Hei folkens.  Vi er midt i september, det er ennå nærmere 20 grader ute, men jeg har allikevel bestemt meg for at nå er det slutt for i år med nye hageprosjekter.  Selv om jeg ser at det er steder som kan brukes på en ny måte så er det noe med at plutselig er det kaldere, våtere og gråere  – og da er jeg ikke så glad i å holde på ute.  Så derfor har jeg heller startet på oppryddingsprosessen for i år.  Jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å komme i mål med alt jeg planla og mere til for sommeren 2014.Det siste jeg har gjort ferdig er området rundt den berømmelige portalen jeg tidligere har fortalt om .  Resultatet ser dere på bildet øverst og jeg er veldig fornøyd.  Nok selvskryt for denne gang.

Det gjør ingenting om det som skulle bli en rett line ikke ble det.

Å ha hage som hobby er en god ting – syntes jeg .  Men jeg vet og at enkelte opplever at det blir mer et kav og slit enn glede.  Mitt tips er følgende – Ikke lag den perfekte hage.  

At clmatis og villvin også vokser bortover grusen er helt OK for meg . Hvem har bestemt at det kun er oppover som gjelder ?

Med dette mener jeg for eksempel at det ikke er så farlig at det du planla som en helt rett linje i hagen ikke blir det .  Noen ganger stopper det hele opp pga naturgitte forutsetnigner som at en svær stein dukker opp for eksempel.  Og er det slik at du får det til helt perfekt så er fallhøyden så stor når noe går litt skeis og det hele utvikler seg slik du ikke hadde tenkt. Det som vokser og gror tar ikke hensyn til tanker man har og etablerer seg  og vokser der det vil.  Cosmosene og sommerblomstene dere ser på bildet under skulle ikke lene seg mot høyre slik de gjør.  Å passere det området nå blir litt sånn jobbe-seg-framover-i jungelfølese.  Det er helt OK for meg det.

På det øverste bildet ser dere óg en del små firkanter plassert vilkårlig i grusen. Som bildet viser så er ikke disse firkantene plassert helt likt retningsmessig og ei heller med millimeterpresisjon.  Jeg vet at de kommer til å flytte seg litt og sige med tiden, og hadde jeg gjort det hele helt perfekt ville jeg begynne å irritere meg om de ikke var perfekt lenger.  Firkantene er for øvrig ikke helt perfekte i treverket heller .  De stammer fra benker som min ektemake lagde en gang men som har begynt å smuldre opp.  Firkantene jeg har brukt  er derfor litt slitne og rufsete i kantene. Men å bruke dem som innramming av iris som var hans favorittblomst syntes jeg er en glimrende måte å minnes ham og andre som ikke er her på jorden lenger.

Det gikk nesten opp når jeg skulle legge kanter her. Jeg tror ikke at noen som har besøkt hagen min syntes det ødelegger synsinntrykket :)

Det var for øvrig en gang jeg prøvde meg på perfeksjonisme i hagen. Jeg lå med linjal og plantet pyntegress med nøyaktig 30 cm mellom hver. Det var pent i en måned fram til gresset begynte å vokse med litt forskjellig tempo og revebjellene etablerte seg der innimellom pyntegresset. Revebjellene brukte ikke linjal når de plasserte seg. Pent er det uansett – om ei perfekt.

Her var det gress med 30 cm mellom hver. Noen døde andre vinteren og revebjellene liker seg der også.

Velger du ha singel/grus i hagen tror jeg det er en stor fordel å akseptere at det vil komme noe gress eller ugress der uansett om du har fiberduk under eller ikke.

For mange år siden skulle jeg lage to bed som ikke lå så langt fra hverandre.  Det ene skulle ha gule og hvite blomster, og det andre skulle ha rød, oransje og lilla blomster.  Planter ble nøye valgt ut og plantet slik at det røde skulle gli over til lilla.  Det fungerte første året.  Da fant de gule blomstene ut at de skulle spre sine frø i det rødlilla bedet.  Så det ble litt mer ”turn og tivoli” i stedet med mange farger.

Alt dette har lært meg en ting i alle fall.  For å unngå evt. frustrasjoner og irritasjoner så er det best for meg å lage hagen  akkurat perfekt nok til at den tåler de små skeivhetene og manglene som oppstår.  For å si det på en annen måte – spille mest mulig på lag

Ikke mye å utsette på symmetrien her

med naturen.  Det er vel i grunnen nokså få 100% rette linjer i naturen.  Skulle det være en blomst som nærmest fremstår som perfekt med sin symmetri må det vel være kuletistelen før frøstandene begynner å åpne seg.  Men ser du nøye etter på roser, tulipaner og pioner for eksempel så er det ofte litt forskjellige kronblader etc på disse. Vakre er de uansett – selv om de ikke er helt symmetriske. Jeg kommer nok aldri til å lage den perfekte hage når det gjelder å ha beine kanter, ugressfrie grusganger, og orden over det hele.  Allikevel føler jeg at har den perfekte hage – fordi den er ikke så perfekt at den gjør meg frustert og irritert når ting går litt ut av kontroll.  Fortsatt god sensommer til dere alle – og har du hage så nyt den.  Ikke la den ta kontroll over deg .  Hilsen Arvid .

Hei kjære leser.

Den fantastiske sensommeren eller begynnende høsten her på Nesoddlandet har ført til at jeg aldri har vært flinkere til å rydde vekk sommeren 2014 (både mentalt og fysisk)før snøen faller.  Dette gjelder i drivhuset og  ikke minst området rundt drivhuset.  Ukens blogg handler derfor om drivhus og  jeg kommer med noen tips om du vurderer å anskaffe deg et.

En hylle som tåler vær og vind for oppbevaring av ting og tang, er en god investering utenfor drivhuset.

Min gode venn Marie som dere har hørt om flere ganger var innom mens jeg holdt på og rydde, og hun lurte på om jeg gjorde  drivhuset klart til vinteren nå.  Etter et par sekunders betekningstid svarte jeg nei – jeg holder  heller på å gjøre det klart til våren 2015 var mitt svar.  Sånn er det med den saken ”Its all in your head”. Nå kan jeg starte våren 2015 med et drivhus som er vasket og spylt både innvendig og utvendig.

Etter å ha hatt drivhus i 12 år  tenkte jeg at det kunne passe å dele noen av mine tanker om det.  Så bloggen i dag kan muligens bli litt saklig og ordentlig – men skitt la gå. Og husk – jeg sier aldri hva man MÅ gjøre om man har eller vil ha drivhus .  Jeg deler heller mine erfaringer og tanker, så kan hver enkelt gjøre som de vil.

Det første som må bestemmes er hvor drivhuset skal plasseres og hva som er formålet med det.  Mitt drivhus er plassert slik at det får mye sol frem til ettermiddagen, og på et område av hagen der det ikke skjer så mye annet. Samtidig er det plass rundt til oppbevaring og ikke minst å kunne stå der å jobbe i sesongen.Det er av kanalplast eller polykarbonat som

Jeg har en søppelsekk påstativ inni drivhuset som gjør det lettere å holde det ryddig der….noen ganger

det offisielt heter. Noen av grunnene til at det ble dette materialet er blant annet at det er litt isolerende, lett å skifte ut plater om noen av dem skulle ødelegges og de knuser ikke så lett som glass. Og så er de litt billigere.  Jeg skal nok innrømme at drivhus av polykarbonat ikke er så pene visuelt som de av glass.  Min venn Mai som bor oppi her, har et av glass som er mye penere enn mitt. Jeg tenker og at glassdrivhus kan brukes litt mer å sitte i når det er litt kjølig vårluft.  Det er liksom ikke det samme å sitte i et av polykarbonat og ikke ha noe utsikt.  Men da sitter jeg en annen plass i stedet.  Jeg har også inntrykk av at drivhus av glass kan bli for varmt til tider om våren når solen står direkte på huset og gradestokken nærmer seg 40 inni det.

En enkel “byggeovn” å ha i drivhuset gjør at det kun brukes selv om det er litt kjølig . Det er og bra å ha om man har frø der.

Uansett så er mitt tips at om du skal bruke drivhuset til å drive frem planter fra frø etc om våren, så svarer det seg absolutt å bruke litt penger på automatisk temperaturstyrt åpning av takluker, slik at varmen ikke dreper det som står der.  Den tidligere nevnte Mai har  løst problemet med litt for mye sol, ved å henge pent opp en del hvite laken/lerretstoff for å beskytte plantene mot det sterkeste sollyset. Legg merke til at jeg skrev at stoffet var hunget PENTopp.

Jeg er så heldig å ha god plass ute rundt drivhuset. Det er godt om våren og sommeren.

Når drivhuset så skal tegnes, planlegges eller bestilles (noen lager dem av gamle vinduer og plank etc. ) så er mitt tips nummer 1 . Lag et drivhus som du kan stå oppreist i.  En del av de små drivhusene må man gå krokbøyd i – og for mange er det helt OK, om man ikke skal stå i drivhuset og jobbe med ting.  Jeg tror i alle fall det blir kjekkere å ha et drivhus når man kan stå oppreist.  Om du velger et drivhus på 9-10 kvm eller mer så er mitt tips og å tenke på hyller og benker som gjør det hele mer oversiktlig og det blir lettere å holde orden.  Løse

Takvinduene åpner og lukker seg automatisk . Det anbefaler jeg å ha

hyller kan  brukes og dette kan gjøre renhold lettere om man ønsker å spyle det med slange innvendig.  Mitt hovedtips er nok å lage et drivhus som gjør det kjekt å bruke, slik at det ikke blir et lager for hagemøbler eller andre ting som man ikke skal bruke mer, men ikke vet helt hvor man skal gjøre av.  Jeg har jo observert at det står en del drivhus rundt forbi som ser litt forlatte ut – selv om bolighuset er bebodd.  De fleste av disse er relativt lave og jeg tenker ( kanskje jeg tenker feil ) at de nok er kjøpt for små og at det  å ha drivhus ikke ble helt slik eieren hadde tenkt.

Denne vakre hortensiaen har ingeniting her i bloggen å gjøre …men den er så fin at jeg ville vise den

Om det er plass til det anbefaler jeg å lage et uteområde rundt drivhuset slik at det er plass til ting og tang.  Det blir alltid en del ”rot” med jordsekker etc. og er det plass til det så blir det alltid hyggeligere å jobbe i og rundt drivhuset når det er litt ”orden i sysakene”.  Et arbeidsbord utendørs i tilknytning til drivhuset kan  være godt å ha om det er plass til det.  Men plassen trenger ikke bli så stor som den er hos meg.  Her er det litt for god plass – og dermed litt for god plass til å oppbevare ting. Jeg bestemte meg derfor under opprydningen nå  at jeg ikke trengte fortsette å bli fosterfar for alle plastpottene når jeg kjøpte planter og plantet dem ut.  Jeg har gjemt på dem i mange år – og dette kombinert med de 2000 jeg kjøpte i 2002 og som jeg fremdeles bruker – er mer enn jeg trenger.  Så to store sorte sekker stappfulle med plastpotter i ALLE størrelser gikk i søpla. Det er en begynnelse i alle fall. En herlig følelse.  Jeg er sikker på at jeg har nok potter neste år og.

JEg har profiler som kan brukes til hyller og som kan bli arbeidsbord ved hjelp av de grønne “slå-sammen-kassene”

Litt moralens pekefinger til slutt – ta det til deg om du vil.  Jeg liker ikke å være belærende, men et nedslitt uvasket, møkkete drivhus er ikke pent.  Jeg sier ikke mer om det.

Jeg håper du som har lyst på drivhus og sysler med tanken fikk litt inspirasjon.  Det er alltid mange spørsmål rundt drivhus – og skulle du ha noen så er det mange folk med kunnskap i Facebookgruppen

Det er alltid en bakside mot nord – der kan man ha litt ting som “bare er der , men som ikke skal kastes ennå iallefall. ” Alt har en bakside

Dagens blogg er over – den ble kanskje noe teoretisk for noen – men bare så det er sagt – det er utrolig kjekt med drivhus. Kanskje virket det overveldende med tipsene jeg kom med.  Ikke bry deg om dem  – skaff deg et drivhus på dine premisser i så tilfelle. Det blir sikkert kjekt.  Og det er det viktigste.  Love and peace og fred på jord fra Arvid

En typisk “hagesjølfie” av en hagemann. Nå banker høsten hardt på døra og det gjelderå plukke inn det man kan av blomster for å nyte dem . Dette bildet er tatt utenfra og inn på gangen min.

Jeg har nå blogget om hagen min og dens gleder og utfordringer ganske mange ganger.  I dagens blogg tenkte jeg å la noen av alle tilbakemeldingene og kommentarene jeg har fått fra dere lesere være hovedbudskapet. Stort sett har det vært positive tilbakemeldinger og om det ikke har vært det, så har jeg etter beste evne prøvd å fikse opp i det.

Kommentarer kommer både via Facebook, direkte på bloggen og i private meldinger til meg.  Jeg prøver så godt jeg kan og svare alle men det er dessverre ikke alltid jeg rekker det.  Men dere skal vite at jeg er takknemlig, stolt og ydmyk når jeg leser dem.  Noen av dere som leser det via Facebooksiden Hageglade på Facebook sender og venneforespørsel til meg, og det er hyggelig.  Om dere ikke kjenner meg fra før så er det fint om dere sender en melding til meg privat også når dere sender venneforespørsel.Jeg velger å vite hvem jeg er ”venn” med.

En av mine store stoltheter og gleder i 2014 er å fått til “ordentlige” nelliker fra frø

De fleste av dere vet at jeg ønsker å være til inspirasjon og glede for de som leser hagebloggen min.  Dette har jeg valgt da jeg syntes det er nok av andre flinke mennesker med mengder av fagkunnskap til de som trenger mer faglig informasjon enn det jeg velger å gi.  Mange av disse blogger også, så derfor jeg valgte jeg min variant. Som jeg har nevnt en gang tidligere så betegner jeg meg selv som hage-amatør-filosof…så kan man lese hageamatør eller amatørfilosof alt etter som .

