Hei og hallo. En søndag hvert år arrangerer Det Norske Hageselskap dagen “1000 åpne hager”. Da åpner mange hageglade mennesker over Norges land sine hager slik at de som har lyst kan komme inn i hager og se på det som vokser og gror der. Jeg har blitt spurt noen ganger om å ta del i dette flotte arrangementet – men har så langt sagt nei. Det er ikke det at min hage er stengt denne dagen selv om jeg ikke offiselt er med . Det er nok flere grunner til at jeg ikke har sagt ja. En er at jeg tenker at det er så mye som ikke er ferdig ennå i hagen ( som om det noen gang blir det …hahaha ). Og 1000 åpne hager planlegges i god tid og jeg tenker da at tenk om det er en

Ikke alle klarte å blomstre i år – denne cosmosen tar igjen det med å lokke sollyset til å skinne på seg.
dag det regner og er grått – da er det ikke sikkert jeg har lyst til å være ute i hagen og ta i mot ukjente (og kjente) mennesker. Det er ikke sikkert jeg er i humør til det den dagen. Det er også slik at jeg nok ikke er så veldig overbegeistra for samlinger der mange skal møtes med samme formål…og vet ikke helt om jeg har lyst til at det plutselig kommer en lang rekke av mennesker trampende inn her med termoser, matkurver etc… Jeg høres kanskje litt sær og negativ ut nå, men det er jeg ikke mener nå jeg da. Jeg er kanskje bare ikke skapt for slike sammenkomster. Som jeg sa – min hage er ikke lukket eller stengt,jeg tror nesten det er slik at jeg har en av de mest åpne hagene i området her. Jeg syntes bare det er så mye hyggeligere å ta i mot kjente eller ukjente på besøk i hagen litt sånn impulsivt – og litt sånn på sparket. En av arbeifdbenkene mine i hagen er på et bord plassert like ved drivhuset der jeg viser godt igjen for forbipasserende – og har god utsikt selv også. Og det har oppstått mange hyggelige samtaler med kjente og ukjente når jeg har stått der og jobbet – og mange har kommet inn en tur i hagen for å se – enten det er etter forslag fra meg eller

Noen holder ennå ut og har funnet ut at det er lurt å blomstre senest mulig for å få mest mulig oppmerksomhet.
at de har invitert seg inn selv. Min gode venn Marie (hun som var assistenten min i “Norges Hagemester”) mener at jeg har arbeidsbenken der den er fordi jeg er så nysgjerrig og liker å få med meg alt. Jeg klarer ikke nekte helt for det. Så jeg er altså ikke en særing som ikke vil ha besøk i hagen – bare så det er sagt. Det er også ekstra hyggelig når helt ukjente mennesker kommenterer bloggen min her med at det er så hyggelig å gå forbi hagen min og beskue i løpet av hele året. Jeg tenker at min hage egentlig er åpen hele året for de som har lyst til å komme innom og se når jeg er der. Og er jeg ikke der så kan man jo alltids ringe på dørklokka mi for å sjekke om jeg kanskje er der allikevel – bare innomhus. Så åpen hagen gjelder mer på helårsbasis for meg og ikke bare om man kommer i store grupper. Ikke sjkkert jeg hadde sagt det samme om hagen min lå langs E18 feks. med mange som kjører forbi når de skal “til noe”….men det er liten sannsynlighet for at noen bruker veien som går forbi meg som gjennomfartsvei.
Og om du så hadde kommet innom i hagen akkurat nå så hadde du sett at sakte men sikkert hjelper høsten
med å fjerne bladverket på det meste her nå. I år foregår dette i et tempo som appelerer til meg. Ikke sånn som kraftige høstvinder gjør det, der omtrent alle bladene er borte i løpet av en dag. Nei det hele foregår på en mer elegant måte spør du meg . Bladene faller sakte – et og ett, og noen av dem blafrer forførerisk i den litt sløve vinder før de til slutt slipper taket og blottstiller den nakne grenen mer og mer . Det er i grunnen fint at blader faller av nå om høsten for da
slipper den lave høstsolen til bedre i synsfeltet vårt og minner oss om at den er der. Og selv om vi har kommet til november så er det ennå mange blader igjen som skal sakte men sikkert falle ned til jorden. Det har vært og er en fantastisk høst så langt i år. Naturen og hagen kaster sensuelt blad for blad og fremstår til slutt med sine nakne grener. Jeg vil nesten våge å kalle det hele litt sexy. OG det er vel det vakreste jeg hadde hatt å by på om det kom noen innom nå for å se på hagen min. Men det er ikke bare bare det syntes nå jeg. He en fin høstdag videre – det er ennå mye som skjer i hagen ser det ut som før det er vinter . Hilsen Arvid.