Tulipan
Hei på deg kjære leser. For en stund siden var jeg på en fest i selveste hovedstaden. Der var det blant annet en del mennesker som arbeidet i TV og andre media. Jeg snakket med et par stykker som arbeidet i et TV-selskap og det viste seg faktisk at hun ene leste min blogg i «jobbsammenheng» – så hei på deg igjen. Jeg snakket og med en mann som utviklet nye TV-konsepter og han lurte på hvilet formål jeg hadde med å skrive . Jeg likte det spørsmålet veldig godt – for det fikk meg til å tenke. Og litt tenking har som regel aldri tatt skade. Og noe av denne tenkingen vil jeg dele med dere i dag. Når jeg ble spurt av Stavanger Aftenblad om å skrive var jeg først litt avvisende – jeg mente det var nok blogger og artikler på Internett som beskrev hva man måtte gjøre i hagen, og råd og tips rundt dette. Samtidig syntes jeg mye av det som ble skrevet ikke appelerte til meg . Det var en for belærende og «misjonerende» fremstilling av mange ting. Setninger som «Dette MÅ du gjøre i hagen i april» kan skremme mange fra å holde på i hagen eller på veranda. Samtidig legger man ut bilder der «alt» er perfekt og rent ryddig. Man MÅ ingenting med hagen man har - men kan få råd og inspirasjon til ting man kanskje får lyst til å gjøre mener jeg . Eller man kan rett og slett glede seg over andres hagegleder ( les Arvids ) . Så etter litt tenking på spørsmålet fra TV-fyren så fant jeg ut at HageAmatørFilosofi dekker det meste av det jeg ønsker å formidle. Jeg er en HageAmatør og en AmatørFilosof. Både hagegartner og filosof krever utdannelse og mye kunnskap – men jeg vil være den amatøren jeg er på begge to – og er såre fornøyd med det. Så til dere som sender meg spørsmål med råd og tips – dere får svar som regel – men de kommer fra en amatør. Og resten av min blogg sirkler rundt tanker jeg har fått i hagen mens jeg har holdt på der.
Magnolia i full blomst
Hadde jeg solgt magnoliaen ville jeg ikke fått opplevd å fått lagt ut en hvit løper som ønsket meg velkommen hjem
Til de av dere som og er venner med meg på Facebook så har dere sett bildet av en av magnoliaene min før. I år var den helt utrolig. Jeg la ut bilder daglig og tenkte at nå er den på sitt fineste – men den ble bare flottere og flottere. Den stod her når jeg flyttet hit i 1999 og var da litt over en meter høy og relativt spinkel. Jeg vet at en del «sliter» med at de har magnolia men at den blomstrer lite eller ingeting de første årene. Jeg har en del andre magnolia også i hagen og de blomstrer litt mer og mer år for år. Jeg gir dem surjordsgjødsel om våren før blomstring og om høsten slik at de har noe å kose seg med når det blir småkaldt. Men tilbake til årets blomstring og opplevelser rundt det. Mange forbipasserende har kommentert hvor vakkert det er , og en dag var det to veldig forskjellige kommentarer som satte tankene i sving hos meg. En mann kjørte forbi – stoppet bilen og sa at han gledet seg til å kjøre forbi og se på blomstringen. Kona hans ville så gjerne ha en akkurat lik og – og for moro spurte han om han kunne få kjøpe den og frakte den til kona akkurat slik den stod nå. En vakker tanke – og vakre tanker skal man ikke le av. Men beskjeden fra meg var at den ikke var til salgs. ( Nå tenker vi ikke praktisk om den lar seg flytte og hvordan det hadde gått med den på nytt sted – men leker rundt tanken ). Så sier mannen med et smil – «uansett pris? «. Uansett pris sa jeg – og mannen kjørte lykkelig videre. Og tankekverna mi gikk videre – hmmm – det er vel slik at nokså mye/nærmest alt er til salgs bare prisen er høy nok – eller er det det? Hadde han tilbudt meg 100 millioner for den – hadde jeg fremdeles sagt nei? Ideelt sett så hadde jeg vel det – men 100 millioner … Jeg tror ikke det er mulig å si eksakt svar på det før man evt. er i situasjonen. Neste dag kommer en nabo ruslende forbi og vi slår av en prat. Han syntes og magnoliaen er flott, men syntes det er så dumt at den blomstrer så kort. Jeg tenker litt igjen – at jo det er kort med 14 dager i noen sammenhenger – men 14 dager er og lenge i noen sammenhenger. Den blomstrer nærmest 5% av året – og det er ikke så kort syntes jeg. En god vin varer og bare «der og da» og gir gode minner og assosiasjoner ofte. Og hadde den blomstret hele sommeren igjennom så tror jeg ikke vi hadde satt så stor pris på magnolia. Så jeg velger å nyte den når den er der. Nå har den begynt å drysse og jeg følte meg beæret som fikk gå på den hvite løperen den hadde lagt klar til meg . Jeg tror all den undringen som oppstår når jeg holder på i hagen som gjør at jeg finner så stor glede med det. Jeg finner ikke så mye svar på alt – men det er ikke så viktig lenger i min alder. Jeg vil undres. Den gule tulipanen som er på toppen her – hvorfor ble det sorte i den akkurat slik ? Hvorfor overlevde noen av rosene og de små rhododendroene mine vinteren, mens andre som står rett ved siden av døde. Hvor er det blitt av paddeforeldrene til alle rumpetrollbarna som svømmer rundt i dammen min ? Hvorfor vil
Pelargonia på husvegg i Mijas – Spania
Jakobsstige/Fjellflokken som jeg sådde fra frø kun vokse i grusen og ikke i bedene der jeg planter den ? Hvorfor heter det påskelilje når de siste kommer i blomst i slutten mai? Hvilke planter av de jeg har sådd og plantet vil være her i hagen om 100 år ? Hva hadde de som bygget huset jeg bor i for 100 år siden og som fylte ut tomta med masse stein slik at de fikk plen tenkt når jeg står med spade og spett og fjerner noen av steinene igjen for å lage bed ?
Det gjør ikke alltid "ondt når knopper brister"
Alt dette og mere til er tanker som kommer til meg mens jeg går rundt og ser og tenker. Og det er viktig å nyte det man har – og ikke det man ikke har. De vakre urnene med pelargonia som jeg så i Spania er mer enn nok for meg til å nytes. Det er og en hage – på den eierens vis. Knoppen dere ser på bildet til høyre er og en magnolia jeg har i hagen . Den heter Galaxy og er rosalilla i fargen. Den skal blomstre for første gang i år – etter å ha stått i tre år og forberedt seg. Ting tar tid til tider – men det er verdt å vente på. Og så lurer jeg litt på hvor for eksempel oldemoren til min Galaxymagnolia befinner seg akkurat nå – og om den blosmtrer, Jeg drar bort nå i helgen og håper min venter med å blomstre til jeg er hjemme igjen. Og om du fremdeles leser og henger med – så er vel det svaret på spørsmålet jeg ble stilt av fyren fra TV-selskapet. Å inspirere til å se det vakre i hager og naturen. Svaret var det og en eldre dame som ga meg her en dag. Hun gikk forbi og stoppet opp og sa : «Det er pent i hagen din – det er er så fint at du gleder meg med den når jeg går tur forbi her». Jeg ble rørt og glad og tenkte at hovedtittel på min blogg – Se min hage – er akkurat det den eldre damen sa til meg . Jeg ønsker dere alle en fin uke – og neste uke tror jeg Fru Frittilaria er klar til å presentere seg for dere. Hun ville vente litt sa hun. Klem fra Arvid – selvutnevnt HageAmatørFilosof