Hei . Sist uke fikk jeg en hyggelig liten opplevelse – der hagen var med på opplevelsen. Alt som kan inkludere hage en litt hustrig grå novemberdag er hyggelig tenker jeg . Jeg skulle ha besøk (eller fremmane som vi sa i Sandnes når jeg vokste opp ) i kveldinga. En av gjestene kom litt før de andre og gikk litt ut i hagen for å se . Han så opp mot himmelen på treet dere ser på det øverste bildet. Det var skumring og litt mørkere enn det er på bildet. ( Jeg prøvde å ta bilder når det var mørkere men det krevde mer fotoutstyr og fotokunnskap enn jeg har og har lyst til å ha ). Mens han stod der og kikket på grenene som nærmest forsvant inn i skumringen så sier han “ser du – det er nærmest som om det er grenene på treet som holder himmelen oppe.”. En flott måte å se på det tenkte jeg – og en observasjon jeg ikke har tenkt på selv – men som jeg ble oppmerksom på fordi noen andre så noe annet enn det jeg pleier se.
Glasskulen med solcellelys som ikke virker er jo pen også uten lys
Det var da vi kom ideen om en liten guidet hagevandring en sen november ettermiddag. Men ikke guidet av meg som bor her og ser “alt” hver dag – men heller av besøket som så det hele med litt nye øyne. Vanligvis prater jeg i ett når jeg viser hagen frem og forteller om det som er der og tanken bak det og litt unnskyldninger for det som ikke var gjort . Ikke minst er det lett å gå samme “rute” gang etter gang . Men nå når en annen viste vei og fortalte om hvordan han så det hele ble det en ny
Den ene inngangsdøren som jeg ikke bruker noe særlig er jo pen der den speiler hagen .
opplevelse for meg også. Jeg hadde heller ikke muligheten til å fortelle om alt jeg ikke hadde fått gjort og som jeg hadde tenkt å gjøre. Men kun se på det som var gjort med litt andre øyne og litt andre innfallsvinkler og synsvinkler. Jeg trengte ikke forklare at den blå lyskulen som ikke har lys i seg lenger ikke virker. Den stod er uansett og ble behørig kommentert med at den var vakker og ikke at lyset i den ikke virket lenger. Og inngangsdøren mot syd er jeg vakker der vilvin og clematis nærmest slåss om oppmerksomheten om å speile seg i den . Jeg tror ikke jeg har bilder av denne døren fra før – men vi ble stående og se på den litt denne gangen med gjestens kommentarer.
Et av mine mange stativer av armeringsnett som jeg som regel stopper opp for å se litt på med utsikt mot huset fikk en litt annen uttrykk når vi stoppet opp på motsatt side og så på glasskulene i den i en annen retning. Og fremdeles skjedde dette uten at jeg trengte eller skulle si at vanligvis var det andre veien jeg så gjennom den .
Det er sjelden jeg ser gjennom armeringsstavivet denne veien
Slik fortsatte vår lille vandring med undring over hvorfor den ene grenen på hengeseljen ikke hadde visne mørke blader mens alle andre hadde det. Og
Hengeselja har en gren som ikke har fått mørke blader ennå …. den gir ikke opp håpet tenker jeg
kommentarer fra andre enn meg om gleden over prydgress som ennå er grønt og holder seg slik vinteren igjennom . 
(Jeg tenkte i mitt stille sinn at den grena på hengeselja nok symboliserer meg – tviholder på at det ikke skal bli vinter) .
Det var en hyggelig liten bonus hagevandring dette - også for meg som lett kan se meg blind på det som er i hagen. La andre ta med meg rundt i min egen hage for å si litt om hvordan de ser den. Det kan anbefales….og når jeg tenker meg om tror jeg også det kan være lurt andre ganger i livet. Få litt andres tanker og syn på det som er rundt meg . Og vi avsluttet det hele med at det nå er ca 1mnd til det går mot lysere tider igjen . Det trenger jeg ingen andres syn og perspektiv for å glede meg over. Ha en fin uke – og inviter gjerne en nabo eller venn til en liten vandring i din hage. Utfordringen kan bli å ikke forklare så mye som eier av hagen. Hilsen Arvid
