Hei kjære leser. Først av alt – om en måned snur solen og det går mot lysere tider. Det kan være en grei ting å huske på, selv om både høsten og vinteren så langt har vært meget hagevennlig sett fra mitt ståsted. Stort sett har alt det som skal inn kommet inn, og det som ikke har kommet inn av spader og redskaper kommer inn litt senere – eller ikke. Ideelt sett så er det lurt å ta alle redskaper inn – vaske
Tror ikke dette hadde falt i smak hos rådyrene om de hadde kommet seg inn
dem godt og gjerne smøre inn noen av dem med olje eller lignende visst nok. Ideelt sett ….Så får vi se til våren om jeg husket å ta inn alt. Nå når det har kommet nattefrost og ikke snø (og visstnok dagfrost når jeg ser på termometer) så merker jeg meg en annen ting i hagen. Det er mer lyder der nå. Jeg har en overbygd veranda mot vest med delvis utsikt til hagen. Der er det en hjørnesofa,saueskinn, tepper av ull og puter og til og med takvarme om det skulle være nødvendig. I og med at jeg er av de som ennå røyker (O du syndige menneske) – men ikke røyker innomhus- så sitter jeg til tider på veranda og glaner utover. På bakken er det mye løv og rundt eiendommen er det mye busk og kratt. Og når alle bladene ikke er på trærne lenger bærer lyden bedre, og dette kombineres med rasling av løv på bakken når noen tråkker på det, så blir det til tider nesten litt bråkete i det som ellers skulle vært totalt stillhet. Ekornene som hopper rundt i trærne lager til og med lyd. Skjærene og duene som ennå bruker dammene mine i hagen som Spa-anlegg høres ut som svære vindmøller når de flakser med fjærene og pynter seg litt når de har vasket seg. Når disse lydene kommer om dagen og jeg hører dem er det helt OK – og nesten litt spennende, men jeg merker at når det er mørkt ute (og det er som tidligere nevnt lite gatelys og denslags her i området ) så merker jeg at det blir litt mer …nifst. Ikke sånn at jeg
Kanskje kommer den inn før våren kommer …..
blir veldig redd, men jeg skvetter litt mer til når jeg hører lyder og ikke ser hvem som lager dem. Rådyret dere ser på det øverste bildet var her i går – i dagslys – og ryddet litt opp i løvet som lå på bakken, samtidig som den stod og gjorde sitt fornødne. Altså bæsja rett og slett. Så da tenkte jeg at det var litt sånn at den både ryddet litt i løv som hadde falt ned og gjødslet litt samtidig. Aller helst ville vel rådyrene helst være inne foran peisen, men tror de hadde blitt indignert og følt seg støtt av rådyrhodet som henger på veggen og som er skutt av svigerfar for mange år siden.
Noen ganger når jeg leser i hageblader, på andre hageblogger og Facebook så blir jeg bittelitte granne misunnelig når jeg leser. Folk skriver om prosjekter de holder på med og hagefolk flest vet at det ofte er mer arbeide med disse prosjektene man setter i gang enn man tenkte på forhånd . I hageblader presenteres og mange fine hager – og når man leser reportasjen så står det ofte at de som eier hagen på en måte har forskjellige arbeidsoppgaver. Da skjønner jeg og hvorfor de får gjort så mye av det som vises. Også tenker jeg at rent
Disse glasskulene henger ute hele året – og blir automatisk vinter/julekuler når det blir vinter
matematisk så bør jeg som alene her i huset klare halvparten av det som de som er to klarer. Også tenker jeg videre at det virker nesten som om jeg har klart mer enn halvparten – også blir jeg fornøyd med det jeg har gjort. Men litt misunnelig er jeg fremdeles – ikke sånt slemt misunnelig – bare godt misunnelig – spesielt på de som har en liten gravemaskin og caps på hodet. Men for å være litt alvorlig et kort øyeblikk så tror jeg det kan være lurt å tenke litt framover og «konsekvenser» når man gjør ting i hagen – og ikke minst innkjøp til hagen. Jeg blir fort blendet av å se ting i annonser og reportasjer og kan hoppe på ting litt for fort. Å grave opp til et bed er alltid kjekt – og ikke minst å plante i det. Så gjelder det å finne ut hva som kan og vil vokse der. For bed som er overgrodd av ugress og ting som ikke trives er ikke så pent syntes jeg. Da er det bedre å la det være et naturlig villnis om det er det det er i utgangspunktet. Likeledes ser jeg noen ganger bilder av hagemøbler som frister. Vakre hvite puter slengt tilfeldig i en pen stol, under et tre… Det ser innbydende ut , men jeg vet meg meg selv at jeg ikke er flink til å ta inn og oppbevare alt dette vakre når pollen flyr gjennom luften og legger et gult lag over alt som er ute. Eller når løvet faller av trærne – litt halvbløtt og klissete og legger seg pent oppå de hvite putene og lager små festlige avtrykk på stoffet. Det er ikke alt jeg skal ha tenker jeg da…. jeg skal ha ting som går mer av seg selg , slik at jeg heller kan holde på med nye ting.
Kuler på litt mer avstand
Hvorfor så all den skrivingen om planlegging nå når sommeren og høsten er over. Det er fordi det nå snart er desember, advent og mørketid. Da er det en ting som teller – lys. Den som engang sa at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket har veldig rett. Jeg liker å si at jeg pynter mer ute enn inne til jul ( i og med at julen stort sett ikke tilbringes hjemme ) – også liker jeg å si at jeg pynter til advent og mørketid. Da kan jeg begynne litt før jul – og la lysene være tent en god stund ute lenger enn jul. For å gjøre det hele mer praktisk så tar jeg aldri ned lysslynger som jeg har festet i trær og sånt ute. Jeg trekker bare ut kontakten og så henger de der og dekkes av blader og ting til våren. Det gir meg tid til å henge opp nye lys et annet sted. Jeg går på salg i januar hver måned og det er snart på tide å finne frem lysslynger til utendørs bruk som jeg kjøpte da. Jeg kom på at min «lysfontene» som hang i det ene treet som ble felt i år har blitt flyttet – men tror det gikk litt galt med noen av lysrankene på den. For en som syntes at 2 til tre trinn i en stige er nok før dødsangsten kommer krypende så må jeg søke litt rundt i nabolaget om det er noe bistand å få til å supplere litt lys en del meter opp i et bjørketre. Dere får vite mer om det senere. Og så tror jeg at jeg jeg skal ha en adventsstake utendørs også i år. Da er det så mange flere som får glede av den……må bare finne ut hvordan først. Det er ennå en uke igjen minst til advent – så mye kan skje til da. Men det trenger ikke komme snø for min del – så er det sagt. God helg og hasta la vista. Arvid
Benken takker for samarbeidet i året som har gått ved å kle seg i rim