Hei. I år har jeg bare gått på tre smeller når det gjelder å være ferdig med årets sesong i hagen. Den første kom etter at jeg hadde bestemt meg for å avslutte sesongen i hagen, og jeg kjørte forbi et hagesenter som hadde 30-50% avslag på busker og trær. Etter at jeg hadde ordnet opp i det jeg kjøpte der kjørte jeg forbi et hagesenter som hadde 50-70% avslag på alle busker, trær ,OG stauder. Jeg klarte å fylle godt opp i bilen. Den tredje smellen er av en annen art og kom nå i helgen som var. Været var strålende, det var relativt varmt ute – og jeg kom plutselig på et “tre” jeg så inne i et atrium på et hotell i København. Jeg husket også at jeg tenkte når jeg så det – et sånt tre vil jeg ha i hagen. OG dermed var helgen fyllt med den tredje smellen. Det er vel slik jeg er som person tenker jeg . Durer i vei – til tider litt for impulsiv og til tider ikke så prinsippfast. Om du som leser her nå leser dette som en kontaktannonse så er dette nok deler av min personlighet som jeg ikke har tenkt å kvitte meg med.
Treet er plassert i frodige omgivelser og kontraster som dette er spnnende tenker jeg .
Det er både fordeler og ulemper med et tre som dette treet her. Her er det kun fordelene jeg kommer til å nevne. Det vil aldri død – for det er jo dødt allerede. Det ville aldri felle blader som jeg må rake bort, for det får ikke blader. Jeg må aldri bruke tid på å beskjære det , og det vil aldri skygge for solen. Det vil stadig kunne utvikles og endres slik jeg vil, og det skaper en kontrast til all frodigheten som er rundt der det står. Det er også viktig å få med at jeg ikke vil ha bares slike trær i hagen, men som kanskje noen vet så er det relativt frodig i hagen min. Og dette treet er med på å forsterke frodigheten rundt der det står der det nærmest står som en skulptur . ( uten at jeg skal påberope meg å være kunstner ) .
Det er frodig mange andre steder i hagen .
For å lage dette treet fant jeg en stamme som var relativt rett. Denne ble kuttet i passelig lengde og plassert nedi et hull hvor jeg fyllte på sement. Det er første gang jeg jobber med sement og støp – men det blir ikke siste gangen. Det var veldig kjekt. Når så stammen var godt forankret fortsatte arbeidet med å lage toppen/kronen på treet. Her brukte jeg armeringsjern av det som visstnok heter fugearmeringsjern i følge den hyggelige unge mannen som hjalp meg på trelastbutikken her ute på Nesoddlandet. Glad i armeringsjern som jeg er har jeg selvfølgelig gått til anskaffelse av en tang som kan brukes til klipping av denne typen jern. Jeg klippet så til passsende lengder av fugearmeingsjern, og tredde avklipte grener på dem. Så var det å klatre opp på en gardintrapp for å feste dem på toppen med kramper og elektrikerstrips. Elektrikerstrips er forøvrig et must for en hvar hageglad.
Detaljbilde av “grenene” på treet.
Jeg vurderte en stund om jeg skulle lage en løkkuppelform å ha på toppen , men fant at det ville ta litt lengre tid – og det var ikke sikker hvor lenge det vakre, varme høstvaæret ville vedvare. Men nå er ideen om det også sådd i meg … Jeg sier ikke så mye mer. Mens jeg holdt på dette prosjektet fikk jeg besøk av min venninne Ragnhild som ville beskue det hele. Hun likte det men kom med den gode kommentaren ” du kunne ikke bare ha planta et vanlig tre der”… Men det kunne jeg jo ikke for jeg vet ikke om noe tre som vokser akkurat slik – og dessuten vokser det jo og endres, så det passet ikke inn i min tankegang der og da. Kjenner jeg meg selv rett så vil dette nye treet mitt inngå som en del av min vinterbeslysning i hagen. Jeg nevnte dette for en annen venninne – Mai – som vel ikke ble direkte overrasket av mine tanker om lyslenker på treet.
Jeg tenkte først at treet skulle få stå slik ,men så kom jeg på den gamle lysekronen som henger på den gamle utedoen. Jeg kjøpte den for en 50-lapp i Sandnes
Litt dumt at så få får sett de vakre metallblomstene og bladene på denne lysekrona. Det er nok bedre å klippe dem av og bruke dem i hagen.
på en bruktbutikk for 20 år siden. Utedoen er ikke bruk lenger – og metallrosene og bladene på kronen kommer liksom ikke til son rett lenger… Tang til å klippe i metall har jeg jo – og jeg tror at det nye treet mitt vil kle noen blomster og blader festet på seg. Jeg klippet av en rose på lysekrona for å prøve meg fram – og jammen tror jeg ikke det er neste ptosjekt med treet mitt. Få det til å blomstre med roser og blader i friske farger ( bengalac gjør susen). Det betyr kke at jeg går på smell nummer fire for i år – det inngår nemlig som en del av utvikingen av smell nummer tre. Noen ganger undres jeg over meg selv…. Hilsen Arvid
“Der hvor roser aldri dør….” for de er jo døde allerede