Hei og god dag.  Det er ennå litt slik at det er litt rivalisering mellom hvilken årstid som skal være gjeldende her på Flaskebekk. Litt nattefrost og lett snøfall i dag tidlig og masse vårsol ellers.   Men om det var en fotballkamp mellom vinter og vår der den årstiden som «fikk» dagen vant – så vil jeg absolutt si at det er våren som er seiersherren – eller seiersdamen eller seierslaget.  Det er i grunnen greit at det ikke er kommet lenger enn det har kommet – for jeg er ikke helt ajour med hage og drivhus kan man vel si.  Eller for å si det litt enklere – en del vårtegn har absolutt kommet seg opp blant løv og visne planter fra i fjor.  Grunnen til at det er så mye vissent løv og sånt i bedene er at jeg ikke har kommet i gang med ryddearbeidet.  Sånn er det bare. Men i drivhuset derimot – der er det nå nyvasket , ryddet og alt er på stell. Temperaturen om natten ligger på mellom 5-10 grader med vifteovn, og om dagen blir det slik naturen og værgudene vil ha det – dog med automatikk på taklukene som åpner seg om det blir for varmt.  Skal du anskaffe deg drivhus så anbefaler jeg

Ryddig og nyvasket drivhus

absolutt å ha takvinduer som åpner seg automatisk etter temperatur.  Det blir fort for varmt hvis ikke.  Mitt drivhus er av kanalplast – og jeg skal nok innrømme at jeg syntes de i glass er penere.  Grunnen til at det i sin tid ble kjøpt kanalplast er to – da blir det vel grunnene og ikke grunnen som er riktig.  1) Drivhus i klart glass blir varmere enn de i kanalplast og det kan bli for varmt til tider da.  2)Og så er det lettere at det skjer at glass knuser rett og slett.  Men hver med sitt – dette var bare litt tips . Så nå går jeg snart på med krum hals utomhus og, dog ispedd litt mer prikling som heller ikke er unnagjort ennå.

For å redde litt av inntrykket for naboer etc. med min uflidde hage – jeg har tross alt et image å

Jeg har blitt litt sånn som alle andre – for et kort øyeblikk – og har ferdigkjøpte satt påskeliljer utenfor døra. Og enda til så er det ikke påske ennå

vedlikeholde – så har jeg i år gjort noe jeg aldri har gjort før.  Kjøpt en storfamilie med små påskeliljer og plassert dem med inngangsdøra.  Jeg har aldri vært noen fan av denne slags ting – det blir fort litt sånn nusselig og kosscchelig… Og det kler ikke meg .  Men jeg fant ut i år at det kunne være lurt å trekke blikket vekk fra alt det visne fra i fjor – og da er det lurt å plassere noe nytt og frodig som får oppmerksomheten. Vi mennesker søker blikket mot det vakre tror jeg.  Og det er lurt å huske på når man holder på i hagen – ha «noe» som er pent

Snøklokkenen kommer opp – selv om snøen ikke er der lenger

og som trekker blikket vekk fra det uferdige og det man ikke riktig vet hvor man skal gjøre av. Slik tenker nok naturen nå når den lar krokus og snøklokker titte opp blant vissent løv og fjorårets rester. Som vanlig begynner nå dagliljene og sin kamp for tilværelsen.  De kommer opp med sine første skudd – og det går ikke så veldig lenge før jungeltelegrafen blant rådyrene som bor i området sier at det er daglilker på gang,  Det er dog en fordel med dagliljer når det gjelder rådyr. Det er de første skuddene de spiser – men allikevel så er dagliljen en «stayer» og kommer fint opp igjen og gir blomster.  Det skjer ikke med tulipaner kan man vel si.  De gnafses ned – og ferdig med den.  Derfor er de bak innhegning- og de får ikke lov til å komme ut derfra.

Enkelt still-leben med tittel "Nedgnagd daglilje"

Selv om jeg langt fra er ajour så har jeg gjort mitt for å bli det.  Jord er kjøpt inn i store mengder.  Både til påfyll i eksisterende bed – og til nye bed som skal lages.  Noen av dere husker kanskje at jeg har planer om å ha en hage med bed og grusganger og ikke plen- og jeg jobber meg sakte utover. Jordene kjøper jeg i sekker for enkelthets skyld.  Hadde jeg hatt et stort område som skulle fylles med jord sånn

Jordsekker ligger nå spredd litt over alt som små skulpturer i landskapet.

med en gang, ville jeg nok kjøpt et lass med jord og svettet meg gjennom å kjøre trillebårlass på trillebårlass dit det skulle være.  Det er nemlig ikke slik her på tomta at man kan tippe så mye ting og tang direkte der det skal være.  Det er og en annen ting med slike jordhauger.  Det gror så utrolig fort ugress i dem.  Når vi var to som holdt på her i hagen fikk vi noen ganger tilkjørt jord.  Dette var for områder som var relativt store.  Men uansett ble det alltid liggende en liten haug igjen «som vi kunne bruke litt senere».  Men når litt senere kom var ofte haugen med jord så tilvokst av ugress at det ikke var kjekt lenger.  Så nå tenker jeg at «nei Arvid – ikke ta på deg oppgaver som gjør deg litt irritert og frustert.» Selv om jord i sekker koster litt mer så er det verd det.  Og når jeg i helgen hadde middagsgjester og vertsgaven ( det var ingen vertinne – så da blir det vertsgave ) var en stor bærepose med fersk hønsemøkk fra gjestenes hønsegård så tror jeg

Ennå er det en del av fjoråret igjen i hagen ….men det forsvinner sakte men sikkert.

nok det skal bli et meget godt utgangspunkt for masse fine ting. Kugjødsel er og en av mine favoritter for å ha i jorda forøvrig.  Hønsemøkk som er fersk må forøvrig ikke brukes uten at den vannes godt ut er min erfaring.  Så det går nok bra i år og…og helt i gang er jeg vel den dagen vinteren blir utvist av banen pga unfair spill. Det nærmer seg slutten av dagens blogg – som jeg trodde skulle handle om jord. Men slik ble det ikke.   God helg.  Arvid – dommeren på banen som er partisk på laget «våren».

Hei godtfolk over hele Norges land.  Kanskje et litt billig ordspill som heading på dagens blogg – men måtte bare i ren og skjær glede. Selv om våren er en travel tid for alle hageglade – så tror jeg at det er viktig å stoppe opp litt av og til – enten det nå er for tre minutter eller tre timer.  Stoppe litt opp – undres litt over naturen ( hagen ) som er full av overraskelser og opplevelser.  Frø som ikke er større enn et pepperkorn og som blir den vakreste blomst….røtter og planter som har ligget stille i flere måneder i frosset jord – og som plutselig kommer opp av jorden for å vise sin prakt. Selv om det er irriterende med kongler til tider for oss som bor der det er denslags trær – så er det jo underlig at inni den kongla ligger det et frø – som kan bli like stor som den store grana eller furua som har kastet den ned.  Det var i et sånt undringsøyeblikk at jeg begynte å nynne på «Deilig er jorden».  Mitt sist ankomne bed er nå klar til å bli plantet i nemlig. Det er fylt opp med nettop JORD og noen andre godsaker. Prosessen

Et vakkert syn

og hovedarbeidet ble påbegynt i fjor – og noen av dere har kanskje fått med dere at tomta mi er relativt godt utfylt med stein. Så når jeg setter spaden i det som ser ut som flat moseplen – så møter jeg som regel på enten en stein eller rett og slett fjell.  Så utfordringene er absolutt der – men da er og gleden større når resultatet er ferdig.  Steinene dere ser litt i forkant av bildet øverst er et resultat av at her kom det plutselig fjell inn fra sidelinja. Så da var det å bruke steinene som var i jorda jeg gravde opp til å lage ei steinrøys. Den er ikke akkurat «nedi bakken» – men den gjør susen for det.  Så er det jo og disse evige lyktene av armeringsnett og stein  jeg lager som dere ser på bildet som stadig kan bli flere med all den steinen jeg graver opp . Og dette er bare litt av steinene – og jeg har og planer om et steinrøysbed til av alle steinene som kommer opp. Men nå ligger det altså mange meter med nytt bed foran meg som jeg kan akkurat det jeg vil med.  Gleden er ekstra stor siden mye av grovarbeidet ble gjort i fjor – og nå ligger det der ubrukt og nærmest skinner.  Jeg skal innrømme at påfylling av jord og kugjødsel ble ikke gjort av undertegnede men av Ole som er sønnen til min venninne Ragnhild.  Han trengte litt penger – og jeg kunne alltids trenge litt hjelp – så dermed fikk han gleden av å fylle på å gjøre alt klart. Jeg gleder meg til ha meter på meter med ren myk jord hvor jeg kan sette spaden nedi uten «frykt» for at jeg skal møte nok en stor stein. Hva jeg skal ha i disse bedene vet jeg ikke ennå.  Foreløpig har jeg vært innom 49 muligheter tror jeg…men når det er utplantingstid for det som ennå bor i drivhuset så kommer nok mitt endelige valg. Jeg gleder meg til å kunne begynne i et hjørne og vite at foran meg ligger det metervis med ubrukt god jord – uten stein og uten hinder …bare ren glede.  Deilig er absolutt jorden – på alle slags vis. Hvis du som leser dette tror at jeg er ferdig med å lage nye bed – så er det feil forøvrig.  Jeg jobber meg stadig utover i den såkalte plenen – og en dag er det ingen plen igjen i «hovedhagen» – men bare grusganger og bed på bed på bed på bed…….Kanskje jeg skal gjøre som i fjor senere i sommer – gjøre klar et nytt bed som jeg kan fylle jord og gjødsel i når våren 2015 kommer.  Jeg kan og forøvrig melde at jeg er godt i gang med å rydde i de gamle bedene og – men det er allikevel noe eget med disse nye ubrukte bedene.

De "gamle" velbrukte bedene begynner og å fremstå litt mer apetittelige når løv etc. blir fjernet

Som jeg har nevnt før noen ganger – så er jeg ingen spesialist på hage – en lykkelig og glad amatør er riktigere å si – og mange tips får jeg av denne hagegruppen på Facebook hageglade  Her er det så utrolig mange mennesker med kunnskap som deler villig om man bare spør . Og ingen spørsmål er for amatørmessige eller «dumme».  Jeg har tidligere vært en forkjemper for cosmos – noe jeg fremdeles er – men har nå via denne gruppen skjønt at å «toppe» dem er en fordel for å få mer tette planter med mer blomster.  Så nå skal snart cosmosene mine fra frø «til pers» – med at jeg kniper av noe av toppen på dem …og jeg gruer meg.  Det blir liksom feil – men så

Den siste leveransen til hagen er ankommet

vet jeg at det og er riktig. Som min veldig gode venner Søgnhild og Marie sa nylig – du har til tider et hjerte som er for stort nesten… Det akter jeg å fortsette med.  Men å knipe toppen av «barna» mine blir ikke lett.  Siste post på programmet i dag er og intererresant. Jeg var på posten i dag og hentet den siste av hagetingbestillingene mine.  For å være ærlig så aner jeg ikke hva som er i den.  Det er så lenge siden jeg bestilte den.  Så nå gleder jeg meg til å finne ut hva jeg bestilte i januar – og synger litt videre på «Deilig er Jorden» – og tror og jeg tar ordene om at «slekt skal følge slekters gang» også. Det gjelder både for blomster og mennesker – og jeg vet at mange av buskene og trærne som er plantet rundt forbi meg her er plantet av mennesker som ikke er her på jorden lenger – men at de satte spor etter seg er helt sikkert.  For jeg nyter det arbeidet de gjorde.  God helg – nå skal jeg åpne forundringspakken.  Hilsen Arvid

Hei kjære leser.   Den gode travle vårtiden er her.  De fleste av de nærmere 1700 små forhåpningsfulle spirene som står i drivhuset mitt har nå vært utomhus for første gang i livet.  Ut om dagen – inn før det blir mørkt.  Akkurat slik man gjør med barna sine for de som har det. Som tidligere år så har jeg tenkt at neste år skal jeg nok ha litt færre sommerblomster og mer stauder heller…men det sa jeg og i fjor og året før så den setningen er relativt uinteressant.  Uansett så har tiden kommet til dager med mellom 5 og 10 grader ute og herding

Stolte små spirer som er ute i den store verden.

av plantene.  Det er nå de skal lære seg at livet er mer enn å stå trygt, varmt og godt, uten noen form for farer.  For de som leste bloggen forrige uke så er det og foretatt de foreskrevne knipeøvelser – dog på cosmos.  Jeg gjorde det «litt om gangen» så ble det ikke så grusomt. Samtidig forklarte jeg dem at det var til deres eget beste.

Så til det dagens hovedtema.  Utgangspunktet er nok en gang en samtale

Enten kan jeg velge se en vakker blomsterflor når jeg ser inn i pergoalen – eller jeg kan velge å se ugresset som jeg ikke får tatt bort. Velger blomsterfloren jeg.

jeg hadde med to forbipasserende til hagen min – to stykker jeg ikke kjenner.  Jeg tror nesten jeg kan 100% sikkert si at hage er med å på skape gode samtaler og relasjoner mellom mennesker . For det er nesten alltid slik at når jeg står ved drivhuset og holder på med ett eller annet, og noen går forbi så er det alltid en kommentar fra «de fremmede»  - og noen ganger blir det plutselig en samtale. Denne gangen kom vi inn på hva som må til for å få en fin hage og disse to fremmede sa at de kunne og tenkt seg en hage, men at de ikke var flinke til det – og dermed ikke fikk det til.  Når samtalen var over begynte jeg på min sedvanlige tenking – hjernecellene spratt opp fra rullestolene og begynte på salig zumba-dans inni hodet mitt.  »Vil ha hage – men ikke flinke til….?»…Hmmmm…..

Så tenkte jeg videre – det er jammen meg mye jeg ikke får til eller flink til i hagen – men så er det jo mye jeg får til og.  For å illustrere dette bruker jeg noen bilder tatt i hagen i fjor og forfjor.

Fagerfredløs er en plante mange sliter med og sier den nærmest er ugress. Jeg forskjønner den med en statue så glemmer jeg av at jeg hadde ikke tenkt å ha fagerfredløs her.

