I år har min hage hatt møte og valgt at frøstanden til denne tre-pionen er den som skal ønske dere lesere av bloggen GOD JUL

Hei alle sammen.   Den ene dagen i året da stort sett alle i Norge gjør det samme sånn i femtida nærmer seg – og det er snart jul.  Min siste hageblogg i 2012 – den siste før solen snur i 2012 – den siste før vi sier velkommen til 2013.  Jeg er stort sett ajour med alle juleting – de er ikke så mange.  Golvet er stort sett vasket , veden er bært opp for lenge siden – jeg skal ikke pynte mer trær enn det som er pyntet , jeg setter ikke opp «fuggelband» men fyller i fuglematerne som henger ute.  Jeg har sånne runde i glass som dere ser på dette bildet som er tatt lenge før snøen kom

Fuglemater klar til oppfostring av fugler og ekorn

og ekorna som bor i hagen her, har gjennom diverse gymnastiske øvelser lært seg å «brette» halen innunder seg – og dermed klarer de å «legge seg i ring» inni fuglemateren og spise fuglemat.  De bryr seg ikke om hva det heter.  Mat er mat uansett.

På radioen spiller jeg kontinuerlig NRK-klassisk som kjører julemusikk døgnet rundt.  Det er mange sanger som har mye klokkespill har jeg erfart – og jeg er ofte ute for å sjekke om det er ringeklokka mi – eller kirkeklokkene fra musikken som klinger.  Vakker musikk er det – og musikk til ettertanke – god sådann.   Jul og hage er jo i utgangspunktet ting som ikke har så mye til felles – og jeg skal innrømme at det ikke er så mye jeg har gjort ute i hagen den siste uken – foruten å tenne lys  og fakler.  Og julesangene sier heller ikke mye om hagen – sånn i

"Det hev ei rose sprungje"

utgangspunktet.  Men legger man godviljen til – og trekker det hele litt langt så er det da litt hage i noen avjulens sanger og . «Det hev ei rosa aprunge» feks.  Videre har man «Deilig er jorden» – noe flere av oss er enige i når vi ligger på alle fire – og setter ting- nettopp i jorden.  Og hadde vi ikke hatt natur og hager – så hadde vi ikke hatt «Du grønne glitrende tre – god dag»  (vanligvis er det litt sånn at man blir sett på som rar om man sier «God dag – god dag» til et tre – men i julen er det lov ) .

Så til det som jeg sa til dere sist uke – en liten oppsummering av hageblogg-året er på sin plass.  Dere har etter hvert blitt mange som har fulgt meg på mine så og store prosjekter, tanker og sysler i hagen min her på Gløtta.  Tilbakemeldingene har vært mang og positive – og jeg får inntrykk av at jeg har klart å skape entusiasme og glede over hage , blomster og det som vokser og gror – både for de som har hage – de som ikke har det , og de som ikke vil ha det selv om de har muligheten.  Jeg er like glad i dere alle sammen – og syntes det er bra at ikke alle av dere holder på like mye som meg – for da hadde jeg fått så mye konkurranse.  Å holde på med hage og blomster gjør meg godt – og gir meg mange gleder og gode øyeblikk i livet.  Naturen har utrolig mye vakkert å by på til oss – og noen ganger er det lurt at vi mennesker bistår og hjelper litt med å få dette fram – til glede for den som gjør det – og alle de som får ta del i det ved å se på det.

Vinterbilde

Sommerbilde

Og jeg vet at det er flere hageglade mennesker som meg som er glad når vinteren kommer og vi «endelig» kan ta litt fri og slipper å holde med luking og graving – og de samme menneskene kan ikke vente når våren marsjerer inn over landet og gjør at «den deilige jorden» tiner og vi kan begynne arbeidet med frø , løker , luking – og NYTELSE.  For det er det det kommer an på – at man ikke stresser men nyter.  Og så tror jeg det er viktig at vi aldri slutter med å undre oss.  Undre oss over at et frø kan ligge 10 000 år nedgravd i jordet – og så begynner det å vokse om det plutselig finner ut at det var det det skulle nå.  Og at nedi den iskalde, hardfrosne jorda ligger det en løk som bare venter på de riktige signalene fra ett eller annet sted- at «Nå min venn – nå kan du begynne å spire».   Slutter vi å undres – så tror jeg vi blir fattigere som mennesker – og den dagen vi tror vi vet alle svarene – bør vi ta en ordentlig revurdering på hvorfor vi tror vi har kommet dit.

I morgen er det siste vennemiddag før jul her på Gløtta og jeg legger opp til hygge og godt pinnekjøtt – og «pakkeleken».   Siden det blir så fullt på bordet så hang jeg pakkene opp i lampa jeg – det ble bedre det enn en trost i taklampa. Så dere som er invitert  - nå er dere forberedt.

Klar for pakkeleken i morgen

Min siste Hageblogg i det Herrens år 2012 nærmer seg slutten – og nå er det på tide å ta seg en Gammel Dansk og «sette meg å kvile og puste på ei stund» selv om  jeg ikke skal «rugge vågga så bror din får ei blund» – men ser jeg nøye nok etter så ser jeg nok julestjerna som blinker på himmelen – og det er ikke sikkert at det bor en jordmor Matja akkurat under der stjernen blinker…. men jeg kan undres på om det ikke gjør det.   God Jul og takk for i år til dere alle – og mitt julekort i år får du servert til slutt – en del har fått det i posten ( unntatt de på Paros – der kommer det sikkert ikke frem i februar)….

God Jul !! Hilsen Arvid

Jeg har videreført tradisjonen som så mange har nå med barn og barnebarn på julekort ….. men ekshibisjonistisk som jeg er – så valgte jeg meg selv . En fredfull og god jul til dere alle.

Tøffe tider

Hei alle sammen – takk for i fjor og et Godt Nyttår til dere alle.    Julen er nå ferdig og mitt inntrykk er at folk flest ikke får julen fort nok ut av huset når 3. juledag kommer.   En venninne av meg fikk nok av uregjerlige lyskjeder  og julepynt på juletreet som hang fast i hverandre – og leverte derfor hele juletreet med lys og pynt til  kommunens gjenbruksstasjon i forfjor, med klar beskjed om at det skulle sees på som elektrisk avfall hele greia.  Jeg er heldigere stilt sånn – siden det meste av min pynting til jul foregår utendørs – og ikke «spiser meg opp» fra 26. desember.  Dessuten kategoriserer jeg ikke all min  pynting av hagen som julepynting – men vinterpynt, lyspynt etc.  Det eneste jeg tar bort er juletrelysene på en liten gran jeg har.  Resten blir værende en stund til og gleder meg og flere andre i vintermørket.   Og tar jeg ikke helt feil – så er dagen nå forresten 12 minutter lenger enn ved vintersolhverv.  Takk og pris.

Nyttårsbord sett ovenfra

Jeg håper alle hadde en fin avslutning av 2012 og en hyggelig nyttårskveld, enten man feiret den sammen med andre eller valgte å feire den alene.  Jeg var sammen med gode venner og vi hadde en lang 7-retters middag her hos meg.  Kokken het  Arvid forøvrig .  Nyttårsaften er og en tid å hedre dem som ikke er blant oss lenger – og i år hedret jeg derfor epletreet som dere kanskje husker at jeg hadde inntil i fjor . Da veltet det sånn helt uten avtale med meg en dag jeg hadde en noe påtrengende «dagen-derpå».      Jeg hadde gjemt en del av grenene fra treet – og flettet lysende stjerner , tulipaner og roser på dem. Riktig så pent ble det.    Noen ganger har man igjen for å spare på alt mulig som finnes i hagen .  Fordelen med å samle på hageting er at det kan ligge ute fram til man har bruk for det – og man trenger ikke finne plass til det inne først.

Pent – både med og uten pynt – syntes jeg .

Husk det når du rydder i hagen – ta deg en pause – se på det du har i hånda og funder litt på  om det kan brukes til noe.  Og jamen fant jeg ikke bruk til eplegrenene når jeg ryddet bordet også .  Nå er de plassert  i blyvasen min som hegner på veggen – og til påsken  henger jeg på en  høne eller et egg på til  - så er påskepynten klar .

Nå tilbake til overskriften.  Det er en tøff «hage»verden nå i januar .  For det første er det vei og føreforhold.   Med snø, mildvær, frost, mer mildvær og  mer frost  så oppstår det en del interessante underlag som skal forseres.  Det er ikke uten grunn av mange fallulykker skjer nær heimen.  Når man skal gå tur etc. planlegger man med brodder og full pakke.  Men når man «bare» skal ut i søppeldunken,en tur  i postkassen, tenne lykter i hagen eller andre aktiviteter som ikke krever brodder, stillongs og full innpakning – så er det fort gjort å utsette kroppen for dunk, fall  og støt både her og der. Og faller man og noen ser på – så smiler man tappert  når de spør om det gikk fint.  Egentlig har man lyst til å hyle ut og gråte – «Nei det var vondt som ……..».  Og lårhalsen er visstnok spesielt utsatt.  Jeg vet ikke helt hvor den sitter på kroppen , men antar at  det er i området mellom kneet og navlen – litt sånn på siden av kroppen.  Så pass på lårhalsen – det er viktig i vår alder – ja i min alder i allefall.

Gangunderlag som krever sin mann nå i januar – eller forsåvidt sin kvinne og.

En annen fare for oss hagefolk nå når dagene blir noen minutt lenger hver dag er Internett – eller EDB om man er av den eldre garde.  De første mailene som kom til meg i januar var fra selgere av frø og hageting ( Ja – jeg er registrert relativt mange steder ) .  Det er noen ting jeg mener man skal være oppmerksom på når det gjelder slike tilbud som kommer.

1) Ordbruk .  En av frøleverandørene har en tendens til å «gi» meg mange ekstrating om jeg bestiller en spesiell  type frø ,eller for så og så mye penger.  Disse tingene har ofte adjektiver som bør tenne varsellampa hos noen og enhver .  Jeg snakker av erfaring .  Adjektiver som er farlige er følgende :  Nostalgisk , koselig, romatisk, SJARMERENDE , rustikk eller festlig.

"Dørklokke i jern med hane" er navnet på denne

Dere ser et eksempel på en slik ting man plutselig får her ( dårlig oppløsning – men hadde blitt verre med bedre oppløsning på bildet ). «Festlig dørklokke i jern med hane «.    Det verste er de gangene man får slike ting som «overraskelsebonus» når man bestiller frø – uten at det er informert om på forhånd.    OG når man får det – og ikke vil ha det – så kan man ikke kaste det i «vanlig» søppel for det er spesialavfall når det er jern feks… ……..   Så vær på vakt om du sitter med en frøkatalog foran deg. Sjekk nøye om det er bonusoverrakselser.

En annen fare er (an)tall.  Lær deg betydningen av tallene når du bestiller.   Eksempelvis  så ser du en fin blomst og tenker – «oj den var fin – den vil jeg ha – jeg bestiller et par poser «.  Når man så får posen – og først da sjekker  man antall frø i posen . Og så  sitter man fort i baret.   «Pakken inneholder 350 frø».   Å ja – skal vi se – jeg bestilte to pakker .  Da blir det 700 ja……  Og om man er som meg – så kan man ikke kaste et frø som evt. har begynt å spire.  Slike ting er lettere nå etter at jeg fikk drivhus skal sies.  Før det var stort sett alle mulige «frie» områder i huset dekket av festlige grønne kasser med små potter .  Og jord over alt – uansett hvor forsiktig man var.  Husk også å summere opp totalt antall frø i pakkene når du bestiller.   Jeg kommer garantert til å kjøre for hardt ut i år også med bestillinger av frø etc.  I helgen som kommer skal jeg begynne å gå igjennom katalogene…..og håper at jeg ikke ender opp med flere festlige overraskelser . men KUN frø.    Men det er jo til våren man ser resultatet av det man har sådd – og imens får man nyte det man har i hagen .  Og noen ganger er det en fordel at andre ser for en – og sier det til en .  Som min kjære venninne  Marie sa, som kom innom her en dag etter at det hadde blåst stikker og strå.  »Det er så vakkert ute hos deg nå  - se på alle grenene som har blåst ned og lagt seg på snøen».   Jeg måtte ut og se – og jammen var det vakkert.  Vi har godt av slike påminnelser når vi lever i en tøff hageverden.  Da er det ikke så farlig allikevel med snø og sånt .  Apropos det å ha det tøft – tøffest har vel alle frø og løker som ligger i den frosne jorda det  - men det er det som skal til for å blomstre – og kanskje gjelder det oss mennesker og ?   Jeg gleder meg iallefall til våren.    God helg til dere alle – og skulle noen av dere ha  en dørklokke med hane lik den på bildet – så beklager jeg om dere føler dere støtt .  Det er ikke vondt ment.   Hilsen Arvid med intakt lårhals og brodder.

Det er ikke bare jeg som pynter med greiner – naturen gjør det selv også

Vi er klar for 2013

Hei alle sammen – og signe dagen.   Vi er godt i gang med 2013 og er KLAR – og med VI så mener jeg mange ting og tang – ikke bare meg selv.  En smule kledelig beskjedenhet skal man alltid ta med seg når man «snakker» med andre.  Men altså – ute i hagen er det vakkert og til tider minner det hele om vår.  Og vi er i januar ennå.  Jeg vet at jeg kommer til å få noen «slag i trynet» ennå før påskeliljer og perleblomster entrer podiet – men skal ta det som en mann.  Altså med behov for masse medfølelse.  Men akkurat nå er ikke det nødvendig.

Elementer til bruk for pynting av hagen for julen 2013 – altså den som kommer ….

Når det gjelder det å være klar – så omfatter det mye.  Bl.a. så er mye av det som skal brukes til vinter og julepynting av hagen neste vinter nå innkjøpt.  Som jeg har nevnt tidligere – så er det alltid en fordel å kjøpe inn lys og pynt i januar – SALG heter det .   Jeg har vært på en butikk som har svensk navn – et fornavn og et etternavn – og handlet inn masse nye lys og ikke minst skoene dere ser her til venstre.  Små glitrende sko i rosa, sølv og gull ( de rosa var litt sjenerte og ville ikke være med på bildet ). Har lagt med en tusj slik at størrelsen kommer bedre fram.  OG er sikker på at julen 2013 blir fantastisk med disse skoene plassert på et eller annet i hagen min – med lys rundt seg på et eller annet vis.  Mer hysterisk enn dette kan det vel ikke bli – men i vår alder  - unnskyld min alder – så er det viktig å glitre og skinne litt sier min gode venn Marie.

Sko verdig en 50-åring

Nå får dere aldri se meg i sko som stiletthælene som  er på bildet - men selve materialet kan til tider minne om skoene jeg hadde på min 50-årsdag.   Dog var de uten høye hæler og den slags – men glitret gjorde de.  Nå merker jeg at jeg er i ferd med å skli litt ut her i forhold til hva jeg hadde tenkt når jeg begynte .  Men måtte bare .  Men mitt råd til deg som bruker en del julete ting utendørs eller innendørs i desember – kom deg ut for å handle nå , selv om man sakte fjerner seg fra glitter og stasmoduset og Primula Svensen Rosenkrantz ( hun er gift men beholdt pikenavnet ) hamrer på døra og vil inn .

Nå litt mer seriøst – jeg er klar for våren som sagt og har sakte men sikkert begynt å planlegge innkjøp av frø .  Begynte med å bla i frøkataloger og krysset av på mange typer valmuer, sinnia, cosmos, riddersporer etc – og så igjennom det etterpå – men fant ut at en nøye utluking og eliminering måtte til.  Som jeg har nenvt før – så kan det blitt litt mye om man hamstrer inn uten å tenke seg om.  Eliminering gjenstår – og jeg skal passe nøye på at bestilling av frø skjer i totalt edru former – og uten noen form for nytelse av vin eller Gammel Dansk først.  Skal være så flink så.

Ikke alle sover lenger

Engletrompetene mine er og klar for 2013 ga de tydelig beskjed om her en kveld når jeg ante fred og ingen fare og skulle legge meg .  De er plassert på det kalde soverommet mitt i et hjørne.  Ble stående og undre meg litt når jeg så dette – og som jeg har nevnt mange ganger før – Blomster leser ikke bøker og bruksanvisninger som sier i fra når de skal blomstre og spire.  Måtte deretter forklare den at det var en smule tidlig å sette igang med blomstring nå – og at det ikke var aktuelt å få lov til å gå ut ennå.   Om den hørte på meg vet jeg ikke – men vakkert står den nå der og minner meg om våren som skal komme.

Utendørs begynner  mange ting å forberede seg på våren allerede.  Knoppene på magnoliatreet er liksom litt mer svulmende enn de var i fjor – altså for 2 uker siden .  Det er mulig at det bare er meg som tror de er det – men jeg er nesten sikker på at jeg har rett.

Magnoliaknoppene buler litt mer dag for dag – tror jeg

Vi er klar

Snøen har forsvunnet for blomsterurnene som står opp ned og venter på å fylles opp med jord og blomster .  Til og med fuglene kvitrer litt mer enn de gjorde for noen uker siden – og de har allerede begynt å se seg om etter sted og bo , velge gardiner  til fuglekassene, og damene har begynt å velge hvem som skal få våre med inn i det aller helligste med dem (kanskje det står en liten engletrompet og blomstrer i soveavdelingen i fugelkassen og ? ).  Men det ser ut som om det tar litt tid å bestemme seg for hvilken fuglekasse som er den peneste og hvilken mann som er den peneste  , og hvilken fuglekasse  som har best utsikt.   Så de er vel nokså like oss mennesker der og .  Jeg har relativt mange fuglekasser å velge i – så det er ikke like lett alltid når fuglene skal finne ut eksakt hvor de vil bo  .

