En av mine vannspeil med røyk og lysmaskin. Ren magi – og rent “juks og fanteri”

Det har nok aldri vært vannliljer eller nøkkeroser her på eiendommen fra naturens side…men nå ser det ut som det har vært her “alltid”

Hei kjære leser.   Jeg fikk spørsmål fra en av dere hvordan jeg finner temaene til min hageblogg.  Svaret på det er såre enkelt – en tur i hagen og la tanker gå i fri flyt.  Det er en greie jeg tror kommer til å gjør fram til jeg ikke er mer på jorden – denne undringen over hage og blomster.  Nå nylig kom tankene inn på at det er i grunnen litt rart alt dette vi  hageglade holder på med.   Vi graver, vi hakker, vi drar opp gamle røtter ,vi fjerner busker og “kratt” vi ikke vil ha, og vi fjerner gress som har fått en u foran seg og blitt til ugress.  Når så dette er gjort, så drar vi avgårde til planteutsalg og gartnerier for å kjøpe nye ting som sksl være der vi nettopp har fjernet noe som allerede var i gang  med å vokse.  Men det var ikke akkurat det vi ville ha som vokste der.  Og dermed blir jo hagene våre en illusjon på et vis.  I følge fremmedordbøker har ordet illusjon flere betydninger, og en av dem er at det skapes noe som ikke stemmer helt med det man ser.  Dette kan fort overføres til hage tenker jeg .  For selv om ange oss prøver å spille mest mulig på lag med naturen med det vi planter så er det jo slik at det er ting som i utgangspunktet ikke vokser der vi plasserer dem – men vi prøver gjerne å plassere dem i hagen slik at det skal se mest mulig naturlig ut.  Som om at det blir slik naturen selv ville gjort det. som på bildet øverst – det var ikke vannspeil i hagen min opprinnelig og det renner ikke noen elv gjennom her som kunen laget en dam.  Ei heller er det varme kilder i jorden som skaper røyk som siver opp.  Men det var slik jeg ville ha det…og det ser ut som det alltid har vært der faktisk.

Og har naturen ikke har gitt celamtisen noe å klatre på – så lager jeg/vi til et eller annet stativ – i mitt tilfelle selvflgelig armeringnett. Og det er jo ikke bare stativet som er plassert her av meg og ikke hører til her i utgangspunktet … clematis er vel heller ikke akkurat en plante som vokser fritt rundt i Norge.  Men det ser jo naturlig ut….

Ved inngangsdøra mi vokser det to humler – her på bildet reprsentert ved en av dem.  De lager to søyler som jeg tror egentlig også naturen hadde plassert akkurat der om den fikk velge.  Jeg er ikke sikker på om humle er en plante som vokser naturlig i Norge  - men har mine tvil.  Men det ser ut som den gjør det  der den står.  Og slik er det vel med mange av plantene vi har i hagene våre her i Norge.  De er plassert der av oss hageglade for å lage en illusjon av at de vokser der naturlig – og jeg må si at jeg syntes vi har gjort en glimrende jobb.

Min blomstereng……

Til og med en blomstereng har jeg klart å lage en illusjon av i hagen.  I pallekarmene mine i år er det sådd ut frø merket “blomstereng”.  Jeg har prøvd tilsvarende tidligere år , men da har jeg ikke gjort nok forarbeid og det har vært mager blomsting .  Men i år har det blitt akkurat det uttrykket jeg var ute etter.  Frodig blosmtrende og “vilt”.  Hvor vilt det er kan vel diskuteres … men pent er det. Neste uke skal dere få bite litt mer om dette prosjektet.

Nesten som en stor vanndråpe henger denne glasskula….

De som kjenner meg vet at jeg til tider kan ha en tendens til å overdrive.  Slik er det også med det å lage illusjoner av ting.  Portalen min av armeringsnett og “liksom-regndråper” er vakker syntes jeg  - selv om hele greia bare er kunstig.  Jeg jobber alltid utfra filosofien at å stoppe  halveis er på en måte å be om unnskyldning for det man gjør …og det kler meg dårlig.

Kveldsstemning

Artisten Tor Endresen sa en gang setning på fjernsyn som jeg sugde til meg med stor glede….Den var som følger “Én klisje er en pine – hundre klisjeer er en fest”.  Jeg er så enig – også når det gjelder hage.  Ved bruk av mange klisjeer kan det lages mange illusjoner.  Blant annet litt “tacky” lys som går på solceller.  Feste de rundt forbi – og det blir fryd og glede.  Jeg tror at vi overivrige hageentusiaster skal være stolte av alt arbeidet vi legger nå “i vårt ansikts sved”.  Hadde vi ikke gjort det hadde vi vel sittet i hager dekket av lyng, burrot, løvetann,gress, strå, og furutrær.  Og da hadde det ikke vært mange bildene vi kunne lagt ut av illusjonene våre på Hageglade på Facebook  Ha en fin sommeruke – og måtte solen skinne over våre skitne jorddekte hender.   Hilsen Arvid

Hei.  Så var det torsdag og hageblogg.  I dag kommer det “oppskrift” på tre enkle bed for de som ønsker å ha bed i hagen, men som er lite hjemme om sommeren, og dermed ikke har tid til for mye hagearbeid, til de som har lyst på blomster men ikke gidder og til andre som ønsker litt hageinspirasjon.  Jeg har oppgjennom årene lest endel hagelitteratur, og der har jeg lest at det er mulig å få frodige hager uten å gjøre noen ting…men jeg mener nå at ikke er slik alltid.  Det er som regel slik at noe må man uansett gjøre, men om det kan gjøres om våren og så blir det hele selvgående etter det, så tror jeg at de som ønsker blomster i hagen men ikke har lyst eller tid til å holde på i hagen  er langt på vei til å lykkes.  Og om man begynner med enkle ting som krever lite arbeid, så vil det nok ofte føre til at man får lyst til å holde litt mer.  Det er annnen disksujon :).

Enkelt bed nummer 1:  Fagerfredløs.

Om du har et område/bed som du ønsker å dekke med en type plante som klarer seg veldig godt selv – gå for Fagerfredløs.  Den sprer seg villig og fyller fort et område som du ønsker å ha dekket med blomster.  Mange karakteriserer den som nærmest ugress og den sprer seg utover med røtter og det er dermed ikke lurt å sette fagerfredløs et sted der den kan spre seg til steder man ikke ønsker å ha den.  En annen fordel med fagerfredløs er at den er stort sett gratis.  Iallefall om du kjenner noen som har denne planten.  Det er bare å nappe opp stilker av den og passe på at det er litt røtter med på det du napper opp.  Og når jeg sier litt røtter så mener jeg litt røtter .  Det er nesten beundringsverdig hvor lite røtter som skal til for at fagerfredløsen skal etablere seg.   Jeg vet at mange ikke er så glad i fagerfredløs, men da behøver heller ikke de ta mitt råd til følge om å plante den i hagen.  Jeg syntes den er vakker om den får stå på riktig sted.

Et grønt “tett” bed her representert ved Hosta

Et annet alternativ for et enkelt bed er det jeg på godt norsk kaller “go green”.  Sats på grønne planter i mengder som står tett i tett.  Noen planter har kommet til oss pga sitt bladverk og ikke pga blomstene alltid.  Hosta eller bladlilje er en sånn plante.  Den finnes med mange variasjoner i gønnfarger og blir veldig flott

Bambus tar godt for seg når den skal plassere seg.

om den får stå tett i tett og danner et grønt teppe.  Den er og lett å dele om den skulle bli for stor etter hvert.  Når planter som denne plantes tett i tett så er det også liten sjanse for at ugress kommer opp.   Det meste av “arbeidet” med hosta er å evt. fjerne fjorårets blader om våren.  Enkelt og greit.  Andre grønne planter som jeg syntes passer til denne typen beplanting er stormarikåpe og bronseblad.  Og skulle du gå

Detlalj  fra blomstereng

for denne løsningen men savner litt blomster så er det fullt ut mulig å sette litt urner med feks. cosmsos eller andre sommerblomster innimellom alt bladverket .  Det vil da se ut som det bokser litt blomster også der. (Ref min blogg forrige uke om å lage illusjoner) .  Og om du syntes det blir litt kjedelig med bare en type planter og bladverk, så er det bare å blande i vei , og gjerne sette en bambus ved siden av.  Når det plantes tett i tett med grønt viser også det ugresset som evt. kommer nesten ikke heller.  Det glir bare i ett med omgivelsene.

Valmueknopper er også vakre.

Et tredje alternativet på enkelt bed er min favoritt – blomstereng.  Jeg vet det er mange som har prøvd seg

Min blomstereng……

på dette uten å lykkes.  Og det er slik at selv om dette ser veldig “naturlig og vilt” ut så krever det litt mer arbeide enn de to andre bedene.  Det er ikke slik at man slenger ut noen pakker med frø – og så klarer de resten sjøl.  Er det på en mark så er det nok best å fjerne ca. 5cm med torv og gress og deretter så mange pakker frø og deretter legge på et lag med jord.  Så littegrann arbeid er det – men absolutt verd strevet.  En annen variant av blosmtereng er å bruke pallekarmer som jeg har gjort.  Jeg blandet forskjellige frøpakker og har blitt belønnet med vakre blomster i kassene i år i de fleste farger.  Jeg skal ha mer av dette neste år.  Det hele går av seg selv. Jeg vet og at noen av medlemmene i Hageglade på Facebook også hadde blandet valmuefrø fra krydderglass i villblomstblandingen med vellykket resultat.  Neste år skal jeg ha blomstereng flere plasser.  Hva du som leser evt. vil ha bestemmer du heldigvis selv…uansett så blir det sikkert fint.

Hilsen Arvid

Hei.   Det er noen ord som har mer ro og fred med seg andre.  Når jeg blant annet ser at mine Facebookvenner og medlemmer av Hageglade på Facebook legger ut bilder med hovedtittel som feks. “Bilder fra kveldens hagevandring” – så tenker jeg at vedkommende har hatt en god stund.  En stund med ro, fred og ettertanke.  Det er noe eget med ordet hagevandring.  Å vandre er ikke å haste av gårde. det er ikke å plukke brunsenegler, det er ikke å se på alt ugresset som man ikke har fått tid til å ta bort, og det er ikke å se på det man ikke har fått tid til å gjøre.  Det er å nyte ens “arbeid” og la tankene rundt dette flyte .  Det var på en av mine hagevandringer jeg stoppet opp og så litt på kardeborrene som er på det øverste bildet.  Om jeg skulle finne et adjektiv på denne planten så måtte det være “frekk”.  Den er taggete, stikker og plasserer seg akkurat der den ønsker å være.  Den første kardeborren kom inn her på tomta via min avdøde ektemake

Om jeg ligger helt helt stille med øynene igjen så er det sikkert ingen som ser meg .

Einar som likte den med en gang han så den i en botanisk hage vi besøkte – og han kjøpte med seg en.  Den sprer seg villig rundt – men er og lett å fjerne om man ikke øsnker å ha den der den kommer .  Den er forøvrig toårig.  Å se denne planten som tidligere ble brukt til å karre ull med,  i vakkert kveldslys var en god opplevelse. Den er liksom ikke den vakreste blomsten, men akkurat der og da var den det.  Ikke å tenke at den hadde spredd seg litt for mye rundt – slike tanker vil jeg ikke ha når jeg har hagevandring. Da vil jeg ha ro, fred og gode tanker i hodet.  Litt samme ro som det lille nokså nyfødte rådyrbarnet som hadde lagt seg under pionbladene i bedet mitt en kveld jeg var på hagevandring.  Det var som om den tenkte at om jeg lukker øynene og ligger helt , helt stille så er det trygt og godt og ingen ser meg.

Det er på disse hagevandringene jeg er glad jeg har brukt litt tid på å lage litt sitteplasser rundt forbi i hagen.  Sitteplasser der jeg kan sette meg uten “å se på noe spesielt”…bare sitte der . Det trenger ikke være dyre kjempegode stoler men et sted man kan sitte ti minutter for å la tankene flyte fritt.  Ser jeg en brunsnegle på en av disse vandringene så er det av og til en utfordring å ikke finne fram engangshansker og salt og begynne å plukke dem.  Det skal jeg heller gjøre når det er  jeg har bestemt meg for å plukke snegler.    Det stemmer liksom ikke ordmessig å si at “jeg vandrer rundt og plukker brunsnegler”.  Nei da er det bedre å si at jeg vandrer rundt for å se på skogskjeggens blomsterstander som nesten minner om snø og  som er dekket med humler, på revebjellenes intrikate utforming som nærmest er som grotter fulle av godsaker for humlene.