For hør bare.  Jeg er ikke flink til å plukke frø fra alle frøstandene som står der og byr seg frem om høsten.  Allikevel har jeg hver vår mange frø som skal i jorden – fordi jeg blander de få frøstandene jeg har plukket,  med noen jeg kjøper.  Jeg er ikke flink til å se når bladene har blitt brune siden jeg er fargeblind – men jeg klarer iallefall se at de er tørre og kniper de evt. av da.  Jeg er ikke så flink til å få vekk mosen av plenen – men har bestemt meg for at enn så lenge – og jeg fremdeles har plen – så er mose fint og vakkert og kler tomta mi.  Jeg er ikke så flink til å luke alltid – noen ganger er det kjekt, noen ganger kjedelig og noen ganger tidlig i sesongen vet jeg ikke om det er en plante jeg har sådd eller ugress som kommer.  Det kommer av mangel på å feks skrive ned en plan på det jeg planter – men så sår de seg jo selv videre disse plantene – og frøene kommer ikke inn i huset mitt og skriver seg opp på listen før de lander i jorda ett sted. Men bedene mine blir fine og frodige og så prøver jeg å plante så tett at det blir mindre ugress.   Jeg er ikke flink til å få vekk alle spirene som kommer opp gjennom singelen selv om det er duk under.  Men så er det jo vakkert med en enkel beskjeden akeleie feks. som plutselig står der alene midt i grusen, lett skjelvende og håper på å få et blomstrende liv.

Jeg er ikke flink til å støtte opp syrinhortensia alltid…men da danser den og bukker for meg .

Jeg er ikke flink til å huske hvor jeg planter alle plantene – men da er gleden ekstra stor når de overrasker meg .  Jeg er ikke flink til å plukke  av visne blomster på sommerplantene – så jeg prøver å velge de som ikke har så stort behov for det – cosmos feks.  Jeg er ikke flink til å vite hvor jeg legger fra meg små spader, tenger, sakser etc. når jeg holder på i hagen min og arbeider på flere steder om gangen.  Derfor passer jeg på å ha noen ordentlige redskaper som jeg passer på – også kjøper jeg en del tilbudsvarianter som kan ligge litt rundt forbi – og som det ikke er så farlig med om de blir utslitt før tiden.  Jeg er ikke flink til å følge planene jeg lager alltid – noen ganger utfra naturgitte forutsetninger – og noen ganger fordi jeg finnet ut at jeg har tenkt feil.  Jeg er ikke flink til å beskjære rosene riktig – og tar noen ganger for mye på klatrerosene – og villskuddene  overtar noen ganger på andre roser . Men jeg kan hele sommeren igjennom glede meg over roser.

Jeg er ikke flink til å være ajour med luking alltid…og det er helt greit av og til. Vakkert er det uansett

Så alt dette kjære venner er jeg ikke flink til.  Men allikevel har jeg en hage  som gleder meg selv og forbipasserende, gjester og andre. Og allikevel har hagen blitt presentert i hageblader etc…. Alt dette fordi jeg tror jeg setter alle kluter inn på det jeg er flink til – og så tar jeg det derifra.  Jeg tror det argumentet jeg «kjøper» 100% fra andre som ikke vil ha hage er de som sier «hage er noe jeg ikke gidder bruke tida mi på – eller prioritere». Det er en real og ekte innrømmelse….men jeg tror jeg skulle klart å så sprekker i den om jeg bare hadde villet det og fått vedkommende på

Noen klarer seg godt uten min hjelp

tomannshånd lenge nok.  For det er jeg flink til – men det gidder jeg ikke.  Neste uke er det påske og jeg tar bloggefri – men kan forsikre alle om at jeg ikke skal i den norske fjellheimen på ski og denslags.  Her blir det hage på mange nivåer.  Det er jeg råflink til. God helg og god påske .  Hilsen Arvid

Ikke så lett å luke inne her når krokusene stod i full blomst

Hei kjære leser – og forhåpentligvis vel overstått påske.  Etter som jeg skjønte via mine venner på Facebook så fikk de fleste dekket sine behov for hvordan man ønsket å feire påsken, enten man ønsket å være i snøen, på fjellet, ved eller på sjøen eller som meg … i hagen . Jeg fordeler tiden nøye når jeg jobber i hagen om våren. Først gjøre noe kjedelig som å rydde vekk fjorårets gleder som ennå ligger der dødt  sammen med  vissent løv, og så forberede det som skal glede meg i år. Jeg er ganske nøye på slikt. Prikle om 70 planter – så luke litt gammelt bed i 20 minutter feks.  Min venn Marie ler litt av meg og sier at det nærmest kan virke som et lite syndrom – og det er det kanskje – og det er helt OK .    Det er ganske fantastisk at vi  ikke har avsluttet april ennå, og så er det tendenser til full sommer enkelte stunder om  dagen .  Uansett vår er det iallefall, med alt som følger med den. Nå begynner avisene å fylles opp med skremselpropaganda om hvor stor flåtten blir i år , at det blir megastore kolonier med veps, og selvfølgelig en oppdatering om alle de farlige plantene i hagen som vi ikke må spise.  Kjære journalister – det er ikke slik at vi spiser alt vi kommer over i hagen selv om vi er hageglade – vi spiser det som er dyrket for å spises. Ikke lag så mye styr og store overskrifter .  Jeg har langt andre «problemer» å tenke på enn ovennevnte.  I påsken skulle jeg luke og beskjære i rosebedet.  En ting er at det er  spisse torner og denslags som skal unngås – men i de samme bedene stod og krokusene i hundretall og blomstret fremdeles mange av dem.   Det er ingen lett manøver å luke i et bed blant tornekratt og blomstrende krokus.  Men jeg vil ha krokus om våren. Så kan du kanskje si at jeg kan ha krokusene en annen plass gjerne…og det kunne jeg jo , og da hadde rådyrene blitt glade.  Grunnen til at krokusen er plassert bak gitter i den rådyrsikre pergolaen er ikke at de har gjort noe straffbart – men der får de i allefall stå i fred.  Jeg har lest en gang at det ikke er alle farger rådyrene spiser – kan noen komme til meg og ta en leksjon for de nevnte dyr og forklare dem det.  Her hos meg er det muligens en del fargeblinde rådyr – og det de ikke vil spise drar de opp og legger pent fra seg.  Men jeg fikk luket til slutt – og nå begynner roser og hosta å dekke de lange stranglete krokusbladene som jeg heller ikke er så begeistret for. Så mine «besvær» går fort over.  Jeg har det litt på samme måten med påskeliljer som er plassert i bedene litt rundt forbi her.  De er flotte når de blomstrer – men litt kjedelige å se på når de er avblomstret – men det kommer jo andre ting i bedet som vokser seg til og skjuler dette – det er denne perioden imellom som er litt stusslig.

Min utsikt under morgenkaffe i dag

Til morgenkaffen i hagen dag var det og en ting jeg tenkte på når jeg plutselig så den heftige seksuelle aktiviteten i den ene dammen min. Får rumpetrollbarna det bra i år tro ?  I år legges forøvrig de lange remsene med egg ikke sånn som i fjor. Da var det lange remser på tvers av dammen, mens i år legges de litt mer i ring rundt og og rundt – som et garnnøste som ikke er viklet opp.  Alltid kjekt med litt forandring i seksuallivet.  At det hele fører til at vannet blir noe grumsete når 1000vis av sorte små rumpetroll svømmer rundt får jeg ta som et tegn at jeg har lykkes med å lage et godt miljø for dem.Så alt er ved det vanlige her i hagen min – og de fleste tingene er i vårstemning .

Magnolia som snart er i full skrid mens brudepiken i grønt vifter lett med kjolen ved siden av .

Magnoliatreet er i ferd med å vise seg i all sin skrud , men mener nok at vi har godt av å vente litt og få ting pø om pø – slik at vi virkelig går og gleder oss til det er fullt utsprunget.  Treet viser og godt fra veien og og det er mange som kommenterer det når de går forbi.  Det er og noen som sier at de ikke får til magnolia – og mitt råd når det gjelder magnolia er det jeg har kommet frem til selv.  La bladene ligge når de faller av om høsten – de beskytter røtter om vinteren .  Gi det litt rhododendrongjødsel om vår og høst , og husk at røttene på magnolia vokser en del utover ( og ikke så mye nedover ) og de liker ikke så godt å bli «forstyrret». Det er og slik at det kan ta noen år før magnoliaen blomstrer – men lykkes du så har du en stor glede i livet som du kan se fram til hver vår.  Jeg har seks forskjellige typet i min hage – og de blomstrer til forskjellig tid alt etter plassering og sort. Men jeg må nok innrømme at de som blomstrer før bladene kommer er min favoritt.  Flere bilder av dette kommer.

Nå har og mange av småplantene fra drivhuset flyttet ut for godt – og de resterende forsvinner

Her er rådyr nektet adgang – uttykket "la de små blomsterbarn komme til meg" er ofte brukt i rådyrverden og …men her holdes de innelukket

nok ut derfra i løpet av uken ,,,om de ikke er veldig små ennå.  Så nå er det bare å lage en rekke konstruksjoner som gjør at sultne rådyrmunner ikke kan gnafse i seg.  De skal i bed etter hvert, men tar ikke helt sjansen på å sette dem der ennå.  Både pga at det KAN komme nattefrost ennå og da må de inn igjen – og jeg har ikke klart inngjerdingen som skal til for å holde rådyra unna de små i bedene sine.  Neste uke har jeg tenkt å fortelle litt om hva jeg har sådd i år – hvis jeg husker det i neste uke da.

Og hvis du lurer på om jeg har plantet noe i de nye bedene mine ennå – så har jeg ikke det .  De eneste som har plantet noe der er – nettopp – rådyrene . Se bildet nederst.

De har plantet fotavtrykket sitt der som en skrekk og advarsel til meg . Men det skriver ikke løssalgsavisene noe om nei.  Derfor gjør jeg det her.  God helg – og nyt de siste dagene av april.  Hilsen Arvid

Ferske rådyrspor som har hatt befaring i et av de nye bedene mine…

Det konkurreres mellom magnoliatreet og kirsebærtreet om min oppmerksomhet.

Blomsternasjonalen

Melodi : Internasjonalen

Opp alle jordens grønne spirer – opp i som kulden trosset har

Nå drønner det fra jordens indre – fra plantene for de er klar.

Alt det gamle vi med jorden jevner – opp spirer nå til frihet frem

Et frø som nå har spirt og kjempet – til glede for mitt lille  hjem

Så samles vi på Gløtta – gjemt bak rådyr-bur og nett

og blomsternasjonalen skal få sin blomstervår.

Hei kjære hagebloggleser.  I dag er det 1.mai – og da fant jeg ut at ingenting passer bedre enn en liten omskriving av sangen som synges

Fordelen med å se på magnolia fra denne vinkelen er at det ikke er konkurranse fra kirsebærtreet. Det er en løsning på det meste.

av mange tusen over hele verden i dag  - Internasjonalen. Jeg håper at ingen av dere lesere har denne sangen så «hellig» at en lett humoristisk omskriving i all ære er støtende på noen.  Omskrevet til ære for alle planter, busker, blomster og trær som har kjempet seg gjennom vinteren – eller som har kjempet seg fram fra frø i år – og blitt til en spire. Hos meg står nå en del hundre små spirer stilt opp på rekke og rad og har flyttet ut fra drivhuset for godt.  Selv om det nå plutselig ble kaldere enn det var i slutten av april så er det ingen tegn til nattefrost på værmeldingen fremover.  Og skulle den komme så er det tilstrekkelig å legge en presenning over dem – kulda tør garantert ikke krype unna presenninga – for da blir den plutselig varm i stedet for.  Jeg har flyttet spirene fra drivhuset ut om dagen og inn om kvelden for å herde dem i noen uker ( relativt mye jobb med 50-60 grønne kasser som skal ut og inn – men noe skal man jo bruke livet på – så hvorfor ikke å flytte planter).

Her er lite utvalg av årets spirende planter – legg merk til armeringsnettet over – det lurer alltid et rådyr i buskene her og dette er ikke et koldtbord for rådyr.

Når jeg står ute ved drivhuset og prikler om og jobber så er det som regel kjente og ukjente som stopper opp og spør hva jeg har – om det er mest urter jeg dyrker.  Jeg tror nesten 80% tror det er urter.  Og er det en ting jeg har lite av så er det urter.  Noe er det – men når det

Dekkes det som dekkes kan

bare er en person som bor i huset så er det tilstrekkelig med en tomatplante – og evt  litt av noe annet.  Men når det gjelder blomster til glede er jeg rå.  Når jeg så begynner å forklare hva jeg har sådd – jeg må jo svare når de spør – så faller de

Trompettreet setter skudd ….og jeg er spent

fleste litt fort av lasset. Men jeg lovet  dere lesere sist uke at jeg skulle fortelle litt hva jeg har sådd iår . Jeg må alltid ha cosmos – en av mine sommerblomstfavoritter som jeg ikke trenger å knipe av visne blomster på om jeg ikke gidder. Årets cosmoskolleksjon kommer i hvit, rosa og mix – noen er fyllte og passe prangende og noen er litt enklere i utførelse og minner om slik vi tegnet blomster når vi var barn.   Nytt av året er at på noen av dem er toppskuddet knepet av på ( slik det ble anbefalt på gruppen  hageglade på Facebook)  for å få en tettere og litt mer kompakt plante – mens jeg har beholdt toppskuddet på noen for å få litt mer buskaktige høye planter .  Ja takk begge deler som Ole Brumm vel sier.  Så har jeg en del akeleier – som og er en av mine favoritter. I år

En av flere kalaer som har fulgt meg i 15 år, og som har kommet fra samme mora. De er innomhus om vinteren og står ute hele sommeren og kommer med vakre hvite kala.

har jeg blant annet sitrongule, og en type med diverse fargekombinasjoner.  Om de kan kalles en staude kan vel diskuteres – og de har en tendens til å leve sitt eget liv og formere seg med hvem de vil der det passer dem.  Det er sikkert derfor jeg liker dem.

Stokkroser fra Bulgaria der jeg fikk frø av en venninne er kraftige og store nå – selv om de nok ikke blomstrer før neste år.  En del ettårig prydgress står også og bruser med fjøra litt.  Det kan nærmest se ut som ugress når de setter spissen av det tynne bladet rett opp av jorda, men de blir godt tatt vare på . Prydtobakk i hvitt og dyp lilla er det i mengder.  Den dyp lilla var relativt dyr å kjøpe frø av i forhold til den hvite – men jeg hadde ikke lilla i fjor ,men det så jeg de hadde plantet i bedene rundt Slottet og jeg kan ikke være dårligere enn kongefamilien.  Så dermed kjøpte lilla prydtobakk.  I den siste pakken som kom på postkontoret, og som jeg ikke ante hva inneholdt var det bl.a. en stamme på 80cm som så relativt dau ut … og den het Trompettre.  Men jammen kommer den ikke med mange skudd nå – selv om jeg har litt tvil om at den blir like flott som på bildet når jeg kjøpte den.  Det var og et eucalyptus-tre der som jeg hadde bestilt og som visstnok var herdig her jeg bor.  Det blir spennende – da jeg er veldig glad i den grågrønne fargen bladene har.  Plutselig sitter det en koalabjørn der  før jeg vet ordet av det.  Den er jo glad i eucalyptus.  Er vel det eneste den spiser tror jeg.

