Hei . Helt upolitisk riktig heading – men står inne for den . Nå skjer det mye i hagen på en gang . Så da gjelder det å alliere seg med barn i nabolaget som sikler etter penger. I dag og i går har jeg hatt hjelp av sønnen til Ragnhild som heter Ole. Han har kjørt vekk på vissent løv , grener og andre ulumskheter som ikke er velkommen her lenger. Jeg har kjent Ole siden han var spedbarn – og han vil uansett alltid være et «barn» selv om han har passert 20 år ( sånn er det bare Ole ) – så dermed blir det barnearbeid. Jeg har brukt barn i mange aldere til å hjelpe til i hagen og har alltid vært fornøyd – selv om resultatet ikke alltid ble som jeg trodde. I fjor var det to nabojenter her som skulle spare penger til båt og ville jobbe. En i begynnelsen av tenårene – og en noe yngre. De skulle hjelpe meg å luke veldig spesifikt område – og ankom med leppestift, solbriller og håndveske, Jobben ble gjort den – jeg betalte dem visst altfor mye i følge foreldrene – men det er slike øyeblikk som gjør livet morsommere å leve – så det var absolutt verd det. Eneste man skal passe på er at man følger litt med. En gang fikk jeg litt hjelp , og glemte å være tydelig på hva som skulle fjernes i utkanten av tomta. Han som hjalp til skulle gjøre jobben ordentlig og ikke la det stå noe igjen – så søylekirsebærtre, rhododendron og andre ting ble klippet tvert av og lagt på komposten. Men min feil som ikke skjønte at en ung testostoronfylt tenåring ikke hadde forutsetninger for å vite hva som var hva. Men alt i alt – så er jeg kjempefornøyd med de unges innsats hos «Onkel Arvid» i hagen hans. Tomten min her på Nesodden er 4 mål og vel halvparten er opparbeidet i en eller form for hage – så det er mange ting som skal gjøres, og da er det greit å ha noen unge hjelpere.
Magnolia – like før
Det sies ofte at julen er tid for ettertanke og savn. For meg er våren litt mer en slik tid. Alt det som skjer er så vakkert og sterkt og gir meg mange tanker. Ikke minst siden jeg og ektemaken begge to holdt på mye i hagen om våren. For de som ikke vet hele min historie, så døde han for 5 år siden. Jeg går ikke rundt her og sørger, men merker at det blir en del «samtaler» og tanker som sendes avgårde der han er nå mens jeg er ute i hagen. F.eks. når magnoliatreet lar knoppene sprette frem, eller når noen av plantene han plantet kommer med sin første lille vårhilsen og stikker opp av jorda. Og som dere kanskje husker – så er det når jeg jobber i hagen at jeg har musikk på ørene, og ofte står den på «Random-play». Det hele blir ikke bedre når Ole Paus sin versjon av «O Bli Hos Meg» kommer smygende inn i øregangen. Da setter jeg meg rolig ned noen minutter og bare hører på den – og noen ganger kommer det litt tårer. Men ikke tårer av sorg bare – også tårer av
Hvit akeleie fra hagen
takknemlighet og kjærlighet. Og så er det noen ganger jeg ler med meg selv – senest i går . Ektemaken min bodde i Japan en periode i ungdommen – og ble rimelig påvirket av japansk kultur. Det var der han lærte at bruk av grus i hagen var et symbol for vann bl.a. Og det er en del grus rundt her . Der hadde han blant annet sett en akelie som hadde etablert seg helt alene – og den var på vei opp av grusen . Jeg visste jo ikke alt han tenkte om dette - og så kom hypereffektive Arvid med løvblåser og rive for å rydde opp i grusen . Vips – vekk var den … den var jo bare en liten spire som jeg ikke så. Først ble han litt irritert i 3 minutter – så ristet han på hodet – så lo han litt og så jobbet vi videre. Jeg er og snart ferdig med å beskjære rosene – noe som heller ikke i utgangspunktet var «min» oppgave – og dermed ikke noe jeg kan godt. Men bruker filosofien at man bør «sette naboen til å klippe rosene – da blir de beskjært mer enn man selv gjør». Så det blir helt sikkert roser i år og her på Gløtta. I grunnen tror jeg at en hage er et godt sted å filosofere rundt ting i. Kanskje er det at hele hagen nærmest er som en livssyklus i løpet av en sesong. Og selv om noen planter kommer igjen i år etter år – så er det jo ikke samme planten – bare samme rotsystemet. Det er mye å tenke på for en enkel kar fra Vestlandet dette. Men uansett om det er mye å gjøre – at ikke alt går slik man tror – så tror jeg at med humor og avslappet holdning til det hele så går det bra. Noen av dere husker kanskje fra i fjor når jeg fortalte om padder som «hadde seg til» i den ene dammen min – noe jeg ikke var veldig begeistret for da
Padder i fri utfoldelse – sladding av bildet er vurdert.