Selv om det er høstlig her nå så har det ikke kommet noe særlig mer regn enn det jeg selv har lagd en illusjon av i min nye portal

Men nå tilbake til det jeg lovde dere.  En liten oppsummering av tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg tar ikke med alle – og nevner heller ikke navn så bare slapp av.

En eldre dame i Nord-Norge skrev og fortalte at hun  gledet seg til hver til torsdag når hun kunne lese om hagen min.  Spesielt når våren kom her på Flaskebekk, og det fremdeles var kaldt og vinter hos henne.  Da kunne hun drømme seg litt vekk, og i og med at hun leste hver uke så var det nesten som hun var i hagen hos meg kommenterte hun.  Jeg ble rørt når hun skrev til meg, og tenkte at jeg hadde lykkes i mitt ønske om å være til glede.

Det er ikke alltid slik at gresset er grønnere på andre siden . Det er ennå grønt på min side i hagen

Så er det datteren til Einar som jeg var gift med.  Hun er nå 32 år og jeg har vel aldri oppfattet henne som så veldig hageinteressert, men når vi var ute og spiste middag en kveld fortalte hun meg at hun ble litt sånn at hun fikk lyst  å holde på med hage hun også når hun leste mine tanker om hage og hagearbeid.

En mann kommentar at han skjønte ikke hvorfor alle andre var så ”bekymret” for at han hadde så stor hage med så mye arbeid.  For ham var det ikke arbeid, men hobby forklarte han.  Andre har gjerne fiske som hobby – men de driver jo ikke med fiskearbeid når de holdt på med hobbyen sin.  Når jeg leste den kommentaren hans ble jeg nesten litt irritert – for jeg syntes den var så bra reflektert- og jeg ville helst ha kommet på den selv J  Så takk til deg som skrev den om du leser i dag og. Hagen er en hobby og ikke et arbeide.

Noen av clematisene har ikke tatt høstferie ser det ut som

Jeg må heller ikke glemme hun fra like ved Stavanger som har et fornavn som begynner på E – skal ikke nevne navn lovde jeg.  Hun gleder seg til hver torsdag og det er nesten slik at jeg får dårlig samvittighet om jeg tar en pause fra bloggingen når jeg har ferie en uke eller to.  Det er og en annen fra Jæren som stort sett alltid har en kommentar om at hun koser seg med å lese min blogg. Ikke sant A…

I Hellas leses også bloggen min – av noen som er såre fornøyd med den hagen de har på det nivået de vil ha den. Men å lese bloggen og dens filosoferinger gir dem glede .  Jeg skal innrømme at selv om vi lever i en digital tidsalder så blir jeg både stolt og forundret over å tenke på at her sitter jeg ved skrivebordet og skriver ned tanker – og vips så er det publisert og så kan mennesker over hele kloden ta del i mine tanker.

I Danmark kjenner jeg en eldre veldig hyggelig dame. Hun har vært på besøk hos meg her i hagen ( hun kom ikke ens ærend for det ), og hun har som oftest gode ”varme” kommentarer til mine skriverier.  En annen dame fra Nesodden som jeg ikke kjenner kommenterte at hun likte å lese bloggen – og så gå tur forbi her etterpå.  Jeg svarte at jeg ikke håpet at hun kom for å sjekke at jeg ikke løy i bloggen, noe hun absolutt ikke gjorde.  Jeg svarte tilbake at hun var velkommen inn neste gang hun gikk forbi.

Det er ennå noen ikke gir seg selv om det er høstlig drag i luften . Det er en fordel å blomstre sent når man er litt liten, for da blir man iallefall lagt merke til. Det er det ikke sikkert man hadde om man blomstret midt på sommeren slik de fleste andre gjør.

Jeg skrev en gang om ikke være så perfekt i det som skal gjøres i hagen.  Den fikk jeg og mange kommentarer på bl.a. fra medlemmer i tidligere nevnte Facebookgruppe Hageglade på Facbook” Endelig kunne man lese en hageblogg der alt ikke var perfekt”  kommenterte en av medlemmene der.

Det var  en gang jeg skrev om alt jeg ikke var flink til i hagen – og fikk da den glimrende tilbakemeldingen ”Hurra det er håp for oss andre og jo…”Slik kunne jeg fortsatt – og bloggen hadde blitt lang og lese.  Om du ikke fant en kommentar fra akkurat deg som du har kommet med så ikke bli lei deg. Jeg har garantert lest den – og den har gitt meg glede og lyst til å skrive videre.

Så jeg kommer til å ”stevne” fram hele året igjennom –ikke minst takket være alle de gode ordene dere har sendt i retur til meg .  Hage er ikke bare sommer. Det er liv i den om høsten og vinteren også. Man må bare se litt bedre etter – og det er jeg råflink til.Takk til  alle dere lesere – det gleder meg stort å kunne være til inspirasjon og forlystelse.  Klem til dere alle … nå er det bare én ting igjen å plante for i år…for nå er det stopp på å kjøpe inn mer .  Hilsen takknemlig Arvid Dalseth Iversen

Hei hagevenner og andre venner.  Bloggen sist uke var et farvel til sommeren i hagen 2014 – og det var jo bra for nå passer det akkurat å si velkommen til høsten.  Jeg har etter beste evne prøvd å avslutte sommeren 2014 på et verdig vis, men lett er det ikke når gradestokken har vist 15-16 grader og det har vært blå himmel.  Det er heller ikke lett for en hageentusiast å gå forbi foreldreløse nedvisna stauder med 70% avslag i hagesentrene.  Så kan du si at jeg ikke trenger å gå i hagesentrene omjeg ikke skal ha noe.  Men når min beste

Det er ennå noen som strekker seg mot himmelen og slår ut i blomst.

venninne Ragnhild som flyttet hit til Nesodden for et par siden fra Sandnes, plutselig fant ut at hun ville gjøre noe med den  ”gjengrodde” skråningen ned mot huset – så stiller jo jeg opp både mentalt og fysisk. Det er en mening med det meste. Ikke minst stiller jeg opp når hun ønsker å ha meg med på hagesenter for å finne vintergrønne busker og mere til som hun vil ha.  Og så ble det litt på meg og ” i samme slengen” . En gul scabiosa som skrek etter oppmerksomhet bor nå her.  Det er i grunnen kjekt å bistå andre når de ønsker hage/uterom. Jeg må nok se det hele fysisk før jeg får tanker og ideer,  og ikke minst er det en kjekk utfordring å måtte høre hva den andre er ute etter.  Hvor mye vedlikehold man vil drive med etterpå – og som jeg har sagt før ”hvilken historie man ønsker å fortelle”.  Jeg merker at jeg har godt av å måtte bli med å ”tenke med andre” og ikke bare dure fram slik jeg selv vil. Dessuten tror jeg regel nummer 1 om man ønsker å planlegge hage/uteormråde er : Finne ut hvor mye tid man ønsker å bruke på det når det er ferdig.  Vil man ha lite arbeid så kan pyntegress av forskjellige typer være et godt alternativ.  Nå bruker jeg nok litt mer tid på å holde på i hagen enn gjennomsnittet, men jeg har da valgt noen enkel løsninger noen plasser – som prydgress av forskjellige salg.  De er fine på sensommeren og høsten også.

Prydgress i forskjellige former gir og glede på sensommeren og høsten .

Det var etter en av disse turene der jeg kjøpte med meg stauder hjem – selv om jeg ikke skulle kjøpe mer i år at ”beskjeden” om at nå skulle jeg slutte kom.  Jeg satte i gang med å grave og så knakk spaden.  Ok tenkte jeg – da bruker jeg høygaffelen i stedet.  Det er jeg bare to planter som skal ned.  Satte den i jorda – og dermed knakk den og.  Dere ser restene øverst i bloggen. Etter det satte jeg meg rolig ned – men ikke før jeg hadde sagt en del ord jeg ikke skriver her.  Så ble jeg litt roligere og tenkte – ”det er mening med dette  Arvid – du skal ikke grave mer i år”.  Om jeg husker riktig så var det slik etter 2. Verdenskrig at plakater med et knukket gevær betydde at nå var krigen over.  Dette videreførte jeg så til meg og min hage.  Nå er gravesesongen over.  At jeg kastet meg i bilen fr å få fatt i en ny spade er en annen sak.  Men NÅ er det slutt med innkjøp og graving.  Det var nok en mening med at ”alt” knakk. Det betyr ikke at det ikke er mulig å holde på i hagen i lang tid fremover ennå – men jeg skal i alle fall ikke kjøpe nye ting som skal i jorda. At det er en mening med det meste skal jeg og bruke om det er noe jeg ikke får til i hagen.

Jeg tror idet er en mening i at ikke vi skal ha noe så vakkert som roseklaser som dette hele året igjennom.

Det kan være planter som ikke vokser slik jeg vil eller frø som ikke spirer.  Det er en mening med det – og så må jeg finne den meningen og flytte plantene for eksempel eller rett og slett prøve på andre måter med frøene.

Tradisjonen tro så fortsatte jeg min småfilosofering om konklusjonen at det meste har en mening. Naturen har gitt oss forutsetningene for hage og da er det ofte en mening med det hele. Naturen og årstidene har lagt det opp slik det er best for dem – også får vi som skal forholde oss til det samtykke .Det er vel kanskje slik at om jeg hadde roser som blomstret hele året så hadde jeg ikke satt like stor pris på dem.  I alle fall tror jeg det er sikkert at om det ikke var mørkt og vinter store deler av døgnet i noen måneder – så hadde ikke gleden etter å sette i gang Hageglade på Facebook  i hagen igjen vært så stor når april kommer. Så selv om det er litt ”trist” at sommeren er over så er det en mening med det.  For Trond som bor i England og lurte på hvorfor clematisen holdt på å gå dukken  så kan det være at det hjelper å gjøre slik han fikk tips om her  .Clematis liker ikke å stå naken nede ved røttene. Derfor er det lurt å plante noe lavt dekkende med clematisen for å holde roten skjult for direkte solskinn.  Jeg har  gjort det selv nå på årets clematis-stativ.  Det er en mening med det meste – også når jeg

Hosta er en god hjelper for clematis som ikke vil ha solen rett på røttene

planter noen ganger.  Ikke bare holde ugress borte , men og altså dekke røttene til clematisen.  Noen husker kanskje at på dette clematis-stativet hadde jeg masse kulørte lykter.  Nå er de tatt ned for i år men de kunstige sommerfuglene i plast som blafrer lett med vingene i vinden skal få være.  Vet ikke meningen med det – men de skal når være der.

Lyslenkene som er til sommerbruk av tatt bort fra clematisstativet. Sommerfugler og glassegg henger videre

I bloggen sist uke takket jeg dere lesere for alle tilbakemeldinger som jeg setter så stor pris på. Jeg må bare ta med en til som kom i sist uke etter bloggen var lagt ut.  En dame skrev at hun var relativt nybegynner i hagefaget og syntes det var så kjekt.  Men så opplevde hun at det var så mange fine bilder av hager på nettet og hun følte ikke at hun lyktes med sin hage. Men så hadde lest på bloggene mine og etter det var hun så fornøyd med den hagen hun har.  Det er en mening i at jeg skal blogge.

Bøtteballetten er på plass

På bildet nå til slutt ser dere at den nye portalen har fått bøttehatter… og om du lurer på hvorfor så kommer det svaret i neste uke.  Men kan røpe såpass at de er plassert der bevisst – for det er jo en mening med det meste – også bøttehattene.  Nyt dagen og hagen – veien blir til mens vi snubler av gårde.  Hilsen Arvid

Så ble det lys under bøttene i portalen.

Høst – høstere- høstest.  Dette er min personlige ”bøying” av ordet høst og akkurat nå er det høstere ute.  Da er det for meg tre ting å gjøre, og to av dem involverer hagen.  Det første er å være ut  i hagen når det er knallblå himmel med litt ”crispy” luft.  Alle konturene er tydelige og løvet skifter farge på klærne før det faller ned – eller virvler tundt – alt etter som man ser det.  Smårydde litt og takke alt som har gledet meg i sommer.  Det andre er å være innomhus og få gjort unna av det som er utsatt hele sommeren – det involverer ikke hagen så det skriver jeg ikke om.  Det tredje er å lys-sette mørket.  Vi har litt å lære av blant annet thailendere der vi nordmenn.  Når jeg har vært der så blir jeg overveldet av all lyssettingen de gjør.  Positivt overveldet.  Vi snakker ikke om jul en gang.  Neida hele året gjennom.  Jeg blir nesten misunnelig av og til.  Men det er bare å kjøre på her i Norge også er nå min mening.  Jeg syntes vi er flinke til å bruke lys ute når julen nærmer seg – men

Selv de mest “tacky” rankene med lyseblå og noen rosa platperler blir vakre når de lyssettes omm høsten .

mitt tips for hagen nå i høstmørket er å bruke lys allerede nå.  Jeg fortalte dere sist uke om bøttene som er plassert på  toppen av min nye portal . Nå kommer da forklaringen på hvilken funksjon de har . Inni hver av disse bøttene ligger det en såkalt arbeidslampe ( som tåler utenomhusbruk ) – et par av dem med ledlys og litt blåhvit farge – og et par med vanlige arbeidslampepærer. Så da ble portalen høstbelyst. Bøttene ligger oppå der få beskytte mot regnet.  Jeg orker ikke våkne flere ganger om natten av lyden fra sikringsskapet som sier at det er jordingsfeil.  Det hele er gjort på 1-2-3 og er ikke ment som en permanent greie, men så lenge jeg syntes den skal være der.  Under den ene bøtta ligger det og en skjøteledning med fire uttak – og jordeilbryter som slår det hele av med feil.   Vips – så er det skapt magi i hagen selv om det er høst.  Skal du gjøre tilsvarende – pass på at du bruker ledninger og utstyr beregnet for utomhus bruk.  På vindutsatte steder kan det være lurt med en stein oppå hver bøtte ( Les bl.a. Jæren )   Det er kanskje noen som syntes de blir litt ”mye” – og det er man fullt ut berettiget til å mene.  Jeg har blitt så gammel at jeg ikke bryr meg om slikt.  Vil du ha noe litt enklere som bare skal vare en kveld når du for eksempel skal ha gjester så gjør det seg flott med 2-3 litt kraftige lommelykter stukket inn en busk.  Det blir magi av slikt.

