Det konkurreres mellom magnoliatreet og kirsebærtreet om min oppmerksomhet.
Blomsternasjonalen
Melodi : Internasjonalen
Opp alle jordens grønne spirer – opp i som kulden trosset har
Nå drønner det fra jordens indre – fra plantene for de er klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner – opp spirer nå til frihet frem
Et frø som nå har spirt og kjempet – til glede for mitt lille hjem
Så samles vi på Gløtta – gjemt bak rådyr-bur og nett
og blomsternasjonalen skal få sin blomstervår.
Hei kjære hagebloggleser. I dag er det 1.mai – og da fant jeg ut at ingenting passer bedre enn en liten omskriving av sangen som synges
Fordelen med å se på magnolia fra denne vinkelen er at det ikke er konkurranse fra kirsebærtreet. Det er en løsning på det meste.
av mange tusen over hele verden i dag - Internasjonalen. Jeg håper at ingen av dere lesere har denne sangen så «hellig» at en lett humoristisk omskriving i all ære er støtende på noen. Omskrevet til ære for alle planter, busker, blomster og trær som har kjempet seg gjennom vinteren – eller som har kjempet seg fram fra frø i år – og blitt til en spire. Hos meg står nå en del hundre små spirer stilt opp på rekke og rad og har flyttet ut fra drivhuset for godt. Selv om det nå plutselig ble kaldere enn det var i slutten av april så er det ingen tegn til nattefrost på værmeldingen fremover. Og skulle den komme så er det tilstrekkelig å legge en presenning over dem – kulda tør garantert ikke krype unna presenninga – for da blir den plutselig varm i stedet for. Jeg har flyttet spirene fra drivhuset ut om dagen og inn om kvelden for å herde dem i noen uker ( relativt mye jobb med 50-60 grønne kasser som skal ut og inn – men noe skal man jo bruke livet på – så hvorfor ikke å flytte planter).
Her er lite utvalg av årets spirende planter – legg merk til armeringsnettet over – det lurer alltid et rådyr i buskene her og dette er ikke et koldtbord for rådyr.
Når jeg står ute ved drivhuset og prikler om og jobber så er det som regel kjente og ukjente som stopper opp og spør hva jeg har – om det er mest urter jeg dyrker. Jeg tror nesten 80% tror det er urter. Og er det en ting jeg har lite av så er det urter. Noe er det – men når det
Dekkes det som dekkes kan
bare er en person som bor i huset så er det tilstrekkelig med en tomatplante – og evt litt av noe annet. Men når det gjelder blomster til glede er jeg rå. Når jeg så begynner å forklare hva jeg har sådd – jeg må jo svare når de spør – så faller de
Trompettreet setter skudd ….og jeg er spent
fleste litt fort av lasset. Men jeg lovet dere lesere sist uke at jeg skulle fortelle litt hva jeg har sådd iår . Jeg må alltid ha cosmos – en av mine sommerblomstfavoritter som jeg ikke trenger å knipe av visne blomster på om jeg ikke gidder. Årets cosmoskolleksjon kommer i hvit, rosa og mix – noen er fyllte og passe prangende og noen er litt enklere i utførelse og minner om slik vi tegnet blomster når vi var barn. Nytt av året er at på noen av dem er toppskuddet knepet av på ( slik det ble anbefalt på gruppen hageglade på Facebook) for å få en tettere og litt mer kompakt plante – mens jeg har beholdt toppskuddet på noen for å få litt mer buskaktige høye planter . Ja takk begge deler som Ole Brumm vel sier. Så har jeg en del akeleier – som og er en av mine favoritter. I år
En av flere kalaer som har fulgt meg i 15 år, og som har kommet fra samme mora. De er innomhus om vinteren og står ute hele sommeren og kommer med vakre hvite kala.
har jeg blant annet sitrongule, og en type med diverse fargekombinasjoner. Om de kan kalles en staude kan vel diskuteres – og de har en tendens til å leve sitt eget liv og formere seg med hvem de vil der det passer dem. Det er sikkert derfor jeg liker dem.
Stokkroser fra Bulgaria der jeg fikk frø av en venninne er kraftige og store nå – selv om de nok ikke blomstrer før neste år. En del ettårig prydgress står også og bruser med fjøra litt. Det kan nærmest se ut som ugress når de setter spissen av det tynne bladet rett opp av jorda, men de blir godt tatt vare på . Prydtobakk i hvitt og dyp lilla er det i mengder. Den dyp lilla var relativt dyr å kjøpe frø av i forhold til den hvite – men jeg hadde ikke lilla i fjor ,men det så jeg de hadde plantet i bedene rundt Slottet og jeg kan ikke være dårligere enn kongefamilien. Så dermed kjøpte lilla prydtobakk. I den siste pakken som kom på postkontoret, og som jeg ikke ante hva inneholdt var det bl.a. en stamme på 80cm som så relativt dau ut … og den het Trompettre. Men jammen kommer den ikke med mange skudd nå – selv om jeg har litt tvil om at den blir like flott som på bildet når jeg kjøpte den. Det var og et eucalyptus-tre der som jeg hadde bestilt og som visstnok var herdig her jeg bor. Det blir spennende – da jeg er veldig glad i den grågrønne fargen bladene har. Plutselig sitter det en koalabjørn der før jeg vet ordet av det. Den er jo glad i eucalyptus. Er vel det eneste den spiser tror jeg.
Andre ting fra frøkolleksjonen i år som spirer er ferskenfargede ringblomster, hundrevis av «Jomfruen i det grønne». nellik som nesten ser ut som den du kjøper i butikken, lave stokkroser, «Susanna med det sorte øye» og mere til. Jeg vet at noen bare kaster ut en del frø i bedene når det gjelder sommerblomster , men min erfaring at da luker jeg dem fort bort – eller at de kommer så sent i gang med spiring. Så hos meg er de alltid i drivhuset først – og prikles om. Selv om mange av de ettårige plantene har sårbare røtter som lett kan skades ved omplanting – så går det stort sett bra. Litt frafall må man regne med.
Jeg er glad jeg kan se en magnolia uansett hvor jeg er i huset nå. Denne blomstrer på ordentlig for første gang – og sees fra spisestuen.
Så nå står de der på rekke og rad og synger Blomsternasjonalen – noen utomhus, men ennå tett i tett i kasser og noen i drivhuset fremdeles. Og jeg nyter synet av dem – og av magnolia som blomstrer – jeg har faktisk seks stykker når jeg tenker meg om, og syntes det er ekstra kjekt at jeg har det slik at jeg ser en magnolia fra alle vinduene i huset mitt. Det er lykke det.
Apropos 1. mai så var vel det i min barndom dagen der «sjefene, de rike og borgerskapet» jobbet i hagen for å vise at de ikke trengte å gå i tog slik arbeiderbevegelsen gjorde. Jeg må nok innrømme at det blir en liten runde i hagen i dag på meg – selv om det er 1. mai. Jeg skal ikke bråke med motorsag og denslags men nyte at jeg er ferdig med all rydding i bed fra forrige sesong når mai måned gjør sin entre – og bare kan konsentrere meg om 2014 . Og innimellom tror jeg kanskje jeg skal synge litt for alle spirene som har stilt seg opp som om de er på 1.mai-markering. God helg til dere fra Arvid