"Se min Hage" akkurat nå … finn fem feil !
Jeg sliter litt kjære leser. Når jeg skulle begynne på bloggen i dag – så måtte jeg tenke meg godt om . Godt og lenge . Og sannheten er den, at jeg har ikke gjort noe hagerelatert den siste uken – utenom å skifte kubbelys i vente-på-vår-adventlyset mitt. Så jeg satt jeg og tenkte – og lurte på om jeg måtte ty til å «bare å finne på noe» å si som jeg hadde gjort. Men det er liksom ikke meg. Dessuten så er jeg livredd for å bli avslørt med halvsanne sannheter. Man kan feks. glemme hva man har sagt som en hvit løgn og bli konforntert med den senere. Eller jeg har noen som går forbi her/naboer som ser at det ikke stemmer det jeg har skrevet her. Det er sikkert mange hageting jeg kunne ha gjort, men jeg føler meg litt lurt. Lurt av naturen. Først var det vinter og kaldt. Så ble det litt varmere og håpet steg. Så ble det kaldt igjen – men mars måned kom og håpet ble tent noen få dager hvor gradestokken viste 0 og deromkring. Jeg begynte den mentale forberedelsen og satte så vidt i gang med frø. Men så ble det plutselig mange kalde grader igjen – og jeg føler meg lurt. Dere ser selv på bildet øverst hvordan jeg har kjempet meg fram til drivhuset – nærmest som En Roald Amundsen eller Fritjof Nansen har jeg jobbet meg mot målet ! Det ble heller ikke bedre når eplekjekke vestlendinger i forrige uke sendte tilbakemeldinger på bloggen og fortalte om tulipaner som tittet fram og bare hager. MEN – hovmod sto for fall – og etter som jeg har skjønt så ble det «bikkjekaldt» igjen vestpå og .
Jeg kunne ha sagt at "slik er det hos meg nå – sesongen er i gang"
Jeg skal innrømme at jeg smilte litt skadefro da – men det er ikke vondt ment. Det er mer min egen overlevelsestknikk. Så om du skal » Se Min Hage » akkurat nå – så er det bildet øverst som gjelder. Bildet til venstre er det bildet jeg kunne ha brukt om jeg løy litt. Jeg tenker litt at det er vel kanskje slik i dagens verden hvor vi formidler oss selv på blogger, sosiale medier etc. – at det er vel ikke alltid den hele sannhet som legges ut der. Nå om dagen bugner det av bilder av nyinnkjøpte tulipaner og primulaer i mange festlige farger. Og det er sannheten der og da. Men når alle blomstene er falt av tulipanene og vi balanserer vasen ut for å unngå at de tørre bladene som henger igjen faller på gulvet – så er det og en sannhet. Men den har vi ikke heldigvis ikke det store behovet å formidle feks. via Facebook. Ei heller formidler vi den til tider kvalmende lukta av vann som er igjen i vasen som har stått akkurat så lenge med vann og blomster at det er etablert en liten zoologisk hage av bakterier i vannet. Så min inspirasjon til deg som leser denne uken blir vel mer sånn – «hold ut» – det kommer en vår. Det kommer en dag man våkner der det hvite som heter snø er erstattet av av grønne skudd.
Nærmest litt morbid bilde fra min hage akkurat slik den er nå.
Det kommer en dag der man kjenner at jorda man graver i er varm og fuktig og full av meitemark. Det kommer en dag man kan rusle rundt i «småsko» og se på nye knopper som brister ( jeg går ikke så mye barbeint p.g.a. Iberiasneglene ). Og jeg lover at jeg IKKE skal klage på at det evt. blir for varmt å holde på ute.
Slik ser det ut hos Familien Syrinhortensia nå
Jeg er og sikker på at da er det mye lettere for en som skal skrive ukentlig om livet i hagen sin da. Men jeg kan jo la meg inspirere av min gode nabo ( vi kaller nokså mange for naboer her på Flaskebekk - selv om de ikke er rett ved siden av oss ) – men altså min gode nabo Finn oppi bakken her som er veldig opptatt av krokusens ve og vel på denne tiden av året. Han holder oss andre jevnlig oppdatert via Facebook om at han nærmest hører krokusen synge noen ganger – og at det til tider «rykker i krokusen» når temperaturen går over null og de små spisse skuddene titter fram. Jeg for min del advarer en hver blomst å titte opp ennå ved å nynne svakt på «Sov du lille spire ung – ennå er det vinter». Jeg må ikke synge for høyt – for da våkner de gjerne og setter i gang med å vokse. Jeg kunne ha sagt til dere at jeg nå har ryddet vekk vissent løv og grener fra bedene rundt huset – men det har jeg altså ikke. Av to årsaker. Det er for kaldt til å holde på ute
Slik blir det om en bittebittebitteliten stund hos den samme familien som nevnt på bildet litt lenger oppe.
med sånt – og alt løvet er med på å beskytte de plantene som er litt utålmodige etter å komme i gang for sesongen. De kjenner at det er sol , men glemmer at det er frost om nettene og sånt. Så når de presser seg opp gjennom jorden så er løvet som en stil-longs og et skjerf for dem og passer på at de ikke fryser. Det er vel og årstidene vi har som gjør noe av hagen så fantastisk i Norge. Mange av de tingene som spirer og gror her hadde ikke vært her om det ikke var fordi de måtte igjennom en vinter først. Ser man i områder der det er varmere «hele året» så er det ikke alltid så frodig der. Og dermed nærmer vi oss slutten kjære leser, og jeg har ikke løyet for dere om «alt jeg har forberedt» – men dere har fått et par glimt inn i hvordan det ser ut » I min hage » akkurat nå. Men selv om jeg ikke har gjort noen hageting den siste uken , så har jeg ikke ligget på sofaen og lata meg om dere tror det. Det har vært helgeseminar med koret «Flaskehalsene» , jeg har holdt på med å bygge opp slektstreet mitt ( nærmer meg 5000 pesoner på det nå ) , jeg har jobbet , jeg har montert ny dekoder ( det ble lyd og til slutt ) – og alle dissen tingene er det egentlig veldig greit å få gjort før hagen » er i gang». Kanskje det i grunnen er OK at våren ikke har kommet ennå – så fikk jeg gjort alt dette andre i stedet . Men det skal dog innrømmes at jeg samstemmer i nabos Finn betraktninger – det er ikke lenge igjen nå før det rykker i krokusen . Takk for i dag og farvel 
Klem fra Arvid