Hei kjære leser. Den gode travle vårtiden er her. De fleste av de nærmere 1700 små forhåpningsfulle spirene som står i drivhuset mitt har nå vært utomhus for første gang i livet. Ut om dagen – inn før det blir mørkt. Akkurat slik man gjør med barna sine for de som har det. Som tidligere år så har jeg tenkt at neste år skal jeg nok ha litt færre sommerblomster og mer stauder heller…men det sa jeg og i fjor og året før så den setningen er relativt uinteressant. Uansett så har tiden kommet til dager med mellom 5 og 10 grader ute og herding
Stolte små spirer som er ute i den store verden.
av plantene. Det er nå de skal lære seg at livet er mer enn å stå trygt, varmt og godt, uten noen form for farer. For de som leste bloggen forrige uke så er det og foretatt de foreskrevne knipeøvelser – dog på cosmos. Jeg gjorde det «litt om gangen» så ble det ikke så grusomt. Samtidig forklarte jeg dem at det var til deres eget beste.
Så til det dagens hovedtema. Utgangspunktet er nok en gang en samtale
Enten kan jeg velge se en vakker blomsterflor når jeg ser inn i pergoalen – eller jeg kan velge å se ugresset som jeg ikke får tatt bort. Velger blomsterfloren jeg.
jeg hadde med to forbipasserende til hagen min – to stykker jeg ikke kjenner. Jeg tror nesten jeg kan 100% sikkert si at hage er med å på skape gode samtaler og relasjoner mellom mennesker . For det er nesten alltid slik at når jeg står ved drivhuset og holder på med ett eller annet, og noen går forbi så er det alltid en kommentar fra «de fremmede» - og noen ganger blir det plutselig en samtale. Denne gangen kom vi inn på hva som må til for å få en fin hage og disse to fremmede sa at de kunne og tenkt seg en hage, men at de ikke var flinke til det – og dermed ikke fikk det til. Når samtalen var over begynte jeg på min sedvanlige tenking – hjernecellene spratt opp fra rullestolene og begynte på salig zumba-dans inni hodet mitt. »Vil ha hage – men ikke flinke til….?»…Hmmmm…..
Så tenkte jeg videre – det er jammen meg mye jeg ikke får til eller flink til i hagen – men så er det jo mye jeg får til og. For å illustrere dette bruker jeg noen bilder tatt i hagen i fjor og forfjor.
Fagerfredløs er en plante mange sliter med og sier den nærmest er ugress. Jeg forskjønner den med en statue så glemmer jeg av at jeg hadde ikke tenkt å ha fagerfredløs her.
For hør bare. Jeg er ikke flink til å plukke frø fra alle frøstandene som står der og byr seg frem om høsten. Allikevel har jeg hver vår mange frø som skal i jorden – fordi jeg blander de få frøstandene jeg har plukket, med noen jeg kjøper. Jeg er ikke flink til å se når bladene har blitt brune siden jeg er fargeblind – men jeg klarer iallefall se at de er tørre og kniper de evt. av da. Jeg er ikke så flink til å få vekk mosen av plenen – men har bestemt meg for at enn så lenge – og jeg fremdeles har plen – så er mose fint og vakkert og kler tomta mi. Jeg er ikke så flink til å luke alltid – noen ganger er det kjekt, noen ganger kjedelig og noen ganger tidlig i sesongen vet jeg ikke om det er en plante jeg har sådd eller ugress som kommer. Det kommer av mangel på å feks skrive ned en plan på det jeg planter – men så sår de seg jo selv videre disse plantene – og frøene kommer ikke inn i huset mitt og skriver seg opp på listen før de lander i jorda ett sted. Men bedene mine blir fine og frodige og så prøver jeg å plante så tett at det blir mindre ugress. Jeg er ikke flink til å få vekk alle spirene som kommer opp gjennom singelen selv om det er duk under. Men så er det jo vakkert med en enkel beskjeden akeleie feks. som plutselig står der alene midt i grusen, lett skjelvende og håper på å få et blomstrende liv.
Jeg er ikke flink til å støtte opp syrinhortensia alltid…men da danser den og bukker for meg .
Jeg er ikke flink til å huske hvor jeg planter alle plantene – men da er gleden ekstra stor når de overrasker meg . Jeg er ikke flink til å plukke av visne blomster på sommerplantene – så jeg prøver å velge de som ikke har så stort behov for det – cosmos feks. Jeg er ikke flink til å vite hvor jeg legger fra meg små spader, tenger, sakser etc. når jeg holder på i hagen min og arbeider på flere steder om gangen. Derfor passer jeg på å ha noen ordentlige redskaper som jeg passer på – også kjøper jeg en del tilbudsvarianter som kan ligge litt rundt forbi – og som det ikke er så farlig med om de blir utslitt før tiden. Jeg er ikke flink til å følge planene jeg lager alltid – noen ganger utfra naturgitte forutsetninger – og noen ganger fordi jeg finnet ut at jeg har tenkt feil. Jeg er ikke flink til å beskjære rosene riktig – og tar noen ganger for mye på klatrerosene – og villskuddene overtar noen ganger på andre roser . Men jeg kan hele sommeren igjennom glede meg over roser.
Jeg er ikke flink til å være ajour med luking alltid…og det er helt greit av og til. Vakkert er det uansett
Så alt dette kjære venner er jeg ikke flink til. Men allikevel har jeg en hage som gleder meg selv og forbipasserende, gjester og andre. Og allikevel har hagen blitt presentert i hageblader etc…. Alt dette fordi jeg tror jeg setter alle kluter inn på det jeg er flink til – og så tar jeg det derifra. Jeg tror det argumentet jeg «kjøper» 100% fra andre som ikke vil ha hage er de som sier «hage er noe jeg ikke gidder bruke tida mi på – eller prioritere». Det er en real og ekte innrømmelse….men jeg tror jeg skulle klart å så sprekker i den om jeg bare hadde villet det og fått vedkommende på
Noen klarer seg godt uten min hjelp
tomannshånd lenge nok. For det er jeg flink til – men det gidder jeg ikke. Neste uke er det påske og jeg tar bloggefri – men kan forsikre alle om at jeg ikke skal i den norske fjellheimen på ski og denslags. Her blir det hage på mange nivåer. Det er jeg råflink til. God helg og god påske . Hilsen Arvid