Først til mine venner her på Østlandet som leser bloggen – overskriften er skrevet på rein Sandnes-dialekt, så om du ikke skjønner det så kan det oversettes med «Alt monner». Påsken er over. Det var et fantastisk vær og flotte dager – selv om det ikke var så veldig mye å starte med sånn hagemessig pga snø og denslags.. Men jeg har vært i Oslo en tur på «småsko» – ( hadde på broddene på vei til bussen – jeg bor litt sånn avsides kan man si – og relativ solid is på veien ) – og jeg har konstatert at JA – det bor noen der nede i jorda som nå vil opp og frem i livet. Rundt huset er snøen smeltet og selv om jorda er knallhard og frossen ennå – så klarer påskeliljene og starte sitt inntog.
Det var på akkurat som jeg hørte dem si her en dag » Pst… er det nå det er påske her på jorden – skal vi bare sette i gang ? «. Jeg nikket frydefullt til dem og ønsket dem hjertelig velkommen – og jeg hilste dem fra de som leser bloggen min og. De takket pent og var så glade og fornøyde. Resten av hagen er forøvrig dekket av et hardt lag snø ennå, og dermed oppstår små fasinasjoner i hodet mitt. Som dere ser på bildet øverst – så er det ganske mye et lite vissent løvblad kan få til i snøen. Der hvor det ligger er det faktisk 2 cm mindre snø enn rundt det. Jeg antar at det er en prosess som skyldes at solen er framme - bladet er mørkt og fanger varmen og gjør at snøen smelter littegrann fortere. Blir imponert av sånt jeg - for bladet veier jo så godt som ingenting… Kanskje jeg neste år skal samle opp masse løv og så legge det pent rundt forbi – så smelter snøen fortere – eller kanskje ikke . Så det skjer ting sakte men sikkert ute rundt meg . Selv om det var en kald påske – med snø og sånt så fikk jeg begynt så vidt det utomhus . Så da hadde jeg litt mer tid til å holde på inne . Nå skal ikke dette bli en av
utallige interiørblogger – men jeg pusset opp/pusset ned entreen i påsken . For å gjøre det så måtte den tømmes helt. Alt som var i entreen ble lagt ved/på/rundt spisebordet og plutselig oppstod situasjonsbildet dere ser til høyre . Det skal dog sies at rådyret er dødt for mange år siden – og skutt av min svigerfar – men jeg fikk tanker og assosiasjoner til noen av utfordringene som ligger foran meg nå når det begynner å spire og gro. Rådyrene er like klar tl å nyte hagen som det jeg er. Rådyrhodet er forøvrig vel plassert på veggen igjen nå. Men noe fikk jeg da gjort ute og – så her følger litt inspirasjon til hva man kan sette i gang med ute selv om vinteren ikke har sluppet taket helt. (Jeg er klar over at det er store forskjeller i landet vårt på temperatur og hvor mye vinter som er igjen – men noe kan man sikkert finne på ). Fikk forøvrig en forespørsel i påsken fra en som lurte på om jeg trodde hun kunne klippe grener fra selja og stusse den nå – eller om det var for kaldt. Til det var mitt svar – gjør slike ting når du har tid – det går som regel bra. Om den står og furter litt et år – så er den på plass igjen året etter. Det eneste jeg er forsiktig med er å ikke beskjære rosene før «man skal». Der sier regelen at man skal gjøre det når løvet på bjørka spretter . Men jeg vet at Marie nede i veien her klipper i vei og beskjærer om høsten for å få vekk visne greiner og rot - og det blomstrer så vakkert hos henne året etterpå også . Men altså – noen tips til hva du kan gjøre :
Om du har plen og snøen er borte – bruk riva og røsk opp dødt gress. En metallrive som «tar godt» anbefales. Det gjør ingenting om du rusker litt i jorda samtidig med riva – da kommer det oksygen til røttene og det er bra. Om du har mye mose i plenen – og ikke vil ha det så må du fjerne mosen når du bruker riva og ikke la mosen ligge igjen på plenen. Jeg har mye mose i min plen og syntes det er pent med mose så jeg bryr meg ikke slikt. Om jorda har begynt å tine – og frosten har gitt seg så er det lurt å plante bunndekkende planter nå – da reduserer du mulighetene for ugress til å spre seg . Ugress er og lettere å fjerne tidlig i sesongen – røttene har ikke satt seg ennå – så ser du ugress – få det vekk. En del planter og busker skal eller kan beskjæres nå. Er du i tvil – søk på nettet . Jeg vet iallefall at jeg her en utfordring foran meg igjen med sydveggen på huset. Den er nokså dekket av clematis, klatreforsytia og villvin. Den ser sånn ut nå :
Forsythia( som er de greinene som du ser nederst i høyre hjørne som bøyer seg utover ) skal snart blomstre for denne våren. Clematis som blomstrer på fjordårets skudd skal beskjæres etter at den har blomstret senere i sommer – og clematis som blomstrer på årets skudd kan beskjæres nå . Så altså fire forskjellige vekster som vokser inni hverandre – og som skal beskjæres til forskjellige tider. Hva gjør jeg da. Joda – beskjærer litt av alt og ser hva som skjer. Uansett er det noe som blomstrer der – og uansett blir det fint. Jeg har plantet så mye der at det alltid vil være noe som blomstrer. Og litt sånn glemsk som jeg er så husker jeg ikke hva som er der – så jeg savner ikke noe . Så det går nok bra i år og . Et år gikk jeg veldig «bananas» og klippet vekk veldig mye ( fikk jeg beskjed om av noen ) – men det var det året det blomstret som mest. Som regel er det og en skjære som pleier å lage reir innimellom greinene ( eller var det kråke – husker ikke helt – men det er en fugl iallefall ), og myk som jeg er så unngår jeg å ødelegge familielykken for den .
Akkurat nå mens jeg skriver dette ser jeg ut og ser til min glede at taklukene på drivhuset er åpne. De åpner seg av selv når det er over et eller annet med tyve grader inni der. Hydraulisk åpningsmekanisme tror jeg det heter . O lykke. Jeg måtte rett og slett ut og ta et bilde av det – selv om vel veien var det som ble hovedmotivet, så ser du drivhuset i det fjerne. Det er forøvrig nesten ikke is igjen på veien, det er bare litt snø ( legger godviljen til ) og full visning i alle fuglekassene. Jeg er takknemlig og glad for at jeg skal få oppleve en vår til . Såjord til frøene er kjøpt inn ( er litt sent ute – vet det ) og man kan sette i gang. Jeg tror jeg skal bestemme meg for at våren har kommet – og i helgen skal jeg slukke «adventslykten» som har brunnet i noen måneder i påvente av våren. Det blir en enkel seremoni rundt dette – og referat til dere.
Stillongs, brodder og ullundertøy er nå historie for en stund – og vi kan danse sammen med «Bettan» mot vår. HURRA . . Neste uke blir det etter oppfordring en liten frøskole her på bloggen . Jeg trodde det var nok av sånt på nettet og i aviser – men slik er det tydeligvis ikke . Arvids frøskole kommer neste uke . GOD HELG . Klem fra Arvid i vårmodus.