Hei kjære blogg-leser. Som kanskje noen av dere erindrer, så har jeg aldri gitt uttrykk for å være noen dyktig fotograf når det gjelder bilder til bloggen. Heller det motsatte. Og dermed er lykken desto større – og stoltheten likedan – når jeg tar et bilde som jeg syntes rett og slett er vakkert og fortellende. Denne gangen kom det et bilde fra hagen som jeg er såre fornøyd med og som måtte bli hovedbildet. En stille morgen – med litt nattefrost og et nøkkeroseblad i dammen. Frosten var bare midlertidig – og det lille øyeblikket forsvant fort. Så derfor måtte jeg skyndte meg å se det – og ikke minst forevige det både i hjertet, hjernen og rent fototeknisk. Vi er kommet til midtenav november snart – og jeg nyter at alt så langt har gått min vei – rent sånn temperatur og årstidsmessig sett. Ingen snø ennå – ingen iskalde dager – bare masse fine høstbilder og senhøstøyeblikk. Så da er det viktig – tror jeg – at vi skynder oss å nyte alt det som ennå vitner om 2013. Litt sånn som sangen «Skynd deg nå elskede – skynd deg å elske» — selv om jeg holder elskinga utenfor dette. Får da være grenser.
Høsthimmel og høstlys gir en ekstra magi og glede … ikke minst når de er der i november og .
Men jeg vil ikke stresse – jeg vil ikke holde på med noe hele tiden ute nå, selv om det til tider er vær og føreforhold til det.
Siste sjans i livet for disse prydtobakkplantene å vise seg fram. Neste år overtar barna.
På noen områder blir faktisk høsten og vinteren en litt lysere tid enn sommeren rundt meg her på Gløtta. Nå faller alle bladene av trærne som står rundt forbi meg – og jeg får faktisk bedre utsikt ned mot Oslofjorden og mot solen som ligger lavt på himmelen – rett og slett fordi bladene ikke er der lenger. Bare det i seg selv er en god grunn til å glede seg – at noe av det som vokser rundt her forsvinner og gir mer lys. Nå skal det sies at jeg nok overdriver en smule min frustrasjon over vinter og snø – jeg har jo en valgmulighet til å ikke bo her – men når aprilsolen kommer og maivarmen begynner å snike seg inn – så oppveier det for ALL frustrasjon over vinteren. Og kanskje -
Joda – det er ennå noen som nyter at husveggen gir litt varme
presiserer kanskje – så hadde muligens hagegløden og hagegleden ikke vært like stor hos meg – og sikkert og hos andre – om det var lik temperatur og lik årstid hele året. Da hadde ikke jeg gledet meg sånn til å komme i gang om våren med frøsåing og opprydding av fjorårets visne
Nesten selvlysende clematisfrøstander
planter. Sist søndag var det forøvrig over 8 varmegrader ute – og jeg brukte 4 timer å få vekk løv og visne planter i hagen – noe jeg aldri har gjort tidligere før til våren. Så nå har jeg spart inn fire timers vårarbeide ( tror vi sier fem jeg – det hadde vært mer arbeid å få det vekk til våren når det hadde «satt» seg litt mer fast) – men altså jeg har spart fire timer som jeg kan overføre til neste vår – og bruke på å fylle i det nye bedet jeg ikke har lov ( bestemt av meg selv ) til å plante noe i før våren 2014. Jeg gleder meg allerede til våren 2014 jeg .
Frosten er fin til tider….spesielt når det minner om slike "frostet" bladpynt man kan bruke til kaker.
Men før den kommer er det viktig å være til stede for det som er nå i hagen. Se den lave ettermiddagssolen som lyser opp den ene husveggen hvor noe vissent løv ennå henger igjen og nekter helt å slippe taket. Se på solen som skinner i de gamle flaskene som jeg fant når jeg ryddet i boden – og som skal inn – jeg har bare ikke gjort det ennå, eller rett slett glemt det.
Jeg er fornøyd med at jeg ikke har husket å ta inn disse glassflaskene ennå – for da hadde jeg ikke fått sett dette lille opplyste øyeblikket.
Og det er jeg glad for – for hvis jeg hadde tatt dem inn ville jeg ikke fått sett hvor fint det var når solen skinte på dem. Se på frøstandene av alpeklematisen som nærmest lyser opp treet i de få minuttene solen står akkurat rett på dem. Se på den vakre skyggen som kommer fra pergolaen og som nærmest lager illusjon av en stige på husveggen. (Det skal dog sies at stiger med mer enn tre trinn ikke er noe for meg – høydeskrekk kalles det – men pent er
Kanskje – men bare kanskje vil de klare å vise litt farge før vinteren kommer.
det). Se på de siste roseknoppene som kanskje klarer å springe litt ut før det blir for kaldt – og om det ikke skjer så er det helt greit. De prøvde iallefall. Se på de siste prydtobakkplantene som blomstrer og ikke bryr seg om det er november. Alt dette kan fremdeles nytes i hagen – men jeg tror det kan være lurt å skynde seg – for det er ikke slik som det er på sommeren at det står der og blomstrer dag etter dag. Og det er ikke slik at jeg er like mye ute på høsten som om vinteren – selv om jeg fikk gjort mye i hagen sist søndag altså. Men det er der – og det er vakkert . Mitt råd er derfor – skynd deg å se – skynd deg å nyte , skynd deg å undres over hagens liv ennå. Men øyeblikkene blir kortere, dagene blir kortere – mørket blir lengre. Men ikke stress når du skynder deg – da glemmer du kanskje å se. God helg fra Arvid .