Ringblomster er lette å prikle om – de er litt så nn lubne og robuste og tåler en støyt. Jeg vet at noen ikke sår ringblomster inne først men direkte i bed og dte går og fint. De kommer bare litt senere i blomst da.
Hei kjære leser. I dag kunne jeg nesten startet bloggen med en liten omskriving av en kjent sang… ” Nå skinner sola i vinduskarmen, og Arvid maler som aldri før”. Men det gjør jeg ikke for jeg sitter jo her og skriver.
Ringblomsteri forskjellige fargevalører ble en av mine favorittblomster i fjor – så jeg har sådd en del frø i år og . Så får vi se om jeg liker dem etter denne sesongen også . For fem-seks år siden likte jeg dem ikke i det hele tatt
En ting jeg har lært meg etter nokså mange år som overivrig hageamatør er at det er utrolig mange ord jeg ikke visste eksisterte før jeg begynte med hage. Men selv om jeg har lært meg mange av disse nye ordene så prøver jeg bevisst ikke å bruke dem når jeg ikke prater med andre som jeg tror har samme ordforråd og interesser for hage som meg selv. Når våren kommer og jeg flytter ut foran drivhuset og står der og sysler i vei og ”fremmede” går forbi og spør eller kommenterer så prøver jeg så godt som mulig å ikke bruke ord som er så spesielle for hageglade at de nærmest er uforståelige om man ikke har noe basiskunnskap. Et av de første ”vanskelige” ordene jeg møtte på i startgropa av min hagekarriere var ordet stratifisering. Jeg hadde kjøpt noen frø som var litt sære og det stod på pakka at de burde stratifiseres først. Jeg strevde meg igjennom dette lange ordet som ga meg absolutt liten eller ingen mening. Dette var og før tiden med google og wikipedia – bare så det er sagt. Jeg fant ut hva det var etter en stund , men om jeg husker rett så ble det ikke noe av de frøene jeg sådde. Og om du som leser dette ikke vet hva det er så er det altså å lage et miljø for frø som skal spire under litt spesielle forhold fra naturens side – gjerne at det skal gjennom en fryse/kuldeperiode før de setter i gang med prosessen å vokse. Dette kan gjøres i kjøleskap eller ute når det er minusgrader. Så om du ønsker å briljere deg i en eller annen sosial sammenheng så er stratifisering et ord du kan strø litt om deg. Som sjekkeord fungerer det dårlig tror jeg uten at jeg kan si at jeg har prøvd. ”Skal du bli med hjem og se på stratifiseringen min ?”tror jeg ikke gir mye respons.
Tynne , slanke, grasise og akk så skjøre amarhantus på plass i soine nye rom
Det finnes mange andre ”spesielle” ord når det gjelder det å ha hage som hobby. Jeg oppfordrer alle hageglade til å ha dette i bakhodet når noen som for eksempel er på nybegynnerstadiet i hageverden spør om tips og råd. Jeg har og erfart det på Facebookgruppen Hageglade på Facebook der mange stiller spørsmål til medlemmene i gruppen. Spørsmål som for mange er ren basiskunnskap og noe man gjerne tror ”alle” vet. En gang så jeg at en spurte hva det ville si å ”prikle”. Det er vel noe de fleste hageglade vet tenkte jeg – men når jeg så alle som svarte og ville dele sin kunnskap så tenkte jeg at det er bra at det ikke ble svart med en undertone av ”vet du ikke det ?? ”. Nei her kom det råd og tips om prikling. Det eneste rådet jeg ikke kan huske jeg så var rådet om hvilken form man burde være i under prikling .
Selv om det ikke er vår så oppstår det vakre øyeblik på en morgen med rimfrost på glasskulene som henger der og dingler
For de som ikke vet det så er altså det å prikle på en måte å erkjenne at de små plantene har kommet i ungdomsstadiet og skal ”få eget rom”. Mange frø er så små når de sås at det er umulig å så dem et og et. Da sår man mange i et plantekar med såjord og når