Fuglekasse klar for fellesvisning

Og som om ikke alt dette var nok for en enkel hagemann fra Nesodden – så er det de mest vakre himler ute nå om dagen ( når det ikke er gråvær da ).  Det er vel kanskje dette som er en av greia med å bo i Norge. Kontaster og storslåtthet som gjør oss ydmyke og gir oss håpet om våren som sakte men sikkert smyger seg nærmere.   Men den vil ikke stresse og skynde seg – og det aksepterer vi.

Bloggen for denne uken nærmer seg slutten – men har lyst til å avslutte med en liten konkurranse.  Send meg ditt beste januarhagebilde fra ditt uteområde/hage/veranda .  Og med hage mener jeg alt fra veranda til hager  av alle størrelser,  enten det nå er din egen eller naboens.  Send bildet i JPG format til arvid@sark.no og merk mailen med JANUARHAGEBILDE.   Når januar er over – vil juryen som består av ,,,ehh …ehh meg velge det beste bilde og vedkommende vil få tilsendt Arild Sandgrens eminente bok «Hager i Norge» til glede og inspirasjon.  Sender du flere bilder – ber jeg om at du sender et og ett om gangen.  Vinnerbildet – og evt. andre bilder som appelerer til meg  kan komme i bloggen med navn på fotograf ( om man ikke ber om ikke å navngis ).  Og du har hele januar på deg.

God fotojakt .  Hilsen og klem fra Arvid .

Et av bladene på magnoliaen gir seg ikke.

Hei alle.   Når jeg var guttunge og løp rundt i Luragata uten sykkelhjelm eller andre beskyttende ting som skulle gjøre livet sikrere så var tirsdagen alltid en spesiell dag.   Da var det «blad-dag» .  Det betydde at det kom nye ukeblader.  Vi var heldige som hadde Samvirkelaget i nærheten ( også kalt Fåbben ) – for da ba mor oss spørre Harry, Bjørg, Solveig eller Else om vi kunne få kjøpe dem på mandagen – når de var levert til butikken.   Det fikk vi som regel , men måtte være litt diskret når vi betalte, for egentlig så hadde de ikke lov å selge dem før tirsdagen.   Det var litt spennende og litt «ulovlig» – men tror ikke vi tok skade av det.   I disse bladene ( som hadde 2 måneders produksjonstid om jeg husker riktig ) var det alltid spalter der leserne kunne sende inn spørsmål de hadde, og så var det en dame som svarte.   Tror hun het «Sante» i et av bladene, og så var det Mor Hubro i et annet.  Tror Mor Hubro hjalp til med oppskrifter – feks. hadde noen spist noe i Italia som var en rød og hvit saus med kjøtt – og de var nysgjerrige på oppskriften – og Mor Hubro var et unikum og kunne hjelpe til med oppskriften på lasagne.  Om jeg husker riktig så var Sante mer opptatt av mellom-menneskelige relasjoner – bl.a. hvor mye man skulle bry seg om at naboen røkte foran barna , eller at det var noen som hadde sagt noe sårende.   Og Sante ga vise svar.

Og denne gangen tenkte jeg å svare på noen av hagespørsmålene dere lesere har sendt meg. Jeg så  nok en gang på magnoliaen nå i helga – og ser at den har beholdt ett blad som ikke vil gi seg, og som klamrer seg fast til greina.  Dere ser det på det øverste bildet på venstre halvdel.  Blir fasinert av sånt jeg – alle de andre bladene er falt i høst , men det ene klamrer seg fast.  Dette bladet får mye mer oppmerksomhet enn alle de andre bladene som har gitt opp som har oppført seg normalt – jeg sier ikke mer.  Så i dag er det blad-dag for alle penga her på bloggen.

Husk at jeg er lykkelig amatør når det gjelder hage – og mine svar kommer fra erfaring og hjertet.

Spørsmål: «Pleier du klippe av de visne frøstandene på rhododendronen for å få til å blomstre bedre».  Svar : I utgangspunktet nei.  Mange av rhododendronene som vokser her er gamle og store – og jeg måtte hatt en vinsj for å knipe av visne frøstander.  De blomstrer fint hos meg – uten knipeøvelser – både de gamle og alle de nye jeg har plantet.

Spørsmål: «Ønsker å lage en blomstereng med «villblomster» – har du gode tips «.  Svar: Prøv deg fram. .  Har prøvd det selv noen ganger – men tror det var feil gro-underlag.  Hadde en drøm om å kunne rusle barbent i gresset om morgenen blant kornblomster, prestekrager, valmuer etc… men når jeg ikke fikk det til, så fant jeg ut at det ikke var meningen at jeg skulle ha det – og dessuten ville det sikkert dukket opp så mye brunsnegler mellom tærne og hele romantikken ville vært borte med det.  Men vet at frøene må «rakes» ned i jorda – og man bør slå det med plenklipper når frøstandene er visne for å få spre dem til senere års blomstring

Pent og praktisk om det er lite jord .

Spørsmål : «Har en liten hage med mye stein og fjell og vanskelig å få til bed – har du noen tips?» Svar: En av bloggene mine i høst omtalte det  »å gå i høyden».  Det kan være en god ide da. Bildet til høyre viser et eksempel som noen venner hadde laget i Sponvika.  Det er mange varianter av «høybed» som er praktiske – og denne var og laget for å beskytte klatreplantene mot sterk vind.  Klatreveggen blir en levegg. PP kaller jeg dette – Pent og Praktisk .

Spørsmål: «Hva gjør du for å få tulipanene til å blomstre år etter år?».  Svar: Om man skal gjøre det helt riktig så bør man grave opp løkene og la dem tørke med bladene på i løpet av sommeren.  Evt. «babyløk» som har kommet til kan tas forsiktig  av og plantes i et barnebed og så planter man morløken igjen om høsten.  Jeg gjør ikke det – da det blant annet vokser mye roser der

Tulipaner i blomst i pergolaen min før gangsone i midten ble laget

tulipanene står – og det blir litt mye styr å grave opp løkene.  Men jeg halshugger dem så snart de er avblomstret – i betydning av å klippe av «frøstanden» som står igjen når de er ferdig avblomstret.   Selve blomsterstilken og bladene må ikke klippes vekk – men heller gjødsles godt slik at de får næring til neste sesong.  Jeg vet at det ikke er pent med mange avblomstrede tulipaner i et bed – men derfor passer jeg på å plante andre ting der som blomstrer etter tulipanene – og tar da bort oppmerksomheten fra nakne halv-visne tulipanstilker.

Når tulipanene er avblomstret og "halshugget" overtar allium og roser bl.a.

Spørsmål : «Har du en favorittblomst».  Svar: Det spørs hvilken dag du spør.  For meg er det umulig å ha en favorittblomst – det hele avhenger av tid og sted.  Påskeliljene som kommer opp gjennom snøen bærer bud om vår og sommer.   Pioner som velter seg – nærmest vulgært utover i hagen – nei det er umulig å finne en favoritt – det er lettere å si at tagetes er ikke en blomst jeg liker så godt ( og den er selvfølgelig rådyrsikker).

Spørsmål : «Hva gjør du med brunsneglene» og «Hva gjør du for å holde rådyrene unna».  På spørsmål 1 – Dreper dem . ( Les evt. gammel blogg fra i fjor som jeg skrev om dette tema)  På spørsmål 2 : Bruker armeringsnett  og kompostbinger i tynn metall til å gjerde inne det rådyrene spiser.  Mye annet er prøvd – CD-plater hengende i trær for å skremme dem, menneskehår strødd ut i bedetm såpestykker hengende i trærne  etc… men ingenting virket – rådyrene var ikke så lettlurte her på Flaskebekk.

Spørsmål :»Klipper du ned alle visne planter når høsten kommer ?» Svar : Nei .  Høsten er ofte litt kald og fuktig og interessen for å være ute i hagen reduseres.  Dessuten vil de visne bladene gi litt nødvendig beskyttelse for planten når vårsola begynner å komme mens det fremdeles er frost i jorda.

Sånn  - da har jeg gjort det jeg har lovet noen av dere – svare på spørsmål.  Syntes selv at det ble en litt kjedelig blogg, og litt sånn «riktig» – men håper at de som har sourt er fornøyd med svarene .  Neste uke er det tilbake med normal Arvid-blogg ( som om den er normal da ) .  Husk fotokonkurransen – send ditt bilde av «januarhagen» til arvid@sark.no, hvor vinner får en bokpremie.  Hasta la vista – på med stillongsen .

Klem fra Arvid

"Den nye advent" er innledet – ventetiden blir lettere da

Hei alle sammen.   Det er ennå januar – det er ennå «bikkjekaldt» – og det lille snevet av vår som dukket opp noen dager i begynnelsen i januar var sikkert bare for å minne oss om at det kommer en vår etter dette.  Når man ser på hva mennesker rundt i verden opplever – så er det vel greit å sette tankene om vinter og kulde i et perspektiv, og ikke klage for mye på det.  Heller mer konstatere at det er slik det er og ferdig med det.  Men jeg vet at jeg ikke er alene som venter på våren og hagetid .  En av blogg-leserne beskrev så vakkert om den lille turen hun hadde ut i uthuset  hvor diverse planter bor i vinterdvale – og hun påstod at de ropte etter henne når hun gikk i fra dem – og de sa at de lengtet etter vår.   Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å prate med plantene mine.   ( Om en eller psykiater eller tilsvarende leser dette – dere trenger ikke «være på jobb» og bekymre dere – er stort sett ca. normal sånn ellers i livet ).  Men for å gjøre det hele litt lettere før våren kommer så har jeg  besluttet at jeg innfører en ny advenststid i hagen .  Advent for meg betyr ventetid (det er en relativt fri tolkning – jeg vet det) – og jeg har bestemt meg for  at frem til den første dagen som kan defineres som vårdag så skal det brenne et lys i lykta som nå henger ute i  i magnoliatreet.  Lyset skal brenne dag og natt for å minne om hva jeg har i vente .  Opprinnelig stod lykta ved inngangsdøre mi, men fant ut at  jeg måtte  bøye meg ned for å få sett lyset i den.  Så nå henger den i magnoliatreet  i stedet.  Den har  brent i en uke snart, og er en god ting å ha som velkomst når jeg kommer hjem , enten det er lys, skumring eller mørkt.  Jeg har kjøpt inn mange kubbelys, så mitt lille adventprosjekt skal kunne gjennomføres uten for mye arbeid. Kun skifte lys når det er nedbrent.

Kald – men like vakker

Advent betyr vel egentlig «Herrens hjemkomst» eller noe tilsvarende  - og jeg kan velge å ta det som Herr Arvids hjemkomst når jeg kommer hjem til hus og heim .   Og når vi først er i det  sakrale hjørnet, så må jeg ta med bildet av min venninne Maries engel, som bor i hagen hennes.  Det var hun selv som stolt kom med bildet, og sa at det kunne jeg bruke i bloggen min. Den lille engelen lar seg ikke affisere av snø og kulde , men venter tålmodig på varmere tider.

De som kjenner meg veldig godt vet at jeg pleier å definere snø og vinter som PMU.  Pent Men Upraktisk.  Og det er veldig pent mange ganger – spesielt når solen skinner lavt  innover hagen på ettermiddagen.  Da kommer det godt fram at hvitt er ikke bare hvitt.

Solen skinner lavt og lager det som vel kalles "blåtimen" i hagen nå

Det er slike magiske små øyeblikk som gjør vinterhagen vakker syntes jeg.  Og de av dere

Hvitt er ikke bare hvitt når naturen selv er lyssetteren

som har lest boken «Momo» av Michael Ende husker gjerne begrepet «tidsblomsten» – det er det øyeblikket som er der akkurat nå og ikke om fem minutter – og slik var det den dagen  jeg skulle ta bildet over .  Jeg så det – gikk inn og skulle finne fotoapparat – men når jeg kom ut igjen var magien borte – for solen stod ikke slik inn i hagen min lenger.  Heldigvis var det fint vær dagen etter også , og dermed fikk jeg det bildet jeg ville ha.  Og kanskje er det kontrasten i vårt land som gjør en del av oss så «hagegale» som vi er.  Å vite at under her ligger det frø og blomster som venter like mye som oss…

Apropos det med frø.  Jeg har ennå ikke bestilt frøene jeg skal ha til vårens gjøremål.  MEN – jeg har vært flink.  Flink i betydningen at jeg har tatt fram boksen jeg har med frø som har ligget der mellom 1 og 8 år.  Frø som jeg skulle «gjøre noe med senere».   Der fant jeg forresten de valmuefrøene som jeg mente jeg ikke hadde fått av Mai som var fra den valmuen hun hadde fått av meg.  Så unnskyld Mai – du hadde rett – jeg hadde fått dem . Men nå har jeg dobbel dose med dem jeg fikk ekstra i fjor. I boksen min er det frø som er stjålet i andres hager , frø fra parker i utlandet og frø fra egne planter. Og frøpakker som er kjøpt – men som landet i kategori «skal plantes senere».  Jeg vet med meg selv at når de nye frøpakkene kommer i posten senere i år,  så er det mye kjekkere å holde på med dem – i stedet for de som har ligget her i årevis.  Så i år skal jeg tømme  »boksen for frø i transitt»  som det første jeg gjør – og de skal få et verdig liv.  At det på enkelte pakker står «Best før 2009″ er totalt uinteressant.  Jeg må bare passe på å ikke vise det til frøene når jeg sår dem . Noen har og påskrift «Siste såperiode mars 2010″.  Bryr jeg meg ikke om.  Det blir nesten som om jeg gjør noe ulovlig når jeg velger å plante dem etter det – og om det ikke er ulovlig så nesten syndig.   Jeg syntes det å synde litt hver dag – uten å skade noen er en helt OK ting. Og i naturen er det ikke datomerking – og har sett på TV at mange frø ligger i hundrevis av år før de finner ut at de skal spire og gro.  Noen av frøene er jeg ikke helt sikker på hva er.  De er kun oppbevart i kaffefilterposer  ( altså fra den gangen jeg hadde kaffetrakter og ikke sånn moderne maskin ) – og påskriften på filter er » Frø fra Kew Gardens – London «.   Javel tenker jeg da – det var jo megetsigende.  Blir likt som når man fyller fryseboksen med mat uten å merke det  - for «man husker jo hva det er «.  Slik var det her i heimen en gang når vi skulle lage en gryte med kyllingfilet – og oppdaget etter at «tingen fra fryseren» var tint at det var fisk av type hyse som var i posen.   Og noen av kaffefilter og cigarilloseskene som er brukt til oppbevaring av frø er det min avdøde ektemake som lagde.  Den ene esken har fått påskrift «blandet – vil ha» .

Mitt lille skattkammer av frø fra forskjellige tidsepoker

Og fordelen med alle disse egenproduserte oppbevaringsvariantene  er at det ikke er noe påskrift om dato og holdbarhet .  Jeg er sikker på at dette blir spennende i vår.  Men jeg må kjøpe litt frø og – noe forutsigbarhet må jeg ha i livet.   Gleder meg til planting i februar/mars  gjør jeg uansett – og det tror jeg både frø som er «gått ut på dato» og frø som ikke vet at de har en holdbarhetsdato gjør.  Vi får prise oss lykkelige at vi mennesker ikke fødes med datoer for bruk på. Og ble vi det, så tror jeg at min variant – om jeg fikk velge – skulle vært «Bør nytes innen …….» – så kunne jeg selv fylt inn en dato med tusj etter som tiden gikk .

Jeg ønsker deg en fin januardag videre – og følger du med på bloggen utover våren så får du sikkert vite litt mer hva som skjulte seg i skattekisten .  God januaradvent til deg – fra Arvid

fugleekornmater

Hei alle sammen – og hei februar ( snart ) .  Nå er dagen litt over to timer lengre enn ved juletider.  Det liker vi.  Jeg vet at det i skrivende stund er januar , men i dag drypper det av taket her – så det er ca. februar.   En skikkelig godlyd altså.  Fjorden er ennå full av is og sånt – men det er ikke lenge til man er i full gang i hagen .   I full gang er iallefall fuglene her i hagen min.  Jeg er ikke så flink på hva som er hva av fugler ( men det at det ikke er struts og gribb her – det kan jeg si ) – men i følge de som kan slikt så bor det visstnok nokså mange fugleraser her på Flaskebekk. Men det jeg vet – det er at EKORN ikke er en fugl  - selv om de nærmest flyr gjennom lufta.  Men jeg mistenker ekornene for å selv tro at de hører til i fuglefamilien.   På bildet øverst ser dere en såkalt fuglemater.  Og fuglene bruker den ivrig – sammen med ekornene.  Ekornene er litt sånn at de nærmer seg den litt diskret – og hvis jeg står og ser på så er det liksom litt slik «vi skal ikke bort dit vi altså – vi skal bare se på noe».  Når de så har funnet ut at jeg ikke er skummel så tar de litt fart og hopper bort til fuglemateren.   Så bretter de halen ergonomisk riktig i samme form som sirkelen – den samme sirkelen som de omtrent fyller .  Og når de er godt plassert inni fuglemateren – så sitter de der og koser seg.  Jeg har ikke klart å ta bilde av det ennå – men dere skal få se om jeg får det til.  Mulig jeg skal gi beskjed til dem først, slik at de kan pynte seg litt, med mascara eller falske øyevipper.   Fuglene sitter og venter på tur i et tre i nærheten mens ekorna spiser.  Måten fuglene spiser på må forøvrig være en hver treningsnarkoman våte drøm .  De flyr ( og bruker altså energi ) på å fly bort til fuglemateren.  Der spiser de gjerne et solsikkefrø om de har tid.  Men de tar iallefall med seg et frø og flyr vekk igjen , og enten spiser de det i et tre i nærheten, eller gjemmer det i barken på treet til senere nytelse.  Tenk om vi hadde samme rutine for fredagskosen foran «gullrekka» på TV.   Peanøttskåla og godteriposen stod en etasje opp – og for hver gang vi skulle ha noe så måtte vi løpe opp trappa, hente litt godteri og så løpe ned i sofaen og sette oss å spise det der, før vi måtte løpe en ny tur for å hente tre peanøtter til . Tror det blir med tanken – når jeg tenker meg om.  Maten som ligger i materen inneholder bl.a. solsikkefrø, og i og med at fuglene er et relativt fritt og avslappet forhold til dette med å gå på toalettet, så dukker det ofte opp små solsikker rundt i hagen her – selv om jeg ikke har plantet dem der…  De er et direkte resultat av fuglenes bæsjing – men det stakkars frøet kan jo ikke vite om det er plantet av meg eller blitt lagt igjen der av en fugl. Så velkommen er de uansett hvordan de er sådd.