Fantastiske form og farge som kan nytes på en hagevandring på revebjellen

Det er nesten som om skogsjeggens blomster er dekket av snø selv om det er 20 plussgrader. Jeg tror ikke jeg hadde sett dette hadde jeg hastet forbi.

Martagonliljer på innsiden av gjerdet og fagerfredløs på utsiden av gjerdet- begge i vakkert kveldslys. Det er umulig å irritere seg over fagerfredløsen som spiser seg inn akkurat der og da.

Det er nesten noe medititativt å ha hagevandring.  Ofte gjør jeg det alene , og noen ganger er det besøk her som er med. eller rett og slett en forbipasserende som jeg prater litt med og som blir med på en slik

Valmueknopper

vandring.  Jeg tror det beste tidspunktet for hagevandring er i kveldinga når naturen er i ferd med å si god natt og solen er i ferd med å krype under dyna ( jeg skjønner godt at den kryper under dyna så kaldt som det har vært i sommer ).

Det er på disse vandringene jeg også stopper opp ser på valmueknoppene som er fulle av kronblader og energi som venter på å åpenbare seg. De står der på tynnestilker men bukker ikke unna selv om det er litt vind og blåst.  De legger seg gjerne litt ned når blomsten kommer , men det er helt OK det. Hver blomst av valmuene blomstrer heller ikke så lenge så derfor er det viktig å bruke litt tid på å stoppe opp og se på dem når de er blomst.  Vi mennesker hadde nok heller ikke likt at ingen la merke til at vi blomstret etter lang tids arbeid med å springe ut i full blomst.  Takk til dere alle som legger ut vakre bilder av hagen og blomstrer fra hagevandringen dere har.  Det er en egen ro over disse bildene – en ro jeg tror vi mennesker trenger.

Neste uke har jeg bloggefri – så da kommer det ingen blogg – men fortvil ikke – det er bare for den ene uken – så er jeg i gang etter det.  Nyt vandringer både i hagen og ellers i livet.  Hilsen Arvid

Hei.  Hagens svar på Reodor Felgen er tilbake med denne ukes blogg om hage. Denne gang med tema som vel må sies å være relativt trivielt og kjedelig.  Jeg skal etter beste evne prøve å gjøre det mest mulig lærerikt og OK å lese selv om det er litt “kjedelig” tema.  Nemlig ugress og luking i hagen.  For det er vel ikke å komme unna at det kan være lurt å luke litt i hagen til tider, slik at ikke det som kalles ugress tar helt over.  Hva definerer så jeg som ugress.  Foruten at det er gress med U foran så tenker jeg at det er planter som vokser et sted der jeg ikke har tenkt at det skal være den typen planter.  De “verste” er de som har etablert seg der  de vil uten at jeg har tenkt å ha dette i hagen – eksempelvis brennenesle, vassgras og masse annet som bare dukker opp som jeg ikke aner navnet på.

Det er alltid lurt å ha en lukebøtte stående flere steder i hagen til å kaste ting i når jeg luker litt sånn “i forbifarten”

Det er skikkelig ugress det.  Også er det planter som fagerfredløs, revebjeller, kardeborre etc. som har en tendens til å bosette seg helt andre steder enn det jeg har tenkt.  Når det gjelder de siste plantene så er de stort sett velkommen i min hage.

Jeg sier heller at de spre seg akkurat som ugress enn at de er det .   Noen ganger rydder jeg opp i de som “bare vokser som ugress” – fjerner noen av dem, men tenker som så at så lenge de ikke ødelegger for noen andre så skal de få lov til å stå.

Om jeg skal være helt politisk riktig i den til tider hagegale verden så burde jeg vel skrive at det å luke er godt for man

Kan jo ikke luke bort revebjellen som velger å bo litt for seg selv i grusen.

har kontakt med jorda på en annen måte, og det er godt å gjøre for man luker litt i hodet samtidig.  Så noen ganger tenker jeg at det der hyggelig og godt å rydde vekk “ugress” slik at det som er tenkt å være her får best mulig vekstvilkår.  Men slik er det ikke alltid.  Noen ganger (les ofte) er det kjedelig og ikke det jeg har mest lyst til. Men må man så må man.  Jeg pleier å ha en lukeøkt på våren.  Faren med den økta er at jeg ofte ikke er sikker på hva jeg har plantet rundt forbi, og er derfor usikker til itder på hva jeg bør ta bort.  Derfor tenker jeg at det er best å være på den sikre siden å ikke ta det jeg ikke er sikker på er ugress.  På den måten blir jeg også fortere ferdig med lukinga.

Når det så har gått en stund så kommer det som jeg kaller min latmannsluking. Det er luking på et annet nivå enn den om våren når man ligger på alle fire og tenker på at det hadde vært lurt å ta på de knebeskytterne som jeg kjøpte en gang, men som ikke var så gode å ha

Litt rustikk gangsone kaller jeg dette.

på som jeg trodde. og som ligger et eller annet sted under noe i drivhuset eller i redskapsboden.  Latmannsluking er luking der det som skal lukes bort har vokst seg så stort at det kan lukes i stående høyde. Det nappes opp med rog og det hele mens jeg står der.  På bildet øverst i bloggen er det brennenesle som har vokst seg stor og fin.  Hansker er absolutt å anbefale når brennenesler av denne størrelsen skal lukes.  Når jeg luker brennenesle legger jeg den i en bøtte vann og etter noen dager lukter det hele som om alle septiktankene på Flaskebekk har sprunget lekk, men når jeg sper det ut med vann blir det glimrende gjødsel. Så jeg tenker da med meg selv at det var jammen lurt at jeg ikke gadd luke vekk brennenelsen når den var liten for da haddejeg ikke fått dette gjødselvannet.  Kall det gjerne en unnskyldning for at jeg ikke har luket dem bort tidligere.  Men det hjelper på den dårlige lukesamvittigheten som jeg overhodet ikke har.

Drueplanten som aldri har gitt druer ennå er nesten som ugress å regne den og der den velter seg utover

En annen “forklaring” på min til tider manglende luking er at jeg definerer det dithen at jeg har en litt rustikk naturtomt der overgangen mellom natur og hage liksom skal være en glidende overgang.  Og da er det jo fint at jeg lar noe av naturens “ugress” få lov til å vokse.  Og om jeg skal være veldig nøye på det så bør jeg strengt tatt luke vekk akeleier, revebjeller og prestekrager som velger å etablere seg der jeg har lagt grus og singelog der det liksom skal være gangsoner.

Hortensiaen her velger å vokse og legge seg utover det som skal være en gangsone. Den vokser seg utover det jeg hadde tenkt og blir nesten pr. definsjon et ugress – kommer ikke på tale å luke den bort. Gangsonen begynner i venstre hjørnet nederst på bildet og så er det bare å kjempe seg fram gjennom en jungel av hortensia.

Det hele er og et spørsmål hvor jeg fester blikket.  Skal jeg se på rosene og liljene som blomstrer i “gåhøyde” eller skal jeg se ned på bekken der ugresset også

Slik ser  ut det når jeg ser i gåhøyde

gror ivrig rundt de samma plantene.   Skal jeg luke blant roser etc. blir det nærmest som en risikosport å

Slik ser det ut i rose og liljebedet når jeg ser ned på bakken. Jeg velger å se i gåhøyde.

regne og det er jeg for gammel til, så svaret gir seg selv.

Luking blir dermed et relativt begrep tenker jeg .  Et begrep jeg selv velger å definere.  Jeg har bestemt meg for at luking i hagen skal skje på et nivå som aldri vil ta fra meg gleden med å holde på i hagen.  Det er et råd jeg velger å gi videre til alle andre også.  Haen fin august videre .  Neste uke blir det ikke blogg så jeg er tilbake om to uker og mulig – men ikke sikkert at høstens ankomst blir tema.  Hopplahei.  Hilsen Arvid

Så var den kommet .  Den første månenden med bokstaven R i navnet.  Dette  forteller oss at nå er sommeren definitivt på hell – og vi må godta at det nå kommer flere

Fløyelstjæreblomst i skyggen

måneder med R i navnet , og disse månedene ikke regnes som spesielt hagevennlige.  Så da gjelder det å klamre seg til de siste vakre opplevelsene i hagen for 2015. Selv om det i dag øser ned med regn her så var

Fløyelstjæreblomst vakkert lyssatt av solen et kort øyeblikk

den siste uken i august vakker med mye sol.  Nå når dagene blir kortere er det viktig å finne de små magiske øyeblikkene som ennå kommer i hagen.  Nå når solen står lavt på himmelen  kan det være lurt å ta flere turer i hagen i løpet av dagen.  For scenografien i hagen endres stadig i løpet av dagen fra morgen til kveld.  Lyset som kommer i korte øyeblikk på blomster og planter med lav ettermiddagssol er vakkert.  Det som man ser som vakkert en tid på dagen blir litt mer anonymt når solen ikke skinner på det lenger.  Så det finnes enn mange vakre hageøyebikk – dog med litt kortere varighet enn midt på sommeren.  Og det er nettopp disse vakre små lyssatte øyeblikkene vi kan ta med oss fra hagen nå når sommeren går mot slutten.  Når dere ser på bildene av de magentafargede fløyestjæreblomstene så tror jeg dere skjønner hva jeg mener.  Det er vakkert og nesten litt vemodig. Men samtidig med en skjør vakkerhet som minner oss om at det er viktig å  nyte slike korte vakre øyeblikk vi møter i livet.

Til og med de avblomstrede dagliljene blir vakre noen minutter når solen skinner på dem.

De avblomstrede dagliljestilkene  skal få lov å stå en stund til som små skulpturer der de skinner i vakkert sollys.   Det samme gjelder syrinhortensiaen om er så hvit at den nærmest blir selvlysende når ettermiddagssolen skinner på dem .

Syrinhortensiaen nyter å være midtpunkt i ettermiddagssolen.

Og kanskje er det akkurat dette som er noe av det positive med de skiftende årstidene vi har her oppe i nord.  De store kontrastene og overgangene vi har når årstidene skifter.  Det er liksom ingenting som er “bestandig” slik det er i andre deler av verden – selv om nok forskjellene der også er tydeligere enn det vi som besøkende til andre verdensdeler opplever.  Kanskje blomstene og solen  prøver å fortelle oss at vi skal lære oss å stoppe opp og nyte de små vakre øyeblikkene – for de er korte og det er litt dumt om glemmer å få dem med oss.  Så får de bare komme alle disse månedene med R i seg som ikke er mine favorittmåneder hverken i hagen eller i livet generelt.

Buksbom kaster lange skygger og blir nesten stor

De små kuleformede buksbommene jeg har ble og magiske i sollyset her en ettermiddag.  De kastet lange skygger og fremsto som mye mer større enn de er . Og med en side av dem i sollys og en annen i skygge ble de veldig vakre.

Jeg bruker selv å lyssette noen av plantene i hagen nå utover høsten og vinteren – og syntes det er vakkert.  Men det er noe eget med naturens egen lyssetting og solens scenografi syntes jeg .  Den er uventet, ikke planlagt og gir andre bilder enn det jeg selv hadde valgt. At disse dagene med sol ikke er så mange nå fremover gjør bare at jeg tenker at jeg er nødt til å sette av littt tid til å nyte dette.  Og gjerne gå samme “rute” i hagen flere ganger i løpet av en dag – for å se på øyeblikkene som oppstår når solen vandrer over himmelen.  Alt endres – og det som ligger i skygge og er anonymt blir plutselig vakkert og spennennde.