Georginene konkurrerer om hvem av dem som viser mest igjen nå om høsten – og de kan godt få litt lys på seg om kvelden syntes jeg

Når jeg tenker ut hvor jeg skal plassere lys i hagen er det alltid et par ting jeg tar med i planleggingen.  Det ene er at det alltid er kjekt å kunne se det hele innefra også.  Det andre er at jeg prøver å finne ut hvor det er ordentlig mørkt – slik at effekten blir maksimal.  Jeg

Denne georginen viser godt igjen selv om det er høst

nevner ikke her at jeg med min eksentriske og ekshibisjonistiske legning også passer på å plassere det slik at det viser godt for forbipasserende.   Mitt tips er også å prøve å plassere slike lysting slik at det lys fra vinduer i huset ikke ”forstyrrer”. Å se på en slik lysgreie med et vindu med lys bak blir liksom ikke helt det samme.   Jeg har fått noen spørsmål vedrørende portalen – materialer og hvordan jeg har fått det hele til å henge sammen etc.  Det tenkte jeg kunne være passende å skrive om neste uke.  Jeg arbeider ut fra LOL-prinsippet – Lur Og Lat.  Dette spørsmålet har blant annet kommet fra noen av medlemmene i den eminente hagegruppen Hageglade på Facebook .  Mange der viser bilder og jeg skjønner at det ligger mye arbeid bak det de viser fra hagen, og når noen skriver ”jeg må få mannen min til å grave, lage dette etc” – så blir jeg litt misunnelig.  Dere skal få mine tips neste uke om hvordan jeg har laget det.   Jeg har en kveldsrutine her hos meg som er  ta en runde i hagen rett før leggetid ( ikke i pøsregn ) .  Da er det alltid kjekt  å ha noe som lyser syntes jeg.  En god måte å si takk til dagen på.  Det trenger ikke være noe svære greier som det er lys på ( selv om det er kjekkest syntes jeg ) .  Det kan være nok med en lampe på de siste georginene som holder motet oppe med sine knallfarger.  Når jeg så går inn så er det kjekt å titte ut gjennom vinduet  en ekstra gang.  Det gjorde og  Nina somvar på besøk her forrige helg.  Hun tok dette flotte bildet fra spisestua mi.

Noen ganger kan man og se innenfra og ut og nyte hagen . Bildet er tatt av Nina Næsheim som var på besøk her.

Det er jo ikke hagebilde akkurat, men det er jo hage det som vokser og gror på utsiden av vinduet og som nesten dekker det.  Det er alltid kjekt når andre enn meg selv ser på huset og hagen min med ”nye” øyne.  Nina tok også litt flere bilder fra selve hagen som jeg viser dere her.

Inngangspartiet bugner nå på høstlig vis. Bilde tatt av samme Nina

Joda – høsten er vakker – men den blir vakrere når den lyssettes.  Da blir det mykje lys om ikke varme.   Og hvis du som leser tenker at det var vel tidlig å pynte til jul – så er det ikke det jeg har gjort.  Det kommer senere – dette er å pynte til høst. Jeg var innom butikken med masse verktøy som er svensk og som begynner på C her en dag… skulle ha to lyspærer , men jammen var ikke alle lysranker og ting til jul kommet…jeg gikk på en smell der kan man si.   Hilsen Arvid

Hei kjære leser.  Man skal holde det man lover – så i dagens blogg er det min bruk av armeringsnett som er tema.  Det har vært nevnt noen ganger før, men jeg har aldri hatt det om et eget tema.  Så da passer det i dag tenkte jeg – ikke minst siden jeg har fått noen spørsmål om hvordan jeg lager de tingene jeg har av armeringsnett i hagen.

Her skimtes konstruksjonen til den rådyrsikre pergolaen

Det hele begynte for en del år siden da vi enda var to som bodde her.  Min ektemake som var arkitekt hadde bestemt seg for at vi SKULLE ha roser og liljer i hagen – og ikke minst få se dem i blomst før rådyrene forsynte seg ivrig  av koldtbordet.  Dermed var vi i gang – og

ET lite glimt av skyvedør som går inn i pergola

det første som ble laget var vel den mest kompliserte og forseggjorte ”tingen” – enrådyrsikker pergola.  Her ble det støpt en kant på ca 2,5 x 20 meter og deretter ble det satt opp reisverk og dragere, og det ble laget bed.  Armeringsnett ble festet oppe på treverket i kroker som dere ser på bildet, og med tilsvarende kroker nede i murkanten slik at de henger

Slik er nettet festet til konstruksjon med tilsvarende krok opp/ned nede.

stramt.  Midt på den  ene langsiden ble det laget skyvedør av armeringsnett som ble festet i en ordinær skyedørsprofil.  Et par kryss for avstiving ble og satt opp – og etter det var det bare å sette  i gang med å fylle på jord og lage en gangsone midt i.  Jeg tror ikke jeg trenger si så mye mer om dette – bildene viser nokså tydelig hvordan den ble.  Det skal og sies av vi søkte Det Norske Hageselskap om midler fra Billes legat og fikk noe økonomisk støtte derifra til dette rådyrsikre prosjektet.  Pergolaen har senere blitt  publisert i diverse hagelitteratur og om du ønsker å se litt mer bilder fra denne -så kan du klikke deg inn her : Rådyrsikker hage

Slik er det når man står inni pergola

Gjennom buen på veranda ser man rett på pergola i lengderetning

Etter dette har det vel bare  ”ballet på seg ” . Flesteparten av de andre tingene medarmeringsnett er laget etter at kjæresten min døde, og jeg tror nok at han som arkitekt

Vårbilde av et av mine stativ – pyntet med en liten glasslampe ( uten lys ). På bildet under ser dere hvordan det ble når humlen som er plantet der begynner å vokse.

ville stilt spørsmåltegn med en del av teknikkene som er brukt på å lage de – men at han hadde likt dem som produkt- det vet jeg. Jeg er en tilhenger av å gjenta materialbruk i hagen for å lage et uttrykk som jeg liker  – og da ble det armeringsnett i mange varianter.

Så her kommer det en liten bruksanvisning for deg som ønsker å prøve å lage noe i samme dur som meg – i en litt enklere variant enn pergola.  Det første du trenger er  armeringsnett. Jeg passer alltid på bestille 15-20 stykker om gangen – for jeg vet at når jeg plutselig kommer på noe jeg vil lage – så skal det skje NÅ.  Jeg liker armeringsnett da det har har en relativt grov struktur, men samtidig et ”lett” og luftig transparent uttrykk.  Det neste du må ha mer er utstyr til å dele opp nettet, og tilsvarende noe å få dem til å henge sammen igjen.   Her kan du ta det som jeg definerer som den litt tungvinte varianten med vinkelsliper, sveis og lodding.  Dette verktøyet er vel ideelt sett det beste, men blir litt vel styrete for meg som er typen som skal

Her er samme stativ  som rett over nå i dag… humlen trives godt der og det hele lager bevegelse i en relativt flat hage

ha det gjort akkurat her og nå uten å måtte dra fram halve redskapsboden.  Så jeg bruker to ting – elektrikerstrips og en tang ment for å klippe i metall.  Jeg klipper i vei på nettene – ikke om nettene altså .  Når de enkelte elementene så er klar så starter prosessen med å sette det hele sammen med elektrikerstrips til det jeg har planlagt.  Som regel går dette greit.  Hos meg har jeg laget portalen dere kan se på de to foregående bloggene.  Den er relativt enkel å få til.  Det samme er tårnene som jeg har litt rundt forbi til bruk for klatreplanter.  Skal man lage slike tårn er det greit å huske at det kan være lurt å klippe av de nederste horisontale stengene på hver del, slik at det blir litt lengde på de spissene som skal i jorda for å få det hele til å stå.

Slik ser tanga jeg bruker ut

Noen av dere husker og kanskje lyktene jeg har laget av armeringsnett.  Her lager jeg formen først –også dette med elektrikerstrips som holder det hele sammen.  Slike strips finnes både i sort og hvitt –men jeg hadde kun hvite igjen når noen tingene skulle lages som dere ser på bildet. Når jeg har laget grunnformen til lyktene kler jeg dem innvendig med hønsenetting slik at steinene ikke faller ut.  Slik har de stått i noen  år nå – og skulle stripsen ryke etter noen år så gjør den det.  Da får jeg finne en løsning på å fikse det.  Kan ikke tenke på alle fremtidige mulige problemer.

En av mine lamper med en oljelampe kledd inne med stein

Jeg har de siste dagene  fått en idé at jeg neste år vil prøve å lage noen klomsterkasser/urner av armeringsnett.  Bruke samme teknikk som til lyktene, men kle dem innvendig med noe som gjør at jorden ikke renner ut.  Må prøve meg litt fram – det kan være alt fra takpapp , til fiberduk som brukes under dekkbark.  Drenering blir det uansett – jeg kommer ikke til å dekke bunnen som er mot bakken.  Jeg gleder meg til våren kommer – jeg tror de kan bli ”barske og billige” som kjæresten min pleide å si. Jeg har og tenkt på å lage noen litt mindre inngjerdinger i hagen neste år.  Da tror jeg at jeg kommer til å kjøpe inn noen runde gjerdesolper ( staur ) og kramper som jeg kan feste armeringsnettet med.  Men det er neste år….sukk

Detaljbilde av lykt

Jeg håper dere som har sendt meg spørsmål om hvordan jeg gjør det med armeringsnett fikk litt svar og hjelp , men aller mest inspirasjon.  Husk at om du ikke planlegger bruk av armeringsnett  i dag så vet du ikke hva fremtiden bringer.  Ragnhild for eksempel har laget en barsk og billig hundegård med gjerdestolper og armeringsnett.

Et litt mørkt bilde av Ragnhilds hundegarde.

Takk for nå – og om du leser bloggen neste uke så får du vite hvorfor undertegnede bare måtte ut i hagen i slåbrok en kald høstnatt kl. 01.30 for å gjøre noe.  Noen kaller det galskap – jeg kaller det å leve.  Hilsen Arvid

Sånn ser drivhuset ut av og til…..

Hei .  Det er med en viss smule stolthet at jeg opplever det som om jeg har fått et rykte på meg her i området på Flaskebekk når det gjelder hagen min  – både om sommeren og resten av året.  Et godt rykte.   Jeg slet litt med å finne overskriften på dagens blogg da ordet ”rykte” kan tolkes på andre måter enn bare at man har et godt rykte.  De engelske ordene ”rumours” og ”reputation” som begge kan oversettes til rykte gjør det hele lettere.   Jeg snakker om mitt omdømme – og ikke minst at jeg selv er med på å skape forventninger til hvordan hagen min skal fremstå – hele året igjennom .  Det er litt sånn at når jeg prater med folk så dukker det fort opp spørsmål som ”hva skal du finne på i år til jul da i hagen ?”. Jeg innrømmer gladelig at jeg liker denne typen forventninger.  For det er jo slik for meg som er en ekshibisjonist av natur, at mesteparten av det jeg holder på med ,  gjør jeg og for at andre skal legge merke til det – ikke bare meg selv.  Først og fremst meg selv – men og til glede for andre samtidig.

Og noen ganger sånn…

Det har seg slik at jeg nå har vært uten Tv i tre uker.  Jeg innrømmer gjerne at jeg liker å se TV om kvelden – men slik har det ikke vært på tre uker altså.  Nå har jeg fått ny TV av leverandøren da det var feil på den gamle  (gammel og gammel – 4 år …) og er tilbake i TV-verden.  Men de ukene jeg ikke hadde TV måtte jeg finne på andre ting å gjøre om kveldene

..så blir det sånn…

– og da var det rydding som stod høyt på lista.  Rydding og sortering i skuffer, skap, verktøyrom og rommet med ”alt” som kan brukes til festivale ting.  Alle har vel et ”festivale-elementer-rom” i heimen ???

Det var nå jeg holdt på denne ryddingen at det dukket opp en lampe jeg hadde kjøpt for en del år siden .  Den er fiberoptisk og kan stilles inn på å sakte skifte farge i de fleste valører.  Jeg prøvde en gang å ha den i stua, men det ble fort litt mye tivoli-følelse – og mer stressende enn rolig å ha der.  Så tenkte jeg at den kunne være i den lille entréen min , for der er jeg ikke i lengre tidsrom om gangen – og dessuten er det innsyn i entré fra veien og jeg tenkte at det ville bli en fin opplevelse for dem som gikk forbi – skifte av farger på lyset.

Dette var en plan jeg skulle gjøre – helt til jeg fikk en annen plan.  Det var en kveld jeg hadde lagt meg og lå og funderte litt.  Vanligvis pleier jeg lukke øynene og sovne med en gang – men slik var det ikke denne kvelden – sikkert en mening med det.  Når jeg ligger slik og tenker så tenker jeg naturligvis på hagen min også.  Og sånn ca . litt over klokken 01.00 kom det til meg :  Bling!!!  Selvfølgelig skal ikke lampen være i entréen.  Den skulle ut i drivhuset.  Drivhuset som er av kanalplast bryter lyset og gir ikke klart bilde av det som er inni der , men mer trekker det ut til litt udefinerbare former.   Jeg var veldig fornøyd med den nye ideen min , og tenkte at dette vil være med på å skape magi på mørke høstkvelder for meg selv – og selvfølgelig for de som går forbi.  Jeg gledet meg allerede til neste dag.  Så skulle jeg sove – men så skulle jeg bare tenke litt til.  Jeg tenkte – hvorfor vente til neste dag. Jeg tenkte videre at hvis jeg gjør dette når det er litt mørkt så vil jeg se effekten av det hele med en gang.  Da var klokken blitt nærmere halv-to.  Og hvorfor skal man vente med alt.

