Høst slik jeg liker den
Hei kjære leser . Nok en uke kan jeg rope ut over vårt lille land – Høsten i år utrolig flott. Tosifrede røde temperaturer her hos meg, blå himmel, sol og og «skarpe» farger over alt. Litt regn innimellom – men det er ikke snø, og da er jeg fornøyd. Jeg er nemlig ikke helt ajour med alt ute som skal inn ennå og har sendt beskjed til de høyere makter at jeg skal varsle dem når alt er klar til vinteren. Har dere og lagt merke til at plantene og blomstene er som oss når de blir eldre og går inn i sin siste fase ? Noen eldes med litt mer stil enn andre. Noen beholder «verdigheten» mens andre skrumper hen eller råtner og blir nesten litt ekle om du ser nøye på dem . Noen har blader som rødmer mer og mer om høsten – ikke av skam tror jeg – men de skifter sakte farge før de sier takk for seg. Kanskje dere som fulgte min blogg i fjor husker mitt innlegg der jeg sier at jeg foretrekker å la det vakre løvet få være utendørs om høsten og ikke brukes til pynt innendørs. Det krøller seg og tørker inn veldig fort – nærmest før man har fått åpnet korken på vinflaska. Så derfor vedstår jeg min mening om høstløv passer best ute. Forøvrig syntes jeg løvet er vakkert i ettermiddagssolen , og gleden er ennå større når en litt sjenert blyg clematis kikker frem. Fullt så vakre er ikke solsikkene der de står litt mørke og inntørket og henger med hodet.
Takk for i år – vi har gjort jobben for 2013
Men det er jo slik det skal være – og fuglene storkoser seg med å sitte på dem og plukke frø som de enten spiser eller gjemmer til magrere tider. De vakre peonene som velter av sin overflod og eleganse for oss om sommeren, og som beholder de vakre bladene lenge begynner og å råtne nå og resignerer totalt. Så det er vel med planter som med oss mennesker – vi er alle forskjellige og vi eldes på forskjellig vis, og må derfor passe på å virkelig blomstre når vi gjør det.
Det er noen "late bloomers" ennå
Visne peoner mangler liksom noe av "schwungen" de har om sommeren
Så merker jeg at jeg allerede nå er på sidesporet i forhold til det som er overskrift – så nå er det tilbake til hovedtema. Først lagde jeg overskriften »En singel hagemanns bekjennelser» – men fant ut at det ble nærmest religiøst – som om jeg skal bekjenne synder. Slik er det ikke – har ikke syndet som jeg vet om – og hadde jeg gjort det så tviler jeg på at dette er rette plassen å bekjenne det for tilgivelse. Så da blir det heller litt betroelser. Jeg skal innrømme at det ikke er like lett å være alene med alt som jeg vil ha gjort i hagen. Jeg klager ikke – jeg har selv valgt å styre videre på etter at jeg ble alene – men det er noen ganger det er litt kjedelig. Jeg mener da ikke alltid med det praktiske med å få gjort ting – men mer på Feedback på det jeg gjør. Er så glad jeg har venner og naboer som skjønner akkurat det. For på det praktiske finnes det ungdommer i nabolaget, venner å spørre om litt hjelp ved behov . Dere husker kanskje vedhaugen jeg viste dere sist uke – den er stor altså – og jeg jobber ennå med å stable ved… Og den er STOR . Dere skjønner det ? Jeg viser bilde en
Takk for at dere tar dere tid til å se på den store vedhaugen min
gang til jeg . Og er du som meg alene med hagebruket ditt og arbeide i det – så kommer det noen gode tips her for å få den anerkjennelsen du kanskje ønsker. Pass på å nevne i små bisetninger når du snakker med folk hvis det er noe du har gjort og som du syntes det hadde vært kjekt om noen bemerket littebittegrann. Jeg har og en fordel i og med at jeg har sangkoret Flaskehalsene som er naboer som liker å synge. De kommer hit til meg hver mandag, og da er det alltid passende å komme med små innspill som det kan være OK få litt anerkjennelse på . Feks. «litt tungt å dirigere i dag siden jeg er litt trett i armene etter å ha klippet hekken helt alene». Eller når jeg har priklet om 1395 frø i små potter om våren. Først passer jeg på å stå med dette arbeidet slik at forbipasserende kan se meg . Og alle pottene settes etter hvert slik at de er lett synlige. Tar de ikke hintet – så nevner jeg det en gang til – og tar de det ikke da – så har det ingen hensikt å gå videre. Jeg skal jo ikke fremstå som masete eller oppmerksomhetsøkende heller… Marie som er en veldig fin dame er flink til å ta slike hint og komme med litt ros. Også gjør jeg det samme med henne når hun sender en SMS feks. og sier at det er en fin dag – og at nå har hun pusset alt sølvtøyet. Så skryter jeg litt av hvor flink hun har vært – og det enda til hun er gift og har mann som kan skryte. Jeg tror egentlig de rundt meg skjønner det etter hvert. Sist uke når jeg holdt på med å flytte svære trestubber bort til vedkløyveren min – for å kløyve enda mer ved til den store vedhaugen min – så kom naboen inn gjennom hekken. »Nå har du ikke mye igjen» sa hun og fortsatte «så flink du har vært». Og selv om dette er skrevet med litt snert av humor – så gledet det meg faktisk å høre det – og tenk jeg hadde ikke indikert det selv. Det var forøvrig samme nabo som sa at jeg minnet henne om en trealv når jeg holdt på kviste en bjørk og trodde jeg var barsk og macho. Kanskje konklusjonen på det hele er at vi kan gi hverandre små positive «drypp» enten man holder på meg hage eller ikke. Jeg tror forresten at de fleste hageglade og hagegale syntes det er hyggelig å få litt tilskuere i hagen til tider og litt spørmål og tilbakemeldinger. Jeg klippet ikke hekken lav bare fordi den vokser fort – det ble mer innsyn og mer utsyn. Men jeg tror at noen hagegale som bor alene som meg krever bittelitt mer oppmerksomhet enn andre – men kun når jeg selv ønsker det. Så det er vel ikke så lett for dere rundt meg å vite når tid det passer. Så derfor kan dere gjøre det når dere vil – enten det er her på bloggen eller «face to face». Jeg lover at jeg skal ta godt i mot det i hjertet. Kanskje er det slik at vi hageglade har kommet til jorden for å glede andre med vår innsats ? Men en fordel skal jeg dog ha som aleneboende. Jeg kan traske rett inn på arbeidssko, og når dagen er over kan jeg slenge en Grandiosa i ovnen – åpne en cola og flate ut foran TV-skjermen. Det er da noe det og – så det er vel fordeler og ulemper med alt. Jeg ønsker alle en fortsatt fin høst , som aleneboende, gift, samboer, gressenke, gressenkemann eller i bigami for alt det jeg vet. La det blomstre la det rock´n roll – la det blomstre til du mister all kontroll. Det gjør jeg om jeg ikke stopper nå. Sjalabeis – Arvid