“Gløtta” som den er i dag.
Hei . Den som tror at det å drive med hage er “gjort i en fei” lærer fort at slik er det ikke. Og jeg tenker som så at at jeg vil nok aldri bli ferdig i hagen min – og slik skal det også være. Så kommer det generasjoner etter meg som kommer til å gjøre sitt for å sette sitt preg på hagen. Fasinerende, I Facebookgruppen Hageglade på Facebook leste jeg nettopp et innlegg fra en ung dame på litt over 20 år som holdt på i hagen og skrev selv at hun ble liksom aldri helt fornøyd og “ferdig” med bedene hun lagde Jeg tenkte at hadde jeg kommet så langt som henne i tyveårsalderen med en hage ville jeg vært kjempefornøyd . Om dere ser på bildet øverst i bloggen og bildet rett under her så ser man fort at hage er en prosess so aldri blir ferdig. Det er bare snakk om menneskene som lager den.
Her er Gløtta en gang på 50-60-tallet….. Omtrent fra samme vinkel . Bildet er utlånt av Berit Loge
På sort/hvitt-bildet ser dere hvordan det var her jeg bor “i gamle dager”. Bildet har har jeg fått av Berit Loge som bodde her på Gløtta mye i oppveksten.Hun var på besøk her nylig og det oppstod et nytt vennskap med utgangspunkt i fortiden. Veldig kjekt å høre litt om historien til huset og hagen jeg er med på å sette mitt preg på. På det gamle bildet ser dere “mor selv” som muligens inspiserer plantene i bedet. Til høyre på bildet ser dere Onkel Arvid som var her mye og som visstnok likte seg godt i hagen. En annen Arvid fr meg altså. Foran ham – rhododendronen som en liten busk. og som i dag brer seg utover. Jeg merker at jeg blir ydmyk av å se bider med historie på noe som angår meg på et vis. Det er også litt rart å se at det litt til venstre på bildet er plassert en stikkelsbærbusk i plenen. Jeg husker at denne busken var her og jeg husker styret jeg hadde med å få den opp med røtter og denslags når den skulle fjernes på begynnelsen av 2000-tallet . Den var blitt gammel og ga nesten ikke bær. Nedenfor ser dere også et gammelt og nytt bilde fra en annen vinkel.
sydveggen av Gløtta i dag
Og slik var sydveggen i “gamle dager”…. Bilde utlånt av Berit Loge
Jeg er nokså sikker på at de i “gamle dager” ikke fikk til alt slik de hadde planlagt med en gang. Som jeg vel har skrevet før så er det jo alltid mulig å kjøpe kjøpe seg til en fantastisk hage. Men for meg er det også en greie med å lykkes til slutt – og ikke minst å lykkes selv om jeg ikke trodde jeg skulle lykkes. Det er vel ikke alltid slik at vi mennesker vet hva som skjer under bakken nede i den mørke jorda. Det er da det er greit å huske på å ikke gi opp håpet.
I år er den sprekkfull med knopper igjen – hagehortensiaen jeg trodde var avgått med døden.
Dette bedet er nytt i år . Ser foreløpig trist ut , men det er vitkig å ikke gi opp.
Hortensiaen på bildet over her ble plantet her rundt 2006. Den blomstret ivrig en del år, men en sprengkald vinter med barfrost fikk den hard medfart og når våren kom stod den der med mengder av grener som ikke kom med blader og knopper. Jeg tenkte at jeg fikk fjerne den , og skulle først bare klippe av alle de døde grenene. Da var det at jeg så et par må spirende grønne blad helt nederst ved rota . Jeg fjernet døde grener som planlagt – og tenkte at den fikk heller få en ny sjanse i livet igjen – og lot den stå. Nå viser den meg at av og til er det ikke slik som jeg tror at planter har visnet hen.
Erteblomster for første gang – i min tid iallefall
I år har jeg også fått til erteblomster for første gang. Jeg har prøvd noen ganger tidligere, men aldri lykkes med det
Magnolia i fjor……I år er det bare blader.
før nå i år. Selv om det ikke så store omårdet de står i ( de må gjerdes inne pga rådyrene ) så er jeg stolt av å ikke ha gitt håpet om erteblomster. Den rosa magnoliaen dere ser på bildet har ikke blomstret i år – så dette bildet er fra i fjor. En blomst er jo ikke akkurat det mest bugnende men jeg vet av erfaring at det kan ta litt tid før magnoliaenene virkelig stlår ut i full blomst bokstavelig talt. Det gjelder bare å ikke gi opp håpet. Om man ikke lykkes så kan det være at planten står feil sted, at den ikke har fått nok næring — eller at den rett og slett tar en pause et år. I år har jeg laget et nytt bed her i hagen hvor jeg har brukt planter og blosmter som jeg har flyttet fra andre steder i hagen hvor de har gått for lut og kaldt vann. Jeg vet at flytting av planter ofte bør skje etter blomstring – men det er ikke alltid jeg har hatt tid til det.
I flere år har jeg holdt på med å finne ut hvor revebjellene ville trives. Svaret kom til slutt….der de ikke skulle være… I singelen. Nå er det et revebjelleområde. De ga nemlig ikke opp .
Min erfaring er at det ofte ikke er snakk om at de ikke tåler å bli flytta før de har blomstret, det er bare slik at jeg “mister” en blomstring. Men så lenge de plantene jeg har flyttet ikke hadde noe verdig liv der de stod så tenker jeg at det er OK at de flyttes for iallefall å få et verdig liv neste år. Hage for meg er å nyte , prøve og feile, ikke gi opp og ikke minst tenke at om hundre er allting glemt allikevel….Men ikke det jeg har plantet og som ikke noen har fjernet om hundre år. Ha en fin dag. Hilsen Arvid