Hei og signe sommeren som akkurat i disse dager vel er på sitt aller lyseste. På en av mine kveldsvandringer – eller morgenvandringer – i hagen kom plutselig en gammel sang seg snikende inn i tankegangen min. “Nå – akkurat nå” heter den og etter litt googling har jeg funnet ut at det opprinnelig er en sang fra Barne-TV med Maj Brit Andersen. Jeg så lite barne-TV i den peridoden den ble laget, men har vel hørt den på radioen. Teksten i sangen er iallefall om å være til stede og tenke litt over det som skjer akkurat nå. Ikke i det som har vært eller skal komme – men det som er akkurat nå. Og disse “akkurat nå-øyeblikkene” er det mange av nå om dagen. Det er jo slik at de fleste staudene har kortere blomstringstid enn ettårige sommerblomster. Når det så er mest stauder jeg har i hagen så gjelder det å nyte og få med seg alt det som skjer nå – for det er ikke alltid det er så mange dager de blomstrer . Noe av denne blomstringen er det jeg ønsker å dele med dere i dag.
Vannirisen er så gul at det er nesten som om jeg får en syrlig smak i munnen av å se på den.
Irisen er en av disse vakre blomstene som ofte har intrikate mønstre som “krever” at man stopper opp litt og bruker litt ekstra tid på å se på dem . Den gule på bildet er nesten så gul at den gir en syrlig smak i munnen. Jeg vet at det i mange
Iris og bronseblad
“gamle” hager finnes iriser av forskjellige typer med de mest spektakulære fargekombinasjonene. Jeg har
Skjør, sart og vakker iris.
aldri fått helt til iris og de fleste som er her i hagen er plantet av Einar som jeg var gift med og som ikke er her lenger. Det er alltid litt ekstra tankefullt når de kommer opp rundt forbi Ikke vondt men en smule melankolsk å se på dem og minnes alle kjekke “nå-akkurat-nå-øyeblikk” vi hadde sammen. Jeg har også bestemt meg for å grave opp en del av dem etter at de har blomstret for å gi dem en litt mer verdig og voksevennlig plass å bo på. Men det er senere og ikke “akkurat nå”. For akkurat nå skal de bare nytes. Det er noe stolt over irisens fremtoning der den står rank og stolt med fargekombinasjoner som overgår det meste. Jeg kan ikke navnet på mange av irisene som kommer opp, men det er heller ikke så viktig for meg.
Jeg tror også at pionene og trepionene i år har hatt veldig vekstvilkår. Jeg syntes de i år har mer blomster og knopper enn noen gang før. Trepionen dere ser på bildet har så store blomster at det nesten er som om den syntes det blir for mye å holde seg oppe. Blomsten under holder jeg oppe med hånden og selv om jeg ikke har verdens største arbeidshender så får dere iallefall et inntrykk av størrelsen på blomsten. Og ennå er det knopper i hopetall som ikke har sprunget ut ennå. Det blir mange “nå akkurat nå”-øyeblikk i tiden fremover.
Opp med hodet du raske gutt er det en sang som heter. Det kan og gjelde årets trepionavling.
Det er ennå mengder av knopper som skal gi vakre trepion-øyeblikk i tiden fremover.
Så har vi den evige “stayer” – akeleien. Selv om den har evnen til å spre seg rundt der man minst aner det så er det viktig å nyte den akkurat slik den er nå. For er det en blomst som har evnen til å være uforutsigbar i fargekombinasjoner etc. så er det den. Selv om man sår frø av en lyseblå akeleie og ser at den er det så er det som regel usikkert hva som blir resultatet av den neste generasjonene som kommer. Og ikke bare dukker de opp over alt i hagen – men også på bilder i hagegruppen Hageglade på Facebook . Her legges det ut bilder i de fleste kombinasjoner. og selv om det var en der som mente at det kanskje var nok akeleiebilder nå, så legger jeg ut her og. Denne helt gule akeleien er fra frø jeg sådde i fjor og bekrefter nok en gang at gule blomster i hagen er helt OK tenker jeg. Den står der og skinner og som en sol – og jeg nyter den akkurat nå , for det er usikkert hvilke farger som dukker opp neste år.
Gul akelie.
Så dette kjære leser er noe av det som blomstrer hos meg nå – akkurat nå . Mange blosmter er ikke nevnt som clematisen som nærmest er selvslysende i
Clematis i kveldslys – akkurat der og da.
kveldslyset og prestekragene som absolutt ikke spirer i den gode jorda de en gang ble satt i, men heller velger å bosette seg der det er skrinnest mulig jord. De får velge selv. Jeg ønsker dere alle en fortsatt god
Prestekragene passer godt på holde seg unna næringsrik jord.
sommer. I bloggen neste uke er det statistene (ikke statisene for de som kan sine blomsternavn) – men altså statistene som er tema. For selv om det vel er en hovedrolle i hagen så er det ofte statistene som er med på å lage helheten. Hilsen Arvid