Trompettre

Trompetreet som jeg kjøpte i fjor fra en de mer “utskjelte” nettbutkkene for planter (jeg tror mine venner på Hageglade på Facebook, vet hvem jeg mener , men jeg har ingen behov for å skrive noe negativt selv. Jeg trodde ikke treet ville klare fjorårets vinter , men det er fremdeles med meg .  Det vokste ikke sså mye som jeg trodde – men når det endelig kom med blader sent på våren så har det stått der – litt diskret og sjenert.  Men jamen ble ikke det og en liten skjønnhet her en ettermiddag i ettermiddagssolen.  Solen valgte å la dette treet være hovedelement i scenografien et kort øyeblikk .  Og jeg fikk det med meg.  Jeg håper du som leser dette også får mange slike øyeblikk før snøen kommer……..Hilsen Arvid

Hei.  JEg er litt usikker på om det er sensommer eller høst nå – det spørs vel gjerne hvilken dag jeg spør meg selv om det.  Noen dager er det kaldt høstdrag i luften og noen dager er det nesten som om det er full sommer igjen.  Men en ting som er sikkert er at det går mot høstblomstring i hagen.  Jeg må innrømme at jeg ikke er så glad i høstblomster som jeg er i sommerblomster – og det er jo urettferdig for høstblomstene.  Jeg tror det hele skyldes at jeg vet hva høsten leder hen mot – vinter.  Derfor kjøper jeg sjelden eller aldri såkalt ettårige høstblomster for å ha foran inngangsdøre mi o.l.   Jeg vet at mange kjøper store  chrysanthemum og plukker ivrig på visne blomster nå fremover.  Jeg syntes de er flotte – men aller helst hos andre.  Det samme gjelder med  høstlyng.  For meg ser høstlyngen litt sånn tørr og vissen ut allerede mens den kjøpes inn.  Dessuten syntes jeg ikke fargen er så “fresh”.  ( Jeg snakker da ikke om alle de “festlige fargede variantene som har kommet de siste årene.) .  Det kan  ha noe å si at jeg ikke klarer å se om den er grønn eller brun der den står.  Så istedet for å irritere meg over det , og for å slippe å bli påminnet om at høsten er her – så kjøper jeg ikke inn sånne planter.  Enkelt og greit.  Jeg trenger jo ikke oppsøke frustrasjonen i meg som sier at det snart er vinter….

Da lever jeg nok heller bedre med de plantene som bor her i hagen “fast” og som har som vane å blomstre på sensommeren/høsten.  Nå kan det  være at noen av dem skulle ha blomstret litt tidligere i sommer , men at de syntes det ble litt vel kaldt.  Blant favorittene mine av de fastboende høstplantene er kuletistelen som der ser over her,samt  hortensia , og syrinhortensia.  Og selvfølgelig rosene som ikke gir seg før kulda setter inn.  De er litt mer skjøre og sarte enn de som kommer midt på sommeren tror jeg  - men det er nok feil siden de klarer å blomstre selv om det er litt kjølig.  Kanskje er det nettopp disse rosene som blomstrer nå som er de sterkeste…

Samtidig så føler jeg nesten at naturen skjønner at jeg – og flere med meg – syntes det er lit trist nå når sommeren er over.  Det er som om naturen “fader ut” (utenlandsk  - lydskrift : feider ut ) blomstene som kommer nå.  Jeg syntes mange av plantene som blomstrer nå er litt mer “utydelige” enn de som blomstrere tidligere i sesongen.  Det er mange av dem som er litt lodne, og som ikke har en tydelig form.  Fargen er også litt blass – uten at den blir kjedelig for det.  (Jeg velger å holde georginene utenfor dette  - de er unntaket som bekrefter regelen ).

Astilben som nå er så godt som avblomtret er en sånn litt rufsete blomst som er litt “utydelig” i formen om du skjønner .

Astilbene er vakre – og har det lille høstpreget jeg snakker om

Også litt lodden blomst – altså høstblost

Og mange av de andre blomstene er likedan.  De er litt rufsete ( sikkert for at de skal tåle regnet bedre – og ikke være så skjøre.) Farvene er ofte litt “skitne” og det er liksom noe eget med dem.  Jeg tror at kanskje er de laget slik så blir ikke overgangen til høst og vinter så tøff for oss.   Hageshowet for denne sesongen avsluttes liksom ikke så brått, men blir svakere og svarkere  og stadig mer utydelig slik at når det er over så er vi forberedt på det.  Tenk hadde tulipaner i “knæsj” farger vært det siste som hadde blomstret .  Det hadde ikke vært noe særlig kjekt.  Nå skal det sies at det skal jo bli godt å krype innomhus også og ikke “måtte” tenke på at man kunne vært ute å holdt på i hagen, og nærmest får dårlig samvittighet for at man ikke gjør det.  Jeg er absolutt ening i det – men samtidig så syntes jeg det er litt vemodig…  Har man frukttrær så kan det jo være en trøst å høste litt frukter.   Jeg fikk hele 17 plommer på treet mitt i år i forhold til i fjor når det var syv.  Så misforstå meg rett – jeg syntes høsten har mye vakkert med seg – men takker naturen for at den har skjønt at myke glidende overganger i hagen er med på å gjøre livet lettere for meg – og sikkert også andre … I mellom tiden kan vi jo planlegge hva vi skal finne på neste år i hagen,  Ha en stråelende fin septemberdag alle sammen – i de diffuse blomsters hage. Hilsen Arvid

Amarhantus i blomst….Litt sånn kornete og utdelig. Det er slik det skal være om høsten

Vi har defintivt kommet til høsten her på Nesodden – det er sikkert.  Det er heldigvis ikke et valg vi tar selv vi mennesker – men noe naturen styrer og bestemmer – og som vel er nødvendig for at vi har de fantastiske svår og sommermånedene vi har.  Jeg har mentalt lagt bak meg hagesesongen 2015 – dog ikke glemt den – men har arkivert bilder av den både mentalt og fysisk på min lille bildefremviser som går nokså kontinerlig i stua mi og viser bilder fra “livet mitt” både i og utenfor hagen.  Samtidig så hviler jeg litt på lauvbæra fra årets sesong – men det hindrer meg ikke i å være i gang med ting og tang som først gir glede i 2016. Bildet øverst i bloggen viser også at jeg får hjelp til dette.  Rådyrene har begynt å gnage ned hostaen som er i ferd med å avslutte sesongen .  Så da tenker jeg at i stedet for å si at rådyrene spiser opp plantene så sier jeg heller at de rydder vekk litt  blader som allikvel er i ferd med å visne – og som jeg ville fått arbeid med å fjerne når våren kommer.  De er omtenksomme slik rådyrene.

2 typer hvitløk som skal i jorda nå – for å glede meg i 2016

Og det er jo også slik at nå er det tiden for å plante løk som skal glede oss neste år.  Jeg har hatt mine runder på hagesenter og kjøpt inn litt – men i forhold til tidligere år har jeg valgt å ikke gå berserk.  Egentlig syntes jeg det er litt kjedelig å plante løk – iallefall om det regner og jorden er våt.  Noe den ofte er om høsten – siden det regner en del da.  Det er også slik at jeg må plante tulipaner etc. som rådyrene liker ( og også graver opp igjen ) inne i pergolaen hvor det nå

Klematis som blomstrer i år – kjøpt på salg i fjor.

står masser av rosebusker.  Å ligger på alle fire med blomsterløk og prøve å få dem ned blant roser med torner er ikke noen obb for amatører.  Litt har det dog blitt.

Alpeklematis har også begynt på sesongen 2016 med frøstander den kaster rundt i vilden sky.

I år skal jeg også prøve meg på å plante to typer hvitløk,  De skal forøvrig ikke plantes i “bur” , men få stå litt fritt.  Jeg tenker som så at hvitløk får sikkert stå i fred for rådyr og snegler – men er ikke sikker .  Prøver meg iallefall frem og blir heller litt skuffa om det ikke går.  Jeg vet jo at snegler i hvitløk er en delikatesse – men tenker som så at det ikke er slik sneglene selv velger å drapere og marinere seg inn i hvitløk. Det jeg har lest meg fram til som er interresant syntes jeg at om man planter hviløk så skal det ikke plantes mer hvitløk der de fem neste årene etterpå.  Dette har med jordsmonn etc. å gjøre og sier vel noe om hvor viktig jordsmonn og oppvekstvilkår er både for planter og mennesker.  Jeg har valgt å kjøpe “sette-hvitløk” på hagesenter men vet at andre bare har plantet hvitløksfedd kjøpt i butikken . Jeg vet ikke om jeg har blitt lurt og at jeg bare kunne kjøpt vanlig hvitløk i butikken, men om jeg har blitt lurt så er det helt OK. Når våren kommer vil det først komme blader og spirer på hvitløken hvor bladene kan brukes i matlaging.  Etter en stund har jeg masse hvitløk i jorda som jeg kan bruke . Så sett i gang folkens.  Plant fedd for fedd.

Jeg må heller ikke glemme at jeg har supplert opp med litt planter på “70% avslag”-salget som flere hagesenter har nå.  Både pioner, clematis og litt prydgress har blitt kjøpt inn til en rimelig penge.  De står er litt molefonkne og venter på et godt fosterhjem- og jeg tar dem til meg og sier at selv om de ikke fikk så mye spenning i livet i 2015 så kan det være at 2016 blir et mer innholdsrikt år for dem her hos meg .  De kjøpes inn i 2015 , men gjelder liksom ikke før i 2016.

Mitt lille “barnebarn” som blomstrer takket være Lars Erik og Karin nedi veien her

Til slutt må jeg fortelle dere om engletrompeten som blomstrer i hagen nå.  Ikke med så mange blomster men iallefall nok til at jeg blir glad og ydmyk.  Den stammer fra en plante som var her hos meg i årene 2004-2007.  I 2008 døde kjæresten min og ikke alt var så lett å få til første året – feks. det å få tatt inn planter som skulle inn om vinteren og gi dem forskriftsmessig pleie gjennom vinterhalvåret.  Så den døde.  Men så hadde Einar oeg meg gitt Lars Erik og Karin som bor nedi veien her en avlegger.  Og tidlig i vår fkk jeg en avlegger av den planten igjen – altså barnebarnet til den som var her opprinnelig.  Den blomstrer nå og gir mange gode minner.  Jeg kan love dere at den skal få et godt inneliv i vinter.  Takk for nå – jeg håper du hadde glede av mine små skriverier om hage – og ønsker deg en fortsatt fin uke.  Hilsen Arvid

Hei.  I disse “sosiale-medier-tider” skrives det mye rart på nettetsyntes jeg.  Mye er bra og noe er mer tvilsomt i mitt hode – og noe mangler substans og rot i virkeligheten.  At det deles tanker og ideer er bra og inspirerende selv om det ikke er de absolutte vitenskapelige sannheter som publiserer.  I dette  landskapet er det jeg beveger meg i dagens blogg om hage. Og jeg velger å kalle min “påstander” for ikkevitenskapelige og ikkedokumenterte, og tenker at det er riktig å poengtere det.   Men det er ingenting som sier at de ikke er sannheter selv om de ikke er utarbeidetet med hauger av forskiningsrapporter.  Noen ganger tenker jeg at det kanskje blir litt vel mye forskning og vitenskap på det som jeg kaller “sunt folkevett”.  Nok om det.  For å krydre det hele og kanskje underbygge mine påstander bruker jeg bilder fra hagen selv om de ikke er tatt akkurat nå på en grå høstdag.

Legg alle kranglemøter og vanskelige møter til en hage.

1) Vanskelige og kompliserte møter løses bedre om de legges til en hage.  Når jeg ser på TV fra viktige møter blant statsledere etc. så er det nesten alltid en blomsterdekorasjon på bordet de sitter rundt.  Jeg tror ikke dette er nok.  Plassér heller alle slike møter der de skal krangle eller bli enige om noe, i en hage.  Jeg tror ikke de hadde kranglet like mye da.  Å være i en hage med blomster gjør noe med alle mennesker tror jeg .  Det er ikke dermed sagt at alle liker å ha hage som hobby – men å være i den tror gir en postitiv påvirkning på oss , og vi gidder ikke krangle så mye.  Blant roseduft og vakre blomster er det få som gidder tenke på å krangle tenker jeg.

 2) Lovpålagte hager ved alle eldresenter, sykehus og gamlehjem vil føre til et bedre liv for de som er der.  Jeg syntes å huske at hager og uteområder rundt sykehus  var mer forseggjorte “i gamle dager” .  Når jeg ser filmer med f.eks. Hercules Poirot og han besøker et sykehus er det ofte en hage med blomster i sesong der.  Ikke bare busker eller overgrodde uteområder som aldri blir ivaretatt .  Jeg tror dette hadde hatt positiv innvirkning på de som er på disse stedene.  Jeg tror til og med at de kunne vært med å stelle i hagen om de var kappable til det.Og selvfølgelig skulle det vært dyrket urter til bruk i maten – og et drivhus tar jeg som en selvfølge.

Lag en lov som pålegger alle skoler og barnehager å inkludere såing av blomster og grønnsaker i undervisningen .