Så om noen i nabolaget tilfeldigvis så en mann på snart 53 i  slåbrokken vandrende opp mot drivhuset her en natt i halv-totiden, så er det ikke grunn til bekymring.  Heller grunn til glede. Jeg installerte lampen  og deretter stilte jeg den inn på skifte av farger og satte meg rolig i vinduet og så  på alle de fine øyeblikkene som oppsto.  Nå er det lys i skiftende farger både for meg og for de som går forbi om kvelden.  Jeg tror ikke mitt rykte som ”hagemannen på helårsbasis” er svekket av denne opplevelsen.  For det er vel slik at det akkurat nå i skifte oktober/november ikke skjer så veldig mye spennende  i hagen .  Når det samtidig er grått og regnfullt så er det heller ikke tilstrekkelig for meg å se på de resterende rosene, cosmosene og andre blomster som febrilsk blomstrer før sesongen er over.  Jeg må hjelpe til litt for å få en glede av hagen også i litt regntunge tider.

Bildene i dagens blogg er relativt tydelige på hvordan drivhuset mitt fremstår nå på høsten.  Det skal sies at fargene skifter sakte og ”glidende” – det er ikke en fornøyelsespark jeg har her tross alt.  Det ryktet vil jeg ikke ha på meg…men at jeg har en spennende hage som gleder andre er kjekt.  Har man et godt rykte – kommer man langt tenker jeg.  Ha en fortsatt fin høst.  Julepyntinga av hagen gjenstår ennå….

Hilsen Arvid

Kuletistlene er nesten to meter lange og får stå . Om det kommer snø på dem så blir de fine små snøskulpturer

Hei.  Kalenderen er jammen i rute i år og folkens, og nå er det nest siste oktoberdag – og tradisjonen tro så kommer november ruslende .  Dog ennå i sakte tempo – og det liker jeg .  Jeg liker ikke alltid de brå overgangene – litt sakte tilnærming til det meste gjør livet lettere.  Jeg er  ajour med det meste utomhus, og alle planter som skal inn om vinteren er nå som vanlig plassert på sin nye faste vinterplass – den gamle utedoen hvor det er en liten ovn slik at jeg kan holde kuldegradene ute derfra.  Jeg prøver i år en ny variant som jeg så andre medlemmer i Hageglade på Facebook hadde prøvd.  Det  er å beholde georginene i krukkene de står i vinteren gjennom, under forutsetning at jorden var tørr nok der til at de

Hortensiaen bukker pent og sier takk for i år før den tar vinterferie

ikke råtner.   Blir litt enklere da – for da trenger jeg ikke finne plass til både store krukker og georgineknoller.   Andre planter som agaphantus, ismenelilje har klart det før her hos meg så hvorfor ikke gorginer og pelargonia og.  De skal få en skvett vann litt før jul tenkte jeg.  Da blir det nok fest der ute på utedoen.  Min venn Mai som bor litt lenger oppi bakken her har og kommet med sin trillebår full av georgineknoller.  Når hun kom sa jeg at det ikke var nødvendig å merke dem, siden mine stod i pottene. Nei men det tror jeg ikke hadde vært nødvendig uansett sier hun så .  ”Jeg har hatt dem noen år nå og det er som om jeg kjenner dem igjen uansett”.  Det er jammen meg georginer som blir godt ivaretatt og får et godt liv det – med en eier som nærmest er venn med dem.  Om jeg går ut på utedoen nå og er helt stille, så vil jeg kanskje høre en svak mumling der plantene diskuterer seg i mellom hvordan sesongen har vært.  Jeg har og en del kala-planter som jeg har ute hele sommeren.  Morplanten er 15 år gammel, og i år er det vel første gangen de ikke har blomstret i løpet av sommeren/sensommeren.  De har fått masse blader og er foreløpig innvilget audiens inni huset for å se om de har tenkte å blomstre.  Om de ikke gjør det blir jeg ikke skuffet.  Det er ikke hver sesong vi mennesker heller blomstrer, og det må respekteres.

Det bambusaktig høye gresset får stå. Det visner helt ned om vinteren men gjør seg godt når snøen kommer som minner om sommeren,

Men så var det de plantene som ikke skal opp av jorda. De som står der brune og visne.  (I og med at jeg er fargeblind så antar jeg vel egentlig at de er brune ).   Skal jeg klippe ned alt det visne – eller skal jeg ikke.  Skal jeg rake vekk alle de millioner blader som har falt ned og lagt seg som et teppe over alt.  Skal jeg bli så flink som Marie,Kari og Rainer som bor i nabolaget og som jeg har sett ute med riva for å få vekk løvet??  En annen måte å spørre på er : gidder jeg – eller gidder jeg ikke.

Jeg skal innrømme at det nok er siste som stemmer mest.  Det er slik at når oktober og november kommer så er jeg liksom litt ferdig med å holde på i hagen.  En velfortjent pause tenker jeg .  Også tenker jeg at i naturen – der alle plantene en gang vel kommer fra – der er det ingen som rydder opp når høsten kommer.  Kall det gjerne å lage en egen unnskyldning for ikke å gidde.  Men så er det jo og slik at når vårsolen kommer fram neste år – så er alt

Buksbom skal jo ikke klippes ned uansett – og blir kanskje små snøballer til vinteren

løvet og det visne med på å beskytte nye spirer som begynner å spire selv om det kan være litt skummelt for dem med nattefrost.  Og så vil jo en del av bladene og løvet råtne og bli til jord.  Også er det ikke så kjekt å rydde i hagen til høsten som det er å gjøre det til våren.  Som jeg har sagt før – man MÅ vil egentlig ingenting når det gjelder hage – men noe bør man.  Men jeg bør ikke ta bort alt det visne.

En annen ting er at en del gress, ”stive” planter og busker blir nærmest skulpturelle når solen skinner på en vakker dag også om høsten og vinteren.  Når så snøen kommer og legger seg på stilker, grener etc. så blir det vakre små hageskulpturer.  Dette såfremt det ikke blir Fimbulvinter med 2 meter snø.   Så hos meg får mesteparten stå som det gjør nå om høsten.  Jeg har tatt bort en del av de ettårige sommerblomstene – kun fordi det var så pent vær en dag og jeg kjedet meg litt.  Så tenker jeg at enhver får gjøre som de vil.  Det jeg og vet om som jeg ikke har nevnt her at jeg vet at jeg får litt mer å gjøre i hagen når våren kommer.  For da må jeg rydde og ordne i bed som jeg ikke gadd å gjøre noe med høsten før.  Det er helt OK det – men som dere ser på bildet under så trenger jeg ikke rydde vekk alt helt alene.  Hjelpsomme rådyr gjør unna litt av jobben.  Ha en fin dag videre – om to måneder blir dagene lysere og lengre for hver dag.  Kalenderen liker faste rutiner – det gjør jeg og.

En liten hjelper

Hilsen Arvid.

Slik seer min hage ut akkurat nå i dag . Ikke akkurat livgivende og oppløftende – men det er bare snakk om pause.

Hei.   Den måneden som jeg definerer som den minst hageglade er november.  Det er ikke vintervær ennå  – og takk og pris for det – mer ”fifty shades of brown og grey”. Å skulle skrive om hagen og ”vise den fram” nå er ikke helt lett. Selv om det ennå er roser i knopp, og hagevenner på Hageglade  legger ut bilder av planter som fremdeles blomstrer, så sitter jeg med en følelse av at det meste i hagen nå er satt litt på pause.  Litt sånn som når man ser på Grand Prix eller en fotballkamp.  I pausen skjer det lite og ingenting – da er det tid for å gjøre noe annet , gå på toalettet, finne litt mer Cola etc.  Slik er det i hagen nå føler jeg.  Litt sånn avventende.  Selv om det ikke er snø og ennå plussgrader så frister det meg ikke så mye å gå ut gjøre noe.  Jeg velger å kalle det en velfortjent pause. Jeg vet at det ikke varer lenge – for snart er det jo desember og advent, jul og mer til.

Friskere enn dette kan det vel ikke bli……En enkel råtten roseknopp

Det er vel flere enn meg som rister litt på hodet og mener at hele julegreia begynner for tidlig når man går i en butikk eller hagesenter og ser at juletingene allerede begynner å dukke opp i slutten av oktober.  Men når jeg tenker meg litt om så er jeg ikke bedre selv.  Mine tanker om planlegging av advent og julepynting av hagen starter vel egentlig i september. Det krever jo litt planlegging og muligens også litt innkjøp til advent-og-julehagen. Men det er liksom litt mer inni hodet mitt alt skjer nå – og ikke så lett å vise på bilder her på bloggen..  Selv om det er fascinerende å se de siste rosene som står i knopp i

Ikke helt stedet å slenge seg ned lenger …. på en måte

2014, og samtidig lure på om de vil springe ut om jeg setter dem inne i en vase, og selv om jeg stopper opp noen sekunder ved lobeliaene som er i gang med sin andre blomstring ( jeg stopper ikke lenger enn noen sekunder – jeg fryser litt fort ) – så er det liksom ikke helt den samme ”schwungen” i hagen nå i november.  På dager som er litt grå i fargen så er det nesten som om dagen ikke våkner helt – og da gjør ikke jeg det heller.  Men så er det kanskje OK at det er slik.  Det er vel disse variasjonene i naturen og årstider som er med på å lage grunnlaget for gleden jeg har ved å holde på i hagen.  Hadde det vært sol og sommer hele tiden kunne jeg fort ta det hele som en selvfølge – og ikke verdsatt det

Litt sånn på skeive det meste i hagen nå.

godt nok.  Det var en gang i tiden jeg tenkte at jeg skulle ha mer ”potteplanter” etc. som jeg kunne holde på med om vinteren, men med et  100 år gammelt hus og enkle vinduer, smale vinduskarmer etc. , så ble det litt mye styr.  Så derfor har jeg heller valgt å ha litt hage-og-blomsterpause nå i november i allefall.  I januar begynner jo frøkatalogene å komme så da er jo sesongen i gang igjen på en måte.

Så i dagens blogg er det ikke så mye nytt å vise og fortelle dere – annet enn det som er inni hodet mitt som sagt.  Kanskje man kan kalle det ”Se min hjernehage”.

Det er mulig jeg skal klippe inn denne rosestilken med knopper og sette i en vase….hvis jeg gidder.

Når desember og første søndag i advent kommer så skal jeg i alle fall tenne lysene i hagen – og slukke de som har vært gjeldende for høsten .  Jeg har og begynt å forberede meg til å delta på Lysnisseprosjektet som jeg fant på Facebook og som du kan lese mer om her Lysnisseprosjektet – og gjerne ta del i.  Jeg tror det kan bli flott med tenning av så mye lys gjennom hele desember.  Er vel noe i  det som noen en gang sa om å tenne et lys i stedet for å forbanne mørket.  Videre så må jeg snu glassene jeg fikk av en nabo slik at de ikke fryser og sprekker.  Dere ser dem på bildet her.  Det er sånne glass som vel en del har fått i gave og som ikke har fot på stetten.  Det er vel meningen at man skal måtte drikke uten å sette glasset fra seg.  Sikkert festlig det – men jeg har vel et visst inntrykk at det er flere som har fått sånne glass. og som ikke helt finner ut når de skal brukes og ikke minst hvordan de skal plasseres når de ikke er i bruk.  Det var vel dette en av mine gode naboer tenkte – og som

Bed-vaser klar til bruk – neste år

kom til meg med dem og sa at ”disse kan sikkert du bruke i hagen Arvid ”  Jeg sa jo ja – så når de står foreløpig å venter på et annet liv.  Jeg tror jeg skal sette dem i bed blant andre planter til neste år, og bruke dem som vaser ibed .  Plutselig står det masse eksotiske blomster i et av bedene mine – selv om de ikke vokser der.  Men det er til neste år altså….. og dette er foreløpig inne i hodet mitt bare.  Ute nå er det litt tungt og grått, men når alternativet er masse hvit snø så tror jeg heller jeg foretrekker det grå jeg .  Så kan jeg heller begynne å tenke på julepynting av hagen – og ikke minst tenke på hva jeg skalfinne på for ”någe marakkelskab” ( mest for vestlendinger ) til neste år.

“Se min hage”…….

Ha en fortsatt fin , rolig halvsovende november.  Hilsen Arvid

Hei kjære leser.   November er ventemåned.  I bloggen denne uken er ALLE bildene fra arkivet mitt og ingen er tatt akkurat nå.  Jeg tok noen høstbilder sist uke som dere fikk se  – og det er nokså likt denne uken.  Men det betyr ikke at jeg ikke tenker på hage, for det gjør jeg.  Ikke bare på hagen som hage – men også alle gledene, tankene og opplevelsene den fører med seg.  Så bloggen i dag blir dermed ”hagetanker” i fri flyt.  Så krydres den med litt bilder fra hagen min gjennom de siste årene – alle tilfeldig valgt.

Det er ikke så velidg lenge til før magnoliaen blomstrer igjen.

Nå når alle bladene stort sett har falt av trærne så kom en venninne med de gode ordene.  ”Det er nå det er lurt å tenke litt på hageplanlegging – for alt blir tydeligere og hagens ”linjer” klarere nå når det ikke er blader”  Bra sagt !!  Apropos løv som faller så lurer jeg på hvor mange blader fra trærne det ligger i hagene nå egentlig .

Når jeg nå har fått på plass alle plantene for vinteropplagring så tenker jeg og på Engletrompetene jeg ikke har lenger.  Når vi var to som bodde her hadde vi flere engletrompeter/brugsmania som ble over tre meter høye.  De første årene etter at Einar døde klarte jeg ikke å få gjort alt som vi hadde gjort sammen, og jeg klarte ikke holde liv i dem.  Da er det med glede at det er venner som fikk avleggere av våre engletrompeter den gang har holdt liv i dem , og at jeg til neste år får tilbake ”barnebarn” av plantene vi hadde sammen.  Ringen er sluttet.  Takk Karin og Mai .

Når jeg ser pergolaen ovenfra på veranda i andre etasje ser denut som en liten modell bare,,,,,

Også tenker  jeg med ydmykhet og stolthet over tilbakemeldinger fra mange av de som  leser bloggen min.  Jeg blir glad når jeg sitter her og tenker at mine hageskriverier gir noen andre glede.  Jeg fikk en melding sist uke fra en dame som takket for bloggen – for henne var nå torsdagen slik ”et glass vin og lesing av min blogg”.   Er det rart jeg blir rørt. Jeg tenker også på at jeg for noen år siden etterlyste blomster og planter med ”guttenavn”  og ikke bare jentenavn som Iris, Rose, Siv etc…..   Elisabeth som bor i Hellas foreslo den gangen Magn(e)olia – men den ble litt for søkt .  En annen foreslo GEORGiner…..og det er

Slik blir det igjen — snart

jo nesten riktig.  Men tidligere i sommer fikk jeg svar på min ”etterlysing” … Johannesurt og Judas Sølvpenge.  Så da trenger jeg ikke tenke mer på det.

