Hei alle blogglesere. Solen har snudd og det blir bittelitt tidligere mørkt hver dag – men bare litt. I dagens blogg er det nærmest slik som Se og Hør har etter kongelige bryllup og sånt – bildeekstra heter det vel. Det er fordi jeg har med ekstra mange bilder i dag – fordi det er så mye vakkert som skjer i hagen nå, og jeg vil vise mest mulig til dere. Og bloggen heter tross alt «Se min hage» – SE er jo bilder
så dermed skulle det være greit. Øverst ser dere blomkarsen i blomst. Det er første gang jeg har blomkarse her. Dette skyldes ikke at de er spesielt vanskelige å få til – men mer at rådyrene syntes de er rene snacks-produktet. Men løsningen fant jeg i vår – hengeblomkarse – og å bruke stativet som brukes som juletre i hagen om vinteren . Det tok litt tid å forklare blomkarsen at den var en hengeblomkarse og ikke skulle vokse oppover - men så skinner de som små prinsesser på toppen av stativet med engler og pynt under seg. Det er en stor utfordring til tider å finne løsninger for å holde «husvarme» rådyr unna plantene – og så begynte jeg å tenke på det her en dag. ( HageAmatørFilosof husker dere gjerne ). Vi oppfordres til å plukke Iberiasnegler og har mange metoder for å ta knekken på disse dyrene. Jeg legger dem i en pose med salt hvor de går «til de evige jaktmarker» relativt fort. Og min samvittighet er ren som gull og jeg har ingen problemer med det. Men rådyrene som er like store «skadedyr» får holde på. Jeg har et ambvivalent forhold til rådyrene – bør de fjernes eller er de en del av livet rundt her – selv om de bor her på helårsbasis ? Er det litt slik at dyr som er pene og uskyldige bør få være – og de som er litt ekle de kan vi ta kverken på. Dette er igjen en av mine undringer som jeg ikke har noe svar på for egen del – og vet at jeg personlig neppe hadde fiksa å tatt livet av et rådyr. Men for å si det sånn – hadde de forsvunnet så hadde jeg ikke blitt sur. For å finne
en enkel løsning så kunne vi hatt sånne bedøvelsespiler som brukes i Sør-Amerika – og som skytes ut med munnen. Bedøvd rådyra og så fylt opp bilen og kjørt dem over grensen til de svenske skoger – så kunne vi handlet kvoten samtidig. Men enn så lenge så fortsetter jeg med mine inngjerdinger og installasjoner.
Kombinert støtte og beskyttelsestativ for solsikker ser dere på bilde over. Holder dem samlet og oppreist - og samtidig slipper ikke rådyrene til. Rosene begynner og å komme nå – også de vel forvart bak armeringsnett – til rådyrenes forargelse. Det er alltid spesielt når de første blomstene av en sort begynner å blomstre. Så også med rosene – og jeg undres på hva det første mennesket som så en rose tenkte når hun eller han så den. Stoppet de opp og beundret den og undret seg over noe så vakkert – eller så de på den og skjønte ingenting – og så på den som «ugress» ? For hvem er det som definerer hva som er ugress egentlig ? Og hvorfor heter det «ugress» ? Det er mange ord som kan få en U foran seg og få en motsatt betydning – fin/ufin feks. Det blir sånn at fin blir ikke fin. Sa da blir det vel at ugress blir «ikke gress» – og det er jo mange blomster som defineres som «ugress» – så det stemmer jo at de er «ikke gress» . Men jeg undres på når tid de gikk fra å være plante til å bli ugress… Og ugress kan jo være pent det og. Jeg har et sted i hagen hvor det vokser fire svære bjørketrær. Og bjørketrær drikker mye vann – tror jeg har lest 800 liter vann pr. tre pr. dag – men det kan være mer eller mindre. Men det betyr at det ikke er vann til så mye annet der. Jeg har prøvd å plante ting i bed under trærne og noe klarer seg , men blir ikke så stort og det er ikke lenge før det er mye «ugress» i bedet. Men nå skal jeg la det står der med ugresset sitt – og grave opp noen av de tingene jeg har plantet for å finne nytt sted til dem – og så skal jeg heller ha ugressbedet – og kaller det min lille blomstereng.
I mitt ugressbed finnes det og planter som er på den såkalte «svartelista» som er laget et et eller annet direktorat eller noe sånt. Lupin er et problem i den norske floraen står det på den listen – og de er i ferd med å ta over og «kvele» andre blomster mange steder. Her hos meg forsvinner de
mer – det var mange for 9-10 år siden – så de få som står igjen får holde på så lenge de vil. Jeg syntes de er pene jeg. Skogskjegg som dere ser på bildet under er visstnok også en plante man ikke ønsker . Mine står i utkant av tomten og lager et fint skille til naboer – og de blir ikke fjernet. Dukker de opp andre steder i hagen, så skal jeg flytte dem til der de voksne står. Om jeg gjør noe ulovlig så får heller politiet komme og kjefte – får bare håpe de er pene politimennene som kommer – da skal de få kaffe og . Jeg kan og spørre dem om de kan være med å oppklare om det store farlige «SKUMSPISER-DYRET» har etablert seg i hagen min. Det er nemlig slik at i min alder så foretrekker man å ha noe mykt å plassere knærne på når man ligger på alle fire og luker. Da er slike små matter perfekte – men så her en dag at det virket som om noen hadde tatt seg et jafs av min lille matte. Jeg skal følge nøye med framover om det forsvinner flere biter.
Men det er jo mye som ikke kan defineres som ugress som kommer frem med blomstene sine nå. Jeg lovet dere bilde av min franske pion i sit uke – og her er den. Litt sjenert (men og vovet ) med blomstene litt nedover men likevel en liten prinsesse i min lille verden ( jeg er Kongen )
Til slutt om plenklipperen min som jeg fortalte dere om – som er litt «skranten» men fungerer som bare det. Den rister og skjelver og bråker som en Boeing 747 – men jeg har vært hensynsfull og klippet plenen når det er minst mulig naboer hjemme. Jeg tror jeg skal endre den taktikken nå. Hvis jeg gjør det når flesteparten er hjemme ( og gjerne rett etter at de er kommet hjem fra jobb) så hører de den – og kommer sikkert løpende og spør om den er litt «ute av form» og om de skal se på den, feste de nødvendige skruene og få den helt fin igjen. Jeg tror det kan være en ide. Sist gang jeg klippet plenen og fikk automatisk kroppsmassasje – spilte jeg forøvrig Johnny Cash på øret – og sangen var selvfølgelig «Green Green Grass of Home» – og den heter det - og ikke Green Green Ugrass of Home . Så dermed er diskusjon rundt gress og ugress avsluttet. Og når jeg var ferdig med plenklipping og skulle gå inn – bøyde alle pionene foran inngangsdøren seg i støvet for Kongen som skulle inn – og Kongen det var ehhhhh …ehhh meg det ja. Pioner legger seg ikke ned uten grunn .Husk det. God helg til dere alle – hilsen Arvid