Andre ting fra  frøkolleksjonen  i år som spirer er  ferskenfargede ringblomster, hundrevis av «Jomfruen i det grønne». nellik som nesten ser ut som den du kjøper i butikken, lave stokkroser, «Susanna med det sorte øye» og mere til.  Jeg vet at noen bare kaster ut en del frø i bedene når det gjelder sommerblomster , men min erfaring at da luker jeg dem fort bort – eller at de kommer så sent i gang med spiring.  Så hos meg er de alltid i drivhuset først – og prikles om.  Selv om mange av de ettårige plantene har sårbare røtter som lett kan skades ved omplanting – så går det stort sett bra.  Litt frafall må man regne med.

Jeg er glad jeg kan se en magnolia uansett hvor jeg er i huset nå. Denne blomstrer på ordentlig for første gang – og sees fra spisestuen.

Så nå står de der på rekke og rad og synger Blomsternasjonalen – noen utomhus, men ennå tett i tett i kasser og noen i drivhuset fremdeles. Og jeg nyter synet av dem – og av magnolia som blomstrer – jeg har faktisk seks stykker når jeg tenker meg om, og syntes det er ekstra kjekt at jeg har det slik at jeg ser en magnolia fra alle vinduene i huset mitt.  Det er lykke det.

Apropos 1. mai så var vel det i min barndom dagen der «sjefene, de rike og borgerskapet» jobbet i hagen for å vise at de ikke trengte å gå i tog slik arbeiderbevegelsen gjorde.  Jeg må nok innrømme at det blir en liten runde i hagen i dag på meg – selv om det er 1. mai.   Jeg skal ikke bråke med motorsag og denslags men nyte at jeg er ferdig med all rydding i bed fra forrige sesong når mai måned gjør sin entre – og bare kan konsentrere meg om 2014 .  Og innimellom tror jeg kanskje jeg skal synge litt for alle spirene som har stilt seg opp som om de er på 1.mai-markering.  God helg til dere fra Arvid

Hei kjære leser.  Det har ikke skjedd så mye på vekstfronten i hagen min den siste uke – av naturlige årsaker.  Plutselig var det ikke 20 grader og sol lenger – men 4 grader og sur vind ispedd litt regn.  Det er ikke så sexy med fire grader i hagen syntes jeg .  Men så fikk alt det som skal spire og gro ( også frøspirene som har flyttet ut ) en liten pust i bakken.  De hutrer og fryser litt – men de må bare lære seg at slik er livet til tider. Men før det ble så kaldt så klarte jeg å sette i gang å lage årets nye prosjekt – nok et bed til for å få mindre plen og forholde meg til.  Og når jeg begynte på dette bedet så kom tankene – nok en gang.  En hver hage har sin historie – og om den ikke har det

Hos meg er det ikke mer strigla i hagen enn at jeg tillater en vakker revebjelle å etablere seg i grusen – så blir den en del av min hagehistorie

så skapes det en historie når jeg begynner å lage et nytt bed.  Det bedet jeg lager nå blir relativt stort – og utgangspunktet er at det skal være «hagens hjerte».  Jeg har en del bed med diverse installasjoner i hagen – men dette skal bare bli et bugnende bed med masse forskjellige blomster og planter – midt i hagen.  Det skal kun være stauder der – og plassert i nærheten skal jeg lage opphøyede bed av pallekarmer hvor jeg skal ha sommerblomster.  Jeg her kommet frem til  at jeg nok trives best med å ha sommerblomster i bed for seg selv – og stauder, busker etc. i bed for seg.  Slik er jeg.

Jeg ser på hagegruppen hageglade på Facebook at det er en del som spør om tips og råd når de skal sette i gang å lage en hage, enten det nå er et gammelt hus med en overgrodd hage, eller en nyetablert hage.  Spørsmålet er om tips hvordan å begynne.  Mine tips i sådan henseende er to – 1) Hvilken historie ønsker du å fortelle med din hage ?  2) Begynn i et hjørne og lag noe

Litt forglemmegei og revebjeller i den urna som gikk i stykker – og som jeg aldri fikk kastet i fjor. Det er helt OK

ferdig der slik at du får noe fint å se på.  Men altså først og fremst – «Hvilken historie ønsker du å fortelle med den hage». Når noen ber meg om råd til sin hage er ofte dette et spørsmål jeg stiller – og det skal innrømmes at det ikke er så lett å svare på om man ikke skjønner mitt hode.  Jeg kan gi et eksempel.  For et par år siden kom det en bok hvor forskjellige hager i Norge ble presentert – alt i fra små balkonghager, bakgårdshager til større områder. Der var min hage med – og den eminente forfatter ga min hage navnet «Den eksentriske hagen» … Og det kan nok stemme.  Det skal sies at ikke alle deler av hagen er like eksentriske – men store deler av den .  Det er en historie jeg forteller med dette. Ved å blande grove materialer med mer edle ting , ved å tørre å ta ting litt lengre enn det som kanskje er «normalt» så har min hage fått sin historie som den forteller.  Ispedd alt dette er det områder som er mer stramme og ordentlige i formen – og noen steder blir det slik som naturen selv gjør jobben.  Det er vel litt slik jeg er som person og – litt stram og ordentlig til tider, litt rotete til tider, litt eksentrisk til tider og litt usikker og sjenert til tider.  Og alt dette fortelles i hagen min om man ser seg rundt.

Stein som opprinnelig ble brukt for å fylle ut tomta her for hundre år siden dukker opp når nye bed lages – og får en ny historie

Alt dette med historien i hagen dukket og sterkt opp i hodet mitt for et par dager siden.  Da var det en dame jeg kjenner som kom helt overraskende med en gave til meg «1001 hager du må se før du dør».  En vakker tittel .  Jeg så litt i boken og på alle de forskjellige hagene som var vist der.  Alle vakre på sitt vis – noen veldig symmetriske, noen veldig frodige, noen nærmest skulpturelle og noen veldig

I denne boka som jeg fikk er det mange hager med mange historier som fortelles.

nostalgiske ,,og mere til.  Men det kom tydelig frem at hver eier eller designer av disse hagene hadde en historie de ønsket å fortelle oss som så hagen.  Og de hadde lykkes. For selv om mange av disse hagene ikke var hager som jeg ville eller kunne hatt – så er det noe med at noen er så tydelige i det de gjør, og uansett om man liker det eller ikke – så er vi som ser på det ikke likegyldige til det vi ser.

I min hage er det plass for mange må historier.

Der tror jeg som hageeiere og hage»lagere» at det er mye lærdom å hente.  Dette gjelder ikke bare de som holder på med hagen i «all» fritid , men og de som har en hageflekk som de bruker litt tid på i mai – og utenom det er interessen heller laber for hagearbeid.  Hvilken historie ønsker vi å formidle med hagen …er det historien om bugnende natur, eller om at hvitt er favorittfargen man har, eller at ma har en eller to «tydelige» trær og kun det .  Det er og en histore. Det er ingen historier som er riktigere enn andre om hager tror jeg – det viktigste er at de er der. Humor kan og være viktig i historiene vi forteller – også historiene om hagen.  Jeg så nettopp en fyr som etterlyste en sånn rosa plastflamingo til å ha i hagen.  Jeg har sluttet å tenke at slike ting blir feil i hagen – men tenker mer at selv om ikke jeg pr dags dato ikke vil ha det – så er det en del av en annens historie om sin hage. Kanskje er hager uten noen historie de kjedeligste – eller kanskje ikke .   Og når vi en dag sier takk for oss her på denne jorden – så er det jo godt å vite at mint en ting står igjen her på jorden og blomstrer etter meg .  Da blir plutselig historien bak hver enkelt vekst og viktig, og jeg går over i historien. Men det blir litt mye å skrive om her nå …tror jeg .  Jeg tror historiene vi hageelskere forteller mens vi vandrer rundt her på jorden får være tilstrekkelig.  Jeg ønsker dere alle en fortsatt fin maimåned…. Historien sier vel at den skal bli varmere etter hvert.  Hilsen Arvid

Hei.   I skrivende stund er det et par dager til 17.mai og i år er det vel litt spesielt siden vi og feirer grunnlovens jubileum. Da burde kanskje bloggen være en ode til landet vårt og blomster i rødt, hvitt og blått – men det blir det ikke .  Det er så mange andre som skriver så godt om hvor viktig det er å feire vår frihet i det lille landet vårt, så det overlater jeg heller til dem.  Å skrive om det jeg er flink til er mye kjekkere – og sikkert og mye mer interessant for dere å lese.  Jeg har og lyst til å takke dere for tilbakemeldinger på det jeg skriver. Utfra det dere skriver så sitter jeg igjen med følelsen av å lykkes med det som er mitt ønske – å være til inspirasjon og ikke være belærende men heller besnærende . I det siste har jeg to ganger blitt stoppet av ukjente mennesker her på Nesodden som leser bloggen og som syntes den gir inspirasjon.  Dere skal vite at jeg er ydmyk, stolt og glad for de tilbakemeldingene jeg får.  OG når jeg ser tøffe damer som styrer i vei med armeringsnett i hagene sine – så blir jeg glad.  Men før jeg skriver litt mer om min lille «Barcode-hage» så har jeg et par tips til hva jeg syntes er flott å ha i hagen…og jeg skal ikke si at man bør ha det  - liker ikke selv når noen sier hva jeg bør om jeg ikke har spurt – men hadde noen spurt meg om hvilket tre som passer i hagen – så ville jeg sagt at «alle bør ha en form for søyletre i hagen».  »Vanlige» trær blir jo ofte relativt store og kan ta mye lys og skygge når de vokser seg til.  Noen ganger er det fint med litt skygge om det blir for varmt – men søyletrær de vokser liksom bare oppover og ikke utover.  Akkurat nå har mitt søylekirsebærtre overtatt for magnoliane som nå har sluppet blomstene og jeg syntes det er noe veldig elegant og grasiøst med søyletrær.  Så det ville jeg anbefalt – om du hadde spurt.

"Alle" bør ha et søyletre i hagen – om jeg fikk bestemme.

En annen ting jeg syntes det er kjekt å ha i hagen – og som jeg ville anbefalt om noen hadde spurt meg om en lettstelt staude som blomstret mye sommeren gjennom – er akeleie.  Se på bildet under.  Den er så vakker der den står og danser inntil husveggen . Selv om mange syntes den nærmest blir som et ugress å regne så får den bo der den vil hos meg .  Den er ikke blant de mest langlivede stauder når det gjelder å komme igjen år etter år – men den er relativt dyktig på å formere seg og dukker opp mange steder etter hvert.  Den finnes i mange varianter og farger  - men min erfaring er at den sakte men sikkert blir  enkelt blå etter noen generasjoner.  Men det gjør ingenting, når den er så pen. Så la akeleien få en egen dag som kvinner har det , tannhelsen har det, komle/raspeball har det , poteten har det ….. så hvorfor kan  ikke feks. 15. mai bli akeleiens dag?

Årets første akeleie blomstrer .

Så hvordan står det så til med hagen min sånn ca. midt i mai.  Jo takk bare bra. For de av dere som har fulgt med litt på utviklingen av området rundt Operaen i Oslo – eller retter sagt Bjørvika, så vet dere at det har dukket opp mange nye bygg der i forskjellige former og

Nellik og asters… pent satt i bur i min Barcode

høyder. Hele prosjektet bærer vel navnet «Barcode» om jeg husker riktig.  Og slik er der litt i hagen min og – en egen liten barcode. Jeg hakker og graver ut et nytt bed, og planen er at det skal være klar utpå sensommeren slik at jeg kan kjøpe stauder på salg når hagesentrene vil bli kvitt dem.  Det er denne evige drømmen om en liten minigravemaskin som ligger i bakhodet, men foreløpig går det med håndmakt.  Jeg tror det er slik at en annen fyr – som blant annet er er en av intiativtakerene til hagegruppen hageglade på Facebook som går med denne samme drømmen om en liten gravemaskin og det er godt å vite at man ikke er alene. Jeg har etter hvert begynt å ha ettårige sommerblomster og stauder hver for seg for rett og slett ha litt bedre kontroll.

Slik kan det og gjøres om man roter litt i boden eller på loftet

Jeg er tross alt en kontrollfrik.  På det øverste bildet ser dere begynnelsen på det som skal bli området for sommerblomster. Sortmalte pallekarmer i dobbel høyde – barskt og tøft. Det kommer flere karmer  og bilder av det ferdige resultat kommer i senere blogger .Men så er det jo slik at det ikke er bare er jeg som nyter å være i hagen – det gjør og rådyrene som kanskje noen av dere husker.  Jeg er ikke av dem som syntes det er så veldig hyggelig med rådyr i hagen … ikke når de bor her permanent iallefall. Men så gjelder det å finne løsninger som gjør livet kjekkere for meg og verre for rådyrene.  Så hver gang jeg starter med et nytt prosjekt så må jeg tenke på hvor det passer å ha det ,,,hvilke planter og om det må beskyttes for rådyrene .  Men som en hagejournalist som var her en gang sa..»At pga rådyr så må hagen til Arvid planlegges litt anderledes …og hagen har blitt så spennende den er ikke på tross av

Takket være armeringsnett har jeg tulipaner

rådyr – men på grunn av rådyr». At alle gitter og lignende jeg lager er med på å lage hagen spennende rett og slett. Så er det litt sånn «Bjørvika-utbygging» her i hagen. med pallekarmer, gitter og litt sånn anleggsplass enkelte steder. Men fint skal det bli garantert.  Dere ser resultatet litt her på bildene.  Noen bygg er ferdige…noen er underveis…og noen er i planleggingsfasen.  Altså – min egen lille barcode med bygg i forskjellige høyder og former . Og som dere ser så blir plutselig det som bare var en beskyttelse fra rådyrene en del av hagen og dens form.  Men uansett så vil jeg nok hatt en hage uten rådyr.  Men slik er det ikke pr i dag iallefall… Så da nyter jeg heller den barcode-hagen jeg har  ..og ser på liljekonvallene som har stilt seg opp i 17.mai-tog og bare venter på Gammel Jergermarsj.

Jeg kan forresten og nevne at jeg måtte kjøpe ny trillebår i går – og hvem har sagt at trillebår må være metallfarget eller grønn feks.  Min er defintivt ikke det … Den viser igjen og jeg skal vise dere den når jeg har blitt litt mer klar for det.  Neste uke er det ingen blogg fra meg – da er jeg opptatt på annet hold.  Om du lurer på med hva – så får du nok vite det ved senere anledning.  Ha en fin 17. mai – gratulerer med dagen og gratulerer med friheten vi har til å være akkurat den vi er  - og til å plante akkurat den blomsten vi vil i hagen .  Det skal vi verdsette.   Rød hvit og blå hilsen fra Arvid

Hei kjære leser.  Så er tiden kommet for oss som har holdt på hele våren og forsommeren.  Nå blomstrer det nærmest «over alt» i hagen. Det er tiden da jeg tenker » så vakker den hvite trepionen er med de sarte rosa stripene inni selve blomsten – det må jo være det vakreste som fins».  Men det er kun fram til jeg ser på neste blomst …..og den etter det igjen…og den etter det igjen er jo spesielt vakker.