Jeg tenker og på hvor glad jeg ble når Anita og Bjørn kom med frø til meg fra en spesiell type kvede.   Nå er de 15 cm høye og er plantet i jorda, med et lite gjerde rundt seg slik at rådyrene ikke gnafser dem i seg.  I dag så jeg litt på de små ”trærne” og sa til dem at her skulle de bo ” i evig tid ” – så lenge jeg bestemmer i alle fall.  Jeg blir fasinert av å tenke disse små plantenes historie – hvor de kommer fra , hvem jeg fikk dem av – og hva de skal bli til.

Om du ser godt etter så kan du se den spede begynnesen på en kvedebusk/tre her

Også tenker jeg på hvordan det ser ut under jorda ( i jorda er vel riktigere )… der røtter til bjørketrær har spredd seg utover … Tenk å få sett hvordan alle røttene i jorda bukter seg fram.  Det hadde vært noe det.

Det er kjekkere å vise frem vårens budskap enn høstens….

Når jeg kom hit i 1999 var det lite som var gjort i hagen på mange år  – og jeg tenker at det er dumt at jeg ikke har tatt ”før og nå-bilder” på eksakt samme sted slik at jeg kan minne meg selv på hva som er gjort her.  Det er ikke slik at dette er noe jeg tenker på ofte , sikkert bare når jeg føler meg litt lat og ikke får gjort noe i hagen på noen dager.

Det er og en perfekt tid for å se litt i alle hagebladene jeg ikke får tid å se i når det er vår og sommer.  Få litt inspirasjon – eller bare se i dem uten mål og mening.  Men det leder jo ofte til ideer og tanker hva jeg kan finne på i hagen til neste år når jeg sitter og ser på hva andre har fått til.  Det gjelder bare å innse at det ikke er alt som er like lett når jeg bare er en person som skal styre på.  Av og til på Facebookgruppen Hageglade så kommer det fine bilder og tekst — ”se så fint mannen min har gravd ut og gjort klar til at jeg kan lage bed”.  Lurer på å ”lease” en sånn mann jeg som bare setter i gang og grave ut for meg.  Tror i grunnen ikke det  når jeg tenker meg om.  Tenk hvis jeg måtte gi slipp på å ha kontrollen for en kort stund.

hvem var det første mennesket som duftet på en rose mon tro …

Jeg fortsetter heller mine tanker og min undring om hvorfor revebjellen er så vakker, hvem som luktet på den første rosen her på jorden, hvorfor tre typer prydgress som jeg plantet ved siden av hverandre ikke vokser like mye og blir like store, og selvfølgelig – om jeg skal gå til innkjøp av noen sementsekker til neste år.   Men tror november ikke er måneden for beslutninger – men bare tanker og undring når det gjelder hage.  Ha en undrende måned videre alle sammen.  Hilsen Arvid

Magnoliatreet bryr seg ikke om å forberede jul. Den er allerede i gang med forberedelsene til våren 2015

Hei.   Når jeg ser tilbake på bloggene mine de siste to ukene så ser jeg at virker litt ”sutrete” pga at det er høst og avslutning av sommerhagen 2014.   Og slik liker jeg ikke å fremstå – og heller ikke å være.  Så da var det bare å rydde opp litt i hodet og vandre videre i det som vel

De spanske margerittene gir seg ikke – selv om jeg tviler på at knoppnene vil blomstre.

kalles livet og årstidene.  For når jeg ser meg rundt  i hagen så er det ikke ALT som visner hen eller dør selv om det er november.   Enten det nå er planter, busker, trær etc., – eller ting jeg har plassert i hagen som en del av ”interiøret” i  den.  Og når jeg så begynte å se det på den måten , så ble det hele så mye kjekkere.   Det er vel noe med den til tider oppbrukte klisjéen ”er glasset halvtomt eller halvfullt” – og i den sammenhengen er det for meg et spørsmål hva som er i glasset før jeg svarer.

Hagen  slik den fremstår i novemberskrud har sine fine ting .  Jeg ser jo absolutt at buksbommen ennå er grønn og fin, og at tenker at den er en ”stayer” hele året.  Rododendronen som er litt lik meg og blir litt

Buksbommen er en favoritt plutselig for meg . Den er jo grønn hele året.

sånn slapp i fjøra når frosten kommer  - men den strutter ennå av livsglede.   Og jammen er det ikke slik at de spanske margerittene som blomstret i sommer er store og grønne planter ennå – og til og med knopp på. Ved inngangsdøra mi holder lobeliaen  med sin tredje blomstring… Så hva er det jeg har sutret etter.

Noen av dere husker kanskje jeg fortalte om at jeg hjalp min gode venninne Ragnhild med hennes hage for en stund tilbake.  Når vi skulle handle inn busker og den slags til hennes skråning så var hun veldig opptatt av at det skulle være mest mulig vintergrønt det hun kjøpte.  Jeg tenkte den gang at det er da vel ikke så viktig ( i alle fall ikke for meg ) – men jeg skjønner henne veldig godt når jeg bare får tenkt meg litt om.  Veldig godt faktisk.  Nå tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at det kan være lurt å ha noen vintergrønne busker etc. i hagen .

hurra for rododendron

Noe som beholder sin saftige grønnfarge når mye annet sier takk for seg og lar sakte bladklærne falle av så man kunne tro de opptrådte på en sånn ”live-dancing-club” som det var noen av i serien Sopranos.  Så høsten 2014 er herved erklært som den høsten da undertegnede endelig erkjente gleden i å ha noe vintergrønt i hagen .

Noen husker kanskje min blogg der jeg skrev om å la visne blader etc. være i hagen vinteren gjennom.  Stor er derfor gleden når jeg fant dette innlegget “La løvet ligge” på  Hageglade på Facebook.  Her sies det tydelig fra fagfolk at det er bra med løv og blader for dyr, insekter og alt annet som er i hagen men som vi ikke vet om alltid.  Det at jeg er litt lat i november er nå offisielt ett vitenskapelig valg jeg gjør.Så mitt novembertips nummer 1 for hagen er å passe på at det er plantet noe vintergrønt der.

Hu her visner jo ikke.

Tips nummer 2 er å anskaffe seg noe som er ”bestandig”.  Noen vakre stener lagt sammen i en haug, figurer av forskjellige slag, en vanndam (den er jo bestandig til den fryser til is – den endrer seg bare litt da), en fakkel eller lykt som kan brenne om kvelden og sikkert mye mer.  Når jeg ser ute i hagen nå og ser plastsommerfuglene som er festet på et stativ og  som blafret lett i sommer, så er de fine ennå….men de er på en måte bare litt roligere.  Og madonnafiguren står jo der like lunefull og full av livsvisdom i ansiktet enten det er sommer, høst eller vinter.

Et tredje tips for novemberhagen er kanskje ikke et tips – men mer en konstatering.  I og med at jeg er fargeblind så gjelder det å bruke den slags til en fordel og ikke som en ulempe.  Det heter rød/grønn fargeblind men gjelder og vel så mye på brunt/grønt og andre kombinasjoner.  Så da tenker jeg som så at det kun er det som er inntørket og vissent som er brunt – og så er det andre grønt fremdeles—-eller rødt …eller oransje eller hva det nå er for farger . I hagen min står det nå  et kjempeprydgress som er nærmere tre meter høyt. Det er ennå høyreist og flott, men om det har blitt brunt ennå vet jeg faktisk ikke.  Det er vel heller ikke så viktig.

Mine tre hagenovembertips denne uken blir som følger :

1)            Se på det vintergrønne du har – eller planlegg det du evt. kan kjøpe neste år.

2)            Plasser noe i hagen som ikke visner eller dør – figurer etc. og tenn en lykt

3)            Vurder  å bli fargeblind – om du ikke allerede er det.

Om du skal velge noen så tror jeg at jeg anbefaler nummer en eller to.  Takk for i dag… Nå er det snart advent…Da skjer det………. Men som dere ser på det øverste bildet – magnoliaen er i ferd med å klargjøre knoppene for våren 2015.  Vi skal bare spise litt ribbe og pinnekjøtt først.  Hilsen Arvid

Hei.  Som kanskje flere av dere som leser har skjønt så er hage noe som for meg nærmest er en helårssyssel – dog på forskjellig vis.  Det er også slik at jeg – og flere med meg – er litt mer vanedyr enn det som godt er .  Når jeg går rundt i hagen for å se, ta bilder , fundere etc., så blir det fort til at jeg går samme rute, ser

Mine rododendron er store – of ble ivrig fotografert av besøkende

på de samme tingene, og ikke minst ser på tingene ”med samme vinkel”.  Når jeg så opplever at andre ser på hagen min – uten min innblanding – så ser de ofte ting annerledes enn meg.  Når jeg har hatt besøk her i heimen har en del av de som har vært her tatt bilder av hagen, og jeg får bildene etterpå.  Jeg opplever da at hagen er ”sett” og foreviget på en annen måte enn det jeg gjør.  Og det er en god og lærerik ting.  Bildene jeg bruker i bloggen her skal være tatt av meg (enkelte unntak har vært gjort ), og bildene i dag er tatt av meg med utgangspunkt i bilder andre har tatt her i hagen når de har vært på besøk. Det vil si fra samme sted og stort sett med samme vinkel.  Alle disse bildene har gitt meg et nytt syn på hagen min. Kanskje det er en idé å be venner som kommer på besøk å ta seg en tur i hagen din på egenhånd og ta to-tre bilder som du kan få.  For meg har det i alle fall åpnet opp for flere inntrykk fra hagen.   Forskjellige mennesker ser ting på forskjellig vis og med forskjellig innfallsvinkel.

Jeg er og så heldig at hagen min har blitt presentert i diverse tidsskrifter og bøker.   Dette med å se hagen ”med nye øyne”  kom godt fram når hagen min var i et

Min hage på forsiden av dette nagasinet. Foreviget av andre .

interiør  og bolig magasin.  Det er ofte slik at det går en del tid fra fotograf og journalist er her til det ferdige produktet kommer, og jeg skal innrømme at jeg noen ganger har glemt det hele når det kommer på trykk.Det var for eksempel  slik at  det magasinet dere ser på bildet her kom i postkassa og jeg tok det ut avkonvolutten, og så raskt på forsiden og syntes det var et fint bilde.  Når jeg så la bladet fra meg og kastet et blikk på det igjen en stund senere,  oppdaget jeg at forsidebildet var fra min hage.  Kall meg gjerne litt ”sullete” til tider.

Jeg er  så heldig at jeg har min praksis som massør i et eget anneks i hagen .  Det betyr at de som kommer til meg for behandling går igjennom i hagen på vei til annekset.  En av mine kunder sa en gang ”det å gå igjennom hagen din er en god bonus i tillegg til massasjen”. For en ukes tid siden når det var som gråest ute kom det en kunde som har vært igjennom tøffe tider.  Hun stoppet opp og smilte og så på roseknoppene som det ennå var noen igjen av.  ”Jeg blir så godt humør av å være i hagen din” sa hun.  Vi pratet litt og jeg sa at nå var det jo høst og grått og ikke s mye å se…  Da fikk jeg klart svar tilbake at hun kunne gått og sett i mange timer da det var så mye vakkert– selv om høsten hadde overtatt hagen.  Jeg måtte si meg enig.  Jeg trengte bare at noen minnet meg på det.  Jeg tror det er lurt at vi slipper til andres øyne i hagen til tider uten at vi leder dem som skal se på vei.

For å få fullt utbytte av bilder som tas i hagen – og ikke minst glede av dem hele året så har jeg lagt inn en del hagebilder (og andre bilder) på en liten skjerm

Bildeskjermen i stua som gir meg litt hagefølølse hele året .

tilknyttet musikkanlegget mitt i stua. Der ruller og går det bilder kontinuerlig i tilfeldig rekkefølge.  Før lå bildene stort sett på datamaskinen sirlig sortert i mapper.   Mapper jeg sjelden åpnet.  Nå har jeg glede av dem hver gang jeg er i stua og gidder å se på dem.  Da blir det litt hage hele året gjennom.  Kanskje noe for alle de som legger ut så flotte bilder i Hageglade på Facebook. Takk for nå – neste uke er det desember og da har jeg ”lov” å skrive om advent – for da har det hele begynt.  Dette er for øvrig en regel jeg selv har skapt.  Ingenting om advent  før første søndag har kommet .   Ha en fin uke – og takk for at du leser min blogg.  Hilsen Arvid .

Slik ser det et stykke unna når du nærmer deg huset og hagen min .

Hei.  Så var den kommet – adventstiden.  Den som ofte kalles mørketiden.  Det er med rette at den har fått dette navnet.  I deler av hagen min kan det og med rette kalles ”lystiden”.  Jeg hadde litt tanker rundt hva jeg skulle skrive om i bloggen denne uken, da jeg tenkte at advent og lyspyntinga mi har jeg vel skrevet om før i begynnelsen av desember.  Men så tenker jeg at det er jo slik med desember at den er fylt opp med tradisjon, ”gjentakelse” og ikke måneden man må finne på noe nytt gjerne…heller videreføre det man har.  Det er jo og slik at stort sett alle Tv-kanaler, magasiner og lignende forteller oss nok en gang hvordan ribbesvoren skal bli sprø, og hvordan pinnekjøttet skal lages.  Så tenker jeg at det er slik, at desember kan godt gjenta seg selv litt hvert år.  Det kan jo og være  at ikke alle leserne leste min blogg i fjor på denne tiden , eller så har man glemt at man har gjort det.

Portal i inngangen til hagen

Jeg var i et av mange førjulsselskap nylig og var med i en prat om pynting til jul og advent. Det var litt delte meninger om hvor mye man gadd gjøre, og så kom kommentaren til meg fra en god venn ” Du pynter jo mest i hagen du – så da slipper du å forholde deg til det hele tiden”.  Det stemmer jo bra – selv om det innomhus og glitrer og skinner ( ikke på grunn av rundvask det skinner – mer kjøpte ting som lager stemning).

