Vi «oppi åra» liker å være ute i god tid

Prydtobakk med venner

Hei og hallo på denne sensommerdagen. For det ER sommer ennå – selv om jeg hørte rykter om høst fra vestlandskanten. Sommer for meg er ensbetydende med knebukse eller shorts – og av prinsipp så skal jeg iallefall ha det på ut august. Eller kanskje lenger og, for min flotte venn Ann Carin – som er nøye på at småskoene og barbeint i dem skal fram om våren og sommertøyet skal nytes – hun sa altså at det var en så vakker august – og hun vurderte å utvide «småsko og utenstrømper-sesongen» til ut september. La oss håpe det stemmer – det pleier som regel å stemme det hun sier. På bildet øverst ser dere litt av prydtobakkplantene som blomster ivrig nå. Og neste år skal jeg ha mer

Her er det som skal bli et bed – men som ikke skal brukes før 2014 – tror jeg

av denne fantastiske ettårige planten som finnes i mange fargevarianter. Apropos neste år, så husker kanskje noen av dere at jeg tidligere i sommer lovde om ikke dyrt og hellig, så lovde jeg iallefall meg selv at i år skulle jeg ikke sette i gang med nye hageprosjekter, men heller ivareta de som er her. Det har forsåvidt gått greit – fram til nå. Bed har blitt luka, noen bed har blitt litt «justert», mye kvist og buskas er fjernet – men jeg kan jo ikke rydde meg i hel heller. Så dermed fant jeg ut at jeg kunne begynne forberedelse av 2014-sesongen – for det er jo ikke et prosjekt som gjelder i 2013. Så dermed satte jeg i gang på det som skal bli et prosjekt som kommer til å gå over noen år – ingen plen i den delen av hagen jeg har som ordentlig hage. ( Det er nok av steder ellers på tomta med gress og denslags ). Om jeg fjerner 10% av plenen hvert år så er jeg i mål om 10 år. Går det fortere enn det – så er det bare fint. Så nå er jeg i gang

Selv om jeg graver nytt bed – så tar jeg meg godt tid til å se på og nyte det som allerede har fått et bed.

med et bed som (forhåpentligvis) ikke skal tas i bruk før 2014. Jeg fjerner gresset etter å ha delt det opp i firkanter – og legger gresstuene andre steder på tomta hvor det ikke skal være bed og hvor det er litt pjuskete og mer viltvoksende. Så nå gjenstår «bare» å begynne bearbeidelsen av jorda. Noe av det som er utfordrende med tomta mi er at når huset ble bygget i 1912 så ble det antageligvis fylt ut med stein etc for å lage plen. Og det er alltid spennende å sette i gang med spade, hakke, spett etc. for å se hva man møter på. Man setter spaden ned og hører lyden av metall som møter stein – og det store spørsmålet er da alltid . Er det stein eller fjell jeg har møtt på? Er det fjell så er det lite å gjøre med det – annet enn å implementere det i planlegging av hvordan bedet skal bli. Å begynne med dynamitt for å sprenge det vekk blir litt voldsomt. Om det «bare» er stein – så er spørsmålet hvor stor den er. Det vet man sjelden før man graver rundt den for å finne ut omfanget. Og aldri er jeg mer mann enn når steinen som nesten ikke lot seg rikke er gravet frem og fjernet. Tenker på at for 100 år siden var det noen som la alle steinene her – for deretter å lage plen. Det skal og nevnes at en vedovn og diverse redskaper har dukket opp av jorda når jeg har holdt på. Så står jeg her i 2013 og fjerner noen av dem igjen. Intet varer evig. Hvor langt jeg kommer med dette bedet ( og det neste jeg skal i gang med – men som altså ikke skal brukes før 2014 husk det Arvid ) vet jeg ikke. Når jeg føler at sesongen er over – så dekker jeg det til slik at ugress ikke får så lett tilgang – og tenk når jeg neste år -har et bed som er tomt og som er sånoenlunde klart til bruk. Hvilken lykke i livet.

Blir like fasinert over farge, symmetri og form på denne kuletistelen.

Selv om jeg holder å grave nytt bed – som altså ikke skal brukes før 2014 ( måtte bare minne meg selv på det ) – så er det viktig å nyte alt det som blomstrer i hagen ennå. Georginene som kommer i sterke farger og som minner meg litt om at høsten kommer og derfor har

Datura i blomst

litt ekstra sterke farger for å gjøre oss gladere. Frøstandene på de ettårige daturaene/piggeplene som kommer etter de vakre hvite blomstene som står i blomst. Det var frø fra denne jeg fant i en pose nå i vår som avdøde ektemake hadde gjemt for 6-7 år siden og som jeg skal ta nye frø av til neste år. Jeg er forøvrig glad for ikke jeg bestemmer alt når det gjelder hvor ting vokser. I det som jeg

Frøstanden til datura/piggeple

lagde som et japanskinspirert bed i hagen – hvor jeg bare skulle ha singel og flerårige strå plantet med eksakt like mellomrom – har det nå blitt mindre japansk. Noen av stråplantene døde i vinter – men plutselig har revebjeller funnet ut at de stortrivs der – så da blir det crossover – japansk med revebjeller. Jeg har prøvd å plante revebjeller fra frø i noen år , men jeg har antagelig gitt dem et for godt jordsmonn – men nå har de funnet ut av det selv. Det er også kjekt å se på humlene som nærmest klamrer seg til kuletistlene og suger nektar ( tror jeg det må være ) og de virker nærmest rusa av gode ting for de orker nesten ikke fly. I bedet hvor det i fjor stod et epletre som takket for samarbeidet har det nå oppstått et nytt bed som jeg er veldig fornøyd med – og midt inni det rager 5 kalailjer stolt. De står i potte inni der – og settes der om våren etter å ha væt innomhus hele vinteren. Det er lurt å sette urner etc. innimellom bed av og til – de trenger mindre vanning – og det gjør seg alltid med en plante eller to innimellom alt det grønne. Humleplanten fikk et stativ av armeringsnett å klatre på og er såre fornøyd. Dere ser bilde av det hele nederst. På søndag er det arrangementet 1000 åpne hager som går av stabelen – hvor glade hageamatører åpner hagen sin for de som ønsker å se. Jeg har aldri vært med på dette arrangement – men hagen min er alltid åpen for dem som går forbi og jeg er hjemme. Dessuten har jeg nettopp skalpert hekken til hoftehøyde – så nå kan alle de som vil se inn når de går forbi – og jeg kan se dem siden jeg er litt nysgjerrig. Dagens skriverier nærmer seg slutten – og om du som leser dette og er litt mer glad i hagen enn andre føler du – så husk å gå inn på Facebook og se på gruppen Hageglade på Facebook. Jeg er nesten sikker på at om du har et spørsmål eller noe du lurer på og legger det ut der – så er det alltid en eller flere som har svar til deg. Og ingen sprøsmål er for dumme heldigvis. Så skal jeg ut en tur og se på det nye 2014-bedet mitt – og så må jeg samtidig huske på at det ikke skal plantes noe der i år – heller ikke om jeg kommer over noe på salg på et hagesenter. Det er nesten som jeg føler at nesen begynner å vokse allerede. Ønsker dere alle en fin sensommerdag – fra Gløtta-Flaskebekk-Nesodden-Norge-Europa og resten utover i verdensrommet.