Trepionen med en diameter på over 20 cm viser seg nå på sitt vakreste.

Og slik fortsetter det og fortsetter det.  Det er nesten vanskelig å skrive blogg om alt dette for det blir litt vanskelig å beskrive hvor vakkert det hele er.  Så da setter jeg heller inn noen av av min amatørbilder fra hagen.

Men før jeg viser litt mer fra hagen slik den er akkurat nå så skal dere få se min nye trillebår.  Den gamle – som var en helt ordinær i metall – punkterte og jeg vet av erfaring at å skifte hjul og finne riktig dimensjon på hjulet ikke er det letteste man kan gjøre.  Så da var det å kaste seg i bilen til vår eminente jernvarehandel for å kjøpe ny. Her på Flaskebekk er vi så heldige at vi har en litt sånn gammeldags jernvarebutikk – som bare selger slike ting og ikke lysmansjetter og servietter etc.  Det første som møter meg utenfor butikken når jeg kommer dit er en knall lilla trillebår – som jeg nærmest ikke gidder se på en gang.  Jeg er litt sånn irritert når man skal lage slike bruksredskaper så veldig «festlige».  Likedan blir jeg irritert når jeg i hageblader etc ser reklame og «reportasjer» om festlig hageutstyr for damer – i rosa med sommerfugler på.   Vet ikke hvorfor jeg blir det – men blir det iallefall…  Og lilla trillebår skulle jeg ikke ha iallefall.   Jeg trenger vel ikke si så mye mer nå om hvilken trillebår jeg har nå…og den er faktisk utrolig god…selv om den er lilla.  Fargen og design virker gjennomtenkt  - og ikke minst at man har også farget hjulet lilla.  Den kostet litt mer enn de vanlige – men du og du så kjekt det er å ha en så fin trillebår.  For nå er den ikke dum og fjasete lenger inni mitt hode.  Nå er det mer slik at den og meg konkurrerer om oppmerksomheten når noen går forbi og ser ned i hagen . For de som evt. lurer den finnes i rosa og – og fyren på jernvarehandelen hadde hatt sin i 17 år – dog var den i svart.

Her er den – min nye trillebår

Tilbake til de som spirer og gror i hagen.  Bildet øverst i bloggen er for meg ganske utrolig.  I fjor sommer stod stort sett alle disse lave rhododendroene og hang med hodet etter en knallhard vinter.  Jeg vurderte en stund å grave dem opp og kaste dem  - men endret fort mening når jeg så det begynte å komme små skudd på dem.   De stod hele sommeren igjennom i fjor og fikk gjødsel og masse vann – og gleden var derfor stor når jeg på søndag kom hjem etter å ha vært bortreist 5 dager.  Der stod de – hele gjengen i full blomst og nærmest

Lang stamme og dyp rød rhododendron på toppen. Helt OK det . Her hos meg er det plass for alle.

takket meg for at jeg ikke hadde kastet dem.   Så det er alltid håp i hengende snøre kjære leser. Jeg har rhododendron flere steder i hagen og den ene har vokst litt rart etter diverse frysende kalde vintre og minner mer om et bonzaitre i formen.  Det er helt OK at den vokser litt rart.  Da passer den egentlig bedre inn her hos meg .  En annen rhodododendron som blomstrer nå er den sart rosa dere ser til venstre.  Ikke utpreget maskulin – men passer perfekt inn hos meg . Blir det litt kjedelig å se på rhododendroner for meg så er det alltid mulig å flytte blikket over til en pion til …eller to. Foreløpig er det det kun trepionene som har kommet i blomst noen av dem – men de andre er ikke langt unna med sine saftige knopper fulle av maur som gnafser i seg i væsken som er på knoppen .  Det er nesten som om trepionene er kunstige nuen ganger – og ennå vet jeg at den mest rosa og største av dem fremdeles bare står i knopp. Det er som all luking, all graving, all jordkjøring, all planlegging glemmes når belønningen kommer i så rikt monn som det gjør nå.  Egentlig tror jeg at alle bør ha en trepion i hagen – men det nevner jeg ikke siden ingen har spurt hva jeg syntes de bør ha.

Trepion med over 20 blomster samtidig

Et tips skal dere allikevel få nå mot slutten…på hva som KAN være lurt å ha i hagen.  Allium – høyreist stolt og vakker.  Bladverket er ikke pent når den blomstrer men da gjelder det bare å se litt oppover på stilken – det er ikke alltid bena er det peneste på oss mennesker heller.  Det er en løkplante – og den sprer seg som om den fikk betalt for det. Nå er det snart Allium overalt her hos meg.  Dere ser den på bildet under.

Allium i fri flyt

Til slutt litt oppdatering fra forrige blogg…min lille barcode er ferdig og beplantet tett med sommerblomster – og fra nå av er det kun der jeg skal ha sommerblomster.  Tror jeg … Og inngjerdingen slik at rådyrene ikke slipper til er selvfølgelig på – men det trenger jeg vel egentlig ikke si. Jeg håper alle de som har holdt på i hagen har fått lønn for strevet.  Hvis ikke så har dere kanskje ikke  strevd nok?

Ha en fortreffelig uke – hilsen Arvid

Hei kjøre leser.  De fleste som kjenner meg personlig – inklusive meg selv, mener vel at jeg er en person som ser relativt lyst på livet.  Jeg har som utgangspunkt  at det som skjer det skjer – og så får man ta det derifra – med et smil og et glass vin eller flere.  Og en ting er iallefall sikkert – å påføre seg offerrollen og svøpe den om seg, er noe jeg ikke har tro på hjelper hverken meg eller menneskeheten generelt.  Men så er det slik at siden jeg bor alene så er det ikke alltid det er noen å blåse ut frustrasjon og andre ting sånn i det daglige ut på.  Så får må dere heller bære over med at dere som lesere av dagens blogg er de som må ta i mot min frustrasjon og forba……   Selv om jeg sist uke skrev om all lønn for strevet  jeg får i bøtter og spann nå når det blomstrer frodig – så er det et problem.  Et stort problem. R Å D Y R.  Selv om jeg har funnet de mest finurlige konstruksjoner for å holde dem borte med armeringsnett – så er jeg til tider møkka lei av dem.  Jeg er enig at de er søte og at de er en naturlig del av dyrelivet her i Norge,,,men jeg blir bare  oppgitt noen ganger, som når de finner ut ting å spise som de tidligere ikke har spist. Da blir jeg sint og irritert.  Alt kan ikke gjerdes inn !!  Hos en av naboene her på Flaskebekk har de nå foretatt en enkel stuss av alle irisene som stod klar til å springe ut i knopp.   Det var visst ikke så godt så de la fra seg knoppene på bakken og gikk videre.  I gruppen hageglade på Facebook skrev en av medlemmene nylig at nå hadde rådyrene for første gang gått løs på akeleiene hennes, og gnagd dem rett ned.  Jeg sier bare en ting kjære rådyr som bor her på Flaskebekk : Om dere leser dette så holdere dere dere langt unna akeleiene mine som er en av mine favorittblomster.  Jeg har sådd en del nye typer i år – og jeg vet av erfaring at de sprer seg villig vekk etter hvert – og de bosetter seg akkurat der de vil. Så å gjerde dem inn slik jeg pleier  å gjøre blir umulig.   Så stakkars det rådyret som begynner å spise på akeleiene mine.  Jeg vet det er mage råd om hvordan det er mulig  å holde rådyrene borte .  Og tro meg – mange er prøvd.  Men når jeg bor litt sånn » i skauen » med bed og natur i glidende overganger så er det ikke lett å få rådyrene til å skjønne at de IKKE skal bo her.  At de evt. stikker innom på vei til et annet sted – feks i skogen der de burde holde til – det kan man ofte leve med.  Men når de bor i hagen, «har seg til » i hagen , og føder rådyrbarn i hagen som de lærer opp til å gå i bedene – da blir det litt for mye for meg.  Det meste er brukt av tips for at de ikke skal trives her er prøvd.  Såpestykker i trærne , raspa såpe i bedene, blodmel, CD-plater i trærne, og mere til.  Jeg har til og med tisset på ringblomstene, men neste dag var de nedgnagd.  For å være sikker på at de ikke går glipp av noen godbiter så napper de og opp det som de ikke er sikre på om de liker , men spytter det pent ut igjen etterpå.  På vei til godbitene bryr de seg heller ikke

Slik var gresset før det ble brukt til solseng av et rådyr

om at de tramper over et bed med planter de ikke liker.  I fjor kom jeg og hjem en dag og fant en rådyrbukk som hadde lagt seg midt i gresset dere ser på bildet her – med resultat dere ser på det andre.  Dette gresset er jo liksom rådyrsikkert – men det står ingenting om at rådyrene ikke vil ligge opp i det å hvile litt i hagelitteraturen jeg har.  Jeg merker at jeg nå er i ferd

Slik var det etter at rådyret var ferdig med å sole seg

med å gi slipp på «gretten gammel gubbe-følelsen».  Det hjelper å skrive det ned og få det ut.  Men jeg er litt irritert ennå.  Jeg leste forøvrig i avisen forrige uke at det var kommet et rådyr inn i Dronningparken ved Slottet og at viltnemda var kontaktet slik at det kunne bedøves å fraktes ut derfra.  Det er akkurat den tanken jeg har hatt i hodet de siste årene.  Det er ikke lov å skyte rådyr her – men å bedøve dem og kjøre dem ut i skogen der de hører til bør vel kunne være mulig …. men det er ikke sikkert de overlever på ordinær «vilt-mat» – de er litt mer noble og vil ha blomster fra hagen muligens.  De kunne forresten blitt kjørt enda lengre for min del – helt over til Sverige og de «svenska skogar».  Kanskje en sak for det Norske Hageselskap.

Humlen klatrer på rådyrbeskyttelsen

Takk for at dere har vært min «utblåsningskanal» for frustrasjon.  Jeg er bedre til mote nå – det varer ikke så lenge når jeg er litt frustert. Så nå tror jeg heller jeg skal konsentrere meg om å se på den franske trepionen som er nærmere 140 cm høy og som har 25 knopper minst .  Dere ser bilde av den øverst.  Så skal jeg se på humleplanten som vokser rundt stativet jeg har laget som rådyrbeskyttelse. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Og selvfølgelig spyle den nye trillebåren litt – slikk at den holder seg lilla og fin.  Men jeg har ennå tro på at Kongehuset og jeg kunne hatt samme løsning på problemet .  Men jeg er tvil om det blir lov.  Nå merker jeg at jeg må skjerpe meg på å være sur og grinete… for nå glemte jeg det helt av.   En god helg til dere alle fra meg.

Hei kjære bloggleser.  Her er en liten oppdatering om hvordan det står til her i hus,hage og heim.  Tror jeg kutter ut det med hus og heim.  Slike trivialiteter går litt for lut og kaldt vann nå i det fantastiske sommerværet, og støvet som ligger der er det ingen som stjeler. Tiden går stort sett med utomhus nå – og jeg nyter det. Her en dag gikk det to unge småpiker på 9-10 år forbi når jeg holdt på i hagen. De stoppet opp og spurte «er du det som heter gartner ?». Jeg svarte dem at jeg nok ikke var det – men at jeg var veldig glad i å holde på i hagen min».  »Å ja – sa jentene – «hjemme hos oss kaller vi deg bare gartneren».  Det var hyggelig fortalte jeg dem så. Om det er kallenavnet mitt hos noen jeg ikke kjenner så har jeg gjort en god jobb så langt tenker jeg.

De av dere som er venner av meg på Facebook vet og at jeg legger ut bilder fra hagen av og til der .  No3n  kommenterer av og til at «du får jo til så mye i hagen » etc.  Og det gjør eg absolutt , men jeg velger selektivt på det jeg publiserer,  og legger kun ut bilder av det jeg får til skal sies.  Jeg legger ikke ut bilder av bringebærkrattet som spiser seg innover i det ene bedet .  Jeg legger ikke ut bilder av gresset som vokser i grusen selv om jeg har lagt fiberduk under – og og det er denne fiberduken som gjør det umulig å fjerne dette gresset siden gressset som ikke skulle vokse der har slått rot i den.  Så fadesene får dere ikke se – som regel.

Men nå litt oppdateringer fra hagen her på Gløtta, på Flaskebekk, på Nesodden.  Jeg er ikke så veldig glad i gjenbruk av all slags ting i hagen her hos meg til bruk av bed etc.  Jeg tenker da på gamle, bildekk, gamle rustne trillebårer, utgåtte sko etc.  At andre gjør det syntes jeg er flott – men for meg blir det litt vel mye «makrame og batikk-følelse» som glefser etter meg.  Jeg ble ferdig med denslags tidlig på åtti-tallet – den perioden jeg trodde jeg var litt mer spesiell enn de andre som ikke skjønte «de indre verdier».Men noe gjenbruk i hagen  blir det dog på meg og i disse eco-tider .

Utvidelse av gammelt bed

Jeg holder på lage et bed som liksom skal stå tomt fram til høsten og som skal være klar til det er salg av stauder med 70% avslag og sånt. Steinene som jeg graver opp når jeg lager dette nye bedet bruker jeg til å lage kanter i et annet bed jeg holder på å lage.  Om det første bedet blir stående tomt til høstsalget kommer vet jeg ikke – eller det vet jeg at det ikke blir rettere sagt.  For jeg har allerede begynt å bruke det.   Men nå sier jeg heller til meg selv at det skal supplreres med stauder fra høstsalget.  Dessuten så var det allerede en del trepioner og pioner som stod i det lille bedet som var opprinnelsen til det nye bedet….og de liker nok litt selskap før høsten kommer. Grunnen til at jeg måtte lage to nye bed plutselig er at det var engros-salg på et av de lokale gartneriene her på Nesodden og der var det en sjarmernde selger som viste meg og fortalte ivrig om de de siste sendingene med «pyntegress»strå» som var kommet .  Jeg beit på selvfølgelig og landet opp  med 12 nye planter/pyntegress som trenger plass.   Av erfaring så vet jeg at det er best å sette slike pyntegress med litt skille og avstand – så dermed tenkte jeg å lage små miniatyr steingjerder som innramming. Dette lager jeg  av steinene jeg finner når jeg grave til nye bed.  Så det er min gjenbruk.  Jeg kjøper ikke runde steiner når jeg har vel så barske steiner liggende under jorda.  Dere ser begynnelsen på dette bedet med steinskiller ser dere  øverst i bloggen.  Blir så fint så.

