Noen blomster har litt guttenavn i seg – som GEORGine – men det er liksom ikke helt det samme når man setter “ine” bak.
God dag i hus og heim i Norges land. Teoretisk sett er det absolutt mulig å være i hagen å holde på ennå. Ikke er det frost, ikke snør det og ikke øser regnet ned. Men det er teoretisk for min del . Det er i grunnen ganke ok å være litt “hagelat” i et par måneder nå. Sier ikke at jeg ikke gjør noen ting – men det går litt tregere enn vanlig bare. Alt er liksom litt vått selv om det ikke har regnet – og alt er litt kaldt. Det betyr ikke at hagen er glemt – men det hele foregår på et litt mer teoretisk og undrende nivå an man vel si. Litt planlegging hva kan jeg finne på neste hagesesong – og denne evige undringen som jeg syntes hage gir. Noen av dere husker kanskje at jeg for lenge siden skrev om at jeg var litt “snurt” for at det kun var pikenavn som ble brukt på en de blomster. Det mest klassiske eksemplet er vel i komiserien “Høy på pæra” med HYACINTH Bucket ( en serie jeg forøvrig ler godt av ) og hennes to søstre ROSE og DAISY ( som forøvrig er tusenfryd på norsk for de uinnvidde ). De norske oversettelsene av disse navnene blir vel svibel og altså tusenfryd – så der har vi nordmenn fjernet oss litt fra det hele, selv om vel noen vel kan kalles tusenfryd uten at jeg skal gå nærmere innpå det.
Rose er vel mer et vanlig pikenavn i England eller Norge – men hvem het det først? Blomsten eller en person…
Så da kommer min lille undring igjen. Var det en blomst som het rose først eller var det en kvinne ? Var det slik at blomsten het det og så kom det en pike som
Iris – som og forøvrig blir Siri baklengs … er det tilfeldig eller var det slik at noen så dette og fant ut at her fikk datteren et blomsternavn – men litt skjult.
var så vakker at man måtte kalle henne rose – eller var det motsatt. At piken kom først og så fant “noen” ut at det navnet passet også på denne vakre blomsten. Det er sikkert mulig å lete seg fram til dette ved å grave i historien om rose. Men det er liskom ikke det som er viktigst for meg å finne ut av helt…det er
Siv
mer å tenke over det og undres. Om noen skulle vite svaret så er jeg absolutt mottakelig for å vite det -men min lille hageverden går videre selv om jeg altså ikke vet det. Av andre blomster som har disse pikenavn er det blant annet Iris og Siv. Begge to representater for vakre blomster i hagen – og vakre personer. Selv kjenner jeg både en Iris og flere Siv(er) og de gjør absolutt ikke skam på navnet noen av dem. Men var det slik i Norges land at det var en pike som het Siv først – eller var det planten. Når det gjelder Iris får jeg en fornemmelse at det var blomsten som fikk navnet sitt først – og så var det noen blomsterglade foreldre som syntes det var en vakker plante og et vakkert navn og så ga de til datteren. Men dette antar jeg bare og vet ingenting om. Og både iris og roser kommer i flere farger og fasonger – akkurat som kvinner og damer.
Så var det oss gutter og menn da. Det har dukket opp noen guttenavn etter forrige skriveri om dette. Men det er liksom ikke helt på samme måten. Det blir som en del av blomsternavnet bare. Bildet øverst viser en GEORGine. Så har vi JUDAS sølvpenge, JAKOBsstige, og fagerFREDløs, som alle inneholder guttenavn på en måte. Men det er liksom litt skjult eller som en betegnesle mer enn navn om dere skjønner. Det er liksom ikke Judas som er det essensielle i navnet men sølvpengene. Jeg tror nesten jeg garantert kan si at det var navnet og personen Judas som kom først – og så navnet Judas Sølvpenger etterpå. Trenger vel ikke være vitenskapsmann for å anta det?
Asters – Asta – Åsta … henger dette sammen ?
Jeg tror til og med blomsternavn sniker seg inn som jentenavn for de foreldrene som tør ta det helt ut. Asters er vel ikke det vanligste jentenavnet men det er veldig knyttet til Asta og Åsta feks . Det er vel kanskje slik at noen ganger kom pikenavnet først og noen ganger blomsternavnet??? I alle fall vil jeg vgåge å påstå at mannsnavn – som rene mannsnavn er sterkt underrepresentert i blomsterverden. Og det er kanskje greit det ? Eller skal det en gang bli slik at vi kan si – Vi må huske å vanne Trygvene i dag, og Kårene må kanskje beskjæres litt … Det klinger liksom ikke riktig, men det kan være min forutinntatthet som ligger til grunn for det. Og om det ikke skjer i min tid – så kanskje en gang i fremtiden kan vi si at vi har plukket favnen full av Arvider ….. Ha en fortsatt fin dag – Arvid