Drivhuset lyser opp realtivt godt nå nå sesongen er i gang .
Hva som ventes på er ikke Godot -men derimot vår. For to uker siden var det nesten helt bart og snøfritt i hagen, og jeg husker jeg tenkte at om jeg ikke skulle reise bort den helgen så hadde jeg begynt å “rydde” i et av bedene. Men når jeg kom hjem igjen på søndagen så var alt dekket av snø og luften var spekket med minusgrader . Og slik har det vel fortsatt fram til nå. Så selv om jeg i en herværende lokalavis har blitt presentert som hagerebellen som tør der andre gir opp, så har jeg altså ikke tørt å gå rundt med hårføneren utendørs for å tine opp jorda. En viss form for normalitet innehar jeg dog ennå. Men i drivhuset er sesongen i gang. Plantelysene er tent og industrivifteovnen sørger for varme. Jeg reduserer heller på varmen i et rom innomhus for å redusere på strømregningen enn å ikke ha varme i drivhuset. Jeg bruker lysarmatur beregnet for planter, men vet at mange bruker vanlige lysstoffrør eller lyspærer og har lykkes med det i følge mine venner på Hageglade på Facebook. Som jeg kanskje har nevnt i en bisetning tidligere i år så har jeg bestemt meg for at i årets hagesesong så skal jeg ikke “ta helt av” når det gjelder frøsåing. Foreløpig har det godt sånn så noenlunde bra. Usikkerhetmomentet er at jeg kun har sådd de frøene jeg har kjøpt på nettet så langt + noen frø som var impulskjøp når jeg gikk forbi en butikk. Og ennå gjenstår et av vårens vakreste eventyr når Mai, Marte og undertegnende tar vår første tur for sesongen på hagesenter. Så får vi se om mine fortsetter om ikke å overdrive det med frøsåing står ved lag Heldigvis vet vi ikke så mye om hva fremtiden bringer.
Jeg prøver alltid å så litt stauder også hvert år. Det er noe eget med å så frø fra stauder som kommer igjen år etter år. I år har jeg sådd stokkroser (visstnok toårige men de kommer igjen her hos meg – eller så er det frø de har kastet fra seg som kommer igjen ) . Jeg har sådd noen som heter “halo Candy”. Passe frekt navn til å passe i min hage. Jeg har ikke bilde av dem å vise av den naturlige årsak at frøene nettopp er sådd. Videre har jeg sådd hvite solhatt . Jeg har også prøvd meg med en ny type gress som visstnok kalles New Zealandsk lin som heter phorium tenax som nærmest er rødburgunder. Selv om jeg ikke er så glad i plen i hagen så liker jeg gress og strå av forskjellige slag. Utenom dette så har jeg sådd litt ettårige ting som
Ute er det ennå i vinter men i drivhuset er sesongen i gang
cosmos, og ipomoea. Om du skal så frø og er litt nybegynner så kan det være lurt å huske at det er best å så i så/kaktusjord som er mindre næringsrik en ordinær jord. En spraykanne til å vanne og dusje med i begynnelsen gjør ofte susen. Jeg har kjøpt plantebrett med plastlokk slik at det nærmest blir dobbel drivhuseffekt for dem nå i begynnelsen. De står jo i drivhus – og står i små “drivhus”. Alternativt kan du dekke med clingfilm eller gladpack, men alle kjenner vel til gleden med å ta den denne typen plast for vanning for deretter prøve å få den på igjen… Når de små spirene begynner å titte opp fjerner jeg lokk eller plast. Etter at jeg hadde fordelt frøene satte jeg meg rolig ned og så på bakkene med sort jord noen minutter. For noen blir det vel nærmest som å sitte og se på at maling tørker. For meg er det og en stund å tenke litt at allerede når jeg fikk dem i jord og sprayet med vann så var nærmest prosesssen med å gro i gang .. Jeg blir fasinert av det. Hvor “bor” foreldrene til disse frøene tenker jeg – og hvem har hatt gleden av å se besteforeldrene til mine frø blomstre. ( Jeg vet det kan bli mye besteforeldresnakk med meg for tiden – og slik er det bare). Jeg dusjer lett over dem hvar dag og ser med lengsel i blikket om det er noen bevegelse i jordoverflaten. Frøene mine har litt forskjellig spiretid så de vil nok titte opp på forskjellige
Magnolia som strekker seg mot vår
tidspunkt. Så mens jeg venter på at de kommer opp og må flyttes over i egne egnede potter så får jeg se på magnoliagrenen som venter med lengsel etter å åpenbare sine hvite blomster. Eller jeg kan
Vinteraktig sol i horisonten
se på den litt “kjølige” solen i horisonten og tenke at nå ,, nå er det ikke lenge til den samme solen skal smelte de siste restene av snø og det blir ordentlig vår. Jeg vet det er en stund til ennå – men vi rykker stadig frem i køen over de som skal oppleve våren. Ha en fin vintersnartvårdag. Arvid