Hei og god dag gode medmennesker. Det er nå konstatert – høsten 2013 har kommet hit til Flaskebekk. Det er med litt blandede følelser jeg sier velkommen til den. Det blir kjøligere, det blir mørkere, det blir mer regn, og det blir en annen stemning i hagen. Blomstene som stod ranke og stolte er nå litt regntunge og visner hen. Jeg tror egentlig det er overgangen fra sommer til høst som er det «tøffeste». Erkjennelsen av at nå er det slutt på sommeren – og når høsten har tatt helt over – så er det liksom litt mer OK. Det finnes og de som sier at nå er tiden inne for hyggekvelder med rødvin og stearinlys – og jeg tror at når vi er kommet litt lenger utpå høsten, så er jeg veldig enig. Forøvrig er rødvin godt om sommeren og spør du meg. Selv om høsten vitner om nedvisning og «død» for det som er i
Vakker høstdekorasjon
Humlen er nærmest som en altertavle der den kneiser i hagen
naturen, så er det noe som har sin høysesong nå. Foruten frukt og bær som nå gir sin avling så gror soppen i rekordfart rundt forbi – også i hagen min. Siden jeg nå engang er fargeblind, så har jeg valgt å ikke være sopp-plukker. Når man ikke kan skjelne grønt fra brunt, rød fra grønt alltid – så er det litt sånn høyrisikosport å prøve seg fram for å se om soppen er spiselig. Men vakker er den – som på denne stammen som stod her hos meg og som plutselig var blitt som et lite boligbyggelag for sopp. Flott å se på – og høsten blir litt lettere. En annen flott vekst som nå står fram i all sin prakt er humleplanten som jeg for første gang har fått til å blomstre. Den er nærmest sakral i mine øyne der den står og vitner om naturens flotte gang. Og dermed blir høsten litt lettere…for hadde vi ikke hatt høsten så – så hadde den vel ikke blomstret kanskje. Hva har så ellers skjedd her i hagen på Gløtta den siste uken. Hovedsaklig to ting – trefelling og ferdigstilling av bed til neste års blomstring. Bedet er ikke så stort – 7-8 meter langt og i vinkel , men når området før kun bestod av fyllmasse med stein, så har det vært en del arbeid å komme dit det står nå. Grusgangen på høyre side skal bli litt bredere og så blir det bed ved siden av det gamle bedet som er der der fra før. 2″4-plank er glimrende materialer om man skal lage en kant på bedene. (Noe jeg må ha – er et eller annet i meg som liker symmetrien og imaget med det).
Apropos image. Når jeg jobber i hagen så blir det en del blod, svette – men minimalt med tårer. Jeg er ikke av
Mitt nye bed
den typen menneske som har egne klær som jeg bruker i hagen. En gang i tiden ryddet jeg i klærne og endte opp med en del komplette antrekk som kunne «brukes i hagen og til å ha på meg når jeg skulle male». Totalt ble det mange komplette antrekk av klær jeg egentlig ikke ville bruke lenger , og jeg kunne sikkert skiftet antrekk og malt hver boligfelt og jobbe i alle hagene på Flaskebekk med nye antrekk. Konkluderte så med at jeg kun trengte et maleantrekk (jeg maler ikke så mye – snakker ikke kunstmaling, men maling av vegger ) – og når jeg jobber i hagen så har jeg på meg det jeg har tatt på meg på den dagen – og som jeg trives i. Det er tross alt et ytre image vi snakker om her. Når jeg hakker og graver og blir litt sånn svett som man blir på reklamebilder – så skal jeg ikke stå i en gammel t-skjorte som har mistet all form og farge. Tenk om drømmeprinsen kommer ruslende forbi – og der står jeg i noe jeg ikke trives i . Jeg sier ikke at jeg pynter meg eller kler meg opp for å jobbe i hagen – men trenger heller ikke kle meg ned. Så nå har jeg et maleantrekk – ferdig med det, og så er jeg i hagen i det som hadde tenkt å bruke den dagen.