Cosmos kan fort bli en god venn

Når det gjelder dette med frø , så har jeg fått noen spørsmål om råd om frøvalg for de som ikke er så bevandret i hageverden, men har lyst til å prøve.  Det er ikke så lett å anbefale, men jeg tror at Cosmos er en god ting å starte med om man ikke har drevet så mye med frø før .  Den finnes i mange varianter og er flott å se på, og vokser relativt lett.   OG – man trenger ikke knipe av visna blomster for at den skal blomstre mer.  Jeg bestemte meg for noen år siden at jeg ikke skulle holde på med frø fra ettårige planter .  Jeg ville heller holde på med planter som kom år etter år.  Så fikk jeg noen cosmosbabyer ( altså frø som hadde begynt å kikke opp av jorda ) av den tidligere nevnte gode venninne Mai. Hele min beslutning ble da revurdert – for cosmos er nettopp en slik ettårig plante som jeg ikke skulle ha – likson.  Og når jeg først hadde bestemt meg for at jeg skulle ha cosmos allikevel , så var det ikke så farlig om jeg tok med litt andre ettårige planter og.  Så det var den beslutningen, og jeg er tilbake der jeg startet før beslutningen ble tatt.  Man skal jo være åpen for nye ideer.   Fordelen med ettårige planter er og at de blomstrer som regel lengre enn stauder.  Staudene kommer jo år etter år og gleder oss – men de ettårige har bare en sesong å brilliere seg på – så da må de ta litt godt i .

Det kommer en vår

Men før frøene skal spire og gro , så må det nok bli litt mer vår enn det er akkurat nå.  Men fortvil ikke – du kan lure naturen litt.  Og så lenge man ikke lurer på en slem måte så er det helt greit syntes jeg.  På bildet som du ser til venstre er det litt luring som har vært gjort.   Var på middag hos Sjur og Marie forrige søndag – og tok med en liten magnoliagren fra hagen som en vertsgave.  Det er forøvrig lurt å skrape av litt av barken om man tar inn grener – da trekker grenen bedre opp vannet.  Og magnoliaen som kom inn i varmen ( spionen som kom inn fra kulden – het vel en bok en gang ) blomster nå så vakkert – og jeg fikk dette bildet av vertskapet som takk for gaven .  Den blomstret etter en uke.  Det trenger ikke være magnolia – det er sikkert mange andre trær som tåler at du tar en kvist – tar av litt bark og setter den i varmt vann…og sannsynligvis vil du kunne glede deg over en tidlig vår – om ikke annet så innendørs.  Ønsker dere fin februar – og vinneren i fotokonkurransen kommer neste uke .  HEi og hå – klem fra Arvid

"nytt liv av daue gror" – heter det i sangen No livnar det i lundar

Hei og hallo.  Så var det visst ikke helt vår ennå – i hvertfall ikke her på Flaskebekk, Nesodden.  Men jeg har uansett  bestilt frø til våren,og satser på å være i gang i slutten av februar/begynnelsen av mars.  Kommer tilbake til det – og kan love dere at jeg ikke har glemt de gamle frøene jeg fant frem.  Det ble visst litt mer frø på bestillingen i år også enn planlagt , men det skyldes at jeg glemte å «scrolle» opp eller ned eller noe sånt når jeg bestilte – og dermed så jeg ikke totalen når hjemmesiden jeg var på sa «Gå til kassen ?» – og jeg gikk til kassen, og når jeg hadde  kommet så langt, så kan jeg jo ikke gå tilbake til der jeg fant frøene og legge dem tilbake igjen, fordi det var litt fler enn det jeg hadde tenkt…  tenkte jeg.   Det kan dessuten være slik at de er utsolgt for noen av frøene jeg bestilte og da er det alltid godt å ha noen frø i reserve – tenkte jeg .   Jeg kan og informere at adventlykten jeg fortalte dere om fremdeles brenner døgnet rundt som jeg lovet.  Der skal den henge og brenne til jeg kan si – «der kom første vårdag».  Har en nabo som fortalte meg i sist uke, at soveromsvinduet hennes vender mot min hage, og at hun så på lykten hver kveld når hun la seg.  Først hadde hun tenkt «Nei nå har jammen Arvid gjester og fest igjen» – og hun syntes det var veldig til festligheter.  Men det var inntil jeg fortalte henne om Våradventslykta mi.

Jeg tror at det å holde på med hage er bra for meg .  Og det skaper mye undring – og til tider forundring.  Men mest undring.   Før når jeg var ung og denslags ulumskheter, så trodde jeg at jeg visste så mye – og hadde så mange svar.  Nå når jeg har passert 50 så er det ikke slik lenger.  Nå undres jeg mer over ting – og merker at jeg trives veldig godt i selskap med andre som undres mer enn å proklamere at de har de riktige svarene på alt for alle.  Så fram til det blir litt mer vårlig så blir det mye undring om hagen og lite action.

Man kan undres over at løker, frø og planter som er i jorden nå ligger helt stille og venter på riktig signal for at de skal begynne å spire.  Og påskeliljene er det som starter det hele.

Slik blir det om noen … eller en del uker her …

Så da kommer det et eller annet signal fra et sted om at de skal begynne.  Og så følger de andre etter. Hvordan vet de alt dette ?

Og så undres jeg på hvorfor det er sånn at det kun er damer som har blomsternavn – eller er det slik at alle blomster er damer?  Eksempelvis så har man Jasmin, Rose, Daisy ( påskelilje på engelsk ) , Siv, Iris, Linnea og Viola.  Det er sikkert flere og.  Men kommer ikke på noen guttenavn som er blomsternavn.   Om du har noen – send meg gjerne en melding.

En gang leste jeg og at de fleste farger, former, dufter og utseende på blomster har en grunn.  Ofte var det visstnok knyttet til insekter som skulle fristes til å komme for å bistå med bestøving og denslags.  Engletrompetene mine som du ser bilde av under dufter lite om dagen i solskinnet – men når skumringen og kvelden kommer så kjenner man den fantastiske duften på mange meters avstand.  ( Litt sånn som oss mennesker de da – vi bruker vel og mer parfyme om kvelden enn om dagen)  Leste en gang at de gjorde det for å «vinne» konkurransen om de andre blomstene når insekter etc. kom og kvelden .  ( Også dette kan vel strengt tatt trekkes videre til menneskeheten )

Engletrompeter i blomst i hagen min …dog ikke nå i februar .

Trepionen du ser bilde av her – intens hvit med dyp lilla «malte» felter – er utrolig vakker.  Jeg stopper ofte og og bare kikker og – undres .  Den står der på samme sted – den ligger under snøen og is – og så plutselig skjønner den at nå skal det skje.  I fjor hadde den over 20 blomster og ga mye glede og undring. Hvem fant ut at det var akkurat dyp lilla som var pent på de hvite bladene ?

Så jeg har blitt mer og mer undrende jo eldre jeg blir – og jeg må si jeg liker det.  Blir ikke så forundret  lenger over hagen og det som skjer, men undres heller – og det tar jeg som et tegn på ydmykhet ovenfor plantene og det som vokser her.

Til slutt en historie som og gir meg undring – mye undring.   Jeg flyttet hit til Nesodden i 1999 pga kjærligheten.  Jeg følge meg hjemme her med en gang og jeg husker ennå første gang min mor var på besøk her – og hun sa med sikkerhet i stemmen. «Her hører du hjemme».  Første sommeren jeg var her begynte vi å arbeide med hagen som var relativt nedgrodd og forsømt .  Jeg holdt med hakke og spade og gravde i et hjørne av tomta når en av mine naboer kom forbi.  Jeg hadde aldri hilst på ham før og sa jeg het Arvid og at jeg var den nye kjæresten til Einar som bodde har. Han hilste igjen men ble litt «rar» og jeg lurte på om det skyldtes at vi var to menn – men svaret kom to året etter over et glas vin eller fem med samme nabo.  Han fortalte meg at han var vokst opp på Flaskebekk og at han som barn ofte hadde vært og lekt i hagen i huset jeg bodde i.  Hagen på «Gløtta» som huset mitt heter var alltid velstelt og vedlikeholdt fortalte han meg .  Han syntes derfor det var veldig hyggelig at hagen var i ferd med å bli satt i stand slik den fortjener – men det som undret ham mest var at det alltid var en «Onkel Arvid» som besøkte Gløtta om sommeren når han var liten gutt, og Arvid var den som holdt hagen i orden.  Arvid var og veldig populær hos mange av barna da han hadde mye humor, og tok dem på alvor samtidig.  Arvid var ikke gift og min nabo fortalte meg at man trodde vel at Arvid ikke «passet sammen med damer».  Når han så møtte meg første gangen – så kom det opp så mange gode minner nos ham – og det var nærmest som om ringen var sluttet sa han selv.  Jeg sa ikke så mye – men undres på om det var meningen at det var på Gløtta jeg skulle være.  Og det svaret får jeg nok aldri – men  undringen på  det –  og andre undringer med ,  får ingen ta fra meg, for da tror jeg at jeg ville blitt et fattigere menneske.  En vidUNDERlig og undrende uke til dere alle fra Arvid på Gløtta anno 2013.

PS  Klarer ikke bestemme meg meg for vinner av den lille fotokonkurransen der dere har sendt inn «vinterhagebilder» – men har innkalt meg selv til møte i helgen og sagt at nå må du ta et valg.   Det står mellom to bilder …. og jeg lover dere at dere får vite det i neste uke .  DS

Beholder dyna på litt lenger

Hei og god dag til deg som leser dette – enten du nå er på vinterferie på hytta ( med Internettforbindelse ) eller et annet sted på jordkloden.   Den siste uken har det vært litt «uforløst» vær mener jeg .  Det er veldig «grått og flatt» og dagen våkner liksom helt.  En nabo og venn av meg lurte på om hun snart fikk se meg  rundt i hagen med hårføneren festet i en skjøteledning, ruslende rundt med full styrke på føneren for å smelte vekk snøen . Jeg lo litt når hun sa det  og tenkte først at jeg er jo ikke helt «gal» heller – men må jo innrømme at tanken har sneket seg inn etter hvert – men tror vi måtte vært mange som gjorde det samtidig eventuelt, slik at det bli en midlertidig menneskapt global oppvarming .  Jeg klager ikke på vinteren og kulda – men konstaterer bare at det ikke har vært sånne dager med blå himmel og denslags her jeg bor.  Som du ser på bildet øverst – plantene vil helst beholde vinterdyna på litt lenger.   Jeg har forøvrig aldri fått så mange tilbakemeldinger som etter bloggen sist uke – både på mine skriverier om blomster med guttenavn – og det med å undres litt mer i hagen – og i livet generelt. Setter stor pris på det dere skriver til meg .

Januarhage – Vinnerbilde tatt av Anita Hamremoen

Og nå er  endelig den lille fotokonkurransen «Min Januarhage» avgjort.  Det stod mellom to bilder til slutt.

Et detaljbilde og et av en nedsnødd hage som ventet med lengsel og smerte på våren .  Og vinneren ble detaljbildet dere ser her til venstre tatt av Anita Hamremoen fra Sandnes.  Gratulerer Anita.  Uten at jeg skal bli for pretensiøs i mine jurybedømmelser så syntes jeg bildet viser noe av det avventende som finnes i hagen og vinteren.   Boken «Hager i Norge» er på vei til Sandnes og Anita i løpet av nærmeste uke.

Tilbake til forrige ukes blogg om guttenavn i blomsterverden.  Hilde fra Oslo meldte i fra at hun på vei i bilen for å hente sønnen på fotballtrening plutselig kom på planten «Johannesurt» som jo har et mannenavn.  Else fra Danmark minte meg meg at en av mine favorittblomster – Cosmos – som på dansk kalles «Stolt Kavaler» – og som hun selv sier – det er nok ingen dame.  Ikke rart at jeg er så glad i Cosmos – for da kan jeg si at jeg har hagen full av stolte kavalerer. ( at ingen av dem får komme inn er en annen sak ) .  Og Sven fra Oslo har meldt i fra om «Judas Sølvpenge» som og har guttenavn.  Fikk og en melding fra Trøndelag hvor den gamle revykongen Einar ROSE ble nevnt som forslag…men den kjøper jeg altså ikke.  Det må være fornavn.   Det samme gjelder for Gran etc. som er etternavn. Kommer DU på flere guttenavn på blomster – send meg gjerne en melding. Fikk og en kommentar fra en dame som sa at hun egentlig hadde bestemt seg for at hun ikke skal ha frø og sånt – da det var for smått og «putlete» å holde på med – men at hun lurte litt på om hun skulle revurdere disse tankene etter å ha lest min blogg.  Noen kaller det hjernevasking å snike seg inn  folks hoder på den måten – jeg kaller det inspirasjon.

Mine nylig adopterte barn

Og inspirasjon for meg ble det og når noen av mine nyinnkjøpte frø plutselig lå i postkassa.  De er jo litt barna mine disse frøene – dog er de «adoptert» under litt mindre omstendelige forhold enn en del andre adopsjoner av barn foretatt av menn i det siste.  Jeg trenger heller ikke myndighetens velsignelse for å få lov til å adoptere dem.  Men myndighetene har allikevel klart å snike seg inn.  For 5-6 år siden skulle jeg bestille frø til hagen – og skulle bestille «en gros» – direkte fra grossist . ( Fant fort ut at jeg ikke trengte være så spesiell at jeg ikke kunne bestille fra ordinær frøleverandør  - var minimumsantall på antall frø fra grossist kan man si – og det tallet var stort ).  Men altså  - når jeg fikk dem så var det lagt på 2% FRØAVGIFT til Staten.   Det samme skjedde forøvrig når jeg bestilte frø for over 200,- fra utlandet.  Tillegg da var følgende : Toll, MVA og FRØAVGIFT.   Jeg skal ikke starte en diskusjon om skatter og avgifter her på bloggen – det er for komplekst – men jeg kan umulig se hensikten med en frøavgift på 2%.  Jeg skjønner at det er avgifter på en del ting som vi mennesker gjør og bruker, ikke minst på ting og forbruk som er med å forurense, men på FRØ ?  De er bare til glede for den som holder på dem – og til dem som ser dem.   Jeg googlet frøavgift litt – og fant blant annet ut at Skogfrøverket har laget ny strategiplan fram mot 2040 – og der er frøavgiften nevnt mange ganger.  I en annen artikkel fra 2001 eller  deromkring lurte man på om innføringen av frøavgift på frø til kinakål var en medvirkende årsak til at bruk av av kinakål i matlaging gikk nedover.  Det er mulig det – men kan og ha noe med smak å gjøre tenker jeg.   Men inntil videre betaler jeg min frøavgift – automatisk via forhandler når jeg handler frø – eller egenrådig ved kjøp av frø i utlandet.   På bildet litt lenger opp ser dere altså litt av det som skal i jorda i år – og jeg skal nå begynne den mentale forberedelsen til dette.  Det har jeg lært av Ole Einar Bjørndalen som sa at det var viktig for ham å mentalt forberede seg i god tid før selve skiskytterløpet startet.  Det tenker jeg og at det er – og neste uke skal dere få ta del i den mentale forberedelsen.  God helg – husk å lete i hodet etter guttenavn på blomster.

Hilsen Ole Einar B….nei unnskyld Arvid D. Iversen 51 år.

Hei og god dag.  Det drypper fra taket og sakte men sikkert smelter snø og is – og sjel – og gjør seg klar til våren.  På den ene husveggen hos meg  ser det slik ut nå.  Masse prismeaktige krystaller som har blitt plassert på clematisen for å glede meg og dere, og samtidig minne oss om at det ikke alltid er menneskenes pynting av naturen som er det vakreste. Så når våren snart er der så er en hagegal mann som meg «Alltid beredt» – og jeg har gjort en del forberedelser som gjør at jeg kan komme i gang fortest mulig når snøen er borte .  Råd om detter er blant annet det jeg skal dele med dere i dag.   «Alltid beredt» – er  forøvrig vel det eneste jeg lærte i min relativt korte karriere i Speideren i Sandnes.  Husker jeg hadde lyst til å begynne på Speideren og var der et par ganger – men sluttet fort når vi måtte henge i sånne tykke tau i gymnastikksal-lokalet vi hadde.  Vi måtte klamre oss til tauet – litt sånn jungelaktig – men jeg likte det ikke og sluttet etter et par ganger.   Speideren var forøvrig i samme lokalet som jeg gikk i barnehage i – stor gymsal på Speiderhuset i Roald Amundsensgate i Sandnes.  Tante «Essi» var den som styrte det hele – og jeg har faktisk gode minner derfra ennå.  Sånn – der gled jeg ut på sidelinja igjen – sikkert derfor jeg ikke hadde skismøring.Men –  når våren kommer er det inni mitt hode to veier å gå for å komme dit man vil.  Man drar til nærmeste hagesenter og handler  planter og plasserer dem der man ønsker å ha dem – og er lykkelig og fornøyd med det.  Eller man setter i gang med frøsåing og gleden som ligger i dette.  Hos meg er det vel en kombinasjon av disse to veiene som gjelder – men i dag er det «frøveien» som står på programmet.

