Hei kjære leser. En flott dame jeg kjenner som arbeider med å hjelpe mennesker som har kommet litt skeivt ut i forhold til en del normer og regler som samfunnet har sa en gang «Livet er jaggu meg ikke for amatører». Uten sammenligning forøvrig – og i full respekt for de menneskene som har landet litt skeivt ut – så føler jeg noen ganger at det samme gjelder hagelivet. Nå er jeg en ivrig amatørhagemann, og jeg akter å fortsette å være en glad amatør, men det krever sin styrke det og. Jeg klager ikke – langt derifra – men
Et av valgene jeg kan gjøre er å rydde i "diverse-kroken" i drivhuset.
jeg konstaterer at når våren er nyfødt – så skjer det mye. Vi er ennå ikke midt i mars – men det er sterke tegn som tyder på vår – iallefall på dagtid når solen skinner. Vår-ventelykta mi er slukket og all snø er borte. Og når solen skinner og himmelen er blå så våkner hagegenet i meg og slår ut i full blomst. Og da er det og en kort periode – før jeg får samlet meg igjen – hvor det blir litt sånn limbo
Først prikler jeg om i "leilighetskomplekset" med et rom til hver ( den sorte ) før de etter en stund får enebolig – den grønne
i hodet på hvor jeg skal begynne det hele . Det er så mange valg å ta hva man skal begynne med. Det er jo engang slik at det som er nytt og «ubrukt» er kjekkest å holde på med. Med det tenker jeg på drivhuset blant annet. Som dere ser på bildet øverst så er det mye på gang der nå. Og i denne limbo og til tider forvirrende startperioden av hagesesongen er det mange valg og ta hver gang jeg skal bruke noen timer i hagen. Skal jeg velge å prikle om de spirene som mener at de bør få litt bedre plass? Og jeg skal innrømme at denne vinner nok ofte. Det er liksom viktigere med de som skal vokse opp og bli fine – enn det som ligger dødt og vissent fra i fjor. Samtidig er det en utfordring med plass til alle de små håpefulle når de ikke skal ha det så varmt lenger som de hadde det i
Jeg kan og velge å fortsette ryddinga der jeg stoppet i høst
begynnelsen. Og ute kan de ikke være så lenge det er fare for frost – men noen små turer sånn midt på dagen ut i dagslys skal jeg nok få til fremover. Jeg ser det evige spørsmålet som vel kommer hver vår også stilles i hagengruppen på Facebook …»når tid er det trygt å plante ut planter»… Ja si det… avhenger jo litt av hvor man bor , men den gamle huskeregel om etter 17.mai er vel god og ha – selv om 17.mai virker uhorvelig langt fram i tid. Jeg viser dere forresten her et bilde av min «vannspredestav» som jeg fikk i gave for et par år siden. Den er pefekt til dusjing av planter og frøspirer. Det er mange valgmuligheter hvordan man ønsker å få vannet ut – og jeg har valgt «mist» – som nærmest er en liten
Perfekt til dusjing av spirer…. Jeg holder den opp i lufta litt slik at den viser bedre.
vannsky som kommer og legger seg over spirene og ikke ødelegger dem med hard vannstråle.
Men vil jeg ikke prikle så kan kan jeg kanskje rydde litt i det hjørnet av drivhuset hvor det ligger litt «diverse» (å samle ting under betegnelsen diverse er det dummeste man kan gjøre ). Eller jeg kan fortsette rydding av vissent og gammelt løv der jeg slapp i høst. Og skal jeg ta en pause fra alt dette som jeg ikke riktig vet i hvilken rekkefølge jeg skal gjøre det, så kan jeg beundre de små spirene fra løkene som er i jorda. Det var forresten når jeg så toppen av tulipanene som tittet frem og samtidig så en hvit rådyrrumpe svinse utenfor vinduet at jeg kom på at jeg ikke trengte tenke lenger på å når tid jeg skullesette et lite gjerde rundt tulipanene. Jeg bare gjorde det med en gang. Og når jeg har sett ferdig på spirene så kan jeg se på husveggen mot syd hvor det er relativt tett med villvin, klatreforsythia og clematis – og så kan jeg konkludere etter en stund at jeg kan nok klippe vekk noe av det – og at det er et valg jeg kan tenke på om jeg vurderer noe å gjøre.
Det er mulig jeg kunne velge å klippe litt her langs husveggen nå…..det er absolutt et alternativ
Alternativt kan jeg klippe av litt forysthiagrener og sette i en vase inne. Da rydder jeg litt opp ute – og pynter litt inne. Og når jeg har sett ferdig det og tenkt at det kan jeg gjøre litt senere – så kan jeg se på magnoliaknoppene som snart er bristeferdige. Det er et godt tegn – og de er bristeferdige uten at jeg trenger tenke på å gjøre noe med det. Også kan jeg jo begynne å kutte opp de to ospene som ligger
…eller kanskje jeg skal begynne å kutte og kløyve litt ved….
klar til å bli ved. Det kan jeg jo gjøre etter at jeg har begynt å kjøre på singel/grus på der jeg skal ha dobbel så bred sti som i fjor. Singelen har jo kommet – så jeg kan jo begynne….. OG når jeg evt. gjør det så ser jeg hvilke bed jeg bør begynne å rydde i . Men så ser jeg og at det er et tynt islag på vanndammene om morgenen – så det er ingen hast. Så akkurat nå er det litt sånne dager der jeg ikke har kontroll helt føler jeg – men jeg vet at det er bare å
Fare på ferde …. her må krokus og tulipaner som titter frem få et lite gjerde rundt seg
puste rolig med magen – se rolig utover – og sakte begynne i et hjørne, så kommer jeg nok i mål i år også. Helt sikkert……om det er noe mål i seg selv og komme i mål. Det vet jeg i grunnen ikke. Så jeg tillater meg selv å være litt sånn i limbo denne uken, også blir det litt sånn at jeg gjør litt av alt – men ingenting helt ut. Jeg tror det er en god ting å gjøre – for da kan jeg virkelig tillate meg selv å nyte og være takknemlig for nok en vår på denne vakre jorden vår.
God helg. Arvid