Nå litt om trær og trefelling - forøvrig trær i alle varianter og størrelser. Jeg tror jeg engang har lest at trær og diskusjon rundt trær er noe av det advokater etc. bruker mest tid på i Norge. Jeg vet ikke om det stemmer – men det er iallefall en sannhet at det vokser mye trær her på Flaskebekk. Både i hage og i
Ved – ved og atter ved
skauen mellom tomtene. Jeg hadde derfor bestemt meg for å sage ned en del trær – både for egen og forhåpentligvis naboens bak meg sin glede. Kanskje det er viktig at vi som er glad i hage – og muligens og trær tar en liten tur «bakover» og ser hvordan dette påvirker naboer etc. Noe sagde jeg selv – barsk og svett med riktig image. Det skal dog sies at de eneste som viste interesse for min barske utstråling der jeg stod med nyinnkjøpt motorsag var naboens katt, en rådyrbukk og et ekorn. Noen av trærne var 20-30 meter høye og med en diameter opp mot en meter. De sager jeg ikke ned selv. Fikk en trefeller på besøk for å se på de og det var en interessant opplevelse. Å se på når han med nærmest zen-buddistisk tenkemåte «gjorde» jobben i hodet på forhånd var fasinerende. Vi stod der – han stod stille og tankemessig gjorde jobben og etter noen minutter sier han – «ja – det går fint å få ned disse trærne uten at støttemuren der eller vedboden blir ødelagt». Jeg blir imponert over slikt jeg – folk som kan så mye om en ting. Så nå er 4 svære furutrær nede, samt eika som dere ser bilde av øverst er skjært «inn til beinet» . Den var i ferd med å legge seg oppå taket av huset. Jeg syntes den ser litt skamskjært ut – men når trefelleren sa «om et år eller to vil du ha en krone som nærmest blir som et alter på eika» – da var jeg solgt. Det var ikke lenge trefelleren hadde jobbet før det dukket opp en nabo og «fisket» litt etter veden. Men nei du – denne karen liker ikke å fryse – så alt som sages ned av trær blir ved -såfremt det ikke går i kompostkverna. Jeg har nå ved for flere år fremover – ny vedkløyver , og masse arbeid foran meg . All kvist og kvast går i kompostkverna sammen med eventuelle negative tanker som er der, og har du surjordsplanter som rhododendron feks. så kan det være greit å vite at nåler etc. fra furua er en av favorittene den får rundt føttene for å gjøre jorda sur.
Omtrendt så alle slike greiner fra furuene ut – ingen lett oppgave å få ned i kompostkverna
Det er ikke like lett med furu og kompostkvern – iallefall ikke når grenene vokser i alle vinkler og ikke vil ned i kverna. Hvorfor er det så vanskelig å vokse helt beint kjære furu ? Selv om jeg er såkalt «skeiv» selv ( har forøvrig aldri brydd meg som mye om vinkelen på folk ) – så foretrekker jeg straighte grener. Trefelleren gjorde jobben sin – barsk og tøff med meg som ivrig tilskuer. Og når det gjelder dette med image så raste vel det litt sammen når jeg hadde sagd ned en bjørk selv og skulle begynne på kvistejobben. Stod midt inni alle grenene i singlet , svette og barsk som få – og ser naboen komme hjem og roper hei til henne……Etter en stund sier hun » Å der er du – du ser ut som en alv som sitter i alt det grønne»….så langt for den barskheten og imagen min – men hun hadde kanskje rett. Imaget mitt får jeg ha i hodet – og være fornøyd med det. Høsten er jo ganske fin når jeg tenker meg om og så at Anita Skorgan hadde kommet med ny plate nettopp. Jeg har ikke hørt den skal jeg innrømme – men ble fasinert av tittelen «La høsten være som den er»……og en alv er jo litt barsk den og mener nå jeg….God helg fra Arvid
Høsten kan komme – vin . stearinlys og peiskos er klar