Alltid beredt

 Alfa og omega for suksess er  forberedelsene.  Om du planter mer enn 1 type frø – lag på forhånd klar merking og «skilt» til de forskjellige frøsortene.  Merking  er kjedelig når man er i full sving med jord og skitne fingre.  For noen år siden – når jeg var litt mer «spesiell» enn andre – så skulle jeg bl.a. aldri bruke penger på sånne plastskilt dere ser på bildet til venstre.  Jeg skulle heller ikke ha trepinner som jeg skrev på. Jeg skulle lage pene lapper selv som jeg skulle laminere.  Fant fort ut at det gikk mer tid på design og utforming av merkelapper enn på selve plantearbeidet.  Så nå er det innkjøpte «merketing» over en lav sko.   Pass alltid på å ha riktig musikk til arbeidet når du skal holde på med frø.   Til selve såingen anbefaler jeg Hip-Hop med melodiske temaer og sensuelle undertoner.  Om man har dem i øretelefon eller på «docking» finner man ut selv – men det er alltid gøy å synge med.   Artisten Akon er alltid god å ha til slike anledninger.  Om man har sådd frø som skal prikles – så anbefaler jeg å endre musikk til noe mer klassisk og roligere.  Prikling er tålmodighetsarbeide og man kan bli litt for brå i bevegelsene om musikken er for heftig,   Belønning er og viktig når man holder på med frøsåing.  Dette KAN blant annet gjøres med fludium.  Siden jeg er relativt usikker på norsk lovgiving på det området – så har jeg dekket til fludiumets navn på bildet, og vil vel komme med anbefalinger i en noe kryptisk form. Til alt frøarbeide bør man kun bruke krystallglass selv om det flyter med jord og mold rundt en .  Jeg er relativt godt dekket på glassområdet – men det er alltid viktig å ha muligheten til å velge et glass som passer til hver enkelt frøsort.  Når frøene er i jorden er det alltid viktig å nyte arbeidet en har gjort.  Det kan da være passende å

For meg er det viktig å ha riktig glass til riktig stadium i frøsåing. Her er et utvalg av de jeg har.

skifte glass og ta frem litt mørkere drikke enn den jeg nevnte tidligere.  Gjerne med en dyp rød farge.  Så setter man seg godt til rette – og ser på potter/kasser eller hva man nå har brukt og er såre fornøyd med livet og tilværelsen.  Og gidder man ikke alt dette – så kan man hive noen frø i jorda og se hvordan det går.  Er man lite bevandret i frøverden så er mitt råd følgende : kjøp frø som du kan ta ett og ett uten å bruke pinsett ( solsikke og blomkarse eks. ) De er lette å håndtere og krever ikke prikling og den slags.  Og selv om det frister å begynne allerede nå med frøsåing for enkelte ( blant annet en redaktør i Rogalands største avis ) – så er det viktig å tenke på at de vil begynne å vokse plutselig.  Vi er ennå i februar og mars og når spirene begynner å komme så skal de ha det passe varmt og passe kaldt.  Blir de stående inne i en varm stue – så blir de lange og skrantete – så selv om det klør i fingrene etter å begynne så er mitt råd å foreløpig forberede seg til såing, så kommer jeg mer tilbake til selve såing i neste uke.  Mine tidligere skriverier om blomster og guttenavn har tydeligvis satt tanker i sving hos en del folk – og det kommer fremdeles inn meldinger til meg om dette.  Elisabeth feks. som er norsk, bosatt i Hellas men som leste min blogg i Thailand, og nå er i Malaysia ( puh det var halve verden det ) mente at Magne-olia var en gutteplante.  Litt søkt spør du meg.  Likeledes foreslo hun Tim-otei …og det første som slo meg i hu da var hårshampoen som vi kastet oss over på 70-tallet , sammen med den epleshampooen som kom da , og som gikk Edens Hage en høy gang når det gjaldt eplelukt ( andre enn meg som husker reklamen med damen med grønne epler oppå hele hodet?).  Men timotei foreslo hun altså – og jeg mente at det gikk ikke – men så tenkte jeg litt – og tror egentlig Elisabeth liker å få meg til å undres og tenke. Og som jeg tidligere har sat – jeg liker å undre meg – og gjør det nok mer enn gjennomsnittet.  Om man feks. tenker at man drar til Irland der halve befolkningen vel har en O´som begynnelse på etternavnet -

Er fagerfredløs en gutteblomst?

og der Mister O´Tei får en sønn som han døper Tim – så blir det jo           Tim O´Tei.   Så jeg kjøper den Elisabeth .  Ingunn fra Sandnes mener at følgende blomster kvalifiseres til guttenavnblomster : Løytnantshjerte .  For 20 år siden Ingunn – ja – men det er i dag kvinnelige løytnanter .  Fuchsia – som og kalles Kristi Blodsdråpe – nevner hun og – hvis man fremdeles mener at Jesus var en mann.  Den godtar jeg absolutt.  Hun mener og at Fagefredløs må være en gutteblomst.  Det har den alltid vært i hennes hode.  Så da er det vel slik tenker jeg .  Og når hun synger på sangen «Jeg plukker fløjlsgræss» – der teksten blant inneholder blomsten Ridderspore – så må være en gutt mener hun.  Og senere i samme sang nevnes og Mannstro som en blomst….Så det er altså slik at det er noen gutteblomsternavn allikevel – og merker meg at flere av dem har et religøst tilsnitt….Interresant. Takk for i dag alle sammen – frø og hvordan man kan bruke dem fortsetter neste uke.  Til da kan du nyte klokkene på engletrompeten på bildet under.  Er ikke fra frø jeg har plantet selv – men de står på soverommet og venter på å komme ut snart.  Vakkert er det – du og du jeg gleder meg til våren.  Mer frøtips kommer neste uke.  Hasta la Vista – Arvid 

Engletrompetene mine skal snart få holde hagekonsert igjen. Jeg gleder meg til konserten.

Et frø er ikke bare et frø…..

Hei kjære leser .   Februar 2013 stikker snart av gårde og åpner døra for mars som står der ubrukt og uskyldig.  Jeg er skapt slik som menneske at jeg lager litt regler etc. for meg selv på en del ting.  Det er ikke regler fyllt av skyld og skam jeg snakker om – mer slik at jeg har noe å forholde meg til i et til tider ustruktert liv.   En av reglene er «ingen frøsåing innedørs før mars har kommet». Og det blir mye om frø i dagens blogg – til glede for de som leser dette og selv har planer om frøsetting – og forhåpentligvis til de som ikke gidder holder på med denslags.  Jeg har fått en forespørsel via bloggen her om å ha en «frøskole». Det kunne nok vært mulig – men jeg velger i stedet å si at jeg vil ha en så-frø-inspirerende blogg.   Frø kommer i alle varianter som bildet øverst viser  - og forutsetningene for at de skal vokse er forskjellige.  Disse forutsetningene er naturskapt og ikke like lett å bringe med seg inn i en amatørs verden.  Noen frø – spesielt de som er litt harde og har «skall» skal feks. «skrapes» litt på før de settes i jorden. Jeg så et program på TV om dette en gang – og den skrapinga vi som mennesker må foreta oss fikser naturen selv når blomstene skal ordne opp selv  .  Vinden tok med seg frøene og blåste de over steiner og fjell – og det ble automatisk skrapet vekk et lag på frøene fra naturens side.  Fasinerende.  Noen frø måtte og gjennom en fuglemage for å spire – og kunne ikke vokse før fuglene hadde spist dem – og de ble bæsjet ut igjen.  Så avansert går ikke jeg til verks her på Gløtta – og mine enkle råd for frøsåing for en som er relativt fersk på denslags er 1) Velg frø som ikke krever en for vitenskapelig prosess for å spire – og 2) Les bruksanvinsing

Valmuer er en relativt enkel blomst å få frem fra frø

på baksiden av frøposen før du setter i gang.  Ikke bare se på et pent bilde som viser et blomsterhav – om du ikke liker å bli lurt.  Valmuer som du ser på bildet fra min hage til venstre er en relativt enkel sort å få frem fra frø, likeledes solsikke , erteblomst og den alltid «tilstedeværende i mitt hjerte» – Cosmos ( pyntekorg ) eller Stolt Kavaler som den altså heter i Danmark.  Og selvfølgelig akelie .   Jeg har etter hvert kommet til at jeg ikke trenger å være så spesiell i det jeg sår – det var mer slik når jeg begynte.  Jeg husker ennå en gang når jeg var 7-8 år eller så, og hadde sett en anonnse om diverse «spennende» frø man kunne bestille.  Det var blant annet bomullsplanter, kaffeplanter og flere andre eksotiske ting som fristet en nysgjerring 7-8-åring.  Vi snakker her slutten av 60-tallet tidlig 70-tall og verden var ikke så stor .  Toro´s Meksikanske Gryte var heller ikke kommet til Norge ennå.  Jeg bestilte disse frøene av lommepengene mine og plantet dem etter alle kunstens regler hjemme i vaskekjelleren og satte dem på brett som jeg skulle ha på rommet mitt.   Når jeg skulle bære alt inn på rommet etter planting snublet jeg i dørterskelen og alt raste ut på gulvet i vaskekjelleren.  Jeg ble lei meg husker jeg og brukte lang tid for å lete gjennom jorda som lå spredd over alt for å se om jeg kunne finne igjen frøene , men det var ingen lett oppgave.   Alt ble derfor plantet på nytt i et stort fat og jeg skulle se hva som kom opp.  Noe kom det  sikkert – men da var jeg vel travelt opptatt med noe annet og jeg kan ikke huske at jeg fikk hverken kaffeplanter , bomullsplanter eller noe annet eksotisk.  Noen frø skal sås og deretter stå i såpotte ute gjennom en hel vinter for deretter å begynne å spire et år etter.  Det prøvde jeg og en gang – men vanskeligheten i det var å vite hva som var selve planten når det begynte å spire i den lille potta – da 14 andre planter og ugress og hadde valgt å etablere seg i jorda der i løpet av sesongen.  Slike ting holder jeg ikke på med lenger.

En annen viktig ting å ta med seg i planlegging om man skal så frø er å tenke – tid.   En ting er å så frøene og plassere dem slik de skal ha det – som regel lyst og varmt for å begynne spireprosessen.  Men når de begynner å spire så har du fått mange nye familiemedlemmer som krever sitt .  Når spiring er i gang skal de ofte ha litt andre vekstforhold – og så lenge det ikke er frostfritt ute så kan de ikke flytte ut.  Og står de inne for godt og varmt så blir det som å sette en 14-åring på anabole steorider – det blir feil.  Da vokser de seg til noen lange tynne strengler som ikke klarer seg når de skal ut i verden og klare seg på egenhånd.   Da er drivhuset kjekt å ha ( gutterommet for tidligere nevnte 14-åring ) .  Der er det kjølig nok og varmt nok til at frøene kan spire og gro.  Har man ikke et drivhus – så kan man lage til noe av gamle vinduer etc. for å beskytte plantene.   Men å ha dem stående inne i en tett og varm leilighet/hus er ikke så lurt.  Jeg snakker av erfaring – fra før min tid som drivhuseier.  Satte masse kasser med små plastpotter med frø i et lite rom på vei opp til andre etasje.  Der var forøvrig telefonen ( det var den gang man brukte mer fasttelefon ) og det tok 20 sekunder å komme seg fram til telefon når den ringte.  Man skulle komme seg forbi alle blomsterkassene først.

Det er ikke bare barn som liker å plante solsikker – jeg planter 100 hvert år og setter dem tett i tett som en gjeng.

Jeg håper ikke jeg har skremt noen vekk fra å plante frø nå – det er i såfall ikke meningen.  Jeg ønsker mer å minne på at det ikke bare er når man setter frøene i jorda at de krever din oppmerkosmhet – det er og i oppvekstfasen før de skal klare seg selv.  Som om du får noen hundre barn ekstra altså. Og frø er ikke bare frø – noen er som finmalt pepper og skal sås tynt oppå jorda og du må ikke nyse mens du holder på, da er de borte – og noen er som en ert og kan styres akkurat slik du vil.  Jeg har og lært meg at det som planteutsalgene kaller «Såjord» faktisk er bedre å bruke til frøsåing og ikke bare et salgstriks…..og husk å merke det du sår – hvis ikke går det fort over stokk og stein.   Og gidder du ingenting av det som er nevnt ovenfor så er det nok av andre som planter ting .  Da kan du nyte det hos dem , kjøpe i planteutsalg eller be om å få av de som står med hundrevis av små planter ( les Arvid ) .   Mine frøbarn skal i jorda nå i mars – og de skal pleies med omtanke og kjærlighet , men og kjeftes på om de ikke gjør som jeg sier – akkurat som den tidligere nevnte 14-åring.  GOD HELG  - og vi har alle vært en form for frø en gang i tiden   Arvid—PS Glemte visst å nevne at jeg jo var ferdig med årets frøinnkjøp – og så dukket det opp en ny katalog fra en annen leverandør  i postkassen min i går – skal jeg tørre å åpne den mon tro ?   Det koster jo ingenting å se ….

Slik ser det ut hos meg nå – jeg lengter til Vestlandet et kort øyeblikk

Hei alle sammen.  Etter at jeg flyttet hit til Nesodden i 1999 har jeg vel stort sett ikke lengtet tilbake til Sandnes og Vestlandet noe særlig.  Men når jeg ser på bilder dere i Rogaland nå legger ut på Facebook – bl.a. av snøklokker og andre ting som spretter fram fra jorden – så merker jeg at det rykker litt i «Sandnes-foten» , og det er like før jeg ikler meg full Rogalandsbunad og synger høyt «Å Vestland Vestland». Om noen av dere tror at denne lengselen tilbake til Vestlandet er traumatisk eller er langvarig – så tar dere feil.  Det er bare akkurat nå.  Bildet øverst viser hvordan det ser ut her hos meg akkurat i dag.  Det eneste som stikker opp av snøen er visne ting fra i fjor .  Ikke akkurat livgivende .   Sånn – nok syting nå – eller forresten – tåkeluren i Oslofjorden går og, slik at den eventuelle sola som kunne varmet opp litt i drivhuset er ikke tilstedeværende.  Der var det nok syting og klaging.  For JEG ER I GANG MED VÅREN 2013 nemlig.   De første frøene er i jorden – og i år ble det Ridderspore som fikk æren av å være først ute.  Dette av den enkle grunn at de er de som trenger lengst tid på å skjønne at det liksom er meningen at de skal vokse når de har kommet i jorden .   De er foreløpig ikke store

Mitt drivhus er ikke så koselig

nok til å flytte ut i drivhuset – til det er det for kaldt, men når de har kommet litt opp av jorden og lært seg at livet er er mer enn å stå i varmen og nyte livet – så bærer det ut med dem.  Når det gjelder drivhus så er det mange nettsteder og hageblader som viser gleden ved å ha drivhus ( tror det heter veksthus på dansk – og liker i grunnen den betegnelsen bedre , men dette er jo en hageblogg og ikke en språkblogg så skriver ikke mer om det ) – men det vises altså drivhus som er veldig «koselige» og bugnende av blomster og hyller av gammel rekved og den slags.  Slik er det ikke hos meg som dere ser på bildet til venstre.  Hos meg er det funksjon som gjelder – og ikke minst å ha plass til alle kassene med små potter som kommer der etter hvert.  Jeg bruker slike grønne kasser som dere ser på den øverste hyllen til venstre ( grønnsak-kasser ) .  De er praktiske i betydning at de kan klappes sammen og bli flate når de ikke er i bruk – og da kan de brukes som benkeplate som dere ser til høyre. Jeg fikk fatt dem i en butikk som solgte grønnsaker og måtte betale «pant» på 5,- eller 10,. pr. kasse – og gjorde det med glede. OG utenfor drivhuset ligger det i overkant av 100 kasser klar til bruk – dog litt under snø pr. dags dato.  Som jeg har nevnt en gang tidligere så har jeg og som rutine at drivhus skal få sin vår-rengjøring etter at alle tenåringsblomstene har flyttet ut.  Se selv for dere rommet til en tenåring når det forlates – så når det er skikkelig vår og alle blomstene er ute, da finner du meg med grønnsåpe, klorin og andre vaskemidler – og musikk på fullt i øret.   Om du som leser går med planer om å kjøpe drivhus, så tror jeg at du selv vet hva som er best ut fra dine behov – men anbefaler iallefall at du kjøper et drivhus du kan stå oppreist i «full lengde» i .   Det er noen av de mindre drivhusene som er relativt lave , og man blir stående litt krokbøyd å jobbe, og det tar seg ikke pent ut i min/vår alder. Argumentet at man kun skal ha det til oppbevaring/vokseplass for stiklinger etc.,  og dermed ikke trenger full høyde kjøper jeg delvis, men man jo inn dit uansett og sette ting i fra seg som skal vokse og gro , og tro meg når jeg sier at det ikke er lett å balansere en kasse med frø som er plantet i små potter om man samtidig skal gå litt foroverbøyd/bakoverbøyd eller tilsidebøyd.  Trenger du kun plass til å ha planter stående for å få varme og sol finnes det og