det ble så mye grums i vannet. I år det for sikkerhets skyld 2 par som holder på. Om dere ser på bildet til høyre så ser dere dem øverst i høyre hjørne. Mannepadda sitter oppå «damepadda» og så må damepadda svømme rundti vannet og legge egg – eller hva det nå er de gjør – og mannepadda bare sitter der. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med eggene ennå – mulig de bare får bo der – også ler jeg litt av det bare. I fjor var det to som «holdt på» og en som så på – men i år er det altså to par. Litt sånn Swingers-club kanskje.
En del av rhododendronene mine sliter forøvrig i år. Jeg har 30-40 stykker – og de «gamle» har klart seg fint. De unge derimot sliter – og jeg vet ikke om det er en tøff vinter og tørr vår som er årsaken – eller en sykdom. Og når så en velmenende forbipasserende stoppet opp her en dag og anbefalte meg å gå igjennom alle og fjerne bladene som var brune – så nikket jeg samtykkende. Det eneste er at jeg er rød/grønn fargeblind – og grønt og brunt er farger som jeg ikke klarer å skille alltid. Så dermed kan jeg ikke bruke tid på å fjerne de brune bladene før de evt. tørker inn – for da ser jeg det jo. Det er en løsning for alt.
Noen av dere husker også kanskje at jeg hadde funnet en del frø som lå i en eske der den tidligere omtalte ektemake hadde lagt en del poser. Mye av dette er i jorda nå, og nå husker jeg blant annet at de rosa fylte valmuene som var der ikke egnet seg for å sås inne først - men burde sås ute direkte. Det kom jeg på litt sent og endte opp med en bakke med valmuer tett i tett som det var umulig å prikle. 90% – 90% av dem gikk dukken da de stod for tett – men jeg har nå klart å skille ut 80 planter som er priklet om . Sier litt om antallet når dette er mellom 5-10%. Så rosa fylte valmuer blir det.
Agaphantus FØR makeover
Alle krukkene som har bodd inne i vinter er og ute og bruser med fjøra litt nå i drivhuset. Egentlig skulle de vært i drivhuset hele året – med varme på der , men med strømprisene som er her så ble det en relativt dyr fornøylese. Men nå står de
Agaphantus ETTER makeover – kort i nakken og ved ørene takk
der nyfriserte og fine . Alle de spinkle svake bladene som var begynt å komme er fjernet – og de har fått en sånn makeover som man ser i ukeblader, der man pusser opp eller ned personer og gir dem ny frisyre og sånt. Skal forøvrig vurdere sterkt å bare gå over til glassfiberurner til høsten. Veier jo et tonn leirkrukker med planter i.
Bloggen nærmer seg slutten. I utgangspunktet hadde jeg lyst til å bare ta masse bilder å legge ut for det skjer så mye her nå – men da blir det ingen blogg – så det
Litt dårlig bilde – men påskeliljen spidder seg gjennom hindringen. som i dette tilfellet er vissent løv.
gikk ikke . Må allikevel ta med et bilde til. Se på påskeliljen på bildet her – som «spidder» seg igjennom noen visne blader som lå over det. Vi har litt å lære av plantene – er det hinder i veien – press deg igjennom det.
Jeg håper dere alle har hatt en fornøyelig liten stund og fått inspirasjon til egen hage – eller tanker rundt livet og døden generelt. Jeg er iallefall glad for at jeg er der jeg er i livet – og alt det tar meg med på – til og med elskende padder. ( Og til evt. unge lesere – vi snakker ikke I-pad ) . Takk til alle unge flotte menensker som har jobbet og bidratt i hagen min – og til dere som leser- de får meget anstendig lønn – men og med klar beskjed at de ikke må drikke eller spille bort pengene…for alle vet hva det kan føre til. GOD HELG .
Klem fra Arvid