Selv om det er nye prosjekter på gang her i hagen så betyr ikke det at det ikke er mange ting som blomstrer og er på sitt beste akkurat nå. Rhododendronene dere ser på bildet her er relaltivt stor til å være her på Østlandet , og jg glemmer aldri første gang min mor og far kom på besøk her og den stod i full blomst. Ektemaken min var så stolt av den og ventet på kommentarer om den fra mor og far.  De gikk rett forbi og sa ikke så mye . Jeg måtte rolig forklare ham at det nok ikke var rhododendron som imponerte noen fra Vestlandet mest – der er det relativt vanlig  med store busker.  Men det ble mye lovord fra dem etterpå altså.  Nå står den iallefall i full blomst og leder meg .

Det samme gjør revebjellene som absolutt ikke har spurt om de er greit at de vokser der de vokser.  Men pent er det.

Pioner av alle slag blomstrer ivrig og ennå står mange av dem i knopp og vitner om at det ikke alltid er «ondt når knopper brister»  Pioner og stormarikåpe er forøvrig en perfekt match vissuelt spør du meg .

På husveggen blomstrer clematis ivakre farger – og jeg blir like overrasket hvert år for jeg husker ikke hva jeg har plantet over alt.

Og i kassene  med ettårige sommerblomster er det litt trangt om saligheta  og sikkert for tett plantet i noens øyne.  Men ikke i mine øyne.  Jeg liker frodigheten og dessuten er det slik at alle ikke blomstrer samtidig så de konkurrerer ikke – de utfyller hverandre.

Litt trangt om saligheta her – det er slik livet er noen ganger for oss alle.

Jeg er ved veis ende på bloggen og jåper du som leser hadde en fin liten stund – og at dere er overbærende med at den kom en dag for sent , noe jeg tror skyldes en del østers jeg spiste i forigårs og som kanskje ikke burde vært spist.  Er litt slakk i fjøra ennå og liter litt med korrektur og et litt slørete  blikk.  Beklager derfor og  skrivefeil.   – men allikevel fikk jeg skrevet ned litt hagetanker – selv om det vel ikke ble den mest spennende bloggen jeg har skrevet.  Jeg ønsker dre en god helg alle sammen.  Hilsen Arvid

Men

Mitt sist anlagte bed i min hage. en liten hyllest til mine røtter på Jæren. Små steingjernder som rammer inn gress. Riktignok ikke gress for husdyrhold, men mer prydgress. Jeg tror mine aner i området Brusand/Sirevåg hadde vært stolte.

Hei kjære leser.  I dag måtte jeg endre overskriften på bloggen min etter at jeg oppdaget at jeg hadde brukt et ord jeg ikke liker i setninger.  Ordet ”egentlig”.  Jeg skrev først ”hva er egentlig en hage” som overskrift.  Jeg brukte det ordet selv om jeg ikke liker når det brukes – spesielt i sammenhenger det for eksempel sies etter en stund i en samtale ”Det jeg egentlig mente å si”… og da tenker jeg hvorfor sa du ikke det du tenkte å si med en gang.  Så sånn er det med den saken – også bruker jeg altså ordet selv – det er vel en vane – men jeg fjernet det og da ble det mer slik jeg ønsket ”Hva er en hage”

I min hage er det lov å balde de fleste farger

Den siste uken har det vært oppimot 30 grader minst i sola og jeg klager ikke – men konstaterer at det ikke var lett å jobbe med hakke og spade i det været.  Det ble rett og slett litt i det klammeste og varmeste laget.  Så min lille plass i skyggen under et tre har blitt ivrig brukt.  Og det er når jeg sitter slik og ikke får gjort noe fysisk at ”tankekverna” begynner å gå .  Det var i en slik stund at spørsmålet om hva en hage er dukket opp.  Etter å ha tenkt litt måtte jeg inn og google det spørsmålet både på norsk og engelsk .  Det kom fram mange forskjellige forslag og definisjoner.  For noen var hage det samme som en plass å dyrke egne grønnsaker , for noen var det en plass for

Å forvalte en hage er og at det er prosjekter på gang – stort sett hele tiden.

krokket  men i de fleste sammenhenger var det nevnt dette med blomster, trær og planter.  Felles for de fleste var og at det var et område knyttet til huset man bodde i.

Etter at jeg hadde sett på alle definisjonene gikk jeg så tilbake til min lille skyggeplass under treet og tenkte videre – og kom fram til at det kanskje var best å lage min egen definisjon på hva en hage er – i alle fall en definisjon på hva jeg legger i begrepet hage og hvordan jeg kan bruke denne definisjonen videre – Ikke hva jeg EGENTLIG legger i det ordet – men rett og slett det jeg legger i det.  Jeg tror det kan være lurt å småfilosofere litt av og til over det man holder på med i livet .  Vi nordmenn er vel ikke oppvokst med det alltid – og jeg vet at filosofi er implementert i grunnskolen i enkelte land – noe jeg tror hadde vært lurt i Norge og.  Jeg husker ennå når jeg gikk på barneskolen og vi skulle lære matematikk.  Læreren fortalte oss at 2+2 ble fire – og jeg rakk opp hånda og spurte hvorfor det ble fire og hvem som hadde bestemt det.  Jeg var vel kanskje noen ganger litt masete og kverulerende i oppveksten – men svaret jeg fikk fra læreren var at slik var det bare – og det var ikke noe å diskutere.  Kanskje svaret kunne vært – ”det vet jeg ikke Arvid – men kanskje du kan prøve å finne det ut..”.  Nok om det.  Tilbake til mine små amatørmessige filosoferinger om hva en hage er.  Jeg kom fram til for min del at ”hage er et område av naturen som ofte er tilknyttet en bolig eller en bygning – og som noen er så heldige å få til oppgave å forvalte på best mulig måte”.

Stativ for clematis – med glasskuler

Jeg likte definisjonen jeg kom fram til ( i all beskjedenhet) og så meg rundt i hagen og skjønte litt mer hva jeg holdt på med og hvorfor jeg syntes det er så kjekt.  Å forvalte hagen som en del av naturen betyr ikke i mitt hode at man ikke kan blande inn elementer som ikke er i naturen i utgangspunktet. . Mine glasskuler som henger inni det ene klatrestativet som clematisen har fått tildelt kan nesten minne om store vanndråperdråper der de henger.  I alle fall en illusjon på vanndråper

OG selv om vel neppe naturen ville gjort det så systematisk i alt rotet som det jeg velger å gjøre – så er det min måte å gjøre min forvaltningsoppgave på .  Og så får andre velge sin måte – men at man tenker litt hva man holder på med i livet og hagen tror jeg kan være en stor fordel. Da respekterer vi og andres valg litt bedre kanskje.  Jeg ser i enkelte hagefora av og til at den evigvarende diskusjonen rundt thuja dukker opp.  Det er nærmest blitt påkrevd å mislike thuja – og de som velger å ha den kan nesten oppleve å bli ledd av og ”litt sett ned på”… Jeg tror det beste vi kan gjøre er å respektere at valgene som gjøres på vår ”hageforvaltning” er opp til hver enkelt – og kan hende så har de som velger thuja gjort det ut fra en tanke om det liker de og det er riktig.  Også kan jeg tenke at det ville ikke jeg hatt – men så er det heller ikke jeg som har den.  Men rett og slett et valg andre har gjort.

Og samme hva jeg gjør så plasserer revebjelllene seg akurat der det passer dem – uansett om jeg prøver et annet sted

Jeg håper alle får en fin sommer videre – og at den fortsetter slik den har begynt her hos meg i alle fall… med varme lyse dager og litt regn innimellom ( om natten må det gjerne regne). Og har du ikke en stor hage selv – men en liten veranda, eller en liten gruslagt plass med et bord og noen urner med blomster – så mener jeg at det er akkurat det som er din hage – ikke egentlig – men det er det faktisk.   Vi sees om en uke – jeg fortsetter å skrive hele sommeren gjennom – egentlig .

Hlsen Arvid

åp

Det pleier å være slik at jasminen blomstrer rundt midtsommer – den har skjønt det og gjorde det i år også.

God dag kjære leser. For litt over en uke siden var den her  – den lengste dagen i året – midtsommer, St.Hans, Solsnu eller hva man velger å kalle den .  Jeg overhørte en diskusjon på radio om St.Hans og det var  en passe grinete mann med, som sikkert kan veldig mye, og han var så irritert over at så mange sa at nå snur solen – for det gjorde den ikke kunne han bevise .  Jeg tenkte i mitt stille sinn at det var da veldig til surmuling over et så kjekt tema…og han ga seg ikke – men jeg syntes nå at de som føler at nå snur solen skal få lov å si det uten å føle seg dumme . Jeg tror at denne mannen hadde hatt godt av å hatt en hage – så ble han kanskje litt mindre irritert og grinete. En gang for mange hundre år siden sa en eller filosof ”Den som har en hage og en samling bøker mangler intet i livet”.  Litt enkelt sagt gjerne – man må vel ha litt mer enn det, men det hjelper i alle fall på.

Hadde magnoliane blomstret veldig lenge ville det blitt en vane – og vi glemte av å glede oss over den

Nå når det har vært St.Hans og 2014 må regnes som halvgått, da er det på tide med en liten oppsummering av hagen så langt i år  syntes jeg.  Og jeg er veldig fornøyd.  Mye har gledet meg – og mye gjenstår å glede seg til.  Det er vel slik at sikkert ikke alt jeg har plantet har kommet opp – men jeg husker heller ikke alt som er plantet – så det gjør ingenting.  Min hagesesong begynner allerede i slutten av februar.  Da er det fram med såjord og frøpakker.  Så går det slag i slag samtidig med at dagene blir lysere og lysere. Først er det snøklokkene som titter opp – så kommer påskeliljene og nærmest spiller våren inn med sine trompetblomster. Etter det er det bare å vente på at de sprekkeferdige magnoliakonoppene skal åpenbare seg . Så er det offisiell blomstringstid i hagen etter det.  Tulipaner spretter frem – i alle fall en del av dem – for jeg er ikke så flink til å sette nye tulipaner hvert år. Som bildet øverst viser så er  jasminen i rute i år også. Foruten å være vakker som en brudebukett så kommer det i kveldinga en utrolig vakker duft som legger seg over alt i hagen .  Ikke for sterk og intens – men akkurat passe fløyelsmyk til at det blir behagelig.  Det er en lykke i livet å eie en duftjasmin.

Det er en del som har blomstret i år som nå er avblomstret.  Det er jo slik naturen er – og jeg tror det er med vilje at den er skapt slik. Jeg hører og leser en del kommentarer om hage i løpet av året – og spesielt om magnolia og pioner er det en del som sier ”nå blomstrer de – det er så synd de ikke blomstrer lengre”.  Kanskje er det slik tenker jeg da at det er meningen at de ikke blomstrer lengre enn de gjør – for da hadde vi plutselig tatt magnoliablomstene for en vane og selvfølge. Det samme gjelder med tulipaner som er et skikkelig signal på at våren har kommet når de står staute og ranke i hagene våre.  Hadde de stått slik sommeren igjennom hadde vi gjerne ikke nydt dem på samme måten.  Og det er tross alt ikke så kort tid de blomstrer – relativt sett.  Mitt magnoliatre har nå gledet meg i over 13 år – minst en uke hvert år.  Det vil si minst tretten uker glede – over tre måneder glede til sammen det.  Og trepionene likedan. Om man planter en trepion eller pion når man er 25 år – og vi sier at den blomstrer i to uker – så kan man når man nærmer seg 50 år si at den nesten har blomstret et helt år – (litt søkt gjerne – men om man sier to uker i 25 år – så er det jo 50 uker – altså nesten et år ).Jeg passer  altid på å se litt ekstra lenge når jeg ser på de blomstene jeg vet kun er her en uke eller to. Og jeg har dermed ekstra mye glede av dem. Så jeg er nok et øyeblikkets mann ofte – og tenker lite på at noe av det jeg har i hagen har så kort blomstring.  Jeg nyter dem heller litt ekstra godt – for det er en tid for alt som overskriften sier.

Trepionene blomstrer ikke sommeren gjennom – men gleden er stor når de er her

Jeg har den siste uken  og lukt litt i bedene mine.  Det er grunnen til at jeg i overskriften og skriver ”plant tett”.  Ved å plante stauder og andre ting som skal være i bedene tettere enn det som ”oppskriften” sier – så slipper ikke ugresset så godt til.  Jeg ser på en del bilder at noen absolutt  har mer systematiske bed enn meg -  med stor plass mellom det som er plantet.  Flott å se på hos andre – men når jeg gjør det på min måte – så er det slik at jeg kan luke det lille ugresset som slipper fram mens jeg går rundt og kan nappe opp 30-40 cm høyt ugress for det har ikke vist så godt før.  Enkelt og greit.  Han litt gretne som jeg nevnte tidligere som var så irritert på alle dem som sa at solen snur er sikkert uenig med meg i at det er en god lukemåte.  Men han får leve sitt liv – og jeg mitt – men jeg håper  han og stopper opp litt ekstra når det er en vakker blomst som nikker til ham langs livets vei  – enten det nå er slik at solen har snudd eller ikke.  Er det så viktig hva vi kaller det…det viktigste er vel at vi nyter det.   En fortsatt fin sommer til dere alle fra Arvid.

Hei godtfolk.  Det er varmt – veldig varmt, og jeg merker at det ikke er så lett å gjøre noe særlig hagearbeide når gradestokken er rundt 30 og luften er rimelig klam.  Det går stort sett i å vanne en del, der det relativt kraftige regnet som kommer ikke slipper til – under takutstikk/møne etc.  Det går med en del vann i hagen her – og jeg vet det er mange kommuner som har veldig strenge restriksjoner på vanning  – og gleden er derfor stor hos meg med ”eget” vann.  Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt mer om gleden ved å kunne vanne i neste uke.  Før jeg går videre skal dere få et ekstra bilde som dessverre ikke var riktig lastet opp på bloggen sist uke.  Det viser jasminen min som jeg fortalte om som har gledet meg med en fantastisk duft den siste tiden.  Nå begynner den å slippe blomster og jeg takker fint for samarbeidet i år også, og ønsker den velkommen tilbake neste år. Så for dere som leste bloggen sist uke og ikke fikk sett den – her er den .

Jasminen dere ikke fe se i forrige blogg

Meg og mange med meg har i år lest om mangelen på humler, veps og bier og ”faren” rundt dette.  Jeg må innrømme at jeg av natur er optimist og tenker at det går nok bra – og at det ordner seg .  Det betyr IKKE at jeg ikke bryr meg . Tvert imot .  Jeg vet at hele vår eksistens avhenger av at det er nok insekter, og at med økende bruk av kjemiske hjelpemidler på blomster så er ikke det bra.  Men allikevel velger jeg å være optimist og tror altså at det går bra. Kall det gjerne en overlevelsesteknikk. Jeg blir i alle fall glad av å se at det kryr av denne typen insekter her i hagen hos meg – og at jeg tydeligvis har mange planter og blomster som veps, bier og humler liker – uten at jeg har tenkt så mye på det tidligere.