Jeg er ikke så barsk at jeg ikke lager litt hygge mens jeg holder på i drivhuset

mange andre muligheter enn et ordinært drivhus – unnskyld mener veksthus.  Små hendige ruller med plast som festes på husvegg etc og som gir beskyttelse.   Dette var bare ment som råd altså – og ikke belæring.  Det er faktisk ikke nødvendig med veksthus i det hele tatt for å ha glede av frø – men det hjelper når det gjelder mengder man kan ha – og ikke minst plassering av den oppvoksende generasjon blomster når de er i konformasjonsalder.  Jeg fikk en forespørsel her for et par dager siden fra en som lurte på » om jeg trodde hun kunne så frø til tomatplanter nå» – og som jeg sa… Selvfølgelig kan du det – om du har tid og kapasitet nå.  Som jeg har nevnt tidligere så er det en ting å bruke tid på å få frøene i jorda – men for at ikke frustrasjonen skal bli for stor, så er det og greit å tenke litt om hvordan planene for den neste måneden ( minst ) er … Skal man bort 10 dager i påsken så vil som regel det som har kommet opp av jorden i en liten potte ha falt sammen av savn og smerte når man kommer hjem igjen.  Akkurat nå har jeg forøvrig spist litt lunsj og hatt en liten pause i skrivingen.  Jeg syntes Maldonsalt er godt å strå på brød sammen med litt olje – men merker etter hvert at om jeg får et litt stort saltflak i munnen, så må jeg kjenne godt etter at det ikke er en gammel plombe som har røket.   Sikkert alderen.   Men tilbake til drivhus – som du ser på bildet til høyre så er jeg ikke SÅ tøff og praktisk at jeg ikke lager litt hygge når jeg holder på der.  Og til deg som ikke har drivhus , men vil så frø – sett i gang.  Bruk fat og kar du har , legg i såjord og les på baksiden av frøposen hvordan frøene skal legges i jorda.  MERK HVA DU HAR PLANTET OM DET ER MER ENN EN SORT , og dekk til med gladpack eller annen plast for å holde på fuktighet.  Sett de varmt og godt i vinduskarmen, om ikke bruksansvisning sier noe annet – og sett deg rolig ned og se på og nyt et glass vin.   Når de begynner å spire tar du vekk plasten og når de første «vekstbladene» som ofte er like på mange blomster forsvinner og det blir en stengel med egne blader – så bør du finne en litt annen løsning enn en varm vinduskarm – men fremdeles lys og frostfritt.   Har du kommet så langt er du langt på vei til å være en frøsåer.   Hvis frøene er bittebittebittesmå og du har sådd flere sammen så må du prikle om når de er store nok til det.  Skriver ikke noe om det her – men kan ta det opp om noen spør.   Nå kom jammen sola litt fram gjennom vinduet her – da kan jeg vel glemme tanken på ta fram bunaden og la andre ta seg av Vestland Vestland synginga .  Jeg har det jo så godt der jeg er – så hva klager jeg etter…ikke vet jeg .  Klem fra drivhus og hus på Gløtta til enhever i sær fra Arvid  .

PS Jeg skylder vel og å gjøre oppmerksom på de som lurte fra bloggen i forrige uke hvordan det gikk med frøkatalogen som kom fra annen leverandør – og som jeg ikke skulle bestille fra.   Jeg fant ut at det var best å bestille litt derfra og – for tenk om den andre pakken jeg har besttilt plutselig forsvinner…den har jo kommet , men plutselig kommer det et rådyr inn her og stikker av med hele frøpakken – så svaret er – jeg klarte ikke holde meg…..Mer følger .  Klem .

"Se min Hage" akkurat nå … finn fem feil !

Jeg sliter litt kjære leser.  Når jeg skulle begynne på bloggen i dag – så måtte jeg tenke meg godt om .  Godt og lenge .  Og sannheten er den, at jeg har ikke gjort noe hagerelatert den siste uken – utenom å skifte kubbelys i vente-på-vår-adventlyset mitt.  Så jeg satt jeg og tenkte – og lurte på om jeg måtte ty til å «bare å finne på noe» å si som jeg hadde gjort.   Men det er liksom ikke meg.   Dessuten så er jeg livredd for å bli avslørt med halvsanne sannheter.  Man kan feks. glemme hva man har sagt som en hvit løgn og bli konforntert med den senere. Eller jeg har noen som går forbi her/naboer som ser at det ikke stemmer det jeg har skrevet her.   Det er sikkert mange hageting jeg kunne ha gjort, men jeg føler meg litt lurt.   Lurt av naturen.  Først var det vinter og kaldt.  Så ble det litt varmere og håpet steg.  Så ble det kaldt igjen – men mars måned kom og håpet ble tent noen få dager hvor gradestokken viste 0 og deromkring.  Jeg begynte den mentale forberedelsen og satte så vidt i gang med frø. Men så ble det plutselig mange kalde grader igjen – og jeg føler meg lurt. Dere ser selv på bildet øverst hvordan jeg har kjempet meg fram til drivhuset – nærmest som En Roald Amundsen eller Fritjof Nansen har jeg jobbet meg mot målet !    Det ble heller ikke bedre når eplekjekke vestlendinger i forrige uke sendte tilbakemeldinger på bloggen og fortalte om tulipaner som tittet fram og bare hager.  MEN – hovmod sto for fall – og etter som jeg har skjønt så ble det «bikkjekaldt» igjen vestpå og .

Jeg kunne ha sagt at "slik er det hos meg nå – sesongen er i gang"

Jeg skal innrømme at jeg smilte litt skadefro da – men det er ikke vondt ment.  Det er mer min egen overlevelsestknikk.  Så om du skal » Se Min Hage » akkurat nå – så er det bildet øverst som gjelder. Bildet til venstre er det bildet jeg kunne ha brukt om jeg løy litt.  Jeg tenker litt at det er vel kanskje slik i dagens verden hvor vi formidler oss selv på blogger, sosiale medier etc. – at det er vel ikke alltid den hele sannhet som legges ut der.  Nå om dagen bugner det av bilder av nyinnkjøpte tulipaner og primulaer i mange festlige farger.  Og det er sannheten der og da.  Men når alle blomstene er falt av tulipanene og vi balanserer vasen ut for å unngå at de tørre bladene som henger igjen faller på gulvet – så er det og en sannhet. Men den har vi ikke heldigvis ikke det store behovet å formidle feks. via Facebook.  Ei heller formidler vi den til tider kvalmende lukta av vann som er igjen i vasen som har stått akkurat så lenge med vann og blomster at det er etablert en liten zoologisk hage av bakterier i vannet. Så min inspirasjon til deg som leser denne uken blir vel mer sånn – «hold ut» – det kommer en vår.  Det kommer en dag man våkner der det hvite som heter snø er erstattet av av grønne skudd.

Nærmest litt morbid bilde fra min hage akkurat slik den er nå.

Det kommer en dag der man kjenner at jorda man graver i er varm og fuktig og full av meitemark.  Det kommer en dag man kan rusle rundt i «småsko» og se på nye knopper som brister ( jeg går ikke så mye barbeint p.g.a. Iberiasneglene ).  Og jeg lover at jeg IKKE skal klage på at det evt. blir for varmt å holde på ute.

Slik ser det ut hos Familien Syrinhortensia nå

Jeg er og sikker på at da er det mye lettere for en som skal skrive ukentlig om livet i hagen sin da.   Men jeg kan jo la meg inspirere av min gode nabo ( vi kaller nokså mange for naboer her på Flaskebekk  - selv om de ikke er rett ved siden av oss ) – men altså min gode nabo Finn oppi bakken her som er veldig opptatt av krokusens ve og vel på denne tiden av året.  Han holder oss andre jevnlig oppdatert via Facebook om at han nærmest hører krokusen synge noen ganger – og at det til tider «rykker i krokusen» når temperaturen går over null og de små spisse skuddene titter fram.  Jeg for min del advarer en hver blomst å titte opp ennå ved å nynne svakt på «Sov du lille spire ung – ennå er det vinter».  Jeg må ikke synge for høyt – for da våkner de gjerne og setter i gang med å vokse. Jeg kunne ha sagt til dere at jeg nå har ryddet  vekk vissent løv og grener fra bedene rundt huset – men det har jeg altså ikke.  Av to årsaker.  Det er for kaldt til å holde på ute

Slik blir det om en bittebittebitteliten stund hos den samme familien som nevnt på bildet litt lenger oppe.

med sånt – og alt løvet er med på å beskytte de plantene som er litt utålmodige etter å komme i gang for sesongen.  De kjenner at det er sol , men glemmer at det er frost om nettene og sånt.  Så når de presser seg opp gjennom jorden så er løvet som en stil-longs og et skjerf for dem og passer på at de ikke fryser.  Det er vel og årstidene vi har  som gjør noe av hagen så fantastisk i Norge.  Mange av de tingene som spirer og gror her hadde ikke vært her om det ikke var fordi de måtte igjennom en vinter først.  Ser man i områder der det er varmere «hele året» så er det ikke alltid så frodig der. Og dermed nærmer vi oss slutten kjære leser, og  jeg har ikke løyet for dere om «alt jeg har forberedt» – men dere har fått et par glimt inn i hvordan det ser ut » I min hage » akkurat nå.  Men selv om jeg ikke har gjort noen hageting den siste uken , så har jeg ikke ligget på sofaen og lata meg om dere tror det.  Det har vært helgeseminar med koret «Flaskehalsene» , jeg har holdt på med å bygge opp slektstreet mitt ( nærmer meg 5000 pesoner på det nå ) , jeg har jobbet , jeg har montert ny dekoder ( det ble lyd og til slutt ) – og alle dissen tingene er det egentlig veldig greit å få gjort  før hagen » er i gang».  Kanskje det i grunnen er OK at våren ikke har kommet ennå – så fikk jeg gjort alt dette andre i stedet . Men det skal dog innrømmes at jeg samstemmer i nabos Finn betraktninger – det er ikke lenge igjen nå før det rykker i krokusen .  Takk for i dag og farvel   Klem fra Arvid

Armeringsnett er vakkert !!

Hei og god dag til deg .  I påvente av vårens ankomst drives planlegging av hva som (muligens) skal gjøres i hagen min når snøen og isen er borte.  Det er jo kjekt å ha så god til å forberede seg.  I fjor på denne tiden var det en del plussgrader og helt bart ute – og det er det ikke i år.  Men har en gang i tiden gått på sånn «tenk positivt-kurs» – så da tenker jeg at det er flott at det er minus seks grader og issvuller, 15 cm. hard snø og sånt ute.  For da kan jeg planlegge … Noen av dere husker kanskje Finn som jeg fortalte om i forrige blogg

Faksimile fa naboens Facebook-profil. HURRA !

- han som gikk med spenning i kroppen og ventet på den første krokusen.  Da er det godt å ha et godt nabolag.  Tone og Jan som bor borti veien her, har nå gledet Finn og oss andre med at nå er den første krokusen kommet hos dem.  Dog under litt menneskeskapte varmere forhold (rundt gråvannstanken i hagen er det snøfritt og litt varmere så det er ikke hele hagen som er snøfri) – men en kroksus er en krokus uansett.  Tusen takk til dere Tore og Jan som lar oss ta del i de små tegnene som kommer snikende inn de nærmeste ukene.  Det viktigste er og at vi skynder oss å nyte disse små vakre blomstene før rådyrene kommer og nyter dem for oss.  Det er forresten ikke bare vi mennesker som nå sikler litt etter vår tror jeg .  I helgen våknet jeg tidlig av en fugl som satt i villvingrenene som er utenfor soverommet og sang så lystig sånn i halvseks-tida.  Samtidig tror jeg den var opptatt med å ordne litt opp i buskaset av grener – mulig det var et nytt rede på gang. Men det er vel ikke nødvendig å ha det akkurat der jeg sover – tenker på små fuglebarn som skal fødes der og skrike om morgenen.   Dessuten er det farer som lurer der – det var og et ekorn som holdt på oppi der  en dag og styrte i vei med sitt.  Og selv om ekorn er søte og alt mulig sånt – så har de ingen skrupler med å stjele små fugleegg.  Det er bare i Donald ekornene kun spiser nøtter .   Men alt dette får dyrene finne ut av selv – jeg kan ikke ta ansvaret for alt.   Jeg kan ta på meg ansvaret for forberedelsene til hagen jeg .  En ting er å forberede seg med frøsåing og denslags – en annen viktig bit er

Armeringsnett brukt rundt pergola for å holde rådyr borte

hvordan det skal være der ting spirer og gror.   Som jeg har sagt før så har jeg tro på å gjenta materialbruken i hagen eller på terrassen eller hvor du nå har hagen din.  For meg er stikkordet : Armeringsnett.    Jeg passer alltid på å ha en gjeng med armeringsnett stående til bruk når jeg får en ide.  De er transparente, de er barske, de er lette å jobbe og med , de glir lettinn i naturen – og de koster ikke all verden.  Og blir det for «tøft» og rustikt – så er det bare å klaske på noen prismer etc. – så blir det så fint så. Jeg har etter hvert kommet fram til at jeg ikke skal bruke penger på «dyre» ting i hagen min – de «forsvinner» blant alle plantene og det grønne allikevel.  Så da er mottet mitt «Barskt og billig» ( jeg vet at det kan stilles spørsmåltegn om barskheten på en del av det som henger og dingler over alt her – men «stativene» er iallefall barske).  En av planene i år er å lage en portal i den «nye» inngangen til hagen som har oppstått.   Det hele startet med at en eller annen strømnettarbeider rygget inn i hekken min og det ble et hull der.  De beklaget veldig – og ville selvfølgelig fikse opp i det.  Men jeg fant ut at det var i grunnen greit å ha en inngang der.  Så nå blir det sånn i stedet.  Foreløpig fremstår det hele som litt uforløst og tilfeldig – og det trenger en tydeliggjøring at det er inngang der.  Jeg vet at jeg kunne kjøpt en buet ting i smijern/jern og satt der – og ferdig med det.  Men det passer liksom ikke inn her – så da må jeg lage litt arbeid for meg selv.  Jeg skal ha en firkantet portal – hvis det er noe som heter det. Det hele innebærer fjerning av litt busk og kratt, få underlaget i vater, støping, klipping av armeringsnett – og selvfølgelig – få det hele

Slik har jeg tenkt det – det hvite skal bare forsvinne først

til å se pent ut. Dere ser ideen på bildet til høyre.  Fundamentet blir krukker i hypertufa.  Har aldri prøvd hypertufa før – kun lest om det og sett bilder.  Det hele er snakk om sement som blandes med ugjødslet torv og støpes i den formen man vil.  Det som støpes får da et mer grovt utseende enn ren betong – samtidig som det beholder den stramme formen .  Vil du vite mer om hypertufa så anbefaler jeg å google det.  Det ser spennende ut, og man kan støpe små ting – og større ting av det.   Min ide er de to fundamentene på portalen får et hulrom til bruk for planter ( støpes som en kasse med tykke kanter og hulrom ) .   Og så kan planter klatre opp etter armeringsnettet  - og kjenner jeg meg selv rett så blir det sikkert meter på meter med lys der neste vinter…   Tror dette kan bli barskt og billig.  ( Sikkert billigere å kjøpe en ferdig på et hagesenter – men den er ikke så barsk – så da blir det ikke barkst og billig ) .  Dette er altså planen – og jeg er sikker på at en av mine blogger i løpet av forsommeren/sommeren kommer til å handle om dette prosjektet.  Og jeg håper inderlig at det blir å vise hvor fint det hele ble – og ikke en fortelling om sement som er for tynn eller tykk , ting som ikker i vater og som må være det , armeringsnett som ikke står slik jeg vil … Jeg tror det blir kjempeflott – og jeg vet at det er noen i nabolaget som har sagt at de bistår gjerne om jeg trenger hjelp til støping etc…det viser vel godt de kjenner meg  etter hvert.  Det skal uansett lages av armeringsnett – jeg har 15-20 store nett stående på 250x100cm som skal bli noe fint.

Noen husker kanskje mine selvlagede lykter av – nettopp – armeringsnett

De ble kjøpt i fjor – og står foreløpig frosset fast i snøen – men bare vent.

Neste uke er det påske og egg , og ingen blogg.  Jeg skal ikke i den norske fjellheimen – det er meldt plussgrader her – og skal heller nyte min appelsin og kvikk-lunsj lyttende til dryppende istapper som smelter.  God helg – god påske – og et godt liv til deg fra meg .

PS.  Det gjør ikke alltid «ondt när knoppar bristar» – Magnoliatreet har nå kastet mange av de gåsungelignende kapslene – og jeg spurte treet om det gjorde ondt .  Svaret var «Nei – det er ikek vondt – det er bare godt å få dem av, slik at vi er helt klar til første vårdag som nå snart kommer , og Arvid slukker «vente-på-våre-adventslykta» «.  Flinkt tre det.

