettermiddagssolen.
Og kanskje er det akkurat dette som er noe av det positive med de skiftende årstidene vi har her oppe i nord. De store kontrastene og overgangene vi har når årstidene skifter. Det er liksom ingenting som er “bestandig” slik det er i andre deler av verden – selv om nok forskjellene der også er tydeligere enn det vi som besøkende til andre verdensdeler opplever. Kanskje blomstene og solen prøver å fortelle oss at vi skal lære oss å stoppe opp og nyte de små vakre øyeblikkene – for de er korte og det er litt dumt om glemmer å få dem med oss. Så får de bare komme alle disse månedene med R i seg som ikke er mine favorittmåneder hverken i hagen eller i livet generelt.
Buksbom kaster lange skygger og blir nesten stor
De små kuleformede buksbommene jeg har ble og magiske i sollyset her en ettermiddag. De kastet lange skygger og fremsto som mye mer større enn de er . Og med en side av dem i sollys og en annen i skygge ble de veldig vakre.
Jeg bruker selv å lyssette noen av plantene i hagen nå utover høsten og vinteren – og syntes det er vakkert. Men det er noe eget med naturens egen lyssetting og solens scenografi syntes jeg . Den er uventet, ikke planlagt og gir andre bilder enn det jeg selv hadde valgt. At disse dagene med sol ikke er så mange nå fremover gjør bare at jeg tenker at jeg er nødt til å sette av littt tid til å nyte dette. Og gjerne gå samme “rute” i hagen flere ganger i løpet av en dag – for å se på øyeblikkene som oppstår når solen vandrer over himmelen. Alt endres – og det som ligger i skygge og er anonymt blir plutselig vakkert og spennennde.
Trompettre
Trompetreet som jeg kjøpte i fjor fra en de mer “utskjelte” nettbutkkene for planter (jeg tror mine venner på Hageglade på Facebook, vet hvem jeg mener , men jeg har ingen behov for å skrive noe negativt selv. Jeg trodde ikke treet ville klare fjorårets vinter , men det er fremdeles med meg . Det vokste ikke sså mye som jeg trodde – men når det endelig kom med blader sent på våren så har det stått der – litt diskret og sjenert. Men jamen ble ikke det og en liten skjønnhet her en ettermiddag i ettermiddagssolen. Solen valgte å la dette treet være hovedelement i scenografien et kort øyeblikk . Og jeg fikk det med meg. Jeg håper du som leser dette også får mange slike øyeblikk før snøen kommer……..Hilsen Arvid