Min lysende lysfontene

Lysfontenen

Jeg er nok av dem som pynter mer enn gjennomsnittet til advent i hagen. Hvorfor – spør kanskje noen.  Det tar jo litt tid.  Jeg gjør det for å glede meg selv først og fremst.  Å se ut i den mørke desembernatten og se lysene gir meg glede og gode tanker.  Så vet jeg og utfra tilbakemeldinger at jeg gleder andre som går forbi her.  Dobbel glede altså.   Jeg møtte en dame her for en stund siden som sa at om hun ikke var helt i humør så gikk hun en tur forbi her og så på lysene – og da hadde hun en god stund.  Slike tilbakemeldinger gir meg ekstra ”kick” på å fortsette.  For å gjøre det hele litt enklere så har jeg alle mine lystinstallasjoner hengende ute hele året og kobler bare i fra strømmen når sesongen er over.  Jeg bor på et mørkt sted uten noe særlig gatelys – så effekten av det jeg gjør i hagen nå i mørketida

Min lysende lysfontene

er stor.  På bildet øverst ser dere på avstand hvordan det ser ut når man nærmer seg Gløtta.   Jeg beklager at bildene mine ikke er av ypperste kvalitet – men det er ikke så lett å ta bilder i mørket når man er en amatør.  Hadde jeg tatt bildene om dagen ville jo ikke lysene vist så heller litt dårligere kveldsbilder.

Det er fire ”hovedting” jeg har lyssatt for å lage litt magi og stemning.   Tre av dem ser dere på det øverste bildet.  Ved inngangen min er det en buet portal som nå ønsker velkommen til Gløtta.  Her er det lagt lyslenker litt tett i buens form og hengt på litt stjerner og pynt .

Inne i selve hagen henger den ca. 7 – 8 meter lange lysfontenen min.  Her har jeg tatt ”skallet”av en gammel smijernslampe jeg fikk av min venn Sjur, og heist den opp i et tre med mange lyslenker hengende ned.  Jeg trodde lysene var hvite når jeg kjøpte dem , men  etter at de var festet på og heist opp så at jeg det var en blanding av hvite og blå.  Viktig tips – alltid sjekk lyslenkene FØR du begynner å montere dem.    Nederst har jeg festet noen ”duk-lodd” som gjør at den ikke blafrer mer enn nødvendig i vinden.   Som alt det andre så henger den der hele året , og jeg tror ikke det er noen så langt som har tenkt at den er forstyrrende i hagen resten av året når den ikke er tent.

Kubejuletreet mitt

Litt lenger borte kommer det firkantede kubejuletreet.   Et kubejuletre har jo alle hørt om antar jeg .  Det er laget en  firkant av armeringsnett – ca 24o cm høyt og hver side er ca. 120 cm.   Det hele er bundet sammen med elektrikerstrips og står stødig som bare det.  Inni henger det en kjip prismeplastlysekrone, masse

Slik ser den lysende firkanten ut resten av året når det ikke er lys i den.

glitrende ting, engler , kongler, discokuler og mer til.   Rundt det hele er det spunnet lyskjeder av forskjellige typer.  Noen lange ranker som jeg har tatt rundt og rundt , noen lysnett , og noen med ”istapper” .  Jeg passer alltid på å supplere med litt lys for hvert år når januarsalget er i gang.Om du vil gjøre dette er det viktig å huske på at du må

Detaljbilde

kjøpe lyslenker som er beregnet på utendørsbruk.

Og enda litt lenger unna henger en lysekrone beregnet for stearinlys.  Her har jeg tredd på tett i tett med lyslenker og den ene av disse kan stilles inn på at den sakte slukkes og tennes .  Ved å ha på denne funksjonen blir det nærmest som om den glitrer som en stjernehimmel.  Jeg liker ikke så godt når det blinker litt hektisk i lys som er ute – men syntes det er fint når de sakte slukker og tennes i kombinasjon med lyslenker som er tent hele tiden.

Så det er min måte å lyse opp adventstiden i hagen.  Det finnes mye ferdige ”lysting” å få kjøpt, men jeg her en greie med at jeg vil ha noe ingen andre har – og lager derfor mine egne ting.  Jeg passer  på å plassere alt slik at det ikke forstyrres av lys fra vinduer etc. rett i nærheten.

Slik skal det nå lyse fremover mot jul, og det ble ikke tent før første søndag i advent.  Om noen så lys der lørdagen før så var det bare prøvetenning av dem.  Min nabo Ann Karin som tente sine lys på lørdag utendørs lurte på om hun kanskje måtte slukke dem siden jeg sa at mine bare var prøvetent.  Men slikt bryr ikke jeg meg om.  Hver gjør som hver vil.  God adventstid.

Hei folkens. Vi er midt i desember snart – men jeg og flere med meg er muligens litt overrasket over hagens oppførsel nå når det skal være hviletid for det som spirer og gror.  På Facebookgruppen Hageglade legger medlemmer ut bilder av blomstrende sommerplanter og stauder selv om det er advent.   Edith fra Hundvåg skrev som kommentar til min forrige blogg at hun muligens måtte pynte med litt lys og sånt til jul – men det var så mye som blomstret ennå så det var liksom litt ”feil”.  Kjør på med lys  selv om det blomstrer ennå sier nå jeg .  Det er jo mørke ettermiddager og kvelder.   Jeg overtolker muligens noe av det som skjer i hagen min , og det akter jeg å fortsette med.

Slik henger kurvene hele sommeren og jeg er ikke flink med dem. De slår tilbake når du minst aner det som på bildet øverst.  For at dere ikke skal tro at jeg har jukset så er det snak om to identiske kurver på dette bildet og på bildet øverst.

Her en dag så jeg plutselig i  en av hengekurvene jeg har hatt i sommer som har gått for lut og kaldt vann  - og der var det full blomstring nå i desember.  Dere ser bildet av det hele øverst.  Jeg er ikke så flink med sånne små urner og potter i forskjellige fasonger.  De krever så mye ettervanning og stell og der svikter jeg.  Jeg er heller ikke flink til å knipe av visne blomster og ”vedlikeholde” sommerblomster.  Hvorfor har jeg dem så?  Fordi jeg er lettlurt og hopper fort på ting som frister.  De små stemorsblomstene ble kjøpt i mai i år og plantet i disse hengende kurvene.  Så fikk de litt overvanning noen uker – og lite vanning når det var som varmest i sommer.  Dessuten hadde jeg plassert dem litt høyt slik at jeg måtte ha gardintrapp for å knipe av visne blomster og stelle dem.  Det er liksom ikke mi greie å holde på med akkurat det.  Men allikevel så kjøper jeg dem altså.  Det skal ikke mer enn en sjarmerende selger med et godt smil og glitrende øyne til – så kjøper jeg det gjerne – uten å tenke på konsekvensene.  Så ser jeg andre som har slike kurver hengende med lange ranker av vakre blomster – og syntes det er så fint.  OG om selgeren blunker litt ekstra skal man ikke se bort fra at jeg gjerne kjøper med en ekstra plante og.  Når jeg så kommer hjem så plasserer jeg dem altså og ferdig med det.  Så tenker jeg at – nei neste år skal jeg ikke ha sånne små urner etc. som trenger mer stell og pleie enn det jeg prioriterer.  Men jeg ser ikke bort fra at nok en eller annen sjarmerende selger får meg i sin hule hånd når april og mai melder sin ankomst.  Men jeg skal prøve å ikke kjøpe noe.  Prøve.  Det er heldigvis slik at om jeg ikke vil ha disse hengende urnene så har jeg naboene Ann-Karin og Tore som og liker å ha det fint i hagen, og som er flinkere enn meg til å passe på planter som passer i slike urner.  Så da kan jeg gi dem urnene – hvis jeg ikke finner noe kjempefint som kan være i dem.

Og så tok vinden tak i portalen helt uten at jeg kunne annet enn konstantere det

Det føltes i alle fall som de blomstene som nå stod i full blomst blomstret i ren trass og nærmest var litt hissige på å vise seg fram til meg når jeg endelig så på dem.  Det var som om de sa ”Se her Arvid – du ga blaffen i oss – og her står vi og har klart oss helt alene, så nå får du jammen skrive om oss i bloggen din !!! ”.  Det er vel kanskje slik at det er slike små overraskelser som gjør hageliv ennå kjekkere.  Jeg opplevde det samme for en del år siden når jeg sådde frø av stokkroser.  Jeg priklet ivrig om i litt større potter og stelte plantene etter alle kunstens regler.  Når de var store nok til det ble de plassert i bed – og det var det siste jeg så til dem.  Men borti komposthaugen der jeg hadde kastet fra meg såjorda med de første spirene som ikke ble priklet om fordi de ikke var store nok – der blomstret det stokkroser.  De stod der og var litt snurt på at de ikke hadde fått like godt stell som de andre.  Jeg hvisket et svakt unnskyld til dem , men tror ennå ikke at jeg er tilgitt.  Så blomsterimperiet slår tilbake når jeg minst aner det.

Det skjeve tårn på Nesodden

Det gjør det og på andre måter.  Min kjære far prøvde en gang å lære meg dette med å gjøre ting helt ordentlig med en gang og ikke velge enkle løsninger som gjerne ikke holdt mål.  ”Lat skredder – lang tråd” var vel uttrykket han brukte.  Han er dessverre ikke med oss her på jorden lenger, men han var sterkt til stede i mine tanker i dag når jeg så ut i hagen etter nattens storm som herjet over Østlandet.  Portalen av armeringsnett som jeg hadde laget med perlekjeder å det hele lå i en haug .  Jeg tenkte i utgangspunktet at armeringsnett som stort sett er tynne jernstenger og hull ikke ville bli tatt av vinden.  Derfor satte jeg dem ikke så dypt i jorda – for det skulle jeg gjøre neste år.  Nå ligger de der som om de nærmest ba om å bli tatt av vinden siden jeg ikke hadde gjort grunnarbeidet skikkelig.  Jeg lover deg far hvor du enn er nå at det skal ikke skje igjen.  For portalen skal opp igjen.  Og samtidig kan jeg og sikkert rette opp humleplantesøylen som jeg tenkte å få satt dypere før vinteren kom.  Men hvilken vinter som skulle komme tror jeg ikke ble nevnt.  Det går seg nok til  slutt skal du se.  Ha en fin førjulstid – men husk at imperiet slår tilbake når du minst aner det – enten det nå er i Star Wars eller i hagen.   Hilsen Arvid .

Om jeg ikke gjør med noe med vannsprederen snart så kan det være at det er det jeg må ønske meg til jul.

Hei og velkommen til den siste hagebloggen  før jul – og før solsnu.  Det siste er vel så viktig som det første. Litt bilder av hagen slik den er akkurat nå, pluss en liten diamant som skal minne oss om tiden som er foran oss snart. Siden det er den siste bloggen i 2014 så er det vel en passende anledning å ydmykt takke dere alle for tilbakemeldinger dere sender.  Jeg får ikke svart alle – men så er det heller ikke alle som krever svar – men dere skal vite at det verdsettes.

Like før snøen kom ga rododendronen håp for at det er liv der nede i jorda

Som de fleste vel vet ( ikke minst naboer her ) så går lyspynten i hagen min nå fra å være adventspynt til å bli julepynt.  Den er akkurat lik som før – den endrer bare betegnelse.I hele hagen ligger det et tynt lag med snø i skrivende stund og det er som om hagen har tatt på seg et tynt teppe for å riktig kunne slappe av og samle krefter til vårens gleder.

Men først er det altså jul – og med det julegaver.  Et tema som engasjerer mange for tiden.  Bruker vi for mye penger på det, og har det tatt overhånd?  Jeg innrømmer uten blygsel at jeg liker julegaver – både å gi og få.  Jeg tror ikke det skader så mye om vi gir gaver til hverandre om vi passer på å holde det innenfor det som vel kan kalles rimelighetens grenser.

Er du en av dem som skal gi gaver og stiller spørsmålet : ”Hva gir jeg så til den eller de som har alt”? Da skal du være glad om du kjenner en hageglad du skal gi gave til.  Det er ikke noe enklere å finne gaver til enn hageglade og hagegale tror nå jeg.  Det vil aldri bli for mange små spader, river og annet redskap man bruker i hagen – så det er et godt tips til en hageglad.  Tenk litt ”utenfor boksen” og gå inn på et hagesenter, gå forbi servietter, julenisser, hundesenger, og direkte til avdelingen for spader etc.  Om du har lyst å være litt mer julesesongorientert kan lykt til å ha i hagen eller lyslenker være en god ting.  Det er muligens litt tidlig å gi såjord til frø – for ikke å si umulig å få fatt i …..men da kan du lage et lite gavekort som sier at såjord vil bli levert i februar.  Det samme kan du gjøre med frøpakker.  Kjøp og gjerne frøpakker til våren og sjekk holdbarhetsdato/salgsdato på dem.  Mange av dem er holdbare lenger enn et år.  Så kan du gjemme frøene til neste jul og gi dem i gave da.  Jeg er sikker på at mange hageglade vil bli våte i blikket av en frøpakke eller to når julegavene åpnes.

Et annet fint ”gavekort” til en hageglad koster ingenting i kroner og øre.  Gi et gavekort til en hageglad der du gir et visst antall timer med hagearbeid, luking, vekkjøring av løv etc. etc.   De fleste hageglade har som regel mer enn nok  å gjøre til våren og sommeren og setter garantert pris på en time eller fire med hjelp.   Hvis du gir denne gaven må du bare huske å tilby hjelpen igjen når våren kommer.  Det bør ikke være slik at den som har fått gavekortet må minne giveren av det på at det er tilbudt litt hjelp. Jeg tror mange av medlemmene  i Hageglade på Facebook er lette å finne julegaver til .

Om dere ser midt på bildet her – så ser dere noe hvitt. Det er en rådyrrumpe. Jeg glemte å lukke porten med 30 cm inn til pergolaen – og det var akkurat nok til at et rådyr klarte å ta seg en tur inn på forbudt område.