Dårr e moon i alt

Først til mine venner her på Østlandet som leser bloggen – overskriften er skrevet på rein Sandnes-dialekt, så om du ikke skjønner det så kan det oversettes med «Alt monner».  Påsken er over.  Det var et fantastisk vær og flotte dager – selv om det ikke var så veldig mye å starte med sånn hagemessig pga snø og denslags..  Men jeg har vært i Oslo en tur på «småsko» – ( hadde på broddene på vei til bussen – jeg bor litt sånn avsides kan man si – og relativ solid is på veien  ) – og jeg har konstatert at  JA – det bor noen der nede i jorda som nå vil opp og frem i livet.  Rundt huset er  snøen smeltet og selv om jorda er knallhard og frossen ennå – så klarer påskeliljene og starte sitt inntog.

"Er det OK at vi kommer nå – det er jo påske liksom "

Det var på akkurat som jeg hørte dem si her en dag » Pst… er det nå det er påske her på jorden – skal vi bare sette i gang ? «.  Jeg nikket frydefullt til dem og ønsket dem hjertelig velkommen – og jeg hilste dem fra de som leser bloggen min og.  De takket pent og var så glade og fornøyde.  Resten av hagen er forøvrig dekket av et hardt lag snø ennå, og dermed oppstår små fasinasjoner i hodet mitt.  Som dere ser på bildet øverst – så er det ganske mye et lite vissent løvblad kan få til i snøen.  Der hvor det ligger er det faktisk 2 cm mindre snø enn rundt det.   Jeg antar at det er en prosess som skyldes at solen er framme  - bladet er mørkt og fanger varmen og gjør at snøen smelter littegrann fortere.  Blir imponert av sånt jeg  - for bladet veier jo så godt som ingenting…  Kanskje jeg neste år skal samle opp masse løv og så legge det pent rundt forbi – så smelter snøen fortere – eller kanskje ikke .  Så det skjer ting sakte men sikkert ute rundt meg .  Selv om det var en kald påske – med snø og sånt så fikk jeg begynt så vidt det utomhus .  Så  da hadde jeg litt mer tid til å holde på inne .  Nå skal ikke dette bli en av

Slik blir det når "alt skal ut" fra et rom – og plasseres midlertidig et annet sted.

utallige interiørblogger – men jeg pusset opp/pusset ned entreen i påsken . For å gjøre det så måtte den tømmes helt.  Alt som var i entreen ble lagt ved/på/rundt spisebordet og plutselig oppstod situasjonsbildet dere ser til høyre  . Det skal dog sies at rådyret er dødt for mange år siden – og skutt av min svigerfar – men jeg fikk tanker og assosiasjoner til noen av utfordringene som ligger foran meg nå når det begynner å spire og gro. Rådyrene er like klar tl å nyte hagen som det jeg er.  Rådyrhodet er forøvrig vel plassert på veggen igjen nå.   Men noe fikk jeg da gjort ute og – så her følger litt inspirasjon til hva man kan sette i gang med ute selv om vinteren ikke har sluppet taket helt.  (Jeg er klar over at det er store forskjeller i landet vårt på temperatur og hvor mye vinter som er igjen – men noe kan man sikkert finne på ).  Fikk forøvrig en forespørsel i påsken fra en som lurte på om jeg trodde hun kunne klippe grener fra selja og stusse den nå – eller om det var for kaldt.  Til det var mitt svar – gjør slike ting når du har tid – det går som regel bra. Om den står og furter litt et år – så er den på plass igjen året etter.  Det eneste jeg er forsiktig med er å ikke beskjære rosene før «man skal».  Der sier regelen at man skal gjøre det når løvet på bjørka spretter .  Men jeg vet at Marie nede i veien her klipper i vei og beskjærer om høsten for å få vekk visne greiner og rot  - og det blomstrer så vakkert hos henne året etterpå også .  Men altså – noen tips til hva du kan gjøre :

Om du har plen og snøen er borte – bruk riva og røsk opp dødt gress.  En metallrive som «tar godt» anbefales.  Det gjør ingenting om du rusker litt i jorda samtidig med riva – da kommer det oksygen til røttene og det er bra.  Om du har mye mose i plenen – og ikke vil ha det så må du fjerne mosen når du bruker riva og ikke la mosen ligge igjen på plenen.  Jeg har mye mose i min plen og syntes det er pent med mose så jeg bryr meg ikke slikt. Om jorda har begynt å tine – og frosten har gitt seg så er det lurt å plante bunndekkende planter nå – da reduserer du mulighetene for ugress til å spre seg .  Ugress er og lettere å fjerne tidlig i sesongen – røttene har ikke satt seg ennå – så ser du ugress – få det vekk.  En del planter og busker skal eller kan beskjæres nå.  Er du i tvil – søk på nettet .  Jeg vet iallefall at jeg her en utfordring foran meg igjen med sydveggen på huset.  Den er nokså dekket av clematis, klatreforsytia og villvin.  Den ser sånn ut nå :

Her vokser det 4-5 forskjellige ting som skal beskjæres til forskjellig tid.

Forsythia( som er de greinene som du ser nederst i høyre hjørne som bøyer seg utover ) skal snart blomstre for denne våren.  Clematis som blomstrer på fjordårets skudd skal beskjæres etter at den har blomstret senere i sommer – og clematis som blomstrer på årets skudd kan beskjæres nå .   Så altså fire forskjellige vekster som vokser inni hverandre – og som skal beskjæres til forskjellige tider.  Hva gjør jeg da.  Joda – beskjærer litt av alt og ser hva som skjer.  Uansett er det noe som blomstrer der – og uansett blir det fint.  Jeg har plantet så mye der at det alltid vil være noe som blomstrer.  Og litt sånn glemsk som jeg er så husker jeg ikke hva som er der – så jeg savner ikke noe .  Så det går nok bra i år og .  Et år gikk jeg veldig «bananas» og klippet vekk veldig mye ( fikk jeg beskjed om av noen ) – men det var det året det blomstret som mest.  Som regel er det og en skjære som pleier å lage reir innimellom greinene ( eller var det kråke – husker ikke helt – men det er en fugl iallefall ), og myk som jeg er så unngår jeg å ødelegge familielykken for den .

Det er (nesten) full vår

Akkurat nå mens jeg skriver dette ser jeg ut og ser til min glede at taklukene på drivhuset er åpne.  De åpner seg av selv når det er over et eller annet med tyve grader inni der.  Hydraulisk åpningsmekanisme tror jeg det heter .  O lykke.  Jeg måtte rett og slett ut og ta et bilde av det – selv om vel veien var det som ble hovedmotivet, så ser du drivhuset i det fjerne.   Det er forøvrig nesten ikke is igjen på veien, det er bare litt snø ( legger godviljen til ) og full visning i alle fuglekassene.  Jeg er takknemlig og glad for at jeg skal få oppleve en vår til .   Såjord til frøene er kjøpt inn ( er litt sent ute – vet det ) og man kan sette i gang.    Jeg tror jeg skal bestemme meg for at våren har kommet – og i helgen skal jeg slukke «adventslykten» som har brunnet i noen måneder i påvente av våren. Det blir en enkel seremoni rundt dette – og referat til dere.

Stillongs, brodder og ullundertøy er nå historie for en stund – og vi kan danse sammen med «Bettan» mot vår.  HURRA .  . Neste uke blir det etter oppfordring en liten frøskole her på bloggen .  Jeg trodde det var nok av sånt på nettet og i aviser – men slik er det tydeligvis ikke .  Arvids frøskole kommer neste uke .  GOD HELG . Klem fra Arvid i vårmodus.

Så er man i gang

Hei og hallo.  I dag skal jeg altså etter forespørsler  ha litt «frøskole» her i hagebloggen min.  Frøskolen  har ingen eksamen, ingen mulighet for studielån eller stipend, og heller ikke er det b-timer ( støtteundervisning kalte vel vi det i min barndom ) for de med ekstra lærevansker på frøsåing.  Det kan være at noen av mine lesere ikke er så interresert i å så frø – men de kan jo lese den for det – i og med at jeg i all beskjedenhet er relativt dyktig på å skrive.  Men først så konstaterer jeg at våren har kommet sånn cirka.  Det er i allefall mange tegn som tyder på det.  Jeg har slukket vinterstearinlyset som har brent i et par måneder nå, jeg vurderer ikke å ha på varmeteppe i senga når jeg legger meg, issvullene på veien er borte, en fugl og et ekorn holder på med «villnisset» utenfor soverommet mitt for å etablere boplass der, dagene blir lenger og mye mer.  At det fremdeles er masse snø og sånt en del steder er sikkert bare en forglemmelse fra «de som bestemmer».  Likeledes velger jeg å ikke tro på meterologene som ymtet frempå om 10-15 cm snø på fredag

over Østlandet.  Det er sikkert bare for å få oppmerksomhet de sier det. Samtidig så er det greit å ta en «reality-check» til tider – og det er ikke så veldig inspirerende å begynne i hagen ennå når det ser ut som på bildet under her til venstre. Når snøen så smelter så er det tele helt

Status pr. i dag…men det smelter

ned til Kina – det er jeg sikker på.   Så jeg bruker de få bare flekkene jeg finner.  Jeg må igjen referere til Edith fra Hundvår som vurderte om hun skulle ta kontakt med Gravferdsetaten for å få låne sånne varmematter som de har for å varme opp jorda ved begravelser.  Tror hun slo fra seg tanken utfra religiøst standpunkt.  Hadde hun spurt så hadde sikkert behandlingstiden vært så lang at det ikke var tele igjen når svaret kom .  Takk  for fint innspill Edith  .  Men nå begynner frøskolen.  Ta gjerne et glass vin mens undervisningen foregår.

Cosmos er en relativt lett ettårig plante å plante fra frø .

1. HVILKE FRØ.  Velg frø ut fra det du liker – men om du ikke har all verdens erfaring med frøsåing – begynn med noe som er lett.  Da trenger du ikke gå i terapi etterpå for at du har møtt motgang i livet.  Eksempler her kan være Cosmos ( «Stolt Kavaler» – på dansk , syntes det er så flott ) .  Solsikker, Solhatt, Ringblomster er andre frø som ikke er så kompliserte.  Og er du av den utålmodige typen som ikke liker å «putle» og sånt – kjenn på frøpakken om det er frø som er som finmalt pepper – eller at du kan kjenne og ta på hver enkelt frø.  Er frøene som finmalt pepper – så må de strøs i en vekstbakke først og så prikles om  når de er i konfirmasjonsalder.  Så det er littebittegranne mer arbeid – men går fint . Og gidder du ikke høre på råd fra meg om frø – kjøp det syntes er fint .  Bare husk at noen er stauder og kommer år etter år , og noen lever bare en sommer . De som er ettårige blomstrer ofte litt lengre enn staudene .  De har bare en sesong å vise seg fram på.

2. HVA TRENGER MAN. Her kommer ordene «må, bør, kan ha » sterkt inn.  Man må ha jord.  Til frøsåing er det det som heter «Såjord/Kaktusjord» det beste .  Den er lett og relativt næringsfatting.  Ordinær blomsterjord kan bli for tung og næringsrik.  Frøene er jo små blomsterbarn, og som mennesker så starter man ikke å fore barn med kosttilskudd og mat med masse krydder og næring fra dag 1.  Når frøene har spirt en stund og evt. skal prikles/flyttes til større potter eller bed, er ordinær jord helt OK.  Jeg planter i det meste som kan plantes i.  Har kjøpt noen såkasser , men bruker tomme eggekartonger, ovnsformer som ikke er i bruk etc. .  I begynnelsen var jeg litt jålete og skulle kun ha en type såkasser, men kastet fort vekk den tankegangen.  Alt ble møkkete og skittent uansett.  Litt av mitt utvalg til å plante i ser du på det øverste bildet. Og jeg vil heller bruke tomme eggekartonger til planting enn å lage en uro av dem som vi gjorde på barneskolen.  Så planter man i vei .  Noen frø skal ligge ned i jorda , og noen skal nærmest ligge oppå jorda.  Litt som oss mennesker igjen . Noen liker å ha dyna godt over seg om natten og noen

Dekk til med plast i en eller annen form når du er ferdig

nærmest sparker den av med en gang og ligger oppå den. Oftest står slike ting på bruksanvisningen som er på frøpakken.  Når frøene er plantet er det ofte en fordel å dekke dem med en form for gjennomsiktig plast for å holde på fuktighet og varme.  Såkasser kommer ofte med lokk, og har man ikke det gjør vanlig plast (transparent)  susen.  Jeg anbefaler ikke Glad-Pack/clingfilm da det blir et styr når man skal vanne og sjekke at barna har det bra.  Prøv selv å bruke samme clingfilm to ganger.  Og vips så er man ferdig.  Det er og en stor fordel å merke det man sår om man sår mer enn 2 ting.   ( Tenk fryseboksen – hvem husker hva alt er i den) . For meg er og musikk viktig ved frøsåing. I år bruker jeg en spilleliste som jeg har kalt «Fine sanga».  Der er det alt mulig fra Bette Midler, Van Morrison, Dire Straits, Dolly Parten, Jahn Teigen, Ole Paus  etc.  Så synger jeg med litt underveis , og blir litt melankolsk innimellom når det kommer en sang som er ekstra fin.  Naboene har fått nabovarsel at sesongen er i gang her og at det kan være at det kommer synging fra hagenmin .  Sett frøene lyst, varmt og godt til å begynne med.  Vann dem regelmessig, men ikke overvann dem.  Det er visstnok flere frøplanter som dør av drukning og overvanning enn av uttørking,  Det er lurt å skaffe seg en dusjekanne med «fin» sprut til vanning, så dreper man ikke småplantene med en hard vannstråle.  Kan ikke ha det på samvittigheten at man dreper de små!! Min erfaring er at det ALLTID blir  litt mer søl og styr enn man tror når man holder på med frøsåing.  Det er derfor lurt å finne fram det man vet man trenger på forhånd, så blir det ikke jord og styr over hele huset. Jeg holder på utendørs mest – selv om det var kaldt.  Om dere ser på bildet under til høyre så ser dere kanskje at det var det en liten smal stripe å stå på som ikke var dekket av snø lenger.  Rigga meg til der jeg – med realtivt liten mulighet for å bevege meg .  Alternativet var inne i drivhuset – men ville så gjerne nyte den vakre dagen.  Hadde jo musikk på øret , og da får jeg ikke med meg alt rundt – for plutselig ser jeg at det står 25-30 stykker og ser på meg og

Her klarte jeg å rigge meg til oppstart av årets frøsåing.

kommenterer hagen.  Vi snakker 4-5 meter fra meg .  Skvatt litt – men tok musikken av , og fikk vi at det var Nesoddens Frivillighetssentral Skoggruppe som var på tur – og de syntes det var så hyggelig å se når jeg stod der og holdt på.

Jeg hadde meg nettopp en liten pause fra skrivinga her – og gikk ut en liten tur.  Fikk bekreftet at det var vår .  Som vanlig er dyrelivet relativt mangfoldig her på «Gløtta» – og i eika som er mitt tuntre satt det en fugl «og gjorde seg til» for en annen fugl.  Og den andre fuglen bet på – og uten hemninger «hadde de seg til» i min hage.  Det blir nok mer sånn utover de nærmeste månedene – men det er alltid litt spesielt med de første.  Aner ikke hvilke typer fugl det var – kan lite om slikt , men det er et (halvdårlig) bilde av selve «akten» under artikkelen her.  Jeg spurte dem ikke om lov – men såpass får de tåle når de velger å holde på rett foran ansiktet mitt.  De er sikkert ekshibisjonister begge to.

Jeg håper de som har etterspurt litt veileding om frø har fått begynnerbehovet dekket  - det kommer mer uti sesongen men kan ikke bare være pedagogisk.  .  Til de som ikke har tenkt å så frø – og som enda følger med – takk til dere og.  Det ble jo tross alt et «pip-show» å se til slutt.  God helg fra Arvid i vårmodus. PS Et glass vin etter at frøene er sådd nevnte jeg det ?  DS

Vi er alle i gang med vårarbeidet her på Gløtta

Våkn du vesle spire ung

Hei.  I dag har jeg sunget litt i drivhuset – litt omskrevet velkjent sang.  Utgangspunktet var sangen «Sov du vesle spire ung» – og med litt sånn «bryllupsrim» ( der man drar ut ordene for å få dem til å passe med rytmen med sangen ) så gikk det riktig så bra.  Holde langt på ordet «VÅR»  - «VÅKN  du vesle spire ung – for nå er det våår ….tralalalal osv.»  Når jeg hadde morgenkaffe på veranda var det og fuglesang fra noe jeg antar må være «Fuglenes Symfonikor».  Jeg kan lite om fugler men det var fuglesang overalt – og jeg er sikker på at det var «gjøk og sisik trost og stær – som synger alle dage». De roa seg litt utpå formiddagen – skjønner godt det , for de begynner jo i firetida om morgenen.  Det spirer og gror i drivhuset – dog med litt oppvarming fra strøm – men det er et gode vårtegn på gang der. Du ser det selv på bildet øverst – og selv om det er noen spirer som alltid skal være litt spesielle og vokse litt «skeivt» så oppfører de seg ordentlig.  Kommer litt mer tilbake til spiring og frø etterpå.  For jeg har og ledd litt av meg selv i dag. Det er ikke første gangen det skjer – men i dag lo jeg på grunn av hagen blant annet.  Her på Nesodden har vi heldigvis ennå en lokal butikk som har  jord, planter og masse annet til hagen – og den har ikke blitt kjedebutikk eller hagesenter som selger griller og sittegrupper etc.  Jeg har ingen problemer med å kjøpe ting på hagesenter og sånt , men syntes det er hyggelig å komme til en familiedrevet butikk som vel etter hvert litt «gammeldags».  Der kjøper jeg tingene jeg trenger til hagen så sant de har det da.  Men altså – i dag fikk jeg endelig kjøpt noen sekker med jord der.  Jeg prøvde meg litt tidligere i vår  og de forklarte meg at de hadde 1000-vis av sekker med jord, men at pallene sekkene lå på var fastfrosset på bakken  bak låven – så jeg måtte vente.   Venting er ikke min sterke side.  Så når jeg kom bort i dag – så kunne de stolt fortelle at nå var

Anbefaler alle å ha en gjeng frekke, freidige sexy georginer i hagen

pallene løsnet og jeg kunne få kjøpe jord.  Også lo de litt – ikke sånn ondsinnet latter som jeg ikke skulle høre – mer latter fylt av kjærlighet.  Og da lo jeg og litt av meg selv.  Sekkene med jord ble kjøpt – og nå må de bare ligge i drivhuset og tine litt først slik at jeg kan bruke dem… Denne jorda skal blant annet brukes til å sette georginene i potte etter vinterdvalen.  Georginer er fantastisk flotte syntes jeg  - fargerike og småfrekke .  Jeg anbefaler alle å ha en georgine eller to i en urne .  ( De må tas opp når vinteren kommer ).  I utgangspunktet blomstrer de litt for sent ( august – september ) men jeg lurer dem litt og har et utvidet sommertidbegrep som bare gjelder for dem .  Jeg skruer georgineklokka 2 uker fram – så tror de at det er 30 august feks. når det bare er 10 august – også blomstrer de ,for de tror er riktig.  Måten å gjøre det på er å plante dem nå allerede i potte og la de stå godt og varmt og kose seg.  Så vokser de allerede nå og tror at det er mai måned vi er i.