Kuletistel er en liten insektsmagnet

Jeg vet at jeg aldri blir like flink som en dame jeg så på nyhetene som hadde en hage der hun plantet utfra at hun skulle ha blomster insektene likte hele sommeren gjennom.  Det hele var nøye planlagt og nærmest vitenskapelig.  Jeg ble imponert – og tenker at det er bra at vi alle er forskjellige – og igjen – det går bra til slutt tror jeg.  Jeg har merket meg at spesielt humlene her hos meg  ser ut til å trives på blomster som har litt ”åpning” å gå inn i – for eksempel revebjellene som dere ser bilde av øverst.  Som jeg har nevnt tidligere så har revebjellene etablert seg på et helt annet sted enn jeg hadde tenkt å ha dem i hagen , men etter å ha sett mengdene av humler som har forsynt seg inni dem i løpet av sommeren så langt, så skal de få stå der de vil – så gjør jeg og min lille skjerv for humlebestanden tenker jeg .  Den samme aktiviteten ser jeg og på rhododendron, storhjelm ( aconitum av alle typer ) , og ikke minst på alle kuletistlene.  Storkuletistlene som ikke er helt utsprunget ennå kommer med sine stålblå blomster og frøstander og er nærmest dekket av humler etter noen dagers blomstring.   Og rundt sommerblomstene er det og et yrende insektliv.  Så hvis du er som meg – at du ønsker å bidra til at insektbestanden i vårt lille land består – så trenger det ikke være vanskeligere enn at du prøver å plante noen av de ovennevnte plantene.  I den gamle kista jeg har på verandaen og som jeg bruker som kaffebord er det og i år vepsebol i hvis jeg skal tro lydene som kommer fra den.  Jeg har ikke åpnet lokket – er litt redd for å bli angrepet av veps- og om noen i nabolaget ønsker å bistå med å løfte opp lokket så er de velkomne.  Mulig jeg kommer til å holde meg innomhus og se litt skremt ut vinduet bare.

Humle er en flottklatreplante som vokser fort

Humle foran inngangsparti i wirere

Nå når jeg har skrevet om humla og planter – så er det jo helt naturlig å anbefale planten humle.  Den er utrolig flott syntes jeg , og har den egenskapen som mange ønsker.  Selv om den visner helt ned om vinteren, så vokser den ekstremt fort når våren og sola kommer.  Hos meg får den vokse sammen med clematis på et stativ jeg har laget av armeringsnett, og på to wirere  som er strukket foran inngangsdøra.  Når sommeren er der kan jeg se at den vokser 10-15 cm hver dag og slynger seg rundt akkurat der det passer seg.  På sensommeren/høsten kommer humleblomstene på den.  Ikke så store og prangende – men fine på sitt vis.  Alle trenger ikke være store og prangende for å glede meg. Mange bruker og humleblomsten/grenene til å lage kranser og lignende av i og med at de tørker pent.  Ikke helt mi greie – men flott hos andre.  Så kjære leser – la humla suse og og humlen gro.  Imens setter jeg meg litt i en stol i skyggen.  Eika som ble kraftig beskjært i fjor har nå fått litt blader igjen.  Akkurat nok til at jeg kan få litt skygge…. Puhhh….. Ha en fortsatt fin sommer . Hilsen ”happy-go-lucky” Arvid

En perfekt plass i skyggen

Hei godtfolk – og signe sommeren.  Det fantastiske sommerværet fortsetter. Solen skinner – og selv om det tidvis bøtter ned i Oslo-området så virker det som om vi på Nesoddlandet slipper unna mye av regnet. Gradestokken ligger og kiler på 30-tallet rett som det er, og jeg tenker at nå gjelder det bare å lade opp kroppen med varme og solskinn til vinteren.  Jeg har hørt litt setninger som om ”nå er det nesten for varmt” – men jeg tenker og svarer – ”det kommer en januar og februar så bare fyll opp kroppen med sol og varme til den tid kommer”.

Som dere ser på bildet øverst så har altså vannliljen eller nøkkerosen igjen kommet i blomst i den ene dammen min.  Det er så vakkert at det nesten blir litt for mye .  Jeg prøvde via nettet å finne ut hva som var forskjellen på nøkkerose og vannlilje, men tolket det dithen at det var det samme.  Følgende tekst fant jeg på Wikipedia  om dette : “Nøkkerosefamilien eller vannliljefamilien er en plantefamilie med usikker ordensplassering. Den plasseres fylofenetisk direkte under de dekkfrøede planter. De har røttene i jordbunn, og blader og blomster flytende på vannflaten”.  Sa meg lite men jeg likte det med usikker ordenplassering…og skjønte iallefall ikke det med fylofonetisk plassering.  Det er slike ting som andre syntes er spennede tenker jeg – og så er jeg mer nyteren av produktet enten det nå er fylofonetisk eller ikke.  Hver med sitt og jeg med mitt.  Uansett så er det slik at det nærmest er noe rituellt og magisk når blomsten på nøkkerosen åpner seg i solskinnet.  Det er nesten så man kunne ha lyst å invitert inn en liten strykekvartett til dens ære – der den ligger alene midt i vannet og sikkert ikke aner hvor vakker den er.  Samtidig som den er vakker og sterk så virker den neste litt sårbar.

En av dammene her hos meg

En forutsetning for å ha vannliljer er at man har vann i hagen.  Det er mange som har lyst på det skjønner jeg når jeg leser om hage bl.a. i Facebookgruppenhttps://www.facebook.com/groups/hageglade/

Jeg har 3 – nei 4 ( den ene gjelder nesten ikke – derfor sier jeg alltid 3 ) – men altså 4 dammer i hagen.  3 gravd ut med håndmakt og en i et gammelt fuglebad som var støpt ned i  plenen her for mange “herrens år siden”.  Jeg har og lagt tykk damduk i det gamle fuglebadet for å holde det tett.  I det varme været som er nå så blir alle fire dammene mine brukt – om ikke av “byens løse fugler” – så iallefall av fuglene i området rundt her .  Spesielt duene ser ut til å nyte “spa-tilværelsen” jeg gir dem .  Først er de litt usikre og sjenerte og sitter litt unna og ser litt skjelmsk bort på dammene –  de skal liksom  ikke vise at de vil bort dit . Når de så tror at jeg ikke ser på dem lenger – eller skjønner at jeg ikke er slem og vond av meg – så vagger de litt sidelengs bortover mot en av dammene.  Så stopper de som regel rett før dammen og ser seg litt sjenert rundt … og  hopper deretter  ut i vannet – der nyter de det hele og kurrer så fornøyd mens de vasker vingene. En av de små hverdagslige tingene som får meg til å humre og tenke at livet er  OK med alle disse små kjekke opplevelsene.  Det er en de viktige tingene med hage for meg – observere og filosofere litt over alt som skjer.  Og har du ikke vann i hagen så er det fult ut mulig å gjøre det enkelt.  Grav ned en murerbøtte og evt. sett oppi en liten pumpe – så vips har du vann.  At du etter en stund ser at du kanskje vil ha en større dam med mer arbeid – er en annen diskusjon.

Også en av dammene i hagen min. Jeg bruker brede planker på kanten som ligger litt “over” vannet og . Dette for å skjule damduken bedre og lage en illusjon av av vannet forsvinner går videre innover

Men det er ikke bare fuglene som trenger hjelp med vann når det er så tørt som nå. Plantene krever og sitt. Vanning tar mye tid her hos meg .  Jeg vet at mange kommuner har veldig strenge (og nødvendige) restriksjoner på vanning med spreder og slange.  Det er kun de med partall på husnummer som får vanne med dager som har M i seg , og man kan ikke vanne på dager som har påfølgende dag med  N i seg.  Jeg tuller bare – men er sjeleglad for at jeg bor akkurat der jeg bor når det gjelder vanning.  Jeg hadde aldri klart å holde styr på når tid jeg hadde lov til å vanne – og ei heller kunne jeg hatt den hagen jeg har.  Her hvor jeg bor har alle eget borrevann – og det er ikke det beste vannet å vanne med.  Men en del av husene her – inclusive meg –  har en gammel evigvarende avtale om sommervann fra et tjern som ligger like ved her.  Dette vannet skrues på hver mai måned og skrues av i oktober.  Mange av husene her på Flaskebekk var sommerhus for “Oslo-fiffen” opprinnelig ,og det var dette vannet de hadde om sommeren.  Vedtektene sier at ingen flere kan kobles på sommervannet som det kalles.  Dette vannet er perfekt å vanne med – fullt av hummus og næring og aldri veldig kaldt.  At vannsprederen må renses hver dag er helt OK.  Du og du men det er mange ting jeg har å være glad for. Jeg ville nok ikke dusjet i sommervannet – men å bruke det i hagen er en sann glede.  Husk å tenke over hvilke små gleder du har dag – så blir livet enda bedre å leve.

Gult er flott !!! Ferdig med den saken. Ingen kan vel si at dette er stygt??

Til slutt – skal vi nå bli enige en gang for alltid…Gule blomster er  flott – og om jeg ser flere som sier at de vil fjerne gule blomster fra hagen sin “fordi de ikke er pene” – da starter jeg en Facebookgruppe i sympati for alle gule blomster som ikke føler seg velkommen og som føler seg direkte diskriminert…. Bare så det er sagt.  Ha en fin dag. Gult er ikke bare kult men flott.  Hilsen Arvid

Dette kan du stole på – jeg er veldig stolt av pelargoniane som jeg hadde liggende på utedoen i vinter og som jeg klarte å drive fram på nytt. Det kan du stole på iallefall

Hei hagevenner – og andre venner som ikke er så hagegale og hageglade som meg, men som allikevel leser min hageblogg, og som kanskje finner noe lærdom eller noe å undres over i livet ved å lese .  Overskriften på bloggen denne gangen er vel litt som å ”kaste stein i glasshus” i og med at jeg skriver noe dere leser og legger til noen bilder dere kan se på . En person med navn Dinah Mulock Craik sa en gang på 1800-tallet ”Tro bare halvparten av det du ser – og ikke noe av det du hører”. Kanskje en smule overdrevet men absolutt noe å ha i bakhodet til tider – også når det gjelder hage.

For jeg tenker at greia er den, at det å holde på i hagen ikke alltid er en teoretisk greie man kan lese seg til.  Å få litt faghjelp ved å lese er mulig  – men ikke tro alt du leserpå frøpakker, i blader etc.  Jeg vet at det til tider for enkelte veldig hageglade nesten kan bikke over til å bli frustrerende med hage, når man har gjort alt slikt det står beskrevet – men så stemmer ikke resultatet med teorien enten det nå er farge på blomstene eller i det hele tatt at det blir noe av det planter.  Jeg er nok ikke av den typen som blir frustert om teori og praksis ikke stemmer – i alle fall når det er naturen som har ”lurt” meg. Det er nemlig ikke slik at  det som står i blader, bøker, på frøpakker, på planter man kjøper,på nettet etc. om hage ikke alltid stemmer. Noe er salgstriks og noe er naturen selv som ikke bryr seg om å lese så mye hagebøker eller frøpakker.

Det er ikke sant at det er jord som er en forutsetning for å få ting til å gro. Noen ganger er en grushaug helt tilstrekkelig.

Om du har lest at det må jo jord til for å få ting til å spire – så ikke stol på det alltid.  Bare se på bildet over her fra grushaugen min som jeg ikke har brukt opp ennå.  Hvor disse vekstene som vokser her henter næring og kraft fra aner jeg  ikke.

Likeledes er det ikke slik at om man legger fiberduk i flere lag under singel og grus så vil det ikke gro ugress der slik jeg har lest enkelte steder.  Det er heller slik at det ugresset/gresset som gror der fester seg til fiberduken som ligger under grusennår det vokser.  Når jeg så prøver å fjerne det så klamrer det seg fast til fiberduken og er vanskeligere å få bort enn om jeg ikke hadde hatt fiberduk.

Stokkrose – første gnang den blomstrer – blir det siste? Aner ikke

Det er heller ikke slik at alle stokkroser er toårige selv om jeg både har blitt fortalt det og lest det.  Jeg har hatt en stokkrose som har blomstret i 10 år  – like ivrig hvert år.  Og det er ikke slik at det er avkom fra den som stod der som blomstrer – jeg tror bare at den ikke har skjønt at den er toårig.  I år ser det ut som den har tatt en liten pause  – men som dere ser på bildet under så er det annen stokkrose som blomstrer vakkert og som på en måte er en slags vikar for den som har tatt en pause i år Manpowerstokkrosen kaller jeg den.

Leste at kakaoflis var perfekt for å holde ugress unna bedene….hahah

Jeg liker ikke så godt å dekke til bedene med dekkbark for å unngå ugress .  Så leste jeg at kakaoflis var et veldig bra alternativ til å dekke jorden med om man ikke ønsket at jorden skulle bli ”sur” – men fremdeles ville dekke til jorden noen steder for å holde ugresset unna bedene. Jeg ”beit på” som vanlig. Kakaoflis kostet en del mer enn vanlig dekkbark – og resultatet ble veldig bra når det ble lagt på – husk å vanne godt om du skal gjøre det samme .  Kakaoflis er veldig ”lett” i vekt – og bør vannes slik at den kleber seg sammen og ikke blåser bort. At den hjelper på å holde ugresset borte slik jeg leste er jeg ikke helt sikker på.  Når jeg ser på det nå er det nesten som om ugresset som vokser i kakaoflisa kniser og ler litt hånlig til meg når jeg ser på det.  Men jeg lar meg ikke stresse og ler litt med heller .

Sart rosa , hvte og ferskenfargede stod det på denne frøpakken…Men det gjør ingenting- de er jo pene

Disse vakre astersene som nå blomstrer i hagen har navnet ”Bridal Maids”. I følge teorien og brosjyre skulle de bli sart rosa, ferskenfarget, hvite og nærmest beige.  Jommen sa jeg ferskenfarget.  Vel og bra at jeg er fargeblind og lettlurt – men jeg har aldri sett noen fersken i så dyp rosafarger.  Men det gjør ingenting – og det er vel nesten slik at det er et under at jeg husket hvilken farge de skulle bli etter at jeg sådde dem i mars/april fra frø.

Og slik kunne jeg fortsette med ting jeg leser et sted og som jeg ikke bør stole på.  Men det gjør ingenting – men som sagt ikke tro på alt du leser eller hører.Likedan med alt du ser – spesielt på brosjyrer med planter og blomster  som kommer i posten.  Jeg er nesten sikker på at noen av disse leverandørene har ansatt noen fotografer som er råflinke med photoshop og som elsker å forsterke fargene på blomstene med minst 150% – tror jeg i alle fall.Slike måter er det ikke så kjekt å bli ”lurt” på – det må gjøres litt mer elegant og med sjarme før jeg er fornøyd.  Litt sånn som når du kjøper noe på ferie i utlandet av en utrolig sjarmerende selger.  Jeg betaler – jeg vet jeg betaler for mye og blir lurt…og det er helt OK for jeg vet det når jeg gjør det.Verre var det når jeg kjøpte en stor amarhyllis-løk i Amsterdam som skulle gi en knallblå amarhyllis. Ha ha…. Aldri hatt en så rød amarhylles jeg .Så kjære leser – ikke tro alt du hører og leser.  Det gjorde jeg med såkalte rådyrsikre planter en gang .  Det gjør jeg ikke mer utenom med påskeliljer og allium.Og husk det er mange dyktige fotoshop-manipulerere…jeg er ikke en av dem.