3) Lovpålagte hager og drivhus i barnehager og på skoler vil gi oss barn med mer forståelse for naturen  .  Jeg er sikker på at ALLE barn har godt av , og har noe å lære , av å så frø som blir til blomster eller grønnsaker.  Sånn er det bare.  Og ikke noe halvvissent som står i vinduskarmen men noe som gir en forståelse av ting som vokser og gror og som kan nytes.

4)  Rundkjøringer som er beplantet og ivaretatt vil gi oss mer glede i livet .  Når jeg har vært på ferie i utlandet har jeg lagt merke til at rundkjøringer brukes til offentlige bed og de gleder alle som kjører forbi eller passerer disse.  Jeg tror mennesker blir mer ydmyke og får et bedre liv med rundkjøringer som bugner av blomster. Til og med i land som sliter mye mer økonomisk enn det Norge gjør bugner det av blomster i rundkjøringer – og det er mennesker som jobber med å vedlikeholde dem. Det er mer et spørsmål im prioritering enn penger tenker jeg .

5) Bruk ordet hage i stedet for ord som grøntområde eller uteområde i planlegging av nye boligområder – det vil gi oss et bedre liv.  Jeg har tidligere arbeidet på arkitektkontor og merket meg at det konsekvent ble brukt ord som uteområde/grøntområde om det som er rundt en bygning. Jeg vil at man skal bruke ordet hage – for på den måten å gi sterkere føringer i hva som skal være der.  Sier man “uteområde” er det lite føringer for hva som er påkrevd.

6)  Hage og planter vil være til stor hjelp i psykisk helsearbeid.  Min avdøde svigermor arbeidet i unge dager på psykriatisk sykehus.  Hun fortalte meg at pasienter som bodde der tok del i den daglige driften av stedet.  Oppgavene de utførte var avhenging av hva de var i stand til .  Noen var med og laget mat, noen var på vaskeriet, og noen var med på å stelle i hagen og dyrke grønnsaker.  Jeg tror at det å se en krokus som presser seg fram gjennom dødt løv vil være en god ting om man sliter med mange vonde tanker og håpløshet.  Ikke dette alene selvfølgelig – men kombinert med andre ting.

7) En hage har ennå aldri ført til krig eller noe annet negativt i verden !!!!!

Dermed var jeg kommet til veis ende i bloggen for denne uken.  Som jeg skrev innledningsvis så vet jeg ikke om mine påstander er riktige utfra et vitenskapelig og forskermessig ståsted.  Men jeg tenker som så at  mange av mine venner på Hageglade på Facebook muligens er enige i mine påstander.   Ha en fin uke alle sammen. Hilsen Arvid

Det er mye “liv” i en hagedam

Hei kjære leser.  I hagen min har jeg 3 +1 vanndammer/vannspeil.  Jeg sier 3 +1 fordi de tre første har jeg selv laget mens +1 egentlig er et gammelt støpt fuglebad hvor kun “fordypningen” stod igjen og selve fugelbadet var borte for lenge siden.  De tre andre er fravd ut og deretter er det lagt damduk og singel  i dem .  Det  er disse hagedammene som er hovedaktører i dagens blogg.  Ikke om hvordan jeg lagde dem , men mer om “livet” de bringer med seg i hagen.  Det finnes forøvrig mange steder på nettet om man ønsker mer tekniske opplysninger og fagkunnskap om dammer og hva som er viktig om man feks. ønsker å ha fisk i dem.  Jeg tenker som så at hagedam er alt fra den enkleste løsning med å grave ned en murerbøtte, til formstøpte plastformer til å grave ut selv og bruke damduk for å holde det tett.

Når den første dammen ble laget her på Gløtta fant jeg fort ut at det var lurt å ha en skrå ned i dammen og ikke kanter rundt hele dammen.  Dette da det faktisk allerede flyttet  inn en frosk mens dammen ble laget –  lenge før det kom vann i den.  Jeg tenkte  som så at det var best å gi flere frosker og padder muligheten  til det.  Og slik har det blitt.  Hver vår foregår formering av padder og frosker på høyt nivå i dammen min.  Jeg pleier å rigge meg til med en stol ved siden av og bivåne det hele.  Noen ganger er det også andre padder og frosker som sitter med store øyne og ser på “de som har seg til” midt på høylys dag.  Dette resuterer da selvfølgelig i mengder av froske eller paddeegg og plutselig en dag svømmer det mengder av rumpetroll rundt i dammen.  Etter en liten stund ser jeg så at de begynner å få små føtter – og så en dag er de borte og forlatt redet.  Jeg tror de marsjerer i samlet tropp ut av dammen min til der de skal bo videre i livet.  Noen få dukker opp i hagen min senere i løpet av sesongen, men heldigvis for meg så drar de fleste av gårde.

I min dam her jeg også plantet noen vannplanter deriblant nøkkeroser.  Jorden som brukes til dette er “spesialjord” som det er mye leire i .  Dette for å holde jorda på plass i dammen.  Så langt har plantene spredd seg og nøkkerosene har blitt flere.  Fasinerende at de klarer seg vinteren igjennom oppi der.  Det er ikke å komme bort fra at det kommer en del alger i dammene.  Jeg har prøvd diverse algemidler etc, men så fort solen skinner og det blir varmt så blomstrer de opp og gir et litt “møkkete” uttrykk.  Jeg har en hov jeg bruker til å prøve å fjerne mest mulig av dem.  JEg har lest en del om dette og har vel kommet fram til UV-lys er det som vil gi et klarere vann.  Men når jeg prøvde å lese mer om det falt jeg fort av lasset da det ble litt for teknsik for en enkel sjel som meg.  Men jeg tror jeg skal kontakte noen av dem som selger denslags og spørre om det er mulig å få kortversjonen av dette. Det er en slik butikk her på Nesodden og jeg tror det beste for meg blir å få dem til å forklare og hjelpe meg.  Jeg er ikke tålmodig nok til å finne ut av alt sjøl.

Om du ser nøye etter her så ser du noen av småfiskene.

Så er det delsvfølgelig mine kjæledyr – gullfiskene som bor i den ene dammen.  Jeg trodde ikke at jeg skulle ha mer fisk etter at de jeg hadde ble katte eller fuglemat for et par år siden .  Men jeg klarte ikke holde meg .  Så på forsommeren gikk til innkjøp av tre stykk gullfisk.  Jeg prøvde å gi den en myk overgang fra butikklivet til hagelivet , men jeg tror alle tre av dem lider av sosial angst eller nervøsitet.  Etter at jeg plasserte dem ut har jeg omtrent ikke sett dem.  Jeg har strødd litt fiskefór i dammen daglig og snakket litt slik at de skal bli vant med stemmen min.  Men jeg har altså nesten ikke sett dem etter at de ble kjøpt.  Det skal og sies at i dammen er det lagt stein og et rør som de kan gjemme seg i og under.  Jeg tenkte som så at javel – da er de spist opp av “noen”. Men så plutselig ser jeg 30-40 småfisk som svømmer tundt – og som ikke har overtatt foreldrenes angstnevroser.  Da tenkte jeg at er det barn så må det være foreldre – og jammen har jeg ikke sett foreldrene nå etter hvert.  Fisker utendørs er perfekte kjæledyr.  Ikke maser de, ikke trenger de plasseres bort om jeg skal bort en dag eller to, og ikke trenger de luftes.  Men at det er selskap i dem kan jeg love dere.  Jeg prater med dem daglig og de store voksne har etter hvert begynt å stikke hodet litt mer fram.

Steiner, fontenepumpe og litt solcellelys

Til vinteren monterer jeg en dammvarmer i dammen slik at den ikke fryser helt til og det blir en råk som er åpen.  Fiskene går i en form for dvale og legger seg på bunnen og får ikke mat før det er over 10 grader  i vannet igjen.  Fontenen som gir oksygen til vannet skuer jeg og av om vinteren.  Og dette jeg nå har nevnt er bare en brøkdel av det livet som finnes i dammene mine.  Resten kjenner jeg ikke til – og det er trolig det beste .   Ha en fin uke.   Hilsen Arvid

Hei.  I år har jeg  bare gått på tre smeller når det gjelder å være ferdig med årets sesong i hagen.  Den første kom etter at jeg hadde bestemt meg for å avslutte sesongen i hagen, og jeg kjørte forbi et hagesenter som hadde 30-50% avslag på busker og trær.  Etter at jeg hadde ordnet opp i det jeg kjøpte der kjørte jeg forbi et hagesenter som hadde 50-70% avslag på alle busker, trær ,OG stauder.  Jeg klarte å fylle godt opp i bilen.  Den tredje smellen er av en annen art og kom nå i helgen som var.  Været var strålende, det var relativt varmt ute – og jeg kom plutselig på et “tre” jeg så inne i et atrium på et hotell i København.  Jeg husket også at jeg tenkte når jeg så det – et sånt tre vil jeg ha i hagen.  OG dermed var helgen fyllt med den tredje smellen.  Det er vel slik jeg er som person tenker jeg . Durer i vei – til tider litt for impulsiv og til tider ikke så prinsippfast.  Om du som leser her nå leser dette som en kontaktannonse så er dette nok  deler av min personlighet som jeg ikke har tenkt å kvitte meg med.

Treet er plassert i frodige omgivelser og kontraster som dette er spnnende tenker jeg .

Det er både fordeler og ulemper med et tre som dette treet her.  Her er det kun fordelene jeg kommer til å nevne.  Det vil aldri død – for det er jo dødt allerede. Det ville aldri felle blader som jeg må rake bort, for det får ikke blader.  Jeg må aldri bruke tid på å beskjære det , og det vil aldri skygge for solen. Det vil stadig kunne utvikles og endres slik jeg vil, og det skaper en kontrast til all frodigheten som er rundt der det står.  Det er også viktig å få med at jeg ikke vil ha bares slike trær i hagen, men som kanskje noen vet så er det relativt frodig i hagen min. Og dette treet er med på å forsterke frodigheten rundt der det står der det nærmest står som en skulptur . ( uten at jeg skal påberope meg å være kunstner ) .

Det er frodig mange andre steder i hagen .

For å lage dette treet fant jeg en stamme som var relativt rett.  Denne ble kuttet i passelig lengde og plassert nedi  et hull hvor jeg fyllte på sement.  Det er første gang jeg jobber med sement og støp – men det blir ikke siste gangen. Det var veldig kjekt. Når så stammen var godt forankret fortsatte arbeidet med å lage toppen/kronen på treet.  Her brukte jeg armeringsjern av det som visstnok heter fugearmeringsjern i følge den hyggelige unge mannen som hjalp meg på trelastbutikken her ute på Nesoddlandet.  Glad i armeringsjern som jeg er har jeg selvfølgelig gått til anskaffelse av en tang som kan brukes til klipping av denne typen jern.  Jeg klippet så til passsende lengder av fugearmeingsjern, og tredde avklipte grener på dem.  Så var det å klatre opp på en gardintrapp for å feste dem på toppen med kramper og elektrikerstrips.  Elektrikerstrips er forøvrig et must for en hvar hageglad.

Detaljbilde av “grenene” på treet.

Jeg vurderte en stund om jeg skulle lage en løkkuppelform å ha på toppen , men fant at det ville ta litt lengre tid – og det var ikke sikker hvor lenge det vakre, varme høstvaæret ville vedvare.  Men nå er ideen om det også sådd i meg … Jeg sier ikke så mye mer.  Mens jeg holdt på dette prosjektet fikk jeg besøk av min venninne Ragnhild som ville beskue det hele.  Hun likte det men kom med den gode kommentaren ” du kunne ikke bare ha planta et vanlig tre der”…  Men det kunne jeg jo ikke for jeg vet ikke om noe tre som vokser akkurat slik – og dessuten vokser det jo og endres, så det passet ikke inn i min tankegang der og da. Kjenner jeg meg selv rett så vil dette nye treet mitt inngå som en del av min vinterbeslysning i hagen.  Jeg nevnte dette for en annen venninne – Mai – som vel ikke ble direkte overrasket av mine tanker om lyslenker på treet.