Etter frøskolen sist uke fikk jeg spørsmål om hva prikling egentlig er og hvordan man gjør det.  Først tenkte jeg å henvise til at man kunne bare «google» det – men fant ut at det var litt uhøflig.  Det er som å ha gjester og så spørre dem om de vil ha en kopp kaffe – og om de du spør svarer jatakk – så sier man ikke at de finner vann og kaffe og sånt på kjøkken.  Slik kan man ikke oppføre seg.  Prikling er sørge for at planter som er plantet sammen i

Drivhuset fylles stadig opp

et kar får flytte inn på eget rom.  ( Igjen – akkurat som barn  ) .  Man tar da en og en liten plante og setter i egen potte.  Plantene du ser øverst er  ikke klar for prikling ennå – de må vokse litt til og få vekk det første «spirebladet «.  Jeg kommer tilbake til prikling når det er tid for denslags her hos meg .  Mengden kasser med frø i drivhuset øker stadig, og jeg er langt fra ferdig med all såing ennå.  Jeg hadde et kort øyeblikk av bekymring over frøene mine her i går.  Jeg skal på en bitteliten ferie i neste uke noen dager – og tenkte på de ranke små spirene som jo vil ha vann og omsorg.  Å være bekymret er ikke særlig fruktbart i grunnen.  Leste en gang om borgerkrigen i USA der 85% av befolkningen var bekymret for krigen – men den ble løst av de siste 15%.  Så da kom jeg på min veldig gode venn Ragnhild som går mye tur med hundene sine bl.a. forbi her .  Hun har påtatt seg rollen som stemor de 4 dagene jeg er bortreist.  ( Planleggingsmessig så kunne man tro at jeg skulle være borte i månedsvis).  Hun skal vanne om det blir for tørt i drivhuset. Ragnhild er ikke en sånn «hagegal» dame – men hvis jeg lurer henne til sånne små oppgaver så vet man aldri – plutselig har jeg hjernevasket henne .  Når man skal vanne frø som er sådd så er det et par ting som er viktige å huske på.  Det ene er mengden vann – de skal være jevnt fuktige men ikke kliss-våte .  Da fryser de på bena og får influensa.  Tenk deg selv 1000 forkjøla spirer som hoster og nyser på en gang. For et styr.  Det andre er måten de får vannet på.  Jeg bruker hageslangen med en «tut» på der man kan stille inn på «mist».  Mist er det jeg vil kalle duskregn/yr – den typen regn som ikke er plaskregn , men som gjør deg skikkelig våt og som og fører til at håret blir veldig krusete.  Har man for hardt trykk på slangen er sjansen stor for  at man dreper plantene – det blir litt som å vaske et barn med høytrykkspyler.  Og slikt gjør man jo ikke.   Det var dagens lille frøskole – mer kommer utover i sesongen .

Det var der jeg la riva i høst ja …

Det er en utfordring til tider når vinteren slipper taket – og våren melder sitt besøk. Skal jeg bruke tiden på å så og klargjøring til våren – eller skal jeg rydde vekk det som er igjen fra 2012 i hagen.  Kanskje noen av dere kjenner igjen  ordene fra sangen «Under Snø» – om alt stygt blir dekket av snø, men at det fremdeles ligger der.  Slik er det litt her hos meg nå.  Jeg er ikke så systematisert når høsten kommer – og ideelt sett så skal man henge opp alle hageredskaper , man skal vaske dem og ha dem stående pent på rekke og rad til våren kommer.  Skal tenke på det til neste år jeg. Så ting dukker stadig frem under snøen – akkurat der jeg la dem i høst.  Videre er det lurt å tømme alle potter og urner for jord om høsten  og snu dem opp ned så tåler de fleste av dem frosten.  Og derfor sprakk urna dere ser til høyre her .  Den

Lærdom : Ikke la krukker stå ute om vinteren denne veien.

har stått slik hele vinteren, med snø og is.  Men nå kan jeg kjøpe en ny i stedet . Men det er faktisk slik at at det ikke er så lurt å rydde i bed og overalt der det ligger løv og visne blomster fra i fjor ennå.  Skulle det komme nattefrost er det god beskyttelse i det.  Og dessuten er det ennå litt snø igjen her -så derfor gidder jeg ikke det.  Det er forresten ikke bare jeg som venter på at snøen skal forsvinne her – dama på bildet helt nederst observerte jeg gjennom vinduet i helga som var.  ( ps. det er litt mindre snø her nå )Det var nærmest som om hun beskyldte meg for at det ikke var noe mer spennede å spise enn visne ting fra i fjor.

Bloggen for i dag nærmer seg slutten – neste uke blir det nok ingen blogg da jeg er på ferie – men husk at om du har sådd frø og skal dra bort – ikke bekymre deg over hva som skjer med frøene .  Finn din «Stemor Ragnhild» som jeg har gjort.  Jeg tror forresten at å finne noe à la stemoren er lurt på mange av tingene menneskene bekymrer seg over…Bekymring løser lite – faktisk ingenting.  God tur til Spania Arvid – jo takk skal dere ha . SÅ HØR MN GLADE FERIESANG -EVIVA ESPANA

Litt småsur for at det ikke er friske ting å spise i hagen min ennå

LEVE PELARGONIA

Hei alle sammen.  Bloggen min heter jo «Se min hage» – og foreløpig er det ikke så mye å se her utenom jord  , men jeg er absolutt i gang med forberedelser til hagetid – selv om det er en litt kald vår foreløpig.  Så derfor blir det og en verbal oppsummering av hagen min nå her i dag.

Pelargonia med dyne på før natten kommer

For pelargonianene er på plass. For 20 år siden hadde jeg vel brånekta for at jeg skulle fylle opp bilen med margeritter og pelargonia som en av de første vårtegnene.  Det var dengang det var sort skinnbukse og selvfarget svart hår som var viktig – og selv om jeg likte blomster – så skulle det være litt mer «spesielt» det jeg skulle ha.  Men i dag er det ikke slik – jeg kaller det utvikling.   Det er ennå kjølig og småkaldt her på Nesodden, men jeg kjører bånn gass .  Forklarte pelargoniaene når de ble planta ut, at jeg ikke ville ha noe tull med frysing og denslags – og at de måtte være flinke og klare seg utendørs.  ( Det er forresten lurt å bruke krukkegjødsel eller lignende til pelargonia og blomster som bare gjelder et år ).  Men når kvelden kom så syntes jeg litt synd på dem allikevel -( åhh så tøff jeg er ) – og da fikk en dyne av bobleplast på seg.  Det skal de få ut denne uken – også er det stopp.

Prikling og omplanting av frøene er også i gang . Så dette blir litt «Del 3″ av den tidligere avholdte frøskolen.  Først priklet  jeg om hengeblomkarse som jeg hadde sådd.  De hadde stortrivdes i eggekartongene og var blitt riktig så fine, men nå var det på tide at de fikk egne rom som seg hør og bør for en tenåring.   Nå er utfordringen å finne ut hvor jeg skal gjøre av dem etterpå – ikke har jeg veranda med sånne blomsterkasser – og ikke liker jeg så godt plastpotter som henger med planter i .  Dessuten må jeg tenke på hvor de skal plasseres i forhold til rådyrene som syntes blomkarse er en utsøkt delikatesse.  Puh – det er mange ting å holde styr på. Men jeg begynner å få en plan – og vi snakker ca 40 planter som skal plasseres.   Når du prikler om kan du bruke vanlig blomsterjord og det er viktig at du vanner veldig godt etterpå -for at planten skal trekke opp nok vann.   Og som du ser på bildet under her så oppstår det mange vakre øyeblikk når man minst aner det – som denne «vanndiamanten» som var der etter at blomkarsen var flyttet og vannet.

En liten vanndiamant fikk jeg av denne blomkarsen som er så fornøyd med stellet den får

For de som lurer på når man kan prikle om planter som er sådd så er en grunnregel at man kan kjøre i gang når de første «ordentlige»

Klar til å flytte på eget rom

bladene kommer – og ikke bare spirebladene. Se på bildet til høyre – så ser du at de små spirene i nedre halvdel har fått litt frynsete blader – som den skal ha.  Plant dem i små potter – vann dem godt og forklar dem at det er der de skal bo en stund.

Et par ting som det ikke er lurt å gjøre kommer nå.  Ikke sette georgineknollene oppå varmtvannsvereder i kjelleren  - slik jeg har gjort.  Jeg satte dem der i høst slik at de skulle få tørke litt før vinterdvale.  Og der ble de stående kan man si – frem til i går.  Jeg sitter nå med et relativt stort lager av inntørkede, mugla georgineknoller om noen skulle ha bruk for det.  De kan evt. festes i en snor  og henges i et vindu og brukes til uro.  Så da blir det å kjøpe nye georginer i år.  Det er heller ikke så lurt alltid å plante krokus og andre tidligblomstrende løker under trær som feller 290 kilo løv ( vi snakker sånn ca. ).  I allefall om man ikke tar bort løvet om høsten .  Det gjør ikke jeg – det er kjedelig.  Ikke mindre kjedelig om våren, men da er man mer i «sette-i-gang-i-hagen» modus.  Utfordringene da blir å fjerne dette løvet uten å

Krokus gjennom vissent løv

ødelegge krokus eller lignende som spirer gjennom løvet.  Bruker man rive røsker man fort opp hele blomsten  - og bruker jeg min bensindrevne løvblåser så blåser jeg kronblader rett av.  Så dermed blir det å forsiktig fjerne løv akkurat rundt blomsten – eller bare la den blomstre ferdig før løvet fjernes.

Denne uken skal og plantene som står i dvale på soverommet ut. Når det gjelder soverommet så har jeg et lite vindu der som jeg pleier ha åpent hele året – og iallefall om sommeren.  Jeg åpnet det her en dag – og så rett på et ekorn som satt i villvingrenene utenfor og kikket på meg .  Mulig den skal bygge et rede der – og det kan jeg ikke nekte den – men tror jeg skal få et sånn myggnett eller noe over vinduet.  Besøk på soverommet kan være spennende det – men orker ikke tanken på en buskete hale som stryker meg over ansiktet mens jeg sover – og at jeg våkner og ser rett på en pelsdott som sitter på puta mi.  Ekornene har flyttet inn her før – og det skal ikke skje igjen.

Så livet i hagen på Gløtta er absolutt i gang – påskeliljene har begynt å blomstre ( skulle bare mangle – snakker tross alt 1. mai og påsken over for lenge siden ) , løv og visne blader fra i fjor forsvinner mer og mer , drivhuset blir fullere og fullere av forventningsfulle spirer, kasser med planter bæres ut om dagen og inn om kvelden, magnoliaknoppene er svulmende og klar til blomstring snart, og jeg tror jammen at hagemøblene kommer ut og fram til helgen .   Det er en vakker tid vi går i møte – jeg gleder meg og skal satse alt på overføre den gleden til dere og her via bloggen .  Vi sees om en uke – og stemmer alle i «Kom mai du skjønne milde» så er jeg sikker på at det blir full vår – sånn på ordentlig – og da slipper pelargoniaene å ha på seg dyna si.  Nyt livet !

Hei .   Helt upolitisk riktig heading – men står inne for den .   Nå skjer det mye i hagen på en gang .   Så da gjelder det å alliere seg med barn i nabolaget som sikler etter penger.   I dag og i går  har jeg hatt hjelp av sønnen til Ragnhild som heter Ole.  Han har kjørt vekk på vissent løv , grener og andre ulumskheter som ikke er velkommen her lenger.  Jeg har kjent Ole siden han var spedbarn – og han vil uansett alltid være et «barn» selv om han har passert 20 år ( sånn er det bare Ole ) – så dermed blir det barnearbeid.  Jeg har brukt barn i mange aldere til å hjelpe til i hagen og har alltid vært fornøyd – selv om resultatet ikke alltid ble som jeg trodde.  I fjor var det to nabojenter her som skulle spare penger til båt og ville jobbe.  En  i begynnelsen av tenårene – og en noe yngre.  De skulle hjelpe meg å luke veldig spesifikt område – og ankom med leppestift, solbriller og håndveske,  Jobben ble gjort den – jeg betalte dem visst altfor mye i følge foreldrene – men det er slike øyeblikk som gjør livet morsommere å leve – så det var absolutt verd det. Eneste man skal passe på er at man følger litt med. En gang fikk jeg litt hjelp ,  og glemte å være tydelig på hva som skulle fjernes i utkanten av tomta.  Han som hjalp til skulle gjøre jobben ordentlig og ikke la det stå noe igjen – så søylekirsebærtre, rhododendron og andre ting ble klippet tvert av og lagt på komposten.  Men min feil som ikke skjønte at en ung testostoronfylt tenåring ikke hadde forutsetninger for å vite hva som var hva.  Men alt i alt – så er jeg kjempefornøyd med de unges innsats hos «Onkel Arvid» i hagen hans.  Tomten min her på Nesodden er 4 mål og vel halvparten er opparbeidet i en eller form for hage – så det er mange ting som skal gjøres, og da er det greit å ha noen unge hjelpere.

Magnolia – like før

Det sies ofte at julen er tid for ettertanke og savn.  For meg er våren litt mer en slik tid.  Alt det som skjer er så vakkert og sterkt og gir meg mange tanker.  Ikke minst siden jeg og ektemaken begge to holdt på mye i hagen om våren.  For de som ikke vet hele min historie, så døde han for 5 år siden.  Jeg går ikke rundt her og sørger, men merker at det blir en del «samtaler» og tanker som sendes avgårde der han er nå mens jeg er ute i hagen.  F.eks. når magnoliatreet lar knoppene sprette frem, eller når noen av plantene han plantet kommer med sin første lille vårhilsen og stikker opp av jorda.  Og som dere kanskje husker – så er det når jeg jobber i hagen at jeg har musikk på ørene, og ofte står den på «Random-play».  Det hele blir ikke bedre når Ole Paus sin versjon av «O Bli Hos Meg» kommer smygende inn i øregangen.  Da setter jeg meg rolig ned noen minutter og bare hører på den – og noen ganger kommer det litt tårer.  Men ikke tårer av sorg bare – også tårer av

Hvit akeleie fra hagen

takknemlighet og kjærlighet.  Og så er det noen ganger jeg ler med meg selv – senest i går .   Ektemaken min bodde i Japan en periode i ungdommen – og ble rimelig påvirket av japansk kultur.  Det var der han lærte at bruk av grus i hagen var et symbol for vann bl.a.   Og det er en del grus rundt her .  Der hadde han blant annet sett en akelie som hadde etablert seg helt alene – og den var på vei opp av grusen .  Jeg visste jo ikke alt han tenkte om dette  - og så kom hypereffektive Arvid med løvblåser og rive for å rydde opp i grusen .  Vips – vekk var den … den var jo bare en liten spire som jeg ikke så.  Først ble han litt irritert i 3 minutter – så ristet han på hodet – så lo han litt og så jobbet vi videre. Jeg er og snart ferdig med å beskjære rosene – noe som heller ikke i utgangspunktet var «min» oppgave – og dermed ikke noe jeg kan godt.  Men bruker filosofien at man bør «sette naboen til å klippe rosene – da blir de beskjært mer enn man selv gjør». Så det blir helt sikkert roser i år og her på Gløtta. I grunnen tror jeg at en hage er et godt sted å filosofere rundt ting i. Kanskje er det  at hele hagen nærmest er som en livssyklus i løpet av en sesong.  Og selv om noen planter kommer igjen i år etter år – så er det jo ikke samme planten – bare samme rotsystemet.  Det er mye å tenke på for en enkel kar fra Vestlandet dette. Men uansett om det er mye å gjøre – at ikke alt går slik man tror – så tror jeg at med humor og avslappet holdning til det hele så går det bra.  Noen av dere husker kanskje fra i fjor når jeg fortalte om padder som «hadde seg til» i den ene dammen min – noe jeg ikke var veldig begeistret for da

Padder i fri utfoldelse – sladding av bildet er vurdert.

det ble så mye grums i vannet.  I år det for sikkerhets skyld 2 par som holder på.  Om dere ser på bildet til høyre så ser dere dem øverst i høyre hjørne.  Mannepadda sitter oppå «damepadda» og så må damepadda svømme rundti vannet og legge egg – eller hva det nå er de gjør – og mannepadda bare sitter der.  Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med eggene ennå – mulig de bare får bo der – også ler jeg litt av det bare. I fjor var det to som «holdt på» og en som så på – men i år er det altså to par.  Litt sånn Swingers-club kanskje.