Mitt lille “tyrkiske bryllup” ved inngangsdøre mi. Ikke fotoshopmanipulert og ikke silkeblomster. Tro meg

Bildet her til slutt viser noe av inngangspartiet mitt akkurat nå.  Min gode venninne Anne sa det slik her en dag .  ”Se så vakkert – det er nesten som et tyrkisk bryllup der det bugner av blomster der flesteparten er lagt av plast” …Anne har vært i Tyrkia en del ganger nemlig. Men hos meg er det ikke silke eller plastblomster…kun noen planter som er såre fornøyd med å bo hos meg .  Og jeg har ikke lest  om hvordan de skal vokse og det er like greit i grunnen.  Så mitt råd til deg som vil lage hage – prøv deg fram – les og lær – men husk at alt er ikke sant. Fortsatt god sommer i by og bygd…over hele Norges land. Om du skal tro på det jeg har skrevet nå er opp til deg    hilsen Arvid

Hei

Kanskje en litt bastant overskrift på bloggen min denne uken – men jeg står inne for det.  Jeg tror nemlig at alle liker hage – eller får en god følelse av å være i en hage iallefall. Kanskje noen er litt ”i skapet” ennå – og at de liker hage men uten å innrømme det helt J .  Jeg sier ikke at alle liker å jobbe i eller ha hage – men tenker mer på at det gjør noe med oss mennesker å være i en hage med blomster og planter.  Det er det jeg opplever her hos meg i min hage – ukjente og kjente mennesker  går forbi og stopper opp og ser, kommenterer og noen ganger inviteres de inn om det passer  meg .  Jeg er ikke så veldig keen på å være med de såkalte åpne hagedagene der mennesker i Norge åpner opp hagene sine for de som ønsker å komme for å ta en titt.  Jeg er nok litt mer impulsiv og liker best å invitere inn folk når jeg er i humør til det.  Også er det hyggeligere med noen få besøkende i stedet foren hel horde mennesker som tramper inn her. Men heldigvis er det andre som åpner hagene sine på disse åpne dagene.  Hage er jo heller ikke bare én ting.  Noen er opptatt av å dyrke grønnsaker, noen er hekta på en type blomst som de dyrker lidenskapelig, noen liker å lage en bugnende oase av mange typer blomster, og noen liker å ha lite bed med få utvalgte blomster.  Og noen har ikke hage i det hele tatt – enten fordi de ikke har muligheten, eller fordi de ikke vil eller gidder. Selv opplevde jeg at hagen og hagearbeid var veldig god terapi når ektemaken min døde på vinteren for noen år siden.  Å kunne gå ut i hagen første våren etterpå, grave i jorda, røske opp i ting, rydde i bed , og ikke minst se at det det kom spirer opp fra den mørke jorda var god terapi – for meg .

Strå og er og en del av hage…det renger ikke være vanskeligere enn det

Jeg har og sett at  på en del eldre og pleiehjem har man nå begynt med litt små hager, vekstkasser etc, der noen beboerene tar del i det daglig stellet av plantene/urtene på det nivået de klarer, mens andre bare nyter det hele.  Men gleden hos dem alle er like stor ser det ut som.

Ingen kan vel unngå å se litt ekstra nøye på noe så vakkert når man er i en hage.

Jeg vet  at det har blitt prøvd ut å dyrke grønnsaker og blomster på behandlingssteder der mennesker med rusproblemer bor. De  deltar i arbeidet i hagen – og det skal etter sigende ha en god påvirkning på en del av de som er der.

Hunle og clematissøyle …hage er og former – ikke bare blomster

Også tenker jeg på det som jeg kaller for ”før i tiden”.  Jeg vet ikke om det stemmer men jeg syntes å huske at når jeg vokste opp var det mer hager og bed tilknyttet offentlige bygg som sykehus, aldershjem, skoler etc.  Ikke bare noen busker , men gressplen med bed og blomster  som ble vedlikeholdt  gjennom sesongen.  Det er i alle fall slik i hodet mitt at jeg tror det var sånn . Og slik er det på en del filmer fra ”gamle dager”.  Mulig at disse er noe romantisert – men når jeg ser på for eksempel Poirot-filmer så er det ofte nærmest en park med blomster, bed og plen om han skal drive sine undersøkelser på for eksempel et aldershjem.  Mulig dette og er litt ”upper class” og romantisert  av meg, og at dette ikke var vanlig for allmenheten, men jeg syntes allikevel at det er færre ”hager” tiknyttet offentlige bygg i dag. Det må da være mye bedre å være på et sykehus eller aldershjem om det er plen og blomster rundt som kan nytes.  Så er det jo  det at slike ting krever oppfølging og en gartner ( for ingenting er vel styggere enn det som er laget for å være en hage med blomster der det ikke er vedlikehold og alt blir gjengrodd ) . Gartner på for eksempel et sykehjem eller sykehus er vel ikke noe som prioriteres i tider med  nedskjæringer på budsjett etc.  Men om det er slik at jeg husker riktig at mange offentlige bygg hadde hager før – så er det vel bare snakk om prioriteringer – for Norge er vel rikere nå enn den gang…

Jeg har erfaring med å arbeide sammen med arkitekter som har prosjektert både private og offentlige bygg – og i de fleste tilfeller snakkes det om ”uteområde” når nye bygg skulle planlegges.  Det var heller sjelden at dette uteområdet inkluderte grønn plen eller blomsterbed som trengte oppfølging og vedlikehold i løpet av sesongen.  Etter som jeg husker ble ordet hage sjelden brukt – og beplantning bestod stort sett av trær og busker … I min til tider lille og naive verden så tror jeg vi mennesker trenger hager og ikke bare uteområder.   Hvis jeg blir gammel og må på pleiehjem tror jeg ville trivdes bedre med å kunne være ute i en hage blant blomstrende roser – enn på sykehjemmets uteområde som egentlig ingen hadde ansvar for i løpet av sesongen…  Jeg tror i alle fall det .

Jeg tror forøvrig ingen av krigene som har vært i verdenshistorien har blitt planlagt i en hage av bugnende vakre blomster .   Jeg tror de som planla krigen ville glemt av hele planleggingen og heller nydt det de så.  Men dette vet jeg ikke – men at alle liker hager – det vet jeg . Det er nærmest umulig å ikke bli berørt på en eller annen måte om man er i en hage – om det så er ens egen eller andres.   Takk for juli 2014 som har gledet oss masse og velkommen august 2014.  Og august betyr vel og at det snart blir salg på stauder på hagesentre … jeg sier ikke mer.

Hilsen Arvid

Hvis jeg skulle brukt tid på å bekymre meg for  alle farer og mulige farlige ting som kan skje eller som er i hagen, så tror jeg nesten jeg hadde brukt mer tid på det enn å luke, nyte, plante og vedlikeholde hagen.  Jeg opplever at vi stadig skal minnes på alt som er farlig i livet fra mange hold – og dette gjelder og i hagen til tider. Den vakre skjønnheten dere ser på toppen her er en sånn fare.  Det er en Datura – en ettårig vakker plante som absolutt ikke er så yndig som den ser ut, men jeg vil heller at den skal bli berømt for sin skjønnhet enn at den giftig.   Den er litt som mennesker kanskje – den fremstår yndig og pen ved førsteinntrykk, men kan ”stikke” giftig om den må det.  For det er slik at når blomsten er ferdig så lager den frø som skal kunne gi liv til nye daturer.  Frøstandene på datura har gitt den tilnavnet PIGGEPLE…. Farlig navn.  Det Den får baller på størrelse med en golfball og det er masse pigger på den – og inni der ligger altså frøene .  Man skal altså ikke spise disse ”eplene” – og det er der faren ligger for mange visstnok.  De er giftige.   Om jeg husker riktig  så har jeg lest at i steinalderen – eller i alle fall for lenge siden – så ble disse piggeplene brukt av medisinmenn, trollkjerringer og andre medier for å komme i den transen de trengte for å utøve sine kunstner.  Altså på godt gammeldags norsk – de ble ”høye” på den. Jeg tror ikke det er farlig å ha datura/piggeple i hagen.  Jeg har den ikke for å spise frøstanden.  Jeg vil ikke bruke av tiden min ute i hagen på å tenke på at det er gift rett foran meg.  At jeg vet det er OK – men at jeg skal bekymre meg for det – nei takk.  Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å spise frøstanden på Datura før jeg visste at den var giftig heller.

Men det er ikke bare plantene som er farlige. Om man skal følge regelverk til punkt og prikke så er det visstnok mange ting som er farlig.  Som en del av dere vet så har jeg vann og dammer i hagen.  Når disse dammene ble laget for 3-4 år siden fant jeg ut det var forbundet med fare visstnok.  Om regelverket er slik ennå vet jeg ikke – men i alle fall var det farlig den gang.  I utgangspunktet skal slike ting varsles til naboer ( som et nabovarsel) .  Nå har det seg slik at jeg snakker titt og ofte med naboene mine – og jeg tror nok jeg nevnte mine planer om dammer også.  Foruten det så var det slik i alle fall den gang ( og kan ikke tro at det har blitt mindre regelstyrt pr. i dag ) – at om dammene er dypere enn 18-19 cm så skal de ha en inngjerding på minst en meter rundt seg.  Det er mulig jeg ikke husker alle detaljer riktig – men inngjerding skulle det være i alle fall.  For noen kunne jo falle ut i vannet.  Jeg unnskylder virkelig om noen som leser dette har opplevd vonde ting med dette jeg skriver nå – men inngjerding av dam??  For det første bor det ikke små barn her hos meg – og jeg har vist nabobarn dammene og forklart at her får de ikke gå.  Vi snakker og Nesodden. En halvøy i Oslofjorden.  Her er det vann på alle kanter .  Her er det Strandpromenade med to meters høyde over sjøen.  Her tar stort sett alle båten til Oslo når man skal dit – og på kaien der båten går er det ikke et gjerde og se – og  dypt vann rett utenfor.  Men i mine små dammer i hagen –der er det altså farlig.  Jeg skal innrømme at jeg er en lovbryter på dette området og nyter mine dammer uten gjerde.  Jeg har tiltro at mennesket har tilgang til egen hjerne.

Grener KAN falle av trærne . Da er det godt jeg har sagd dem av før de faller

Det er ikke slik at jeg mener at man ikke skal bry seg om farer i hagen – men det virker til tider som det er det som blir hovedfokus.Til og med blant enkelte medlemmer i den flotte Facebookgruppen Hageglade undres jeg til tider.  Det blir lagt ut bilder  der av revebjeller i full blomst eller gullregn for å vise hvor vakkert man har det. Og noen velger å kommentere at ”disse er giftige” som første ( og eneste ) kommentar.  Jeg vet og de er giftige – men jeg syntes og de er vakre.  Jeg tror ikke de som har plantet slike farlige ting har gjort det for å produsere gift.  Vi vet vel alle etter hvert at revebjeller er giftige – men betyr det at man skal utrydde den eller ikke ha den i hagen? Jeg tror at mange – kanskje stort sett alle – plantene vi har i hagen er giftige om man får i seg nok mengder.  Jeg har mange av de såkalt giftige – men har dem ikke for å spise dem.  Det er kun planter som er plantet for å spises man skal spise.  Jeg tror og man lære barn det faktisk.  Ikke spise noe i hagen.

Farlig område – her bør je ggjerne ha på verneklær og hjelm. Det er små jernpinner på armeringsnettet

Det er og flere farlige ting i hagen om jeg skal høre på alt folk sier .  På mine stativer av armeringsnett er det i hjørnene litt jerntupper som står igjen – dem kan man stikke seg på.  Men jeg lener meg ikke inntil dem.  plenklipperen må vel være noe av det farligste som fins.  Derfor unngår jeg å ha den på andre plasser enn gresset.

Jeg tror vi skal bekymre oss litt mindre og nyte litt mer.  Ikke sitte å tenke på alt som er farlig – men heller nyte plantene uten å spise dem.Til slutt en liten historie – kanskje noen syntes den er litt ”fæl” eller feil.  Jeg syntes den er vakker.  Einar som jeg var gift med hadde en grandtante eller tante ( husker ikke helt ) som het Anna.  Hun var en sprek dame – og hun døde over plenklipperen sin i hagen den 1. Mai i en alder av 90 år.  Plenklipperen gikk ikke på bensin men var av den gammeldagse typen.  Hun var jo tross alt bare 90.

God helg til dere alle – slapp av og lev med at noe i hagen er giftig og det kan skje farlige ting der og .  Det er det som kalles livet.

Hilsen Arvid

Hei kjære leser.  Først en liten oppklaring fra sist uke hvor jeg skrev om det som jeg syntes begynner å bli et noe overdrevet fokus på at planter er giftige . og at forskrifter for å for eksempel lage en enkel dam i hagen virker noe overdrevne. Vi skal selvfølgelig være oppmerksom på giftige planter, men de skal og nytes selv om de er giftige tenker jeg. Veldig mange planter er giftige  om mengden blir stor nok.  Så om noen stolt viser frem sitt bed med for eksempel masse flotte  revebjeller på et bilde eller  ” i real life” – så tenker jeg at det ikke er det første jeg trenger å si at de er giftige …. Men at de er vakre og så ta det derifra.  Så om noen følte seg støtt – unnskyld – det var ikke mitt utgangspunkt.  Nok om det.

Sommerfugler i plast gjør susen når de ekte begynner å glimte med sitt fravær.

Vi har kommet til midten av august snart – og selv om det er litt sommerfølelse ennå ( om man legger godviljen til ) – så er det allikevel litt vemodig – men og godt kanskje.  Så kan jeg være inne med god samvittighet.  Men det er litt trist– og på dagligvarebutikken her oppe blir det liksom gnidd inn når jeg kommer dit for å handle. Ved inngangspartiet står det stativ på stativ  med sånne planter som jeg ikke har et 100% godt forhold til.  Høstchrysantemum og lyng.  Det er noe med dem som ikke appellerer helt til meg .  Jeg tror den første pga av navnet – høst .  Og lyng har jeg aldri hatt noe godt forhold til når det gjelder hage.  Det vokser en del vilt av den på tomta mi og det er OK – men det er et eller annet ”tørt” med lyng når det gjelder utseende som jeg ikke liker.  Og som fargeblind vet jeg ikke om den er tørr og brun eller grønn og frodig på det som skal være blader.  Det er min personlige greie – så her i gården  kjøpes det ikke inn lyng til høsthagen. Men altså – selv om jeg regner meg som en relativt optimistisk person ( det der med om glasset er halvfullt eller halvtomt som mange bruker som mal på om man er optimist eller pessimist avhenger for meg i hva som er i glasset. ) – så selv om jeg er optimist altså, så er jeg og en smule realist og konstaterer at selv om rosene ,syrinhortensiaen, høstanemonen og mere til ennå står i blomst – dog med litt regnvåte blomster og daturaen har slått ut skjørtet i kveldslyset  – så er det  vel slik at høsten står og vinker med den forhåndskjøpte  billetten den har rett til , og den snart vil inn – etter en fantastisk sommer.