Jeg tenkte først at treet skulle få stå slik ,men så kom jeg på den gamle lysekronen som henger på den gamle utedoen.  Jeg kjøpte den for en 50-lapp i Sandnes

Litt dumt at så få får sett de vakre metallblomstene og bladene på denne lysekrona. Det er nok bedre å klippe dem av og bruke dem i hagen.

på en bruktbutikk for 20 år siden.  Utedoen er ikke bruk lenger – og metallrosene og bladene på kronen kommer liksom ikke til son rett lenger… Tang til å klippe i metall har jeg jo – og jeg tror at det nye treet mitt vil kle noen blomster og blader festet på seg.  Jeg klippet av en rose på lysekrona for å prøve meg fram – og jammen tror jeg ikke det er neste ptosjekt med treet mitt.  Få det til å blomstre med roser og blader i friske farger ( bengalac gjør susen).  Det betyr kke at jeg går på smell nummer fire for i år – det inngår nemlig som en del av utvikingen av smell nummer tre.   Noen ganger undres jeg over meg selv….  Hilsen Arvid

“Der hvor roser aldri dør….” for de er jo døde allerede

Hei.  Så kom den.  Den første frostnatta som forteller meg og alle andre Hageglade på Facebook hva som nå kommer  - men som ikke alle av oss helt vil innrømme.  Det er tiden for å flytte inn planter som ikke liker seg ute når gradestokken  uten blygsel går under 0-streken.  Jeg får av og til spørsmål om jeg fjerner alt vissent som nå overtar mer og mer i bedene hagen.  Til det er mitt svar – nei.  Rent sånn politisk riktig kan jeg velge å si at jeg gjør det ikke fordi det som er dødt skal visne ned, bli ny næring til jorda og beskytte nye spirer når våren kommer og det veksler litt mye mellom frostnetter og sol.  En annen måte å si det på er at jeg ikke gidder.  Jeg syntes ikke det er kjekt å holde på i hagen med “nagalebeda” ( negelspreng er vel betegnelsen for de som ikke er fra Jæren med omegn ) .  Jeg har mer enn nok med å få inn det som må inn før vinteren kommer for fullt.  Så mitt svar til den som lurer – gjør det om du vil – men man må ikke.  Som med alt annet i hagen så må man ikke .  Man kan hvis man vil.

Hele sydveggen på huset mitt er dekket – og skifter sakte farge – for de som ser det….

Selv om det nå er forfallets tid i hagen så må jeg innrømme at det er vakkert også.  Høsten så langt har vært utrolig flott med klare skarpe høstfarger både på himmelen og på trær og busker.  Sakte men sikkert blir den grønne veggen min på huset mer og mer rødlig og oransje.  Vinduet er nesten dekket av grener og sakte men sikkert slipper villvinen bladene og mer og mer dagslys slipper inn i spisestua mi. Til slutt er det bare greinene igjen som får være der frem til

Det blir stadig mer og mer utsyn fra spisestua etter hvert som bladene faller av på mitt utendørs gardin.

våren 2016.  Dette fargespillet er jo vakkert – selv for en rød/grønn fargeblind .  Jeg ser det bare på en annen måte tenker jeg .  Og hvem er det som har bestemt at det er alle andre som ser det ritkig og jeg som ser det “feil”….

Høsten har sin “vakkerhet” den også,  selv om jeg ikke er blant dem som har den som min favorittårstid – så er den nødvendig for at vi skal få oppleve all den frodigheten som finnes i dette landet vårt.  Jeg tenker som så at det er nødvendig for alle plantene våre og få en velfortjent pause, slik at de kan komme tilbake med fornyet energi .  Men allikevel så har også høsten en melankoli med seg for meg .  Melankoli er et av de vakreste ordene rent sånn fonetisk sett i språket vårt tenker jeg .  Og det er ikke et negativt ladet ord.  Mer et ord som leder hen på etterenksomhet, sårbarhet, tanker og “indre reiser”.  Staudene våre visner hen – og etterlater seg visne blader.  Men ned i jorda skjer det ting som vi ikke ikke får ta del i .  Neste års forberedelse er sikkert i gang allerede under jorda.  Det er fasinerende med stauder.  De dør hen – men vokser opp igjen fra samme rotklump neste år.  Ettårige sommerblomster er det anderledes med.  De visner hen og dør, og skaper frø som spres rundt på jorden og kan lage nye blomster.  Jeg undres på hvor vi mennesker er om vi skulle sammenlignet oss med planter og blomster.  For når vi dør så er det jo ikke slik at vi vokser opp fra samme rot igjen året etter – eller er det det ?  Vi er vel mer som sommerblomstene som blomstrer mer intenst og lengre enn staudene .  Eller kanskjeer vi en kombinasjon av begge. Iallefall er det viktig tenker jeg at vi mennesker blomstrer mest mulig og gleder våre omgivelser mens vi er på jorden.  Kanskje er vi ingen av delene 100% – heller en kombinasjon av begge to… Jeg vet ikke – og det er heller ikke så viktig å finne det svaret tenker jeg .  Høsten er nok mer tid for å undres og ikke finne alle svarene .

Men oppi all “forråtnelsen” og forfallet så er det alltid noen som klamrer seg til livet.  Rosene kommer ennå med

Ennå kommer det roseknopper som klarer å blomstre.

knopper, og noen av dem rekker å blomstre før vinteren er her.  For meg virker det nesten som om det er en annen type blomster som kommer på disse “late-bloomers”.  Men det er nok bare i hodet mitt.  Og georginene er ennå med på å fargesette hagen.  Blomstene er ikke like struttende og ranke lenger, men

Sakte bøyer georginene hodet og takker for i år.

bøyer seg heller litt regntunge og vender blikket nedover.  Det er kanskje den måten de sier takk for i år på.  Om jeg syntes de ser litt triste og “tunge” ut der de står er nok bare noe jeg tror.  De er nok mer takknemlige. Så høsten får komme med alt den bringer med seg og det klassiske ordtaket – “Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket” er absolutt med meg nå i høstmørket.  Også i hagen.  Neste uke får dere vite litt mer om dette. DiD er stikkordet.  Eller disko i drivhuset som noen kaller det.  Ha en fin høstdag.  Hilsen Arvid

Hei.  Tenk deg at du er ute og går en tur i høstmørket.  Du er på Flaskebekk på Nesodden.  Du rusler nedover en gruslagt vei og det er akkurat så lite gatebelysning at det oppstår store mørke områder der du er.  Du ser deg rundt og ser at det er mye trær her , men også en del store hager rundt en del av husene.  Så tenker du kanksje at det hadde vært flott å sett dette om dagen når du kunne se litt mer av hagene og det som gror der.  Men så plutselig skjer det noe.  Du ser et lys litt lenger framme.  Det er blått,,, nei vent litt det er rosa ,,, eller er det ikke grønt da.  Og jamen ser det ikke ut som om det er en stjerneskudd som beveger seg rundt og rundt.  Da er sjansen stor for at du nærmer deg akkurat der jeg bor.  For når naturen sier takk for seg og ikke gidder gjøre så mye mer og tar en velfortjent pause – så får vi menensker ta over og hjelper litt til med å lage magi og opplevelser. Det hele begynte en natt i fjor høst hvor jeg kom på at jeg hadde en lampe som skiftet farge liggende og som ikke var i bruk.  En sen natt i halv-to tida stod jeg derfor opp og monterte den i drivhuset slik at dette ble opplyst med skiftende farger.  Lampen er beregnet for innendørs bruk men jeg definerer absolutt drivhuset som innendørs – selv om det lyser opp utendørs.  Siden drivhuset mitt er av kanalplast blir lyset på en måte “dradd ut” – og ikke så skarpt. Og i år videreutviklet jeg konseptet .  Det er nemlig slik at de som bor rundt meg her,  har litt forventninger til hva den litt halvgale homsen som bor oppi veien finner på i hagen i år tro .  Litt forventningspress  altså – men bare positivt sådann.  Så i år er det ikke bare lys – men også “bevegelse”.  Så når jeg åpner døren inn til drivhuset nå på de kalde høstdagene så ser det slik ut inni der.

Discokule, en lyslenke med stjerner, en liten lampe fra IKEA som lyser på discokulen og en lampe som skifter i forskjellige farger er det som gjelder i drivhuset nå fram mot advent.

En discokule som svirrer rundt med litt lys på seg – og dermed var det som stjerneskudd i natten når mørket kom.  Så når kveldsmørket gjør sin entré så blir det litt sånn “Studio 54″ her i hagen på Gløtta.  En av de eminente korsangerene i Flaskehalsene som kommer hit for å øve hver mandag kommenterte det og syntes det hele var flott å se på,  og lurte på om det var for å gi planter i drivhuset lys jeg hadde på dette. Men det er det ikke .  For det er ikke varme i drivhuset mitt – og selv om det ennå er over 0 grader der inne så vet jeg at det kommer en vinter – så plantene bor ikke der.  Nei dette er gjort for å lyse opp litt mørke hustrige høstkvelder både for meg selv og for de som går eller kjører forbi.   Også skal man ikke glemme enkeltes behov for å stikke seg litt frem og få oppmerksomhet. Nå er det ikke så lett å vise “stjerneskuddene” som farer over drivhushimmelen på bilder, men jeg har gjort et tappert forsøk på fange det opp en videosnutt som dere kan se her  Disco i divhuset  Det er ikke alle som har en discokule liggende å slenge sånn tilfedigvis, men jeg tenker som så at om du har et drivhus i hagen som ikke brukes så mye nå om høsten eller vinteren, så kan det være kjekt å gi litt inspirasjon til hvordan det evt. kan “pyntes” for å skape glede.  Jeg kaller  dette den maksimalistiske varianten av “det er bedre å tenne et lys enn å forbanna mørket”.  Det er jo selvfølgelig en forutsetning at drivhuset er plassert et sted slik at det ikke forstyrrer  naboer etc.   Jeg tror mine naboer stort sett gledes av dette – og ikke forstyrres. Hagesenter og bygg-butikker bugner nå i månedene fremover av lyslenker, lysslanger i LED-lys etc., så det er bare å sette i gang om du vil.  Jeg kommer ikke til å bli sur eller irritert om andre kopierer mine ideer om bruk av drivhuset.  Heller motsatt. Lev etter mottoet – gjør hva du vil – men gjør det med stil.  Da er det mye som er lov.  Så nå skal lyset glede meg og forhåpentligvis andre frem mot advent.  Men når adventstiden kommer så skrur jeg det hele av .  For da er det andre lyssettinger som gjelder her på Gløtta.  Jeg ønsker dere alle strålende og lysfylt dag i høstmørket.  Hilsen Arvid .

Noen blomster har litt guttenavn i seg – som GEORGine – men det er liksom ikke helt det samme når man setter “ine” bak.

God dag i hus og heim i Norges land.  Teoretisk sett er det absolutt mulig å være i hagen å holde på ennå.  Ikke er det frost, ikke snør det og ikke øser regnet ned. Men det er teoretisk for min del .  Det er i grunnen ganke ok å være litt “hagelat” i et par måneder nå.  Sier ikke at jeg ikke gjør noen ting – men det går litt tregere enn vanlig bare.  Alt er liksom litt vått selv om det ikke har regnet – og alt er litt kaldt. Det betyr ikke at hagen er glemt – men det hele foregår på et litt mer teoretisk og undrende nivå an man vel si.  Litt planlegging hva kan jeg finne på neste hagesesong – og denne evige undringen som jeg syntes hage gir.  Noen av dere husker kanskje at jeg for lenge siden skrev om at jeg var litt “snurt” for at det kun var pikenavn som ble brukt på en de  blomster.  Det mest klassiske eksemplet er vel i komiserien “Høy på pæra” med HYACINTH Bucket ( en serie jeg forøvrig ler godt av ) og hennes to søstre ROSE og DAISY ( som forøvrig er tusenfryd på norsk for de uinnvidde ). De norske oversettelsene av disse navnene blir vel svibel og altså tusenfryd – så der har vi nordmenn fjernet oss litt fra det hele, selv om vel noen vel kan kalles tusenfryd  uten at jeg skal gå nærmere innpå det.

Rose er vel mer et vanlig pikenavn i England eller Norge – men hvem het det først? Blomsten eller en person…

Så da kommer min lille undring igjen.  Var det en blomst som het rose først eller var det en kvinne ?  Var det slik at blomsten het det og så kom det en pike som

Iris – som og forøvrig blir Siri baklengs … er det tilfeldig eller var det slik at noen så dette og fant ut at her fikk datteren et blomsternavn – men litt skjult.

var så vakker at man måtte kalle henne rose – eller var det motsatt. At piken kom først og så fant “noen” ut at det navnet passet også på denne vakre blomsten. Det er sikkert mulig å lete seg fram til dette ved å grave i historien om rose.  Men det er liskom ikke det som er viktigst for meg å finne ut av helt…det er

Siv

mer å tenke over det og undres.  Om noen skulle vite svaret så er jeg absolutt mottakelig for å vite det -men  min lille hageverden går videre selv om jeg altså ikke vet det. Av andre blomster som har disse pikenavn er det blant annet Iris og Siv.  Begge to representater for vakre blomster i hagen – og vakre personer.  Selv kjenner jeg både en Iris og flere Siv(er) og de gjør absolutt ikke skam på navnet noen av dem. Men var det slik i Norges land at det var en pike som het Siv først – eller var det planten.  Når det gjelder Iris får jeg en fornemmelse at det var blomsten som fikk navnet sitt først – og så var det noen blomsterglade foreldre som syntes det var en vakker plante og et vakkert navn og så ga de til datteren.  Men dette antar jeg bare og vet ingenting om.  Og både iris og roser kommer i flere farger og fasonger – akkurat som kvinner og damer.