En del av rhododendronene mine sliter forøvrig i år.  Jeg har 30-40 stykker – og de «gamle» har klart seg fint.  De unge derimot sliter – og jeg vet ikke om det er en tøff vinter og tørr vår som er årsaken – eller en sykdom.  Og når så en velmenende forbipasserende stoppet opp her en dag og anbefalte meg å gå igjennom alle og fjerne bladene som var brune – så nikket jeg samtykkende.  Det eneste er at jeg er rød/grønn fargeblind – og grønt og brunt er farger som jeg ikke klarer å skille alltid.  Så dermed kan jeg ikke bruke tid på å fjerne de brune bladene før de evt. tørker inn – for da ser jeg det jo.  Det er en løsning for alt.

Noen av dere husker også kanskje at jeg hadde funnet en del frø som lå i en eske der den tidligere omtalte ektemake hadde lagt en del poser.  Mye av dette er i jorda nå, og nå husker jeg blant annet at de rosa fylte valmuene som var der ikke egnet seg for å sås inne først  - men burde sås ute direkte.  Det kom jeg på litt sent og endte opp med en bakke med valmuer tett i tett som det var umulig å prikle.  90% – 90% av dem gikk dukken da de stod for tett – men jeg har nå klart å skille ut 80 planter som er priklet om .  Sier litt om antallet når dette er mellom 5-10%.  Så rosa fylte valmuer blir det.

Agaphantus FØR makeover

Alle krukkene som har bodd inne i vinter er og ute og bruser med fjøra litt nå i drivhuset.  Egentlig skulle de vært i drivhuset hele året – med varme på der , men med strømprisene som er her så ble det en relativt dyr fornøylese.  Men nå står de

Agaphantus ETTER makeover – kort i nakken og ved ørene takk

der nyfriserte og fine .  Alle de spinkle svake bladene som var begynt å komme er fjernet – og de har fått en sånn makeover som man ser i ukeblader, der man pusser opp eller ned personer og gir dem ny frisyre og sånt.  Skal forøvrig vurdere sterkt å bare gå over til glassfiberurner til høsten.  Veier jo et tonn leirkrukker med planter i.

Bloggen nærmer seg slutten. I utgangspunktet hadde jeg lyst til å bare ta masse bilder å legge ut for det skjer så mye her nå – men da blir det ingen blogg – så det

Litt dårlig bilde – men påskeliljen spidder seg gjennom hindringen. som i dette tilfellet er vissent løv.

gikk ikke .  Må allikevel ta med et bilde til.  Se på påskeliljen på bildet her – som «spidder» seg igjennom noen visne blader som lå over det.  Vi har litt å lære av plantene – er det hinder i veien – press deg igjennom det.

Jeg håper dere alle har hatt en fornøyelig liten stund og fått inspirasjon til egen hage – eller tanker rundt livet og døden generelt.  Jeg er iallefall glad for at jeg er der jeg er i livet – og alt det tar meg med på – til og med elskende padder.  ( Og til evt. unge lesere – vi snakker ikke I-pad ) .  Takk til alle unge flotte menensker som har jobbet og bidratt i hagen min – og til dere som leser- de får meget anstendig lønn – men og med klar beskjed at de ikke må drikke eller spille bort pengene…for alle vet hva det kan føre til.  GOD HELG .

Klem fra Arvid

Det er like før knoppene brister

Hei og hurra for 17.mai.  Det skjer mye ute nå.  Selv om det er mange som klager litt over kulde og sått – så er det vår.  Det må bare bli litt varmere først.  Men om vi tenker tilbake så har vi vel alle opplevd relativt kalde 17-maifeiringer  i barndom , ungdom og voksen alder, så

Liljekonvaller på linje – klar til 17-maitog

det går seg til.  Det er faktisk en fordel at ikke våren kommer sånn over natta med 20 varmegrader – det gir meg og andre hagefolk litt mer tid til å få ting på plass. Og apropos 17-mai – så har liljekonvallene mine stilt seg opp i rekke allerede og ser ut som de er klar til å marsjere i 17-maitog. Og etter det så skal de springe ut og glede meg – når det bare blir litt varmere først . Og ellers er alt som vanlig her.  2 par padder har nå lagt i fra seg lange remser med egg som skal bli rumpetroll og senere nye padder i dammen min.  Foreldrene har som vanlig stukket av fra hele ansvaret og overlatt resten av arbeidet til meg . Først tenkte jeg å ta dem vekk – det blir mye grums i dammene av dem.  Men så følte jeg meg som en massemorder og slo tanken i fra meg .  Så de får bare være der – så blir det sikkert kjekt å følge med dem også.  Men det må bare bli litt varmere før de blir rumpetroll.  Rådyrene har vært forsynt seg grovt av pelargoniane mine – og det er første gang de spiser det her hos meg .  Men det var visstnok ikke så godt – de lot det være igjen noen knopper og

Mitt beste tips for å holde rådyrene unna .

blomster for å glede meg .  Noen av dere har sendt meg tips mot å holde rådyrene unna.  Det takker jeg for , men det hjelper nok lite da det ikke er et rådyrtråkk som går forbi her der rådyrene er på vei fra et sted til et annet .  Det er mer sånn at de er en del av oss som bor her.  De spiser i hagen , de sover  der, de lager nye barn der , og de de føder de barna de har laget i hagene rundt her.  Så mitt tips etter å prøvd CD-plater og sterilansåpe hengende fra trærne , menneskehår i bedene ( fikk fra en lokal frisør for noen år siden ) og flere andre kjerringråd er å gjerde det hele inn på en mest mulig diskret og lite forstyrrende måte.  Jeg bruker kompostbinder som evt. kan bygges videre på om man ønsker dem større.  Selges på Biltema og Plantasjen blant annet.  Eller å gjøre som jeg har gjort med stativet  som jeg bruker til juledekorering .  Henge på kasser som de ikke når opp til, og ha i hengende planter som snor seg nedover . Rundt selve stativet setter jeg kompostbinger når blomstene strekker seg nedover.  Men det er ikke før det blir litt varmere de gjør det.

Høyt henger de – og gode er de. Rådyrene har heldigvis ikke vinger.

Jeg bomma litt når jeg kjøpte kassene som henger  her kan du si.  Jeg kjøpte selvvannende – og det kan sikkert være lurt om de henger under tak på en veranda eller noe,  Men etter at jeg planta i dem så regna det en del – og det er ingen «avløp» eller drenering i selvvannende kasser.  Så da måtte jeg ta alt ned igjen – fulle av vann som de var, og borre huller i dem slik at vannet renner ut.  Moralen er : Ikke bruk selvvannende urner/potter når det ikke er tak over dem .

Apropos at det bare må bli litt varmere først – så var det vel en eller annen regel fra barndommen av at før 17.mai gikk man ikke i knebukser, ikke uten strømper og ikke med småsko før 17.mai.   Og husker jeg riktig så var det og slik at mor og far ikke plantet ut noe før 17.mai

Gode oppvekstvilkår er viktig – både for mennesker og planter

var over.  Da var det trygt . Jeg har bare jukset litt med å plante i stativet – og et par andre steder, men de som bor i drivhuset får bare lov til å være ute om dagen .  Når de er store nok til det så er de ute om dagen helt alene, men de må inn til alle de små som ikke får være ute om kvelden – og de må være inne om natten .  Og i drivhuset er det foruten en del krukker spirer av solsikker , solhatt, cosmos, stokkroser, revehaler, nicotina,erteblomster – og noe til.  Totalt er det vel 1300 planter – + noen som jeg ikke har hatt tid til å prikle ennå.  Og stort sett vet jeg hva alt er – men har glemt å merke noen ser jeg – men det finner jeg ut etter hvert.  Det må bare bli litt varmere først.  Men selv om det er litt sånn småkald vår så er det masse jeg har fått gjort.  Rosene er beskjært – og desverre ser det ut som en del har gått dukken i vinter – men de skal få en stund til – det må bare bli ……. før jeg kan si sikkert  om de er døde eller levende.  Min gode venn Marie har tilbudt seg å hjelpe meg noen timer i hagen – så hun skal få kutte rhododendron som er brune – og muligens døde noen dem også. Og i dag ble Madonnafiguren min høytrykkspylt og er så ren og pen

Naturens ørepynt – en snegle i huset sitt

så .  En snegle ( ikke Iberia-snegle , Gud forby ) hadde liksom etablert seg om en øredobb på henne.  Slik skal det ikke være – hun bruker ikke øredobber og denslags – så den ble effektivt spylt bort.  Det er en vakker tid vi går inn – og jeg gleder meg .  For å skape meg litt vår/sommerstemning kjøpte jeg meg en sånn batteridrevet sommerfugl som flakser rundt i margerittene mine som står på trappa.

En nesten ekte sommerfugl

Den flakser så fint rundt.  Man kan velge at den «går på» batteri eller et lite solcellepanel på toppen.  For å si det sånn så har det vært mest batteri fram til nå.

Hurra for 17.mai og ha en vakker maimåned  - og neste uke får dere kanskje hilse på Fru Frittilaria som bor her i hagen.  Hun har så vidt våknet opp og stukket hodet frem – men er ikke helt klar til å vise seg frem ennå helt….det må bare bli litt varmere først.

Arvid

Tulipan

Hei på deg kjære leser.   For en stund siden var jeg på en fest i selveste hovedstaden.  Der var det blant annet en del mennesker som arbeidet i TV og andre media.  Jeg snakket med et par stykker som arbeidet i et TV-selskap og det viste seg faktisk at hun ene leste min blogg i «jobbsammenheng» – så hei på deg igjen.  Jeg snakket og med en mann som utviklet nye TV-konsepter og han lurte på hvilet formål jeg hadde med å skrive .  Jeg likte det spørsmålet veldig godt – for det fikk meg til å tenke.  Og litt tenking har som regel aldri tatt skade.  Og noe av denne tenkingen vil jeg dele med dere i dag.  Når jeg ble spurt av Stavanger Aftenblad om  å skrive var jeg først litt avvisende – jeg mente det var nok blogger og artikler på Internett  som beskrev hva man måtte gjøre i hagen, og råd og tips rundt dette.  Samtidig syntes jeg mye av det som ble skrevet ikke appelerte til meg .  Det var en for belærende og «misjonerende» fremstilling av mange ting. Setninger som «Dette MÅ du gjøre i hagen i april» kan skremme mange fra å holde på i hagen eller på veranda.  Samtidig legger man ut bilder der «alt» er perfekt og rent ryddig.  Man MÅ ingenting med hagen man har  - men kan få råd og inspirasjon til ting man kanskje får lyst til å gjøre mener jeg . Eller man kan rett og slett glede seg over andres hagegleder ( les Arvids ) . Så etter litt tenking på spørsmålet fra TV-fyren så  fant jeg ut at HageAmatørFilosofi dekker det meste av det jeg ønsker å formidle.  Jeg er en HageAmatør og en AmatørFilosof.  Både hagegartner og filosof krever utdannelse og mye kunnskap – men jeg vil være den amatøren jeg er på begge to – og er såre fornøyd med det.  Så til dere som sender meg spørsmål med råd og tips – dere får svar som regel – men de kommer fra en amatør.  Og resten av min blogg sirkler rundt tanker jeg har fått i hagen mens jeg har holdt på der.

Magnolia i full blomst

Hadde jeg solgt magnoliaen ville jeg ikke fått opplevd å fått lagt ut en hvit løper som ønsket meg velkommen hjem

Til de av dere som og er venner med meg på Facebook så har dere sett bildet av en av magnoliaene min før.  I år var den helt utrolig.  Jeg la ut bilder daglig og tenkte at nå er den på sitt fineste – men den ble bare flottere og flottere.  Den stod her når jeg flyttet hit i 1999 og var da litt over en meter høy og relativt spinkel.  Jeg vet at en del «sliter» med at de har magnolia men at den blomstrer lite eller ingeting de første årene.  Jeg har en del andre magnolia også i hagen og de blomstrer litt mer og mer år for år.  Jeg gir dem surjordsgjødsel om våren før blomstring og om høsten slik at de har noe å kose seg med når det blir småkaldt.  Men tilbake til årets blomstring og opplevelser rundt det.  Mange forbipasserende har kommentert hvor vakkert det er , og en dag var det to veldig forskjellige kommentarer som satte tankene i sving hos meg.  En mann kjørte forbi – stoppet bilen og sa at han gledet seg til å kjøre forbi og se på blomstringen.  Kona hans ville så gjerne ha en akkurat lik og – og for moro spurte han om han kunne få kjøpe den og frakte den til kona akkurat slik den stod nå.  En vakker tanke – og vakre tanker skal man ikke le av.  Men beskjeden fra meg var at den ikke var til salgs. ( Nå tenker vi ikke praktisk om den lar seg flytte og hvordan det hadde gått med den på nytt sted – men leker rundt tanken ).  Så sier mannen med et smil – «uansett pris? «.  Uansett pris sa jeg – og mannen kjørte lykkelig videre.  Og tankekverna mi gikk videre – hmmm – det er vel slik at nokså mye/nærmest alt er til salgs bare prisen er høy nok – eller er det det?  Hadde han tilbudt meg 100 millioner for den – hadde jeg fremdeles sagt nei?  Ideelt sett så hadde jeg vel det – men 100 millioner …  Jeg tror ikke det er mulig å si eksakt svar på det før man evt. er i situasjonen.  Neste dag kommer en nabo ruslende forbi og vi slår av en prat.  Han syntes og magnoliaen er flott, men syntes det er så dumt at den blomstrer så kort.  Jeg tenker litt igjen – at jo det er kort med 14 dager i noen sammenhenger – men 14 dager er og lenge i noen sammenhenger.  Den blomstrer nærmest 5% av året – og det er ikke så kort syntes jeg. En god vin varer og bare «der og da» og gir gode minner og assosiasjoner ofte.  Og hadde den blomstret hele sommeren igjennom så tror jeg ikke vi hadde satt så stor pris på magnolia.  Så jeg velger å nyte den når den er der.  Nå har den begynt å drysse og jeg følte meg beæret som fikk gå på den hvite løperen den hadde lagt klar til meg . Jeg tror all den undringen som oppstår når jeg holder på i hagen som gjør at jeg finner så stor glede med det.  Jeg finner ikke så mye svar på alt – men det er ikke så viktig lenger i min alder.  Jeg vil undres.  Den gule tulipanen som er på toppen her – hvorfor ble det sorte i den akkurat slik ?  Hvorfor overlevde noen av rosene og de små rhododendroene mine vinteren, mens andre som står rett ved siden av døde.  Hvor er det blitt av paddeforeldrene til alle rumpetrollbarna som svømmer rundt i dammen min ?  Hvorfor vil

Pelargonia på husvegg i Mijas – Spania

Jakobsstige/Fjellflokken som jeg sådde fra frø kun vokse i grusen og ikke i bedene der jeg planter den ?  Hvorfor heter det påskelilje når de siste kommer i blomst i slutten mai?  Hvilke planter av de jeg har sådd og plantet vil være her i hagen om 100 år ?  Hva hadde de som bygget huset jeg bor i for 100 år siden og som fylte ut tomta med masse stein slik at de fikk plen tenkt når jeg står med spade og spett og fjerner noen av steinene igjen for å lage bed ?

Det gjør ikke alltid "ondt når knopper brister"

Alt dette og mere til er tanker som kommer til meg mens jeg går rundt og ser og tenker.  Og det er viktig å nyte det man har – og ikke det man ikke har.  De vakre urnene med pelargonia som jeg så i Spania er mer enn nok for meg til å nytes.  Det er og en hage – på den eierens vis. Knoppen dere ser på bildet til høyre er og en magnolia jeg har i hagen .  Den heter Galaxy og er rosalilla i fargen.  Den skal blomstre for første gang i år – etter å ha stått i tre år og forberedt seg.  Ting tar tid til tider – men det er verdt å vente på. Og så lurer jeg litt på hvor for eksempel oldemoren til min Galaxymagnolia befinner seg akkurat nå – og om den blosmtrer,  Jeg drar bort nå i helgen og håper min venter med å blomstre til jeg er hjemme igjen.  Og om du fremdeles leser og henger med – så er vel det svaret på spørsmålet jeg ble stilt av fyren fra TV-selskapet.  Å inspirere til å se det vakre i hager og naturen.  Svaret var det og en eldre dame som ga meg her en dag.  Hun gikk forbi og stoppet opp og sa : «Det er pent i hagen din – det er er så fint at du gleder meg med den når jeg går tur forbi her».  Jeg ble rørt og glad og tenkte at hovedtittel på min blogg – Se min hage – er akkurat det den eldre damen sa til meg .  Jeg ønsker dere alle en fin uke – og neste uke tror jeg Fru Frittilaria er klar til å presentere seg for dere.  Hun ville vente litt sa hun.  Klem fra Arvid – selvutnevnt HageAmatørFilosof