Hei igjen kjære bloggleser – og forhåpentligvis hage og blomstervenn. Jeg håper dagen så langt har fart godt med deg, og at du akkurat nå er et sted der du ønsker å være. Høsten ruller sakte inn over landet vårt – og den har nå kommet i fase 3 i mitt hode. Det er fasen der jeg erkjenner at den har kommet – og jeg konkluderer med at det ikke er snø eller frost ennå – så i denne fasen liker jeg høsten. Ennå er
Slik kan og ved stables på veranda …..hos meg iallefall
jeg ikke helt ajour med høstens gjøremål i hagen før vinteren – og det er heller ikke sikkert jeg blir det – men ting som såkalt MÅ gjøres er snart i boks. For de av dere som lurer på hvordan det går med vedhaugen min som og er en del av hagen – så er svaret «Jo takk – bare bra»- Den «gamle» tørre veden som skal brennes i år er nå fraktet opp til husets veranda og ved de to ovnene og peisen. En av sangerne i Flaskehalsene så på vedstablingen min på veranda og lurte på om det var hans kone som hadde lært meg å stable. Jeg så på ham og sa at nei – denne intrikate stablingen i alle retninger har jeg lært meg selv . Så så vi på hverandre og lo
Vedboden er full – men det er ennå noe igjen som skal stables.
litt . Min stabling av ved kommer aldri til å bli med i noen bok om vedstabling om man ikke ønsker å vise hvordan det ikke bør gjøres. Men jeg stabler ikke ved for å pynte med den – jeg stabler den for å ha den til jeg fryser. Ennå har jeg en utfordring med å finne plass til veden som kløyves i år – men jeg fiskser det nok til slutt .
Jeg har noen ganger blitt spurt – både av skribenter som har skrevet om hagen min i diverse blader og av lesere og naboer hva som er min favortittblomst i hagen. Til det er det to svar – «Jeg har ikke funnet det ut ennå» er svar nummer 1 – og det andre er «Det spørs hvilken dag du spør». For meg er det nesten slik – men bare nesten – at blomstene i hagen er som barna mine . Og for dere som har flere barn så er det vel ikke lett
Tulipanene kan fort bli en av "favorittene"
eller mulig å si hvem som er favoritten? Det hele starter nærmest før snøen er borte med påskeliljene som kommer som små grønne sverd opp av jorden . Plutselig står det små gyllne gule trompeter og nærmest vinker til meg og sier «Våren er her» . Så kommer forsythia med saftige gule blomster på kvisten . Når man så begynner å bli litt lei av det gule står resten av blomstene klar til å overta. Tulipanene kommer frekt og frodig og har ingen hemninger på hvilke farger vi
Symmetri på høyt nivå
mennesker sier passer sammen og ikke. Og deretter fortsetter det -i et forrykende tempo. Og hva som er favoritten vet jeg ikke. Er det kuletistelen med sin nærmest perfekte symmetri , eller er det vannliljen som stille speiler seg i vannet og som minner meg på hvorfor lotusblomsten nærmest er som religiøs å regne i deler av den asiatiske verden ?
For noen er vel denne favoritten
Men så dukker plutselig valmuene opp – med de fleste nyanser av rosa, rødt og oransj. Kronbladene er som papir – tynne og lette. Den tåler ikke så mye regn og vind – men det gjør liksom ingenting – det er jo slik den er laget og slik den skal være. Mange av dem har og
Jo da – valmuene er jo favoritt de og
en tykk sort nærmest penselaktig strek inn mot midten – som gjør den enda mer eksotisk. I det jeg så tror jeg har funnet favorittblomsten – så kommer med rosene med sin duft , og gir store klaser av skjønnhet . Og ikke nok med det – urnene med Kalablomster som står plassert litt rundt forbi både i og utenfor bed skjuler knopper som plutselig åpenbarer seg og gir de
I mørket er alle katter grå – men ikke Kalablomsten
vakreste rene hvite blomster som nærmest lyser i mørket . Slik fortsetter det for min del hele sommeren gjennom. Clematisen snor seg rundt grener og gittere og har nærmest fløyelsaktige overflater på kronbladene. Pioner i alle varianter står med sprekkeferdige knopper som sakte åpnes, og som en russisk tredukke avdekkes lag på lag med kronblader som gir eventyrlige blomster. Noen av trepionene har blomster med diameter på over 20 cm – og det kan nesten se ut som de er slike «falske» silkeblomster man finner i butikken.
Så å finne sin favorittblomst opp i alt dette er ikke lett. Det blir litt som den gangen jeg arbeidet i barnehage – for mange mange mange år siden. Jeg tok med et og et barn om gangen ned i butikken. Når vi kom ned dit – så spurte jeg gutten eller jenta som var med om de skulle ha noe. De sa selvfølgelig ja og jeg ba dem ta frem pengene sine . Det hadde de ikke – så jeg ga dem en femmer og sa at de kunne finne noe. Så bestemte de og som oftest ble det et eller annet godteri. Jeg sa så til dem at det var ikke lov å ha det i barnehagen så vi måtte dele det og gjemme oss og spise det når ingen så oss. Det gjorde vi og hadde en liten «hemmelighet» sammen. Jeg sa til dem at de ikke måtte si dette til de andre barna eller voksne – og det klarte de faktisk. Dette gjorde jeg med alle barna
Man trenger ikke være stor for å bli en favoritt
på avdelingen – ( Jeg beklager Gry – styrer i barnehagen – om du leser dette og jeg ikke har sagt det før ) og det er faktisk slik at jeg har møtt noen av dem mange år etterpå – og de husker ennå den episoden. Jeg tror akkurat det barnet som var med meg følte seg som favoritten min der og da. Sikkert helt på trynet pedagogisk – men moro var det. Mens jeg nå skrev dette med disse barna så tror jeg at jeg fant svar på hva som er min favorittblomst – den blomsten jeg stopper opp ved og bruker noen sekunder eller minutter av livet mitt til å se på, er nok noe av det vakreste jeg vet i blomsterverden akkurat der og da. Og de minuttene er sikkert nok til at blomsten husker det mange år etterpå. Jeg ønsker dere alle en fortsatt god høst – og avslutter med et bilde av en georgine – som sier ja det er høst – men man kan vel ha litt friske farger for det.
Hilsen Arvid
