Hei og hallo på nok en vakker sensommerdag – for mitt vedkommende iallefall. De to siste måneder har vært fantastisk flotte rent sommer og værmessig – og jeg føler meg som en mobiltelefon som ligger på lading til vinteren med all den tiden jeg tilbringer ute. Det finnes neppe et mer magisk lys i hagen enn det som kommer når solen kommer inn fra sidelinjen om kvelden og gjør planter og blomster nærmest glødende. Siden jeg ikke er noe dyktig fotograf – og samtidig har null interesse av blenderåpninger og andre fotografuttrykk – så kommer det ikke bilder av det lyset her. Det blir rett og slett ikke så pent som jeg ser der når jeg tar bilder, så dere må bare stole på meg at det stemmer. Sist uke fortalte jeg dere om oppstart av arbeide med nytt bed – og ikke minst alle steinene som skal fjernes for å lage dette bedet. Jeg har drømt om den lille gravemaskinen jeg ikke har, som hadde gjort det hele litt lettere, men vet at jeg ikke har hverken tid eller interesse for gravemaskinen når den evt. ikke var i bruk. Og hvor skulle jeg gjøre av den om vinteren – ikke har jeg garasje, ei heller planer om å bygge det. Måtte være å ta den med inn på soverommet og ha den i senga slik vi gjorde med nye ting når vi var små. Nei – så det fortsetter med håndmakt, hakke, spett og spade. Jeg vet forøvrig at jeg ikke er alene om drømmen om gravemaskin og caps – nevnte det i den eminente Facebookgruppen for hageglade https://www.facebook.com/groups/hageglade/ - en gruppe jeg anbefaler alle hageglade å melde seg inn i som nevnt i tidligere blogger. Der var det og andre som nok kunne hatt glede av å en slik liten graver. Masse inspirasjon og kunnskap hos mange av medlemmene i denne gruppen – og de deler raust om noen har spørsmål.
Klar til å fylles med stein
Mens jeg har ligget og holdt på med dette styret mitt med å fjerne stein så kom jeg plutselig til å begynne å tenke på de «stakkarane» som en gang for mange tiår siden fylte opp tomten her for å lage et underlag som var plant nok til å anlegge den plenen jeg nå holder påå vil ha vekk. Dette var garantert i en tid man ikke hadde traktor og all slags tekniske hjelpemidler, og jeg fikk nesten ( men bare nesten ) dårlig samvittighet for at her lå jeg og tok steinene de hadde brukt vekk igjen . For å lette litt på den dårlige samvittigheten jeg eventuelt kunne ha fått , så fant jeg ut at i stedet for å kaste steinene en eller plass på tomta – så brukte jeg dem på heller å lage nok en lampe jeg kunne ha som pynt i hagen. Jeg er litt slik jeg – at jeg holder på med en ting, også finner jeg ut noe som liksom kan flettes inn i det jeg gjør – også gjør jeg plutselig noe helt annet, men det henger i sammen på en måte. Veien blir til mens jeg snubler avgårde er mitt mantra . Det er sikkert og derfor jeg ikke har valgt å leie en sånn liten gravemaskin som jeg nevnte tidligere. Tror egentlig at det å ha sånn gravemaskin er bedre for de som holder på stooooore planer som de gjør ferdig på en gang. Så egentlig vil jeg ikke ha en sånn gravemaskin – den hadde blitt stående i ro for lenge – eller jeg kjørte med den til butikken i 3 kilometer i timen nedover grusveien der jeg bor, med Felleskjøpet-capsen sånn litt på snei, og vinket til alle naboer. Evt. biler bak meg hvor føreren var rød i ansiktet og irritert over Iversen i gravemaskin i 4 kilometer i timen hadde jeg ikke brydd meg med. Men tilbake til steinene som
Sakte men sikkert bygges Norge
når har fått et nytt liv. Jeg vet at i hageverden så er det stort sett rullesten – eller iallefall steiner som er runde i form som er det flest vil ha. Jeg er såpass rund i kantene selv, at jeg syntes det er OK at jeg har litt mer kantete steiner i hagen. Da blir vi litt mer en symbiose mellom meg og steinene. Som inspirasjon til dere som leser dette så tar jeg med hvordan jeg bruker dem. ( Jeg skrev i fjor litt om lampe jeg hadde bygget på denne måten – men det var i fjor). Klipp til den størrelsen du vil ha av armeringsnett/armeringsjern. En god tang er tingen å ha da – og det
Sånn – der var den ferdig fyllt opp og veken ser du midt på toppen
hele krever litt styrke og kraft , men det er god trening for biceps eller noe sånt. Aner ikke hvilken muskel som brukes. Jeg lager ikke bunn i mine – de er for tunge til å flyttes uansett og bunnen har ingen funksjon. På det som skal bli «innsiden» av formen du lager fester jeg hønsenetting (for å holde steinene på plass så de ikke stikker av ). Så binder jeg det hele sammen med elektrostrips – og vips så har du en form som kan fylles med steinene som noen barske menn la her i hagen min for 100 år siden . Foreløpig har jeg laget med store oljelampekuler i som stikker opp midt på toppen. Men med mine graveplaner så er det sikkertmer enn nok stein på tomta til å lage mange flere. Har tenkt at en eller to kan kan få et blikkfat eller lignende som er ca 5-6 cm dypt og som har diameter på ca 30cm. Da blir det et lite fuglebad – eller en plass å la blomster liggende i vann å flyte. Og jeg antar at det er fullt ut mulig å lage en blomsterurne på denne måten.En sort murerbøtte i passende størrelse som man borrer litt hull i for drenering i som settes oppi formen med steiner på alle kanter. Jeg er sikker på at jeg ikke hadde brukt de steinene om jeg hadde hatt en sånn liten hagegravemaskin når jeg gravde opp bedet . Da hadde jeg garantert lessa det i en trillebår og kjørt det vekk. Så jeg er veldig glad jeg ikke har en sånn gravemaskin altså . Nå har det imidlertid oppstått et lite problem i mitt nye bed . Det er et
Litt mer berg og fjell enn jeg liker i det nye bedet
relativt stort område med fjell/berg som er i ferd med å dukke frem. Om det er stort nok til at jeg må lage et steinbed vet jeg ikke. Det er ennå mange meter igjen å grave på – så nå starter jeg i andre enden og ser hvor berg møter berg. Er det ikke for stort så legger jeg på en duk og legger på steiner som dukker i jorda der. Så blir det min private steinrøysa neri bakken. Veien blir som sagt til mens man snubler avgårde – og om 50 år er det kanskje noen som står her i hagen og er litt irritert over han som tok vekk plenen og lagde masse bed og grusganger -
Og slik blir den når man tenner på om kvelden
for de vil gjerne ha bed. Da skal jeg sitte på en hvit sky sammen med andre hagevenner og tenke at det er jo bare å ødelegge lyktene og formene jeg har laget og bruke steinene som fyllmasse igjen. Så er på en måte ringen sluttet. Ønsker dere alle en vakker dag og en fin sensommerhelg. På min vandring i hagen i det siste har jeg tenkt litt på hva blomstene ville stemt på om de var stemmeberettiget til Stortingsvalget – og foreløpig har jeg kommet fram til – med 80-tallets fordomsfulle politiske tenkemåte som er i mitt hode – at fagerfredløsen nok ville stemt SV og cosmosen nok ville stemt FRP. Kanskje det kommer litt mer om det neste uke – eller så kommer det noe annet . Hilsen Arvid i steinrøysa.