Så var det oss gutter og menn da.  Det har dukket opp noen guttenavn etter forrige skriveri om dette. Men det er liksom ikke helt på samme måten.  Det blir som en del av blomsternavnet bare.  Bildet øverst viser en GEORGine. Så har vi JUDAS sølvpenge, JAKOBsstige, og fagerFREDløs, som alle inneholder guttenavn på en måte.  Men det er liksom litt skjult eller som en betegnesle mer enn navn om dere skjønner.  Det er liksom ikke Judas som er det essensielle i navnet men sølvpengene.  Jeg tror nesten jeg garantert kan si at det var navnet og personen Judas som kom først – og så navnet Judas Sølvpenger etterpå.  Trenger vel ikke være vitenskapsmann for å anta det?

Asters – Asta – Åsta … henger dette sammen ?

Jeg tror til og med blomsternavn sniker seg inn som jentenavn for de foreldrene som tør ta det helt ut.  Asters er vel ikke det vanligste jentenavnet men det er veldig knyttet til Asta og Åsta feks .  Det er vel kanskje slik at noen ganger kom pikenavnet først og noen ganger blomsternavnet???  I alle fall vil jeg vgåge å påstå at mannsnavn – som rene mannsnavn er sterkt underrepresentert i blomsterverden.  Og det er kanskje greit det ?   Eller skal det en gang bli slik at vi kan si – Vi må huske å vanne Trygvene i dag, og Kårene må kanskje beskjæres litt …  Det klinger liksom ikke riktig, men det kan være min forutinntatthet som ligger til grunn for det.  Og om det ikke skjer i min tid – så kanskje en gang i fremtiden kan vi si at vi har plukket favnen full av Arvider ….. Ha en fortsatt fin dag – Arvid

Det blir stadig færre blader og mer og mer innsyn i hagen min – og dermed også mer utsyn for meg

Hei og hallo.  En søndag hvert år arrangerer Det Norske Hageselskap dagen “1000 åpne hager”.  Da åpner mange hageglade mennesker over Norges land sine hager slik at de som har lyst kan komme inn i hager og se på det som vokser og gror der.  Jeg har blitt spurt noen ganger om å ta del i dette flotte arrangementet – men har så langt sagt nei.  Det er ikke det at min hage er stengt denne dagen selv om jeg ikke offiselt er med .  Det er nok flere grunner til at jeg ikke har sagt ja.  En er at jeg tenker at det er så mye som ikke er ferdig ennå i hagen ( som om det noen gang blir det …hahaha ).  Og 1000 åpne hager planlegges  i god tid og jeg tenker da at tenk om det er en

Ikke alle klarte å blomstre i år – denne cosmosen tar igjen det med å lokke sollyset til å skinne på seg.

dag det regner og er grått – da er det ikke sikkert jeg har lyst til å være ute i hagen og ta i mot ukjente (og kjente) mennesker.  Det er ikke sikkert jeg er i humør til det den dagen.  Det er også slik at jeg nok ikke er så veldig overbegeistra for samlinger der mange skal møtes med samme formål…og vet ikke helt om jeg har lyst til at det plutselig kommer en lang rekke av mennesker trampende inn her med termoser, matkurver etc…  Jeg høres kanskje litt sær og negativ ut nå, men det er jeg ikke  mener nå jeg da.  Jeg er kanskje bare ikke skapt for slike sammenkomster.  Som jeg sa –  min hage er ikke lukket eller stengt,jeg tror nesten det er slik at jeg har en av de mest åpne hagene i området her.  Jeg syntes bare det er så mye hyggeligere å ta i mot kjente eller ukjente på besøk i hagen litt sånn impulsivt – og litt sånn på sparket.  En av arbeifdbenkene mine i hagen er på et bord plassert like ved drivhuset der jeg viser godt igjen for forbipasserende – og har god utsikt selv også.  Og det har oppstått  mange hyggelige samtaler med kjente og ukjente når jeg har stått der og jobbet – og mange har kommet inn en tur i hagen for å se – enten det er etter forslag fra meg eller

Noen holder ennå ut og har funnet ut at det er lurt å blomstre senest mulig for å få mest mulig oppmerksomhet.

at de har invitert seg inn selv.  Min gode venn Marie (hun som var assistenten min i “Norges Hagemester”) mener at jeg har arbeidsbenken der den er fordi jeg er så nysgjerrig og liker å få med meg alt.  Jeg klarer ikke nekte helt for  det. Så jeg er altså ikke en særing som ikke vil ha besøk i hagen – bare så det er sagt.  Det er også ekstra hyggelig når helt ukjente mennesker kommenterer bloggen min her med at det er så hyggelig å gå forbi hagen min og beskue i løpet av hele året.  Jeg tenker at min hage egentlig er åpen hele året for de som har lyst til å komme innom og se når jeg er der.  Og er jeg ikke der så kan man jo alltids ringe på dørklokka mi for å sjekke om jeg kanskje er der allikevel – bare innomhus.  Så åpen hagen gjelder mer på helårsbasis for meg og ikke bare om man kommer i store grupper. Ikke sjkkert jeg hadde sagt det samme om hagen min lå langs E18 feks. med mange som kjører forbi når de skal “til noe”….men det er liten sannsynlighet for at noen bruker veien som går forbi meg som gjennomfartsvei.

Og om du så hadde kommet innom i hagen akkurat nå så hadde du sett at sakte men sikkert hjelper høsten

Grenene blir naknere og naknere for hver dag.

med å fjerne  bladverket på det meste her nå.  I år foregår dette i et tempo som appelerer til meg.  Ikke sånn som kraftige høstvinder gjør det, der omtrent alle bladene er borte i løpet av en dag.  Nei det hele foregår på en mer elegant  måte spør du meg .  Bladene faller sakte – et og ett, og noen av dem blafrer forførerisk i den litt sløve vinder før de til slutt slipper taket og blottstiller den nakne grenen mer og mer .   Det er i grunnen fint at blader faller av nå om høsten for da

Sakte men sikkert faller bladene sensuelt mot jorden.

slipper den lave høstsolen til bedre i synsfeltet vårt og minner oss om at den er der.  Og selv om vi har kommet til november så er det ennå mange blader igjen som skal sakte men sikkert falle ned til jorden.  Det har vært og er en fantastisk høst så langt i år.  Naturen og hagen kaster sensuelt blad for blad og fremstår til slutt med sine nakne grener. Jeg vil nesten våge å kalle det hele litt sexy.  OG det er vel det vakreste jeg hadde hatt å by på om det kom noen innom nå for å se på hagen min.  Men det er ikke bare bare det syntes nå jeg. He en fin høstdag videre – det er ennå mye som skjer i hagen ser det ut som før det er vinter .  Hilsen Arvid.

Lyslykter og hageredskap er pakket ned og i bakgrunnen ligger veden for vintersesongen for å glede meg gjennom vinteren.

Hei.  Selv om vinteren ikke har kommet skikkelig i gang og noen roser fremedeles kjemper seg fram til blomstring ,så har jeg pakket ned hageredskaper og “hagepynt” for i år.  Og da passer det absolutt å ta et tilbakeblikk på det som har gledet meg i hageåret 2015.  Og det er mye – så dette blir et lite selektivt utvalg bare – til glede og ettertanke for meg selv og muligens til inspirasjon for andre.  Det er også slik at jeg blant annet på grunn av bloggen her har blitt mye flinkere å ta bilder fra hagen min.  Alle bildene legger jeg inn på en skjerm i stua som viser bildene i tilfeldig rekkefølge.  Dermed får jeg hele tiden hageminner “slengt i ansiktet” i løpet av dagen og kvelden.  Det er vel slik at mange av oss tar bilder og så blir de liggende på mobiltelefonen eller på datamaskinen fram til det popper opp at nå begynner det å bli lite med lagringsplass.   Jeg pleier å redusere filstørrelsen på bildene før de legges ut på skjermen i stua og håper dermed det er lenge til den skriker at nå er det minnet snart fullt.  Det er bilder fra denne samlingen av hageminner fra 2015 jeg ønsker å vise dere i dag.

En av de første vakre øyeblikkene i 2015 var i vår når snøen var borte men at det ennå var kaldt nok til at det kom et tynt lag med is på den ene dammen…Selv om jeg ikke er vintermenneske så er det vakkert med isen som lager sitt eget uttrykk .

Som dere ser på bildet over her så kan og brytningstiden mellom vinter og vår være vakker.  Og etter det begynner “herligheta”.  Da kommer gledene på rekke og

Fransk pion.

rad og dette er altså noe av det som gledet meg i hagen sommeren 2015.  Den fyllte franske pionen som bøyer seg litt sjenert ned som om den var litt flau av å ha så vakre farger.  Men ved å løfte litt på blomsten viser den meg all sin

For første gang hadde jeg “blomstereng” i hagen i år .

prakt.  I år fikk jeg også “blomstereng” i hagen for første gang. Den gjorde seg veldig godt og ga meg mye glede og skal garantert gjentas til neste år – og da på flere steder.  Må bare grave litt først.  Jeg prøvde “blomstereng” for første gang for noen år siden med å bare så frøene på noen steder uten å bearbeide jorda først –  Det gikk dårlig.  I år  lyktes jeg.

Valmuer finnes i mange varianter og er også ofte med i slike blandinger.  Utenom de som var der fikk jeg igjen påminnelsen om at alle farger passer sammen når bare naturen får bestemme. Rosa og knall røde orientvalmuer var en av kombinasjonene som gledet meg i 2015.

I år fikk jeg og gleden av å få tilbake et “barnebarn” av engletrompeten som Einar og jeg ga til noen naboer noen år før Einar døde.  Det var et godt og fint øyeblikk når den sakte men sikkert kom i blomst.  Det var litt for kaldt i sommer til at den ble kjempestor, men den fikk vakre blomster som spredte duften utover hagen om kvelden.  Veldig kjekt siden “oldemoren” til denne var her en gang .

Rosa og røde orientvalmuer i salig blanding.

Engletrompet er tilbake på Gløtta fra i år av takket være gode naboer.

Ipomoea …..rød visstnok. Den er ikke photoshoppet

Og som ikke det var nok så fikk jeg i år til Ipomoea for første gang.  En vakker ettårig sommer blomst.  Så

“Nye” hagemøbler har gledet meg i år.

får jeg heller se litt gjennom fingrene med at det på bildet på frøpsoen og på teksten stod at det skulle bli knall rød.  Nå er jeg fargeblind , men vil påstå at dette ikke er det jeg forbinder med rødt.  Men pen er den og stolt ble jeg av å få den til å vokse.

De gamle slitte stolene og bordet av metall fikk og sin rennesanse igjen i år etter noen omganger med bengalac.  Dette kombinert med litt tivoliaktige lykter er nytt av året her i hagen-  Absolutt noe jeg skal tenker mer på å gjøre – når det er litt mer vår igjen .