Ser dere – hageglade er litt enklere enn alle andre å gi gaver til.   Jeg tror vi hadde fått en bedre verden om det var flere hageglade.Har du kommet i mål med alle julegavene så kan du kanskje ha disse tipsene i bakhodet til neste jul.  Har du ikke pyntet juletreet ditt ennå – og tenker hvor du skal ha det i år slik at det drysser minst mulig og ikke står i veien.   Da kan du og pynte det som om det skulle stå innendørs i stua og sette det i hagen med pynt og glitter i bøtter og spann.  Husk bare at du benytter lys som er beregnet for utendørs bruk i så tilfelle.

Det blir aldri for mye lys og lykter i hagen. En perfekt julegave til en hageglad.

Den siste bloggen for 2014 nærmer seg slutten og det gjenstår å takke høflig og pent for i år og ønske dere alle en fredfull og god jul og et godt nytt år.  Jeg tar ”hage og bloggfri” fram til midten av januar når jeg er tilbake fra en velfortjent ferie til varmere strøk.  Nyt julen og solsnu alle sammen. Jeg avslutter med et av mine favorittbilder fra drivhuset som ikke er tatt nå.  Det viser en spire av marikåpe med en liten dråpe vann som funkler som en diamant

Hilsen Arvid Dalseth Iversen

Her er litt nåtid med røtter i fortid og utsikter til en framtid i hagen.. Avlegger av engletrompet som vi selv ga som svlegger for en del år siden.

Hei godtfolk.  Jeg er tilbake etter januarferie i Tanzania – og nå kaller pliktene – blant annet hagebloggen.  Ute er det ennå full vinter men, frøkataloger med mer har begynt å komme i postkassen så det blir nok å gjøre i ukene fremover.  Ikke minst ”holde seg i skinnet” slik at jeg begrenser mengdene frø til det som kan kalles forsvarlig.  Jeg ser på Facebookgruppen Hageglade at det er mange som er i gang allerede og baderomsgulv etc. fylles med små kasser med jord og

Akkurt nå er det litt hvitt kan man si .. men vinteren kom i januar og da blir den ikke så lang

frø.  Vi er mange som gleder oss, og om jeg skulle gi noen tips om frø som kan være lurt å putte i jorda nå allerede så foreslår jeg  blodbeger, chili og paprika for eksempel.

Hold ut folkens. Magnoliaen har sikkert begynt å tenke på blomstringen allerede

Trepioner passer inn i hagen enten det er moderne eller nostalgisk “look” mener nå jeg

Det jeg har lyst å dele med dere i bloggen min i dag er en historie som har gjort meg stolt, ydmyk og varm om hjertet de siste ukene. Mange av husene her på Flaskebekk hvor jeg bor ble opprinnelig bygget for ca. 100 år siden og var sommerhus for Oslobeboere som hadde lyst og mulighet til å ha et sommersted.  Mange av dem hadde hager med frukttrær og blomster – og en del sågar egne gartnere. Så det blir av og til med en følelse av at jeg forvalter noe av historien og fortiden til Flaskebekk jeg får når jeg holder på i hagen.   Samtidig så tenker jeg at det er viktig å sette mitt preg på hagen og ikke være redd for å gjøre mer nåtidsriktige og personlige innfallsvinkler.  Det er jo ikke slik at alt som ble gjort i ”gamle dager” var riktig.  Likeledes var det gjort  i en samtid der det passet inn. Å ha hagens fortid i bakhodet tror jeg er viktig, samtidig som jeg vil la mine tanker og ideer fra nåtiden skinne igjennom. Det jeg gjør i dag kan gjøres i respekt til det som er gjort tidligere – uten at det blir en kopi av det gamle.

Grunnen til at jeg skriver litt om dette er at jeg like før jul fikk en uventet telefon fra en dame som nå bor i Sverige.  Etter å ha presentert seg fortalte hun at det var så hyggelig å lese bloggen min om hage og at hun nærmest følte at hun var med i hagen når våren kom.  Jeg ble glad , men ble ennå mer glad når hun så sa at hun var en av dem som hadde tilbrakt mye av somrene i oppveksten sin akkurat her i huset jeg bor i – og dermed også i hagen min.  Hun hadde sett huset og hagen min på tv i en reklamefilm som ble spilt inn her , og så altså kommet over bloggen jeg skriver om hagen der hun lekte som barn.   Jeg ble rørt, ydmyk og glad når hun fortalte om gleden hun hadde ved å lese om hvordan noe av hennes fortid nå ble forvaltet av meg.  Etter å ha pratet litt sammen utvekslet vi noen e-poster og et av spørsmålene hun hadde var blant annet om de store rododendronene var der ennå.  Og jeg kunne med stolthet si at det er de.

Det var denne damens tante som bodde i huset jeg nå bor i, og disse rododendronene var kjent i familien og blant annet gjengitt i en sang til tanten.  Jeg smilte som en sol selv om det var en grå vinterdag etter samtalen med henne.  Jeg satt igjen med en god følelse av respekt på det arbeidet jeg og Einar når han levde hadde gjort, og  og jeg nå gjør her i hagen. Jeg har mange ganger lurt på hvordan hagen og livet her på Gløtta (de fleste husene på Flaskebekk har offisielle navn som henspiller på plassering – mitt heter Gløtta for det er gløtt mot sjøen ) var på 50-60tallet. Og noe av dette får jeg svar på senere i år…For selvfølgelig inviterte jeg den hyggelige damen  på besøk her til våren eller sommeren.  Hun gledet seg til å drikke champagne i hagen på Gløtta – og den tradisjonen har jeg absolutt brakt videre så det skal absolutt bli mulig.  Alt dette opplever jeg altså  pga bloggen min om hagen min.  Jeg blir ydmyk og glad. Dere skal få referat fra besøket – vær sikker.

Gammelt og nytt i salig blanding her i pergolaen min.

Ikke nok med det.  Når min ektemake Einar levde så hadde vi en del store engletrompetplanter.  Vi tok avleggere av noen av dem og ga til venner og naboer.  De første to årene etter at han døde klarte jeg ikke stelle disse godt nok når de overvintret så de visnet bort.  MEN – Karin og Lars Erik som bor like i nærheten her fikk en plante hos oss, og de har tatt godt vare på planten som har vokst opp.  Og like før jul i år fikk jeg en avlegger – jeg vil nesten si et barnebarn av planten som en gang tilhørte meg og Einar.  Fortiden vender tilbake også der .  Avleggeren står nå trygt og godt og venter på våren.  Dere ser bilde av den øverst.  Noen ganger kan fortiden være vond, men ofte bringer den mye godt meg seg – også i hagen.  Jeg ønsker dere alle en fin dag – hver dag som kommer nå er en dag nærmere vår og sommer .

Hilsen Arvid .

Hei kjære leser.  Like sikkert som at jul og nyttår er over, er det at frøkatalogene for denne sesongen kommer dumpende ned i postkasse og frister en stakkkars vinterfrossen sjel nå når januar nærmer seg slutten.  I år satser jeg på at fornuften seirer og jeg har rolig og avblansert gått igjennom en kataog og bestilt de frøene jeg skal ha i år.  Jeg er så heldig at jeg har drivhus og det gjør frøsåing og ikke minst vedlikehold av dem relativt mye lettere enn det var før drivhuset ble satt opp.  Da var det fullt av kasser med potter der det var strimer av dagslys som slapp inn.  Om du ikke har drivhus så vet jeg fra siden Hageglade på Facebook at det er mange varianter av innendørs frøsåing som er mulige med bruk av baderomsgulv, kjellere med varme etc.   Det er bare å prøve seg fram og husk og at det er mange frø som trenger lang tid på å skjønne at de skal spire – så det kan være lurt å komme i gang nå allerede for noe av det som skal glede alle hageglade i sommer.   Jeg tankte at jeg skulle fortelle om mine frøvalg for 2015 i dag.  Det går ofte ei kule varmt i april/mai hvert år når alle kassene skal ut og inn hver dag for å lære seg at de skal leve ute, og da tenker jeg ofte at “neste år skal jeg ikke ha så mye sommerblomster ( les : ettårige planter ) og heller bare så stauder som kommer igjen år etter år.  MEN akkurat det glemmer jeg når det er januar/februar, og så er det jo som vel de fleste vet etter hvert har stauder ofte  en relativt kort blomstring kontra ettårige sommerblomster som bare har en sesong å vise seg fram på – og da gjør de det hele sommeren gjennom stort sett.  Så det ble en del sommerblomster i år også.

Helt vanlige erteblomster

Amarhantus eller revehale som den og kalles måtte jeg ha .  Jeg har sådd frø fra den tidligere år også, men har bommet noen ganger på at jeg ikke har kjøpt den typen som har lange hengende “haler” – og jeg har endt opp med noen duskaktige blomster som ikke er det jeg har vært ute etter.  I år tror jeg at jeg har scoret i riktig mål.  I år har jeg også lest hele katalogen før jeg har bestilt, merket av de jeg ønsker meg, gått igjennom alt på nytt og merket med gult de jeg skal kjøpe – og fjernet noen av ønskene jeg hadde krysset av i første omgang.  Mer orden enn jeg noen gang har hatt.  Jeg har  bestemt meg for at at jeg ikke trenger bestille det som er særest mulig heller.  I forfjor prøvde jeg meg feks på erteblomster og fant en type med en farge jeg likte.  Det jeg ikke hadde fått med meg var at blomstene var mikroskopiske og var ca 1 cm store.  I år har jeg valgt en erteblomst som betegnes som en “vanlig” sort, med lett duft og variert fargeblanding.  Det er kjekkere å ha noe som er vanlig og som man kan se uten lesebriller tenker jeg .  Jeg fant noen særere først og krysset de av som “ønsker” før jeg krysset dem vekk som ikke aktuelle allikvel.

Frø til Solsikker kjøpte jeg inn i fjor men jeg glemte å så dem – så de skal sås i år ( de har ikke skjønt at de er et år etter skjema ) sammen med de nye  jeg har kjøpt i år.  Planen er å lage en frittstående vegg av solsikker. Følg med – følg med

I fjor prøvde jeg meg på en Asterstype som het “Bridal Maid” og som skulle være i sarte rosa og ferskentoner, men som ble sjokkrosa og hvite når de kom i blomst.  Jeg vet at Norun fra Sandnes hadde samme oppleveler.  Jeg følte meg litt “lurt” og selv om de var pene så var det ikke det jeg skulle ha.  Så i år satser jeg heller på blandingen “Tall Fraggle Mix” som er 70 c høye og hysteriske i fargen. De er hysteriske – og sier at de er det på forhånd – og da er det greit.  Passer godt med fragglemix siden jeg er en svoren gammel fan av Muppet Show som jo er litt i slekt med fragglene.  Uansett så ser det ikke ut som disse astersene gir seg ut for å være noe annet enn det de er.  Fargerike og hysteriske.

Slvfølgelig har jeg også i år bestilt frø til cosmos eller pyntekorg.  En av de mest takknemlige og enkle blomstene å så som frø syntes jeg .

Det er ikke nødvendig å knipe av visne blomster og den blomstrer hele sesongen igjennom.  Knipes toppene av når når

Prestekrager

spirene kommer blir de ikke fullt så høye og “ville”.  Av flerårige planter har jeg bestilt ennå mer stokkroser, og de litt mer gammeldagse prestekragene .

Når jeg ser på listen min over bestite frø så ser jeg og at der er og storhjelm som jeg vet mange mener er for giftig til å ha i hagen – men jeg skal ikke spise den.  Rosa solhatt “Magnus” er og innjøpt, pluss litt sånn diverse som ikke teller.  Når jeg skriver at valget er tatt over hvilke frø jeg skal så i år , så er det mulig det må et omvalg til når jeg tenker meg om,,,,  Ha en fin avslutning av januar alle sammen.

Hilsen Arvid

Hei kjære leser. Bildet dere ser på kortet øverst her  Ii ukens hageblogg er altså ikke meg som kaver meg gjennom vinteren – bare så det er avklart.  Det er derimot omslaget på en av julegavene jeg fikk sist jul.  Jeg er så heldig å ha en søster og svoger som har skjønt at jeg til jul ikke trenger flere skåler, vaser, pyntegjenstander etc…men derimot ga de meg et gavekort til bruk på hagesenter til våren.  Det er kjekke gaver å få.  Som jeg sa før jul – hagemennesker er lettere mennesker å finne gaver til.  Jeg har bestemt for at jeg ikke skal bruke gavekortet på ”mikk-makk” og småting, men heller konkret på en ”skikkelig” ting.   Så nå har jeg brukt januar måned på å finne ut av hva denne ene tingen skal være.

En – eller noen av disse grenene er altså blåregn. Skal jeg beskjære den blir det og en del andre klatreplanter som vil beskjæres. Det blir litt sånn “en for alle – for en “

Jeg syntes det er fascinerende å tenke på hvordan ønsker om ting i hagen plutselig dukker opp.  Et år er det en ting som ”står på programmet” og er viktig – og plutselig er det noe helt annet.   Så min greie jeg skal og må ha i år er blåregn   Foruten at blåregn har et pent navn er den utrolig vakker.  Det er nesten noe ”unorsk” over den der den henger frodig.  Jeg har masse gullregn rundt meg her jeg bor – men nå er det altså blåregn som teller.   Nå skal det sies

Stor tykk blåregnstamme på vei til å møte alle de andre vennene sine som også snor seg rundt det gamle kirsebærtreet

at jeg har noen blåregnplanter allerede i hagen og de har vært der i 10-12 år, men jeg har ennå til gode å se dem blomstre og jeg har aldri sett noe annet enn blader på dem.  Og jeg vet hvorfor.  For at blåregn skal blomstre så er det viktig med relativt hard beskjæring – gjerne hvert år. Det lærte jeg meg her Hageglade på Facebook  Jeg bomma litt på det med beskjæring kan du si.  Kan vel si at jeg bomma allerede i det jeg plantet dem i jorda.  Jeg har satt dem sammen med andre klatreplanter som slynger seg kirsebærtreet, i pergola og på hushjørnet.  Også har jeg tenkt at det ikke er sikker at det vet at de må beskjæres før blomstring – og dermed har de ”menget” seg, tvinnet seg rundt” og vokst sammen med kaprifol, klematis av forskjellige typer samt vivendel.   Jeg tenkte i fjor at jeg skulle prøve å beskjære dem , men fant fort ut at det kan defineres som en nærmest umulig oppgave om jeg ikke skal beskjære alt annet som vokser på samme sted.  Jeg konkluderte heller i fjor med at de har veldig fine symmetriske blader også – så det fikk holde som min blåregn-glede.

