Vissent løv gis bort gratis…. NB Fjorårets modell.
Hei kjære leser. Jeg er så heldig at jeg ved en del anledninger har fått bilder og reportasjer fra hagen min publisert i diverse magasiner, blader og i boken “Hager i Norge” av Arild Sandgren og Nils Petter Dale. Jeg har også fått spørsmål fra hageinterreserte her på Nesodden om å ha “besøksdag” i hagen – evt. at jeg
Forsiden ab boken “Hager i Norge” av Arild Sandgren og Nils Petter Dale
melder hagen min inn i arrangementet ” 1000 åpne hager”. Foreløpig har jeg ikke gjort det sistnevnte. Det er litt sånn at jeg tenker at det er jo så mye jeg ikke er ferdig med ennå – så jeg vil gjøre ferdig mer før jeg er med på slike arrangmenter. Nå skal det sies at min hage stort sett er åpen hele tiden for dem som ønsker å komme innom. Det var slik at når bildene til boken “Hager i Norge” skulle tas at jeg begynte å tenke på dette med å bli ferdig i eller med hagen. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli det. Det betyr ikke at jeg ikke er fornøyd med hagen slik den fremstår i dag – men at det alltid er muligheten til å gjøre noe mer – om man vil. Det er noe av det jeg syntes kommer godt fram i ovennevnte bok – at hage er så mangt – fra 4 kvm. terrasse til nærmest parklignende områder. Og alt er hager
Kapitelet om min hage ble merkelig nok kalt “Den eksentriske hagen”….
som eieren(e) har lagt ned arbeid. tanker og sjela si i. Verdien for hver enkelt av dem er like stor enten det er en stor eller liten hage. Jeg kjenner en dame som nettopp fylte 70 og hun er i full gang i hagen sin nå med rydding av bed, såing av frø ( og jeg snakker ikke om 20 frø – mer 200+++ )…jeg tror aldri hun blir ferdig med hagen heller.
Jeg tenker at det er slik at jeg kan absolutt si at jeg er ferdig med deler av arbeidet som skal gjøres i hagen – kall det gjerne en overlevelsesteknikk i en til tider overhektisk vår og forsommer i hagen. Jeg kan si at jeg er ferdig med å rake løvet fra i fjor ( selv om jeg ikke kan si at jeg er ferdig med det pr. dags dato ) , eller jeg kan si jeg er ferdig med å prikle om – noe jeg heller ikke kan si pr. i dag. Jeg kan si jeg er ferdig med å grave et nytt hull skal bli bed og mye mer av slike “enkelt-ting”. Men å si at nå er jeg ferdig med å utvikle og lage hagen – det håper og tror jeg at jeg aldri vil si. Det er liksom en del av livet og meg å holde på i hagen. Så må jeg bare passe på å sette av tid til vedlikehold av det jeg allerede har gjort slik at det ikke føler seg neglisjert – før jeg durer i gang med noe nytt.
Det er god stemning i drivhsuet
Vedlikehold trenger og spirene i drivhuset – og jeg skal innrømme at jeg syntes det er kjekkere å holde på dem enn å rake vekk løv og visne planter fra i fjor. Det som ligger rundt i hagen vissent og dødt er liksom “så 2014″….. I år har jeg brutt alle egenpålagte regler og skal ha en uke fri i april og dra på ferie. Jeg pleier sjelden eller aldri å dra bort på denne tiden – men denne turen ble bestilt i januar tror jeg det var, før jeg fikk tid til å tenke meg om. Det er liskom nok å holde på med i vårmånedene, så jeg pleier å prioritere å dra bort om vinteren heller. Alle spirene i drivhsuet skal og passer på og i år skal jeg prøve meg med en
Vanningsduk skal gjøre min ferie i april litt mer avslappet for meg – forhåpetligvis
kombinasjon av “vanningsmatte” og datteren til noen i nabolaget som skal passe og dusje som ikke skal vannes. Så er spørsmålet om jeg klarer å slappe nok av når jeg drikker min champagne i Nice i april – eller om jeg sitter med en noe bekymret mine og tenker på om blomsterbarna mine hjemme i Norge overlever en hel uke uten meg. Jeg har ikke prøvd metoden med “vanningsmatte” som legges i et kar hvor den ene kanten av matten legges i et kar med med vann
Det er litt mer sånn her ennå
og så suges vannet opp “automatisk” til matten hvor pottene med planter står plassert . Jeg er litt skeptisk men tror jeg tar sjansen.
Men før alt det nye som spirer og gror i drivhuset skal ut i den store hageverden, så bør jeg vel strengt tatt bruke litt mer tid på å rydde hagen klar for sesongen. Det som er kjekt med å rydde i bedene er løftene om en ny vår som kommer fram med alt som stikker opp av jorda. Jeg syntes måten våren i år kommer på – sakte men sikkert – er perfekt for hagen , slik at jeg og sakte men sikkert får ryddet plass til den. På gruppen Hageglade på Facebook legges det stadig ut bilder av våriris, påskeliljer og krokus som er i full blomst. Hos meg er det litt mer slik ennå :
Så kjære venner – jeg blir nok aldri helt ferdig med alt i hagen … og det er en god tanke. Det er til og med sånn at den dagen jeg forlater denne jorden kunne jeg tenkt meg å bli kremert og få asken strødd i bedene her i hagen. Men jeg vet at slike ting ikke er helt lov ennå. Kanskje jeg får lov til det om jeg søker om dispensasjon . Jeg jan jo skylde på at det må bli slik – for jeg var ikke helt ferdig. Ha en fin uke.
Hilsen Arvid