Litt overdreven bruk av lys i mane varianter er vel litt mitt varmerke – Så også i 2015

Dagliljer lyssatt av solen

2015 var også det året jeg ble litt mer bevisst på lyset og solen i hagen – og ikke minst hva det fører til når solen begynner å bli lavere på himmelen når sensommeren kommer.  Til og med de avblomstrede dagliljene ble spektakulære når solen nærmest fungerte som en lyskaster på dem .  Likedan ble prydgresset

Kjempeprydgress i vakkert sollys

enda mer ruvende og imponerende når solen skinte rett på det en sen ettermiddag. Slik kunne jeg fortsatt – jeg tror nesten det kunne blitt en bok.  Jeg har ikke nevnt Irisen som kom med sitt intrikate – nærmest orkideaktige mønster – jeg har ikke nevnt gullregnen som bugner over alt i utkanten av hagen og heller ikke har jeg nevnt hostane som brer seg utover og gjør lukearbeidet i hagen mye lettere.  Men det betyr ikke at jeg ikke tenker på dem nå når det kanskje snart blir vinter.  Jeg er sikker på at mange av dere har hageminner.  Ikke minst alle hageglade her på denne gruppen - Hageglade på Facebook .  -Husk å ta bider av dem  og mest av alt – husk å se på bildene av til.  Det fungerer nærmest som medisin om det kommer en grå tung høst eller vinterdag.  HA en fin novmeberuke.  Hilsen Arvid

Hei .  Sist uke fikk jeg en hyggelig liten opplevelse – der hagen var med på opplevelsen.  Alt som kan inkludere hage en litt hustrig grå novemberdag er hyggelig tenker jeg . Jeg skulle ha besøk (eller fremmane som vi sa i Sandnes når jeg vokste opp ) i kveldinga.  En av gjestene kom litt før de andre og gikk litt ut i hagen for å se .  Han så  opp mot himmelen på treet dere ser på det øverste bildet.  Det var skumring og litt mørkere enn det er på bildet.  ( Jeg prøvde å ta bilder når det var mørkere men det krevde mer fotoutstyr og fotokunnskap enn jeg har og har lyst til å ha ).  Mens han stod der og kikket på grenene som nærmest forsvant inn i skumringen så sier han “ser du – det er nærmest som om det er grenene på treet som holder himmelen oppe.”.  En flott måte å se på det tenkte jeg – og en observasjon jeg ikke har tenkt på selv – men som jeg ble oppmerksom på fordi noen andre så noe annet enn det jeg pleier se.

Glasskulen med solcellelys som ikke virker er jo pen også uten lys

Det var da vi kom ideen om en liten guidet hagevandring en sen november ettermiddag. Men ikke guidet av meg som bor her og ser “alt” hver dag – men heller av besøket som så det hele med litt nye øyne.  Vanligvis prater jeg i ett når jeg viser hagen frem og forteller om det som er der og tanken bak det og litt unnskyldninger for det som ikke var gjort . Ikke  minst er det lett å gå samme “rute” gang etter gang .  Men nå når en annen viste vei og fortalte om hvordan han så det hele ble det en ny

Den ene inngangsdøren som jeg ikke bruker noe særlig er jo pen der den speiler hagen .

opplevelse for meg også.  Jeg hadde heller ikke muligheten til å fortelle om alt jeg ikke hadde fått gjort og som jeg hadde tenkt å gjøre.  Men kun se på det som var gjort med litt andre øyne og litt andre innfallsvinkler og synsvinkler.  Jeg trengte ikke forklare at den blå lyskulen som ikke har lys i seg lenger ikke virker.  Den stod er uansett og ble behørig kommentert med at den  var vakker og ikke at lyset i den ikke virket lenger.  Og inngangsdøren mot syd er jeg vakker der vilvin og clematis nærmest slåss om oppmerksomheten om å speile seg i den .  Jeg tror ikke jeg har bilder av denne døren fra før – men vi ble stående og se på den litt denne gangen med gjestens kommentarer.

Et av mine mange stativer av armeringsnett som jeg som regel stopper opp for å se litt på med utsikt mot huset fikk en litt annen uttrykk når vi stoppet opp på motsatt side og så på glasskulene i den i en annen retning.  Og fremdeles skjedde dette uten at jeg trengte eller skulle si at vanligvis var det andre veien jeg så gjennom den .

Det er sjelden jeg ser gjennom armeringsstavivet denne veien

Slik fortsatte vår lille vandring med undring over hvorfor den ene grenen på hengeseljen ikke hadde visne mørke blader mens alle andre hadde det.  Og

Hengeselja har en gren som ikke  har fått mørke blader ennå …. den gir ikke opp håpet tenker jeg

kommentarer fra andre enn  meg om gleden over prydgress som ennå er grønt og holder seg slik vinteren igjennom .   (Jeg tenkte i mitt stille sinn at den grena på hengeselja nok symboliserer meg – tviholder på at det ikke skal bli vinter) .

Det var en hyggelig liten bonus hagevandring dette  - også for meg som lett  kan se meg blind på det som er i hagen.  La andre ta med meg rundt i min egen hage for å si litt om hvordan de ser den.  Det kan anbefales….og når jeg tenker meg om tror jeg også det kan være lurt andre ganger i livet.  Få litt andres tanker og syn på det som er rundt meg .  Og vi avsluttet det hele med at det nå er ca 1mnd til det går mot lysere tider igjen .  Det trenger jeg ingen andres syn og perspektiv for å glede meg over. Ha en fin uke – og inviter gjerne en nabo eller venn til en liten vandring i din hage.  Utfordringen kan bli å ikke forklare så mye som eier av hagen.  Hilsen Arvid

Det trenger ikke
være vanskeligere enn dette å pynte hagen til advent .

Hei folkens.  Nå har jeg blitt et år eldre enn forrige uke jeg la ut hageblogg.  Kanskje har jeg blitt litt mer vis, og kanskje vet jeg litt mer nå når  jeg er 54 enn når jeg var 53 år.  Men uansett så tror jeg ikke min nysgjerrighet, glede og forundring over hagen har blitt mindre om jeg er  et år eldre.  Vi går nå inn i den aller mørkeste måneden i året.  For selv om desember for mange også er måneden med glede, forventing og hygge så er det ikke å komme vekk i fra at det blir fort mørkt om dagene – og senere lyst om morgenen.   Kanskje det er derfor vi mennesker har innført advent med lys og forventning.  Vi trenger litt mer lys utendørs i desember – ikke bare innendørs.  Det hele starter med advent tenker jeg .

Jeg trodde i mange år at advent betydde “ventetid” men har etter hvert skjønt at det er “Herrens ankomst” som er betydningen av ordet advent.  Samme hvilken tro en måtte ha så er det uansett vakkert med lys nå i mørket .  Det gjelder også i hagen, og dette er min “kampsak” denne uken.  La advent bli en del av hagen nå mens vi

En utelykt som dette er og en mulig begynnelse på utendørs adventlys.

venter.  Og for at herrer av mange slag skal finne fram mens vi venter så kan det være lurt å også gi hagen litt adventlys. Jeg tenker ikke at vi ikke skal ha adventlys inne for det skal man ha  - men det er tross alt utendørs det er som mørkest og trengs.  Og det trenger ikke våre så komplisert. Selv har jeg gått til innkjøp av fakkelbokser som dere ser øverst på siden. Og gjør du det samme så må du enten huske å slukke den ene fakkelen etter en liten stund slik at

Noen husker kanskje mine selvalgede lykter av – nettopp – armeringsnett . De kan også brukes i adventsammenheng. Lys er lys uansett.

du kan tenne den de tre neste søndagene – eller kjøpe 10 stykker som jeg har gjort etter nøye matematiske beregninger. Da skulle jeg ha nok til 1 + 2 + 3 + 4 fakkelbokser de kommende adventsøndager.  Det trenger ikke være mer komplisert enn det.  Fakkelboksene kan plasseres i passende stativer som selges i mange butikker nå eller på en steinhelle et passende sted i hagen.  Det er liksom ikke hvordan selve lyskilden ser ut som er viktig når det gjelder utendørs adventslys i hagen tenker jeg . Det er jo mørkt så det er mer flammen som teller enn hvordan lampen ser ut.

Ikke bare gleder en seg selv med å ha adventlys i hagen, men også de som går forbi.  Det blir dobbel glede det … og dette tallet dobler seg jo flere som passerer hagen en mørk desemberdag.

Det kan være lurt å gjerne tenke på at utendørs adventlys plasseres der det er som mørkest – så blir effekten så utrolig mye større.  Jo nærmere inngangsdøren det står og brenner jo mindre er effekten som regel – for der har man ofte noe lys fra før.  Når du så skal tenne lyset så er mitt lille tips å tenke på adventverset om at vi “tenner det første lys for glede … og oss som er til stede”.  Å være til stede er så mange ting.  En ting er å være til stede fysisk – noe som er en forutsetning for å kunne se flammen som brenner.  Men så er det dette med å være mentalt til stede som er like viktig.  Tenne lyset i en mørk hage – og ta seg et minutt eller to til å stoppe opp og stå litt å se på flammen. La tanker fly litt fritt rundt noen minutter —og gjerne tanker om hagen som var i sommer og den som vil glede deg til sommeren. Jeg syntes nesten hagen fortjener litt takknemlighet som dette i en litt mørk grå tid når den har gledet meg så mye i løpet av året ellers.  Kall meg gjerne litt rar – men sånn er det – selv om man har blitt 54 år.  Det blir faktisk mer og mer deilig å være slik for hvert år man får.  Tenk hvor fantastisk det hadde vært om vi startet en liten aksjon der alle tente adventlys i sin hage, på sin veranda eller balkong nå fram mot jul.  At man tar det man har av levende lys for å lage litt adventstemning ute.  Meg bekjent er det ingen regel som sier at det må være fire like lykter, eller en sammenhengende lysestake som er grunnlaget for adventsstake.  Så alle mine venner på Hageglade på Facebook - vis din takknemlighet for hagen og alt som vokser det med å hjelpe den litt til å skinne nå i en mørk tid.  Jeg er sikker på at ingen blir sure om du gjør det.  Neste uke er det mer om lys i hagen nå i desember og det lakker mot jul.  Nå med stikk-kontakt.  Ha en fin advent .  Arvid

Hei .  Det lyser så absolutt i den stille grenda jeg bor i nå.  Jeg vet ikke hvor mange barnehender som holder ljosa mot himlen – men jeg har iallefall gjort mitt for at det lyser her.  Jeg er noe over gjennomsnittet glad i å leke litt med lys og denslags i hagen nå i den mørkeste av alle månedene våre – og det er det som er tema for bloggen  - og kanskje finner du litt inspirasjon til å lyssette din hage også.  Som vanlig er min kunnskap om hage og lys absolutt mye bedre enn de fotografiske kunnskaper for å forevige det hele.  Du får heller ta en tur forbi en kveldsstund om ikke bildene er tydelige nok.

En stille morgenstund før lyset tar over for nattemørket for en kort stund

Bildet øverst er av “treet som aldri vokser” som jeg skrev om i en tidligere blogg .  Et “tre” jeg har laget og som aldri vil få blader eller vokse .  Det har fått på desemberlyset nå.   Jeg har valgt å blande

Slik er treet uten lys

blå og hvite lys.  I utgangspunktet kan blå lys bli litt kunstig, men ved en feiltakelse for noen år siden hadde jeg kjøpt

…og slik ble det med lys.

blå lys som jeg  blandet med hvite  og syntes det ga et fint uttrykk når disse to fikk spille på lag .  Så dermed fortsetter jeg å blande dem noen steder.  Før lysene kom på var treet litt grått og trist i den mørke tiden – men lys gjorde susen .   I går fikk jeg en SMS fra en dame som hadde gått forbi her og som skrev så vakkert at  hun hadde gått forbi hagen min og når hun så dette treet så tenkte hun at “over skyene er himmelen alltid blå”.  slike SMS´er blir jeg glad for .  Jeg gjør alt dette for å glede meg selv , men også dem som går forbi.

Dette treet er forøvrig årets nye prosjekt for lys i hagen i desember.  Som kanskje noe vet så har jeg flere lysting i hagen nå  i de mørke månendene, men jeg prøver alltid å lage en ny ting hvert år. Jeg passer alltid på å kjøpe inn nye lyslenker når det er salg i januar, og så legger jeg dem i dekoravdelingen på verktøyrommet mitt og tar dem fram igjen i november.  På den måten blir de liksom gratis når jeg bruker dem .  Pass forøvrig på at du kjøper lys som er beregnet for utendørs bruk når du kjøper.  Det blir så mye styr med kortslutninger og denslags ulumskheter hvis ikke.  Jeg snakker av erfaring .

En av de ganle “klassikerene” som tennes her i hagen nå i desember er armeringsnettstativet som er fylt med engler som daler ned i skjul blant stjerner, små diskokuler og annet som glitrer.  Fire armeringsnettplater satt sammen til en firkant ved hjelp av elektrikerstrips. Hele stativet er deretter drapert inn i lysnett.

Stativet med all pynt står ute hele året – men da med lysene avskrudd.  Å begynne å demontere det hele i februar blir for mye styr.  Og tro meg når jeg sier at det

Uten lys blir stativet relativt beskjedent.

er ingen som så langt har bemerket at det står ute hele året med pynt.  Det forsvinner liksom litt inn i alt det grønne

Detaljbilde av stativet laget av armeringsnettmatter

når det våres.

