Hei. Meg, og flere hageeiere med meg har vel blomsterbed som vi aldri helt har fått til, blomsterbed som er neglisjert eller blosmterbed der vi nærmest har resignert litt og tenkt “at det får bare være sånn”. For et par år siden grep jeg fatt i et av disse problembedene gravde opp (nesten) alt som var der og renset røttene på de stakkarene som hadde overlevd i villnisset. Det eneste som ikke ble gravd opp var det jeg ikke fant av blomsterløker etc. Det var mye ugress og gress der og etter at arbeidet var unnagjort fylte jeg på med rhododendronjord og mange små rhododendron – som er laget for å være små. Dette var i et bed som er ved drivhuset og ligger litt skrått og ikke et bed som viser veldig godt når jeg er i hagens sittteplasser. I dag er beddet slik dere ser på bildet øverst – nesten ugressfritt og nesten uten vedlikeholdsarbeid. Alliumløkene som stod igjen stikker opp mellom rhododendronene for de har ikke skjøt at de står surjord. Det er kjekt når man finner løsninger på slike “problembed”. Jeg vil nesten kalle det forløsende for kropp og sjel. Noen andre hageglade her i denne gruppen Hageglade på Facebook som kjenner seg igjen?)
Så nå har jeg gyvd løs på et nytt bed av denne typen. Tradisjonen tro glemte jeg å ta bilde før jeg begynte – noe jeg anbefaler alle andre å gjøre før de setter i
gang med hageprosjekter. Det er fort gjort å glemme hvordan ting var før. Men tilbake til det jeg holder på med. Dette bedet er et av de få gamle som antageligvis har vært her lenge. Som dere kanskje ser på bildet så er det her en “vegg” av en gammel steinkant. Bedet var ca 80-90 cm bredt og strekker seg et stykke bortover. Min avdøde ektemake Einar hadde gjort en del ting i dette bedet , men siden vi likte best å jobbe på forskjellige steder i hagen så visste jeg ikke sikkert hva som egentlig skulle komme opp der. Etter 5-6 meter lengde kommer det masse bjørkerøtter
fra fire store bjørker inn i bedet. Disse røttene fortsetter så ut i plenen. Å etablere bed i forbindelse med bjørketrær er en utfordrende oppgave da bjørketrærne drikker opp omtrent alt vannet som er i bakken der. Men etter litt tenking så kom løsningene til meg. Foran dette litt langstrakte bedet er det en humpete plen hvor altså røtter fra bjørketrærne blir mer og mer tydelige. Da fant jeg jeg ut ved å utvide deler av bedet ved hjelp av steiner så fikk jeg nok høyde til å lage et høybed over røttene . Først måtte jeg grave opp planter i det gamle bedet og mellom gress og ugress fant jeg dagliljer, storhjelm og sibiriris i store mengder. Disse ble så satt i potter med jord og dermed hadde jeg plutselig 70-80 nye planter. Etter å ha hakket av det øverste laget med gress og mose plasserte jeg steinene i passende form . Og plutselig hadde jeg noen kvadratmeter mer bed enn tidligere den dagen. Storhjelmen som var der begynte vi å lete etter røttene på for 9-10 år siden, men jeg fant under denne utgravingen ut de ikke var i jorda direkte men kom ut av en sprekk i steinkanten i bak-kant. Den hadde spredd seg villig når jeg bare brukte litt tid på å se nøye etter – så nå har jeg mange storhjelm barn . Og til de som blir “bekymret” – jeg vet de er giftige menjeg skal ha ikke ha dem for å spise dem. Og hele denne ryddeaksjonen edte med 80 nye planter av typen gul daglilje, storhjelm og sbiriris. O lykke på jord
Etter at hovedarbeidet med hakking og graving var unnagjort begynte jeg å rense den gamle steinkanten for gress, mose og andre ting som vokser. For de som lurer på hva som er oppå denne steinkanten så er det altså sommertenninsbanen – noe de fleste husene på Flaskebekk hadde i gamle dager. Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at det aller beste å gjøre med slike bed er å hakke og grave dem helt opp. Å “smårydde” litt har som regel lite eller ingenting for seg. Jeg tror og det er lurt å plante flere planter av samme sort på slike steder slik at det blir lettere å holde orden der , og gjerne også noen bunndekkende planter. Jeg skal bruke en del av alle plantene på nytt nå når de er delt – og kombinere dette med bregner jeg finner i skauen her. Når det graves opp blanter fra slike “villnissbed” så er det viktig å passe på at man får rense godt rundt røttene når man deler de og setter de midlertidig i potter. Hvis ikke planter du ugresset en gang til ….også er det i gang igjen.
Jeg merker at det ikke er så lett å beskrive helt hvilke planer jeg har – og irriterer meg over at jeg ikke tok bilde først enda. Men jeg jeg håper uansett at dette kan være til inspirasjon til andre som har “problembed”. Bedet jeg har begynt på fortsetter videre bortover og der står disse 4 tidligere omtalte bjørketrærn. Det blir mye løv av dem og de tar litt av sola, men samtidig så lager de nærmest en portal inn i hagen så jeg har ikke planer om å fjerne dem. Men jeg kan vel innse
at Einar som jeg var gift med hadde rett når han forklarte meg at det arbeidet jeg holdt på med under disse bjørkene ikke var “liv laga” da det ble for tørt. Sta og trassig som jeg er og var måtte jeg prøve, men innser nå at det ikke er umulig oppgave, men en oppgave som gjerne krever en del mer arbeide enn det man får igjen av resultat. Så da har jeg altså i møte med meg selv besluttet at jeg istedet for bed heller skal lage en liten sitteplass i samme høyde som bedet. Fylle på singel (som og er mange andre steder i hagen – viktig å gjenta materialbruk ) og så få plass til et lite bord og et par stoler og ha et sted å sitte når det forhåpentligvis blir sol og varme snart. Nå er ikke jeg kjent for å være spesielt moralsk – ei heller moralens vokter, men om jeg skulle si noen visdomsord til avslutning så kunne det være at det ikke finnes problembed, bare bed som ikke har fått riktig behandling. Men det sier jeg altså ikke. Ha en fin uke. Hilsen Arvid