Hei. For lenge siden kom det en film som het “Steel Magnolias” og som fikk tittelen “Blomster av stål” på norske kinoer. Jeg husker at jeg så denne filmen og jeg likte den veldig godt. Tittelen på denne filmen kom til meg når jeg kikket meg rundt i hagen min akkurat nå – når det er minus 12 grader og snø. Men da var det blomster av snø som kom til meg. For det er nå en gang slik at jeg er jo ikke av dem som er veldig glad i vinter, men når jeg ikke tenkte på akkurat det lenger så var det jo litt pent det jeg så. Jeg fikk fortalt en gang en historie( som jeg ikke vet om er sann ) om en norsk familie som hadde en au-pair fra Filippinene. Første vinteren hun var her kom hun en dag med overrasket blikk og fortalte at om natten hadde det vokst fram hvite blomster over hele hagen. Dette var i i januar og det hele var altså ikke blomster – men snø. Det er jo også en måte å se det hele på tenkte jeg litt i dag. Så dermed ble det blomster av snø.
Det blir nærmest noe skulpturelt over hagen der den står nå frossen og kald. Hvit snø dekker visne blomster, figurer ,krukker og mere til. Det ser nærmest ut som en skulpturpark enkelte steder. Også er det noe rolig med snøen. Den bringer med seg en stillhet og ro som ikke er der når alt er på full vei opp fra jorden. Nå må dere ikke misforstå – det er ikke slik at jeg ikke ønsker at ting skal begynne å spire og gro. Det er mer en overlevelsesteknikk i litt kalde vintermåneder. Vi bruker jo ordet snø som preferanse på hvit farge mange ganger. Jeg sier f.eks. at blomstene på den ene av magnolianene mine er hvite som snø. Og hadde vi ikke hatt snø så hadde jeg heller ikke hatt den som sammenligningsgrunnlag for magnoliatreet. Så sånn sett så er snøen flott.
Det er ikke bare filmtitler som kan være godt for hageoverlevelsesteknikk nå i januar . For det må jo sies at før snøen kom så var det ikke spesiet vakkert med alle visna planter og dødt løv som lå spredd rundt forbi. Og når jeg tenker på det så kommer jeg i hu Dollies første sang som kan beskrive hagen nå i januar med en liten omskriving av et par ord. Sangen heter “Under snø” “Nysnøen laver ned alt hva du kan se er det hvite teppet over alt . skjuler vissent løv, der jeg var litt sløv , skjuler blomster som jo nå er falt . Alt som er dekket hvitkledd og mykt , alt som var vissent alt som var stygt , ligger der gjemt under snø …sammen med frø – “. Det passet nesten rent sånn rytmemessig også min lille omskriving . Men av og til er nesten nok.
For det er jo fint at snøen gir meg og andre hageglade en mulighet til å ikke “måtte” gjøre noe i hagen. Jeg hadde nemlig ikke klart å gå lenge og sett på alt det som er visnet ned fra i fjor. Nå skjuler snøen det men jeg vet at som ellers i livet så er det som ikke er så vakkert kun midlertidig blir borte når vi bare kaster et teppe over det uten å gripe fatt i det og få ryddet opp t. Slik jeg gjør når våren kommer.
Men før våronan skal i gang så får jeg nyte de vinterblomstene januar har å by på og som jeg ikke har noe forarbeide med. Isroser, istapper, snø som dekker ting som står i hagen og som var relativt beskjedne før snøen la seg som en topp på dem. Min Jomfru Maria-statue har også fått snøhatten sin på nå for sesongen og minner mer om en pave enn en jomfru .
Og det er jo greit å vite at selv om alt virker kaldt. litt “dødt” og øde så er prosessene i gang ned i jorda for det skal spire og gro. Og i fiskedammen min som har en liten varmekolbe slik at den ikke fryser helt til observerte jeg for nuen uker siden den ene gullfisken som bor der. Den stod helt stille
omtrent, og ventet på vår og varme . Akkurat som meg . Så det er bare å smøre seg litt med tålmodighet ennå. Den tidligere nevnte sang av Dollie avsluttes forøvrig med at under snø ligger alt det vi ikke har gjort noe med og også ondskapens frø. Slik er det ikke her — dog er det frø som skal bestilles på gang. Jeg må bare gjøre det når jeg er i moduset “begrens deg Arvid”. Ha en fin dag og nyt snøblomstene om enn så lenge. De trenger ikke vann – da forsvinner de faktisk. Hilsen Arvid