Når det gjelder plassering av lys i hagen i mørketiden så er mitt råd å se hvor det er som mørkest.  Det er da effekten blir stor.  Det er også lurt å ikke plassere det hele for nær huset om det er mulig.  Vanligvis har hus vinduer – iallefall der jeg bor – og der er det som regel nok lys fra vinduene om kvelden, og det hele kan miste litt av magien.

På mange av utelysene som selges i dag finnes det intervaller der man kan velge hvordan lyset skal være.  Alt fra hysterisk blinking,  glidende overganger etc.   Jeg er ikke så veldig glad når det blinker så mye – blir litt stressa av å se på det.  MEN – det var før jeg prøvde meg på følgende : Lysekronen dere ser lenger nede ble kledd inn med 3 lyslenker ( 1 var selvfølgelig alt for lite).  Jeg valgte at den den ene av disse lyslenkene skulle tennes og slukkes sakte på den lille boksen som fulgte med.  Det som da skjer er at det nærmest ser ut som levende lys eller en stjernehimmel som blinker.

Man trenger ikke kjøpe så særlig mye mer enn lyslenker for å få til noe fint.  Det meste kan brukes til å skape litt magi.  Husk at når mørket kommer er det lysene vi ser og ikke formen som er brukt å lage det på.  Og formen kan være alt fra en steinhaug, en gammel lysestake, en busk, en trestamme, en kasse av et eller annet slag, noen grener etc….

Lysfontene med lys

Lysfontenen uten lys

Det er kun du selv som setter begrensningene – og om du ser nederst her på bildene av inngangen til hagen min så må du vel også innrømme at det er litt mer innbydene å komme når det lyser enn når det er en litt grå hustrig dag og ingen lys er tent.

Om du var ute etter litt inspirasjon til å ha litt lys i hagen så håper jeg du har fått det nå.  Og har du ikke mer enn en lyslenke så husk på at da har du mye mer enn den som ikke har noen – men kanskje den som ikke har noen syntes det er kjekkest å se dette hos andre.  Ikke vet jeg – men jeg vet at jeg allerede nå tenker på at i januar skal jeg på salg og kjøpe mer lys til å ha i hagen neste år.  For tenk om jeg taper kampen med naboene her om å ha den mest spektakulære  lyssettingen i hagen.  Nei fysj og fysj…. Det skulle tatt seg ut.  Jeg må også til slutt innrømme at alt dette lyset i hagen blir enda mer magisk når snøen daler ned her.. men det kan jeg ikke si høyt for da forsvinner mitt image litt om han med snøfobi på Flaskebekk,,,, Hilsen Arvid

Inngangsparti på hagen  på kveldstid

Inngangsparti til hagen  på dagtid

Nå i desember høres ofte setningen  “hva skal man gi til den som har alt”.  Om du er en av dem som tenker dette og har en hageglad person du skal gi en julegave til så kan du trøste deg med at hageglade har aldri “alt” eller “nok”.  Det er og mange innlegg på sosiale medier om at gavehysteriet nå i jula har gått over alle støvleskaft.  Den diskusjonen holder jeg utenfor bloggen.  Jeg tenker som så at jeg syntes det er hyggelig med julegaver til dem man er glad i – og så får man selv legge det å et nivå man er komfortabel med.  Og alt trenger ikke koste mange penger. Noen gaver er til og med helt uten kostnader i betydning penger.  Så her er en del tips om julegaver til den hageglade om du skulle ha behov for det.  Det er kanskje slik at det ikke er så naturlig å tenke på hage i desember og kjøp av julegaver, men ikke tenk på denslags når det gjelder oss hageglade.

Mine hender får alltid preg av hagearbeid både med og uten hansker i løpet av våren og sommeren.  En god håndkrem er alltid kjekt da når jord og andre ulumskheter er skrubbet av hendene etter en endt hagedag.  Det er til og med utviklet egne serier for hagemennesker.  Det trenger ikke være så ekslusivt å spesifikt som denne håndkremen jeg fikk hos min venninne Mai.  Men kanskje kan det være litt kjekt å legge ved en liten hilsen der tanken bak håndkremen er at den er til bruk for slitne hagehender.  Vil man gå enda lenger i velværebiten så kan feks et gavekort på massasje eller fotpleie  være en god idé.   De fleste som jobber i hagen pleier å kjenne det godt i muskler i løpet av våren.  Igjen kan det være lurt å skrive en hilsen om tanken bak gaven .

Gavekort kan være så mangt.

En annen type gavekort som kan være populært er et gavekort på hjelp i hagen.  I kroner og øre koster dette lite og ingenting.  Lag et gavekort der du gir et visst antall timer med hagehjelp når hagesesongen er i gang.   Gavekort på hagesenter for å kjøpe noe når våren er der  er også et glimrende alternativ.

Men det er jo ofte kjekt å gi en  fysisk ting også og det trenger ikke koste all verden å glede en hageglad.

Hagefigurer av mange slag og varianter kan være kjekt å gi i julegave , selv om de ikke får sin storhetstid før til våren. Pass bare på at det du evt. kjøper er ment for utebruk så det ikke renner vekk i første regnskyll

Arbeidshansker til hagen, redskaper som spader etc. er alltid kjekt å ha en ekstra av.  Disse finnes i alle prisklasser fra de billige til der mer eksklusive som gjerne er produsert i England.  En vakker liten spade med trehåndtak feks. – ikke noe alle hagefolk kjøper selv gjerne, men som kan være kjekt å få .  Det må jo ikke være slik at det man får rundt juletider skal brukes da. Men det som KAN brukes da er selvfølgelig lyslenker og lysting i mange varianter.  De som leste bloggen min forrige uke vet at jeg ikke blir lei meg om det ligger noen

Lys til hagen er alltid kjekt å gi i julegave

lyslenker til utendørs bruk under juletreet.  Ønsker du å gjøre “gavekortet” litt mer personlig kan du gi bort en tur på hagesenter til våren der mottaker får lov å velge frø eller andre hagerelaterte ting for et visst beløp.

Om man ikke er så glad i gavehysteriet, men fremdeles ønsker å glede noen med en julegave så er altså et gavekort på hjelp i hagen en god ting for mange hageglade.  Det kan feks. være at man gir 4 timers arbeid i hagen i mai eller juni – eller enda mer konkret kan man gi i gave å rake løv etc…  De fleste hageglade har  mer enn nok å henge fingrene i når våren kommer og jeg er sikker på hjelp av denne typen verdsettes. Husk bare på å følge opp om du gir en slik gave så slipper den som har fått den å mase.   Er du en dyktig fotograf ( kunne jeg trengt til tider ) kan du gi bort at du skal ta hagebilder i gave.  Det kan være et bilde i et visst antall måneder eller vårbilder en fin lørdag i mai .  Kanskje kjenner du noen som går og drømmer om drivhus … og kan gi de første pengene til kjøp av dette …

De fleste hageglade er glad i inspirasjon og det finnes mange fine bøker om tema hage som også kan være fine gaver.  Her representert ved boken om Hager i Norge av Arild Sandgren og Nils Petter Dale.

Så kjenner du en over snittet ivrig hageentusiast  som du skal gi gave til så er du heldig.  Da har du nemlig så mange mer muligheter til å finne en gave som gleder.  Og skal du ikke gi julegaver så er det  uansett hyggelig å gi et gammeldags postkort med en julehilsen enten det nå er til en hageentusiast eller en som bare nyter  å se andres hager.  Jeg er gammeldags og skriver enda julekort …for det gjør jeg i desember og da er det ikke så mye å gjøre i hagen .  Ha fine desemberdager. Hilsen Arvid

Hei og velkommen til den siste hagebloggen for i år.  “Gløtta” er navnet på eiendommen min her på Flaskebekk, og de fleste husene her har offisielle navn som er registrert i kommunen .  Mitt hus heter altså Gløtta fordi det er gløtt mot sjøen.  En utvidet betydning av navnet kan jo være at jeg gir gløtt av hagen på bloggen til dere som leser den .  Nå tar både hagen og undertegnede hagefri – men ikke så lenge.  Så snart 2016 melder sin ankomst og dagene

Til og med løvet som har falt og som har fått en rimkant på seg minner om jul.

blir lit mer og mer lyse for hver dag så begynner tankene om våren hos meg og mange andre i Facebookgruppen Hageglade på Facebook.  Blir det litt kjedelig i romjulen så kan jeg informere om at allerede nå begynner frøleverandørene  og legge ut sine kataloger på frø for 2016 på nett.  Det er mulig jeg må innom en tur i løpet av romjulen for å få litt inspirasjon og for å tenne gnisten for 2016.  Men nå skal julefreden få senke seg både i heimen her og i hagen.

Det er mye vakkert i hagen nå når det nærmer  seg jul. Mye av det har ikke jeg en finger med i spillet på.

Det er litt rart med hva man legger i de forskjellige tingene i hagen alt etter når tid på året man ser dem. Kulene dere ser på bildet øverst er glasskuler som henger på en søyle av armeringsnett hele året.  Jeg tenker aldri på dem som noe som hører julen til – unntatt nå i julen.  Det ser ikke ut til å bli noe særlig med snø her til jul i år , men det er kaldt og barfrost.  Bakken er kald og frosset og mange ting dekkes av et lag med rim.  Slik som med disse kulene .  Nå når de er frostet virker de mer julete syntes jeg . Å se gjennom dem nå en kald desemberdag nå før jul, er med på å gi julestemning i kroppen. De minner litt om de halvkulene som er fyllt med vann og en nisse eller engel i og som man kan riste på slik at det daler snø.   Istappene som pynter husveggen gir også litt vinter og julestemning, sammen med mange andre ting ute nå.

Og vi mennesker styrer i vei med vårt nå fram mot jul.  Vi styrter av gårde på all verdens julearrangment, vi skal kjøpe inn gaver til dem vi er glad i , og vi skal pynte hus og heim nå til jul.  Da drar vi av alle ting ofte et helt tre inn i huset.  Det er jo litt forunderlig å tenke på.  Gran som av mange oppfattes som litt tung og dyster resten av året der den ofte stenger for sola, blir nå dratt inn i huset og pyntet etter alle kunstens regler.  Det er nesten som om vi ønsker å lage en liten hage inne også nå i julen.  Kranser på dører, bord og i vinduer som ofte er laget av materialer vi finner i hagen får en helt ny funksjon nå  noen uker av desember.

Og tar vi oss litt tid til å se  litt i hagen i en travel førjulstid så er det nesten som om hagen har innsett at den nå kan ta en velfortjent hvil.  Det er liksom litt “flat energi” der nå.  Men samtidig så er det allikevel mange øyeblikk der som er vakre og som forteller oss at det er bare en overgangsfase dette.

Solen gir ikke opp, selv om den ikke skinner så høyt på himmelen.

For meg som  ikke er så glad i kalde vintere med snø og sånt så må  innrømme at det er pent – selv om det foreløpig bare er rim og frost og ikke snø som lager magien.  Vannkannen som jeg ikke har giddet/hatt tid til å ta inn ennå blir jo på en måte pen der den ligger henslengt og venter på jobb igjen.  Jeg er sikker på at den hadde ikke sett så rolig, avbalansert og vakker ut om det hadde styrtregnet på den mens den lå der .

Det er noe med disse skiftene av årstidene i hagen.  Vinteren  bringer med seg en ro og skjønnhet på så mange nivåer og måter.   Men det betyr ikke at jeg vil ha det slik hele året.  Langt derifra…men som en liten pause fra alt som vokser og gror så er det fint å se på hagen litt nå når den sover.  Så kan vi heller trekke innendørs og spise vår julemat og synge våre julesanger.  De handler ikke så mye om hage , men om vi legger godviljen til så kan vi tenke på at hage og hageglede har sneket seg litt inn i noen av dem.  “Du grønne glitrende tre god dag”, “Det hev ei rose sprunge”, “Deilig er jorden” kan alle gi assosiasjoner til hagen om vi velger å høre på dem med hageører.  Som med kulene øverst så er det mer et spørsmål om hva vi selv legger i det vi ser og oppfatter. For meg vil nok alltid Deilig er Jorden være en av ultimate sangene vi har om det å være her på jorden og gjøre vårt beste for at det skal bli godt sted å være.  Takk for i år kjære leser og ha en fredfull og fin jul.  Vi sees i 2016.  Til slutt et bilde som absolutt sier meg at denne mørke tiden i hagen kun er midlertidig. Julehilsen til alle fra Arvid