Daturaen er klar for fest og har slått ut skjørtet i skumringen.

Det er for øvrig ikke mer høst enn at jeg har begynt på et nytt bed – med egendesignet og egenprodusert portal ( gjett gjerne på hvilket materiale som er brukt  til portal ) Den kommer nok snart i bloggen – må bare bli ferdig først.

Det er litt forfall i noen av bedene og jeg klandrer dem ikke for det.  Jeg har en venninne som kom med følgende utsagn når hun fyllte 50.  ”Til dere som vil jeg meg gaver – jeg ønsker meg kun ting som løfter og deler”.  Hun definerte vel at forfallet var i ferd med å komme og ville gjøre det beste ut av det.  Slik er det med hagen også for meg meg .  Nå har den gledet meg i hele sommer – og jeg gir litt tilbake.  Jeg har et rom med ”pynt” liggende som jeg kjøper på salg ved sesongavslutninger etc .  Der fant jeg nå fram litt glade farger og ting og vips – så var ikke hagen så trist lenger.  5-6 sommerfugler av plast i knallfarger som blafrer med vingene i vinden.  ( Snakker ikke  om vinden som var på vestlandet sist uke – da hadde vel fløyet vekk ) Disse sommerfuglene kombinert med små japanske lykter i mange farger , som lades med solceller – slik at de og er festlige om kvelden når de tennes av seg selv.  Og vips – så var clematisstativet mitt blitt en fargeklatt i hagen.

Ser jo litt ekte ut der den blafrer lett i vinden.

Dere skal få se bilde med lys en annen gang. Noen syntes kanskje dette blir litt for mye og en smule ”tacky” – men det syntes ikke jeg lenger.  Jeg ville muligens syntes det for 15 år siden – jeg visste ikke bedre den gang.  Mitt enkle råd for de som har hage og som syntes den begynner å bli litt sliten og trenger noe som løfter og deler – kjør på med det du vil som skaper liv og farge.  Ikke stopp p på halvveien og ikke tvil på deg selv .  Da blir det som oftest ikke så bra- du må kjøre linja helt ut.  Less is more er en filosofi jeg liker – men more is more liker jeg og.  Det er det som er litt sånn midt i mellom jeg syntes blir litt kjedelig .  Ytterpunktene er flott.

Jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å kjøpe sånne hagegnomer/hagenisser med for eksempel hatter som lyser av solceller…… eller kanskje jeg gjør det en gang  – men da må det være en hel gjeng av dem på minst 30 som stilles opp slik som den armeén av terrakottafigurer av soldater som ble gravd fram i Kina og som stod på rekke og rad… Tror i grunnen det kunne blitt litt tøft her hos meg som  bor på et sted med lite gatelys og hvor det er litt mørkt nå utover.  En spennende tanke – vi får se.  Det du er vært fullt og helt og ikke stykkevis og delt … Ikke sant ?  Takk for nå – neste uke er det ikke hageblogg fra meg – da er jeg i Istanbul, og har ikke tenkt å sitte på hotellrommet og skrive blogg.   Hilsen Arvid

Her skulle jeg liksom ikke gjøre noe i år …

Hei folkens.  Siste uke i august er her , og sommeren kom tilbake til Nesodden denne uken.   Hadde værgudene hatt en Facebook-side ville jeg garantert trykket ”like” på siden deres.

Å ha en hage og en interesse og glede av å holde på i den byr til tider på utfordringer.  En av disse er begrepet ”å bli ferdig med”.  OK – jeg kan samtykke i at å bli ferdig med et bed kan være riktig å si.  Men hvor lenge er man ferdig med det?  For hos meg er det slik at plutselig så finner jeg på noe annet som kan være i det bedet – eller kanskje det kan bli større i en eller annen retning.  Så selv om

jeg har tatt et standpunkt om at jeg er ferdig – så gjelder bare det standpunktet til jeg tar et nytt standpunkt.  Jeg hadde bestemt meg for at jeg var ferdig med hagens ny-prosjekter for 2014.  Men det var fram til jeg bestemte meg for noe annet.  Kall meg gjerne vinglete – men de standpunktene jeg tar gjelder jo – men de trenger ikke være evige.  Jeg kom plutselig på at jeg ville lage en portal

Og mens jeg holder på med mine standpunktendringer med mer så blomstrer roser og georginer – men jeg tar meg ofte tid til å beundre dem selv om jeg holder på

midt i hagen .  For de som kjenner meg etter hvert så vet de at det måtte bli armeringsnett som var grunnmateriale.  Plutselig var den laget ferdig – og dere ser den på bildet under her .  Firkantet portal kalles det.  Den skulle jeg ikke lage i år. Og jeg blir ikke forundret over meg selv om den plutselig får litt lys på seg.  Så var det å sette i gang med spade og hakke. Fjerne plen bit for bit og så lage plass for portalen.  I forbindelse med dette tok jeg et standpunkt som sa at dette var det siste jeg skulle gjøre i år.  Jeg har jo tross alt litt igjen på det bedet som jeg kaller ”hagens hjerte” og som jeg begynte på iv år.  Men det er nesten ferdig.

Når jeg  lager nye bed så er det plenen ( eller mosen som er der plenen er tenkt å være er vel riktigere å si ) som må vike.  Jeg ser i hagegruppen https://www.facebook.com/groups/hageglade/at noen spør om tips på hvordan lage bed der det er plen. Noen anbefaler å snu ”gressblokkene ” som du graver og hakker løs, med plensiden ned mot jordens mulm og mørke.  Min erfaring er å ta dem bort.  Jeg syntes det er litt vanskelig å grave etterpå når man har snudd gressfirkantene opp ned. Det blir litt hardt.  Og dessuten må jeg grave uansett for å fjerne stein og den slags.  Så det var dagens lille råd og tips.

Min nye portal . Neste år forhåpentlig med roser over det hele.

Når  jeg graver slik dukker ofte noe av historien til stedet jeg bor på fram.  Hittil har jeg blant annet funnet et fingerbøl i sølv, en sølvring, en peisspade, litt serviser og en liten smijernsovn nedgravd her i hagen .  Det var vel gjerne slik før at man fylte ut områder som skulle bli flate med det man fant og skulle kaste .

Men så var portalen ferdig og jeg kunne synke hen i en selvforherligende innstilling til at nå var det som skulle gjøres i år gjort.  Nok et standpunkt – og nok en gang gjaldt det ikke så lenge.  Jeg satt rolig og så på min portal og fant ut at det hadde passet med ”noe” som ledet mot portalen.  I det området er det mye røtter og stein men jeg fant en løsning.  Firkanter laget av 2”4” på 30×30 centimeter lagt litt ”tilfeldig” i veien som går til portal.  Oppi firkantene planter jeg så iris og noen søyletrær.  Småstein og singel legges deretter rundt . Det var en god anledning for meg til å dra på salg på hagesenteret.  Vanligvis er det slik at jeg drar på salg og kommer hjem med ting og klør meg i hodet og vet ikke helt hvor jeg skal plassere det jeg har kjøpt.  Nå var det motsatt – området var klart først. Eller det var i alle fall bestemt hvor jeg skulle plante – om ikke annet. Selve arbeidet gjensto og en del gjenstår pr. i dag. Uheldigvis var ikke min nabo Ann-Karin hjemme når jeg kom hjem med siste innkjøp.  Hun pleier alltid spørre meg hvor skal du plassere dette da når jeg kommer med nye planter.  Det er sjelden jeg har svar – men denne gangen hadde jeg hatt det.

Jeg hadde og tatt et standpunkt at det var nok lys-ting i hagen nå .  Inntil jeg pyntet hagen som dere kanskje så for et par uker siden.  Her er bilde av det hele i mørket.

Har du forresten hørt om en mann på rundt 52 fra Nesoddtangen som har en litt mer ekstrem interesse for hage enn gjennomsnittet .  Han har tidligere sagt nokså tydelig at han ikke liker buksbom etc som er formklippet som kuler eller lignende.  Han skriver og en blogg i Stavanger Aftenblad om hage –og han skulle aldri kjøpe formklippet buksbom.  Men nå er det standpunktet endret til at han ikke skal kjøpe formklippet buksbom til full pris noen gang – kun på salg.  Se bildet under så skjønner dere gjerne hvem jeg mener.

Buksbom …. slike jeg aldri skulle kjøpe.

Jeg velger å kalle det å ha et åpent sinn når det gjelder å ta nye standpunkt– jeg tror jeg har sagt nok for i dag.  Ha en strålende dag.  Hilsen Arvid

Hei godtfolk.  Det måtte jo bli slik at jeg – Arvid D. Iversen fikk hage og blomster som en av hovedinteressene i livet.  Som bildet øverst viser var jeg allerede som barn glad og lykkelig om jeg fikk en liten kvast blomster å holde i.  Riktig sjarmerende om jeg selv skal si det. Når det også er slik at både min oldefar, farmor og farfar som alle bodde på Trones i Sandnes, fikk diplomer og premie for sine hager – spesielt for rosene – av Gand Hagedyrkerlag, så lå det kanskje i kortene og genene ? Når det gjelder hageinteressen i ten-årene og ungdommen så var vel det heller slapt.  Min mor og far hadde hage og det jeg kan huske best derfra er at jeg ikke likte å være med å luke og heller ikke klippe plenen.  Av blomster fra barndommen husker jeg godt dyp burgunder klosterpioner, fagerfredløs og honningknappurt.  Det var helt sikkert mye annet og i hagen der jeg vokste opp.  Av andre hageopplevelser jeg husker fra ungdomstiden er det spesielt to som sitter godt lagret.  En sommer plantet jeg mange frø av pyntegresskar.  Det er slike små gresskar som ikke kan spises ( tror jeg ) men som legges til pynt i en skål inntil de mugner og råtner. Tror i grunnen jeg ikke liker dem så godt lenger.  De minner litt om makramé.  Men altså jeg sådde frø  og plasserte dem i det ene bedet ved husveggen når de var store nok husker jeg .  Etter at det var gjort dro jeg så på ferie uten mor og far i 3-4 uker.  Jeg husker godt når jeg kom hjem og en av de første tingene far sa var : ”Vær så god – plenen må klippes” Jeg skjønte ikke helt hvorfor det var så viktig med en gang, men når jeg så ut i hagen og så at hele den ene plenen var dekket med lange stengler med pyntegresskar så skjønte jeg at min planlegging var relativt dårlig.  Det hadde vært umulig å komme til med plenklipperen pga alle stenglene.Jeg husker og en annen gang når jeg var litt eldre og jeg hadde ansvar for plenklipping når mor og far var på ferie.  Plenklippingen foregikk for øvrig med håndklipper. Jeg var nok relativt mer opptatt av andre ting den sommeren og når min tid som hagepasser nærmet seg slutten så skulle jeg klippe plenen endelig – etter ikke å ha gjort det på noen uker.  Det var en relativt umulig oppgave – og jeg måtte ty til hjelp av min venn Svein som kom med sin motorklipper.  At mor og far kom hjem en dag før tiden og fikk det hele med seg er en annen greie.  Men spiren til hageglede var der nok allerede – bare sjekk gliset på pjokken på toppen .

Helt sånn uten videre var det plutselig litt pynt på den nye portalen og,

Det måtte jo bli slik at portalen jeg har laget og som jeg fortalte dere om sist uke ikke kunne bli stående uten noen form for pynt.  Det er vel ingen bombe for dem som kjenner meg.  Etter en kjapp gjennomgang av eskene mine med ”festivale elementer” så var ikke veien lang for å lage et lite draperi av små glassperler.  Noen syntes nok at dette blir litt ”tacky” men jeg har nå passert 50 år og vel så det – og gjør akkurat som jeg vil ( sånn stort sett i alle fall ) .  Jeg er nok av den oppfatning at når det gjelder hage så er det meste lov – så lenge det kommer fra hjertet og blir gjort ”helt ut ”. Noen ganger syntes jeg  at vi nordmenn er litt vel forutsigbare og

Litt tyngde nederst reduserer faren for lenkefloker ved vind.

usikre på å gjøre noe annerledes. For å holde det hele litt mer på plass i vind og den slags så har jeg festet en tyngre prisme nederst på hver lenke. Skinner fint i sola gjør det og.  Mens jeg holdt på med dette fikk jeg for meg at dette nærmest blir om et sceneteppe for rådyrene i hagen .  Se for deg at draperiet går til side og der åpenbarer det seg et rådyr med  mascara på de lange øyenvippene, kjole med langt slep og et forførende blikk.  Om det så samtidig hadde sunget ”New York, New York” så hadde det vært komplett.  Ikke minst med åpningslinjen ”Start spreading the news – I´m leaving today…”  Da hadde jeg blitt glad da.

Det måtte jo bli slik at brunsneglene ikke var helt borte har jeg oppdaget de siste dagene.  Det finnes mange råd for å bli kvitt de ikke minst på Facebookgruppen Hageglade på Facebook  hvor gode råd deles.   Jeg har plukket en del tusen de siste årene og tror det er det som hjelper mest.  Hvordan man best tar livet av dem diskuteres –der får hver enkelt finne ut av sin metode mener jeg. En dame her på Nesodden mente til og med at å prate med sneglene hjalp, og fortelle dem hva de ikke skulle spise.  Kanskje det – men jeg må nok innrømme at mine ikke har hørt på meg i alle fall.   Det har vært lite av dem i år – men de har dukket opp litt i det siste.  Jeg er av den oppfatning at de fleste dyr har noe pent med seg om man bare leter.  Jeg prøvde å se på nøye på en snegle en gang for å se om jeg fant noe pent, men den gapte bare høyt og jeg ble nærmest skremt og avsluttet mitt prosjekt.

Det er frodig selv om det er sensommer . Pyntegress på dette bildet og georginer, cosmos og “salig blanding” under

Det måtte jo bli slik at ukens blogg nærmer seg slutten.  Men selv om det er sensommer og høsten ikke er så langt unna finnes det mye vakkert i hagen ennå .  Ikke minst forskjellige typer gress – det uten U foran, for  da blir det jo ugress – og det vil vi ikke ha.  Ha en fin uke .  Hilsen Arvid .