Hei. Det er noen ord som har mer ro og fred med seg andre. Når jeg blant annet ser at mine Facebookvenner og medlemmer av Hageglade på Facebook legger ut bilder med hovedtittel som feks. “Bilder fra kveldens hagevandring” – så tenker jeg at vedkommende har hatt en god stund. En stund med ro, fred og ettertanke. Det er noe eget med ordet hagevandring. Å vandre er ikke å haste av gårde. det er ikke å plukke brunsenegler, det er ikke å se på alt ugresset som man ikke har fått tid til å ta bort, og det er ikke å se på det man ikke har fått tid til å gjøre. Det er å nyte ens “arbeid” og la tankene rundt dette flyte . Det var på en av mine hagevandringer jeg stoppet opp og så litt på kardeborrene som er på det øverste bildet. Om jeg skulle finne et adjektiv på denne planten så måtte det være “frekk”. Den er taggete, stikker og plasserer seg akkurat der den ønsker å være. Den første kardeborren kom inn her på tomta via min avdøde ektemake
Om jeg ligger helt helt stille med øynene igjen så er det sikkert ingen som ser meg .
Einar som likte den med en gang han så den i en botanisk hage vi besøkte – og han kjøpte med seg en. Den sprer seg villig rundt – men er og lett å fjerne om man ikke øsnker å ha den der den kommer . Den er forøvrig toårig. Å se denne planten som tidligere ble brukt til å karre ull med, i vakkert kveldslys var en god opplevelse. Den er liksom ikke den vakreste blomsten, men akkurat der og da var den det. Ikke å tenke at den hadde spredd seg litt for mye rundt – slike tanker vil jeg ikke ha 
når jeg har hagevandring. Da vil jeg ha ro, fred og gode tanker i hodet. Litt samme ro som det lille nokså nyfødte rådyrbarnet som hadde lagt seg under pionbladene i bedet mitt en kveld jeg var på hagevandring. Det var som om den tenkte at om jeg lukker øynene og ligger helt , helt stille så er det trygt og godt og ingen ser meg.
Det er på disse hagevandringene jeg er glad jeg har brukt litt tid på å lage litt sitteplasser rundt forbi i hagen. Sitteplasser der jeg kan sette meg uten “å se på noe spesielt”…bare sitte der . Det trenger ikke være dyre kjempegode stoler men et sted man kan sitte ti minutter for å la tankene flyte fritt. Ser jeg en brunsnegle på en av disse vandringene så er det av og til en utfordring å ikke finne fram engangshansker og salt og begynne å plukke dem. Det skal jeg heller gjøre når det er jeg har bestemt meg for å plukke snegler. Det stemmer liksom ikke ordmessig å si at “jeg vandrer rundt og plukker brunsnegler”. Nei da er det bedre å si at jeg vandrer rundt for å se på skogskjeggens blomsterstander som nesten minner om snø og som er dekket med humler, på revebjellenes intrikate utforming som nærmest er som grotter fulle av godsaker for humlene.
Fantastiske form og farge som kan nytes på en hagevandring på revebjellen
Det er nesten som om skogsjeggens blomster er dekket av snø selv om det er 20 plussgrader. Jeg tror ikke jeg hadde sett dette hadde jeg hastet forbi.
Martagonliljer på innsiden av gjerdet og fagerfredløs på utsiden av gjerdet- begge i vakkert kveldslys. Det er umulig å irritere seg over fagerfredløsen som spiser seg inn akkurat der og da.
Det er nesten noe medititativt å ha hagevandring. Ofte gjør jeg det alene , og noen ganger er det besøk her som er med. eller rett og slett en forbipasserende som jeg prater litt med og som blir med på en slik
Valmueknopper
vandring. Jeg tror det beste tidspunktet for hagevandring er i kveldinga når naturen er i ferd med å si god natt og solen er i ferd med å krype under dyna ( jeg skjønner godt at den kryper under dyna så kaldt som det har vært i sommer ).
Det er på disse vandringene jeg også stopper opp ser på valmueknoppene som er fulle av kronblader og energi som venter på å åpenbare seg. De står der på tynnestilker men bukker ikke unna selv om det er litt vind og blåst. De legger seg gjerne litt ned når blomsten kommer , men det er helt OK det. Hver blomst av valmuene blomstrer heller ikke så lenge så derfor er det viktig å bruke litt tid på å stoppe opp og se på dem når de er blomst. Vi mennesker hadde nok heller ikke likt at ingen la merke til at vi blomstret etter lang tids arbeid med å springe ut i full blomst. Takk til dere alle som legger ut vakre bilder av hagen og blomstrer fra hagevandringen dere har. Det er en egen ro over disse bildene – en ro jeg tror vi mennesker trenger.
Neste uke har jeg bloggefri – så da kommer det ingen blogg – men fortvil ikke – det er bare for den ene uken – så er jeg i gang etter det. Nyt vandringer både i hagen og ellers i livet. Hilsen Arvid
