Hei kjære leser. Når jeg skriver bloggen min her så prøver jeg som regel å ha en rød tråd – og lykkes til tider med det. Hva som blir den 
røde tråden kommer til meg i løpet av uken i hagen som regel. Ukens røde tråd kom til meg i forrige uke når jeg kom hjem en dag, og fant en rådyrbukk liggende midt oppi det ene prydgresset jeg har i hagen . Den slappet riktig så godt av og det så ikke ut som den mente at den gjorde noe den ikke burde. Jeg jaget den bort – og resultatet ble at gresset som hadde stått så staselig og høyreist mer flatet ut. Jeg ble litt oppgitt skal jeg innrømme – og når jeg la det hele ut Facebook i all min frustrasjon så var det en del kommentarer som kom . Noen av dem talte seriøst «rådyrets sak» – men andre kommenterte det hele med litt humor . Og ja – jeg blir sjarmert og syntes det er fint med dyr og sånt – men det er ikke liksom ikke det som er planene 
mine når jeg holder å plante frø, blomster etc. rundt på «Gløtta». Dyrene må gjerne se seg rundt på dem – og til tider bruke dem, men de trenger ikke spise dem eller drive hærverk. Så begynte jeg å bli litt mindre oppgitt og koste meg i hagen igjen – og sa til meg selv ( jeg snakker en del med meg selv – skyldes blant annet alder tror jeg ) – «Jeg føler til tider at det er et hotell for dyr og planter jeg driver på med» – og vips så var ukens tema klar. Iversens hotell der jeg er direktør, vaktmester og stuepike. Dermed glemte jeg hele sorgen over et flatt prydgress og smilte igjen. På Iversens Hotell er det plass til gjester av mange slag og det er en rasismefri sone. På rom 512 som er på husveggen – bor det blant villvin og clematis – tre fugler som har fått barn. Iallefall flyr de veldig ut og inn der med mat alle tre. Ja – det stemmer det er tre. De er nærmest limegrønne ( i følge Ragnhild – jeg er som kjent fargeblind ) – og etter nøye Facebook-kommunikasjon om temaet konkluderes det med at det enten er et homofilt fuglepar med surrogatmor, eller så er det et par med fjorårets sønn som aldri flyttet ut. ( Slik det visstnok er i Spania i følge min venn Ann Carin ). Det kan og være Tante Agate som er den tredje. Hun fikk aldri barn selv nemlig, og tar ivrig del i oppdragelsen av
De to damene på rom 245 – den ene hviler litt.
tantebarna. På rom 245 har det flyttet inn 2 jomfruelige balettdansere som svever rundt i en episk tilstedeværelse for alle de andre gjestene her. De er begge kledt i hvit tyll med lys rosa underskjørt. Riktig så pene – og til stor glede for hotelldirektøren. På rom 216 er det derimot litt mer rot og ustruktert tilværelse. Prestekragene har leid hele rommet - men har tydeligvis problemer med å holde seg der. De holder seg like mye – eller nesten mer utenfor rommet enn på rommet. Og med utenfor mener jeg i korridor – ikke på byn. De er plantet på
Det er liksom ikke nok plass på rommet mener prestekragene.
rom 216 , men er like glad i å vokse rett utenfor rommet . Men så er det jo prestekrager – og jeg kan jo ikke begynne å sette meg opp mot presteskapet. Det gjør man bare ikke. Iversens hotell er et hotell for hele familien – også for barna. Det er to barneavdelinger. Den ene består av noen opphøyde bed hvor staduer etc. som kommer fra frø settes det første året. Der plasseres og små avleggere ( les adoptivbarn og fosterbarn ). Det er nemlig slik at plasseres de rett i voksenbed med en gang de er nådd puberteten så kan det være at de «drukner» i de voksne store plantene og ikke viser så godt når hotelldirektøren rydder og luker. Så da er det greit å ha dem på et sted der de er litt mer trygge. Den andre
Snart på tide å flytte ut fra Hotell Iversen ?
barneavdelingen er litt mer fiksert rundt vann. Der kan mor og far Padde trygt etterlate alle de hundrevis av barna sine. Det er slik at Mor og Far Padde liker best å ha barnefrie ferier – så dermed etterlates barna på eget ansvar her på hotellet. Jeg har sagt det er OK – men jeg tar ikke ansvar for dem når det vokser ut føtter og de begynner å stabbe rundt her i stedet for å være i dammen. Forøvrig mener jeg vel at det er på tide å snart flytte ut for de fleste av dem. Nå har de bodd her lenge nok og bør klare seg selv. Hotellet har og egen Spa-avdeling som dere ser på det øverste bildet – og bassengene brukes ivrig av duer, kråker, skjærer og småfugler. På rom 382 bor det eldre herremann som kan se litt nifs ut om man er veldig tett på ham når man hilser på ham. Om jeg husker
Avblomstret Herr Rhododendron – litt skummel på nært hold. Men helt harmløs.
riktig fra min barndom så syntes jeg og at enkelte gamle så litt nifse ut – men nå er jeg jo gammel selv – og er ikke nifs i det hele tatt. Det er Herr Rhododenron vi snakker om. Men selv om man er gammel og litt avdanket
Dette er til de som kaller gule blomster stygge !
så er man alltid velkommen her på hotellet. Som nevnt tidligere så er Hotell Iversen et rasismefritt hotell. Det betyr at det og er plass til gule blomster. Noen av dere husker kanskje mitt blogginnlegg i fjor der jeg slo et slag for de gule blomstene – da de følte seg diskriminert og vurderte å anmelde menneskeheten til Diskriminering og Likestillingsdepartementet. Hos meg er de hjertelig velkommen – og alvorlig talt – de er jo ikke stygge der de står og skinner som små soler.
Til slutt i dag om suiten her på hotellet. Eller lukket avdeling som den og kalles. Her koster det litt mer å bo – men det er de som er litt redd for å bli spist og ødelagt av de andre gjestene – rådyr elsker roser som mat – som tar inn her. Der er de trygge og får være i fred fra de andre gjestene . Kall dem gjerne litt jålete – men det kler dem. Bilde av suiten finner du nederst. Dagens blogg nærmer seg slutten – og om du henger med ennå så er jeg glad. Hva har så alt dette hotell-greiene med hage å gjøre spør du deg gjerne. Til det er svaret at det er en av mine overlevelsesmekanismer når det står på som verst med ting og tang her i hagen og jeg føler at jeg ikke rekker over alt. Sette meg rolig ned – puste med magen og se på alt det som er gjort , le litt og lage en liten historie. Jeg kan og definere de områdene i hagen hvor det er litt kaos av ugress og denslags som «Rom under oppussing» – og det tar jo alltid litt tid å pusse opp. Jeg tror vi kunne brukt den slags teknikk på mange andre ting i livet og – små bilder og metaforer – og masse humor. Neste uke har det sikkert flyttet inn noen nye gjester her – GOD HELG fra hotelldirektøren .
Suiten – eller "lukket avdeling" som den heter internt på hotellet her