Men at det var nok med bladene og ingen blomster varte altså fram til januar 2015.  For nå er planen for bruk av gavekortet jeg fikk altså klar.  Jeg skal kjøpe blåregn og blåregn og blåregn.  Disse skal jeg så finne en plass til der de får stå helt alene – uten mulighet for å slynge seg rundt andre busker.  Jeg har et ønske om at de skal stå litt ”fritt” og ikke opp langs en husvegg.  Jeg må og tenke ut en form for stativ som de skal vokse på – men som samtidig gjør det mulig å beskjære dem.  Kjenner jeg meg selv rett ( og det burde jeg vel bedre enn de fleste etter hvert ) – så blir det noeav armeringsnett.  Kanskje det blir en liten mini-pergola…eller kanskje noe annet.  Først bør jeg i alle fall finne en plass å ha dem der det er mulig å grave i jorda uten å møte fjell.  Når ”grovarbeidet” er gjort så kan jeg med glede fortelle søster og svoger at ”der står julegaven fra dere – og der har jeg tenkt den skal stå i mange år framover til glede for meg og de som bor her etter meg .  ( Jeg antar at de og vil like blåregn ) . Jeg gleder meg også allerede til jeg kan vise dere bilder de første blåregnblomstene.  Jeg kommer garantert til å feire med champagne.  Må bare passe på at de ikke kommer for nær den knallende gule gullregnen.  Kan fort bli litt ”du gamla du fria” da .

Alt trenger ikke være i den”skeive verden” selv om det bor hos meg . Bare vent til våren.

Før jeg skal sette i gang med noe nytt – så må det som har gått skeis i vinter fikses opp i….

Så dette går jeg altså og gleder meg til – nå mens bakken ennå er hvit og dekket av snø.  Men før jeg setter i gang med blåregn har jeg lovet meg selv å rette opp i slurvet fra i fjor som gikk over ende i høst.  Nå skal det gjøres ordentlig slik min kjære far alltid sa det var lurt å gjøre med en gang.  Også skal jeg så frø og bære ut og inn av drivhuset, og så skal jeg sikker finne på noe mer som gjør at deler av plenen min forsvinner.  For plenklipping er kjedelig det.

Ha en fin dag videre hvorenn i verden du er   Hilsen Arvid

Jeg er i startgropa

Hei folkens.   Dagene blir lengre og lengre og selv om jeg er litt sent ute med frøsåing og den slags i år så ser jeg på Hageglade på Facebook at mange er i full sving i hus, heim og drivhus med frøsåing – sikkert til glede og muligens forargelse for andre medlemmer av husstanden , eller til de som har sådd frøene om det ikke skjer noe etter at de er sådd.  På samme gruppe har jeg og sett glimrende forslag og tips til hvordan man kan gjøre denne perioden fra vinter til vår enklere.  Mange fyller opp baderomsgolvet hvor det er gulvvarme med såkasser etc – og  familiemedlemmer som skal dusje må bare innfinne seg i å gå i sikk-sakk mellom såkasser når det skal dusjes evt.   Jeg så en som hadde et glimrende forslag – og det var å sette såkassene på et varmeteppe lik det jeg har i senga

For noen dager siden var det slik på husveggen min – nå forsvinner det sakte men sikkert… Hurra

om vinteren.  Jeg bor i et kaldt hus med enkle vinduer og fryser litt fort når det blir veldig kaldt så mitt teppe er nok opptatt, men mulig jeg kunne satt frø til spiring i den halvdelen av senga som ikke er i bruk. Når jeg tenker meg om så er det nok ingen lur ide – jeg har en tendens til å ligge litt urolig så det kan være at jeg vil komme bort i kassene om natten og rote det hele til – og plutselig har jeg jord i ansiktet og det vil vokse solsikker ut av nesa mi – og det skulle tatt seg ut.   Men jeg likte ideen – under forutsetning av at varmeteppet ikke var i senga men heller trygt plassert på golvet .  Det er og mange kreative ideer over hva som kan brukes til såkasser alt fra eggekartong, til tomme ”godteribokser” fra butikken, men vinneren på den alternative såfronten i år ser ut til å være slike bokser som druene er i ….De har og lokk og blir et lite drivhus før du vet ordet av det.  Så finnes det de superheldige som har en ektemake eller kjæreste som lager egne planterom til dem ….. heldige er de som har en kjærest som skjønner gleden ved frø og overrasker kjæresten med ”sårom” med egnede lysforhold.  Hørte jeg at Valentines…. ?   Tror det skjer lite på den fronten her i heimen – får gjøre det selv.

Jeg er i planleggingsfasen med frøsåinga for i år og føler meg litt sånn som du ser skiskyttere og langrennsløpere gjør like før de går til startstreken.  Rister litt på bein og armer og så litt gjennomgang av ”løpet” som er foran en i hodet – og så plutselig – Pang – så er vi i gang.  For ikke å skape misforståelse – jeg forbereder hage og hagearbeid i kommende sesong og ikke hvordan gå den nærmeste mila eller to på ski.  Og det er i denne planleggingsfasen at spørsmålet som vel dukker opp hvert år også har dukket opp i år.  ”Når jeg planlegger et nytt bed med stauder som skal komme igjen år etter år – skal jeg da konsentrere

Stokkroser skal jeg så i år og … og de passer godt i fri flyt-tankegangen min -for de bare tar seg til rette der det passer dem

meg om en sort og orden i rekkene – eller skal jeg la det være ”fri flyt av blomster”.  Fordelen  med den litt strukturerte og strenge planen er at det hele blir så uendelig mye lettere å holde orden i enn om det er fri flyt. Når våren kommer og bedet skal ryddes så er det absolutt en fordel med kun en type planter i bedet.  Da slipper jeg å være usikker om det er ugress eller en stakkars plante jeg har plantet som jeg rusker opp.  Kjører jeg på med en salig blanding av det meste i et bed, blant annet for å få blomstring som sprer seg utover i tid så er fri flyt tingen .  Jeg tenker at bed som inneholder mange forskjellige planter har mange likhetstrekk med en fryseboks.   Om ikke det som plasseres der merkes tydelig så vil i alle fall jeg fort miste oversikten over hva som er der, og vil fort ende opp slik det var den gangen det skulle lages en kyllingrett her i heimen, men det som skulle være kyllingen i retten viste seg å være av fiskearten  hyse.  Så merking av tingene er absolutt lurt.  Men så er det slik at i bedene i hagen så liker jeg ikke sågodt å ha all slags merking/skilting .  Det blir liksom så ordentlig og ”ikke-Arvid-aktig”.   Også er det jo slik at om staudene finner på å spre seg rundt – så tar de lite hensyn til at jeg evt. har tenkt at det ikke er

….og utstyret er på plass …

ment at de skal være der.  Jeg tror jeg kommer til å ende opp med en salig blanding av løsninger – som jeg har gjort tidligere.  Noen små bed hvor det kun er en type ting – men hovedsakelig bed med en salig blanding av det meste.   Det blir litt som nabokoret Flaskehalsene som jeg dirigerer .  Hver enkelt av koristene er viktige – men det er når de står der og blomstrer i samspill at skjønnheten og de magiske øyeblikkene oppstår.  Og slik er det nok med blomsterbedene og.  Så får jeg heller være litt usikker når jeg rydder i bedet  om våren – om det er ugress eller en plante som stikker hodet opp av jorda.  Kanskje jeg skal la tvilen komme tiltalte til gode og la dem stå om jeg er usikker.  Det er og lettere å luke når det som skal lukes har kommet litt lengre opp i dagslyset.  Da trenger jeg ikke ligge på alle fire for å tatt dem – men nappe dem med meg i forbifarten når jeg går forbi.  Jeg lover dere at jeg skal ha frø i jorda til neste torsdag.  Ha en strålende uke alle sammen .  Hilsen Arvid

Hei.  Nå har jeg da kommet dithen at jeg har sådd frø og plassert dem på rekke og rad i drivhuset.   Innimellom mine tanker om denne prosessen skal jeg og etter beste evne prøve å gi noen tips underveis om frøsåing.   Når man har holdt på med hage noen år så blir det lett til at man tror at alle andre også er på samme nivå som en selv – og slik er det jo ikke – så tips til andre kan alltid være kjekt.   Jeg har ennå friskt i minne når jeg bodde i Sandnes og første gang sådde frø.  At det ikke var lurt å dra bort i to uker hadde jeg ikke tenkt på – at de vokste og ble større og trengte mer plass var begge elementer som gjorde at jeg vel endte opp med ….. skal vi se… ingenting.   Men nå har jeg lært og erfart.  Det er viktig å huske det jeg har skrevet før – at det er ikke slik at alle frø leser det som står på frøpakken og i bøker om hvordan de skal spire , så ikke gi opp om du ikke lykkes første gangen.

Så står de her på rekke og rad. Såkassene mine med frø med godt lys , god varme og gode oppvekstvilkår. Slikt barn fortjener det.

Mens jeg holdt på i drivhuset ( og snøen lavet ned ute ) – så tenkte jeg at det er jo som med oss mennesker – frøene trenger alle forskjellig stell og pleie for å vokse opp og blomstre,  Noen av frøene er som finmalt pepper og det er ikke lurt å nyse når du åpner frøposen.  Noen er som erter, og noen som gamle inntørkede druer.  Men felles for dem alle er som med oss mennesker – gir du dem gode vekstvilkår og en smule kjærlighet så vil de som regel blomstre.  Noen frø spirer heller ikke før de har fått stått ute og hutret seg gjennom en eller flere vinternetter.  Husk at når du sår frø så er så/kaktusjord det som er den beste jorda.  Den er næringsfattig og gir den beste start.  Som med barn så starter man ikke med å gi dem det mest næringsrike med en gang.  Husk også at noen frø skal bare legges oppå jorda og noen skal ha litt jord over seg.  Alt dette står ofte på frøpakkene – og jeg har som grunnregel at det skal like mye jord over  som størrelse på frø.

Når merkepinnene er for høye til såkassene må det litt “randolf-småtriks-fiksing- til

En annen ting som står på frøpakkene er ofte antall frø.  Og det kan være frustrerende for en som meg som er litt sånn ”ordning og reda” til tider.   Det står for eksempel at det er 48 frø i pakken.  Så finner jeg fram et av plantebrettene mine som for eksempel har 50 små hull ( jeg snakker her om frø av en viss størrelse som kan håndteres et og et ved såing ) .  Jeg legger så i jord og deretter frøene – og når jeg har lagt i 50 – så står jeg igjen med 12 frø…..altså jeg har fått flere frø enn det jeg bestilte og må omorganisere og lage et lite plantebrett til.  Livet er fullt av utfordringer .  Når jeg så har fått dem i jorda der de hører til så er det viktig å merke frøene .  Jeg tror nesten at jeg med sikkerhet kan si at om du sår mer enn 3-4 sorter så vil du få problemer med å huske hva som er hva når de begynner å spire – om du ikke er like flink som en del av medlemmene på Hageglade på Facebook som kjenner igjen hver miste spire.   Jeg bruker plastholdere hvor det er plass å legge inn den tomme frøposen.  Dette av erfaring med frøposer som smuldrer opp ved vanning om de står uten beskyttelse .  Så får det heller våge seg at ingen av disse passer inn under plastlokkene jeg bruker.  Da er det bare å  bli litt irritert  og så bøye dem til slik dere ser på bildet. Når jeg tenker meg om så gjør vel en vanlig liten plastpose samme nytten.

Det er ennå ledig plass i drivhuset……

Det er en stor fordel å dekke såkassene med transparente plastlokk når de skal spire slik at de holder på varmen og fuktigheten bedre.  I begynnelsen av min hagekarriere var jeg litt sånn alternativ som ikke skulle kjøpe slike ting , men heller finne på løsninger selv. Da brukte jeg glad-pack og den slags, men som vel de fleste har erfart så er det å rulle ut selvklebende gladpack en øvelse i tålmodighet og sinnsro.   Så dette sluttet jeg med.  Et alternativ som jeg har brukt som jeg syntes er ok om det er mange såkasser man har, er å bruke dekkplast på rull som brukes om man skal dekke til for å male.

Det er litt sånn “turn og tivloi-kaos” i krokene i drivhuset ennå … men jeg står med ryggen til og det hjelper absolutt

Pass på å ikke overvanne de stakkars frøene – en lett dusj er som regel nok.  Så settes de under lys ( her hos meg i alle fall ) – og jeg vet det er mange varianter av plantelys , men dette kan jeg ikke så mye om.  Jeg vet bare at mine to lamper er kjøpt i en ”proff-butikk” og de har virket i mange år uten at jeg har måttet kjøpe nye lysrør.  Men igjen – har du spørsmål om dette så finnes det masse god informasjon på nettet.   Så er det bare å vente ,,,, og vente ,,,,, og vente….. Vente på våren og det som skal spire gjør og denne figuren som min venninne Mai postet på min Facebookprofil nylig.  Dog er den dansk – men tror og at jeg som nordmann kan ha denne tankegang til tider.

I år skulle jeg begrense meg med frø og jeg ser at det ikke er fullt over alt slik det pleier – så det er absolutt plass til mer.  Selve ryddingen av drivhuset gjenstår også før sesongen  . men det får vente til det ikke er mer snø og den slags tull – da halvparten av det som er inni der er ting som skal ut.

Denne tegningen fra en kalender laget av Maren Uthaug ble postet på min Facebookside av min gode venninne Mai nylig. Jeg kjenner meg igjen ….

Til slutt anbefaler jeg å ha musikk til arbeidet når frø skal såes.  I år kjørte jeg på med opera  . Madame Butterfly – og jeg er nesten sikker på at det fører til at frøene vil spire fortere.  Men det står ingenting om det på frøpakkene så det er ikke sikkert.  Takk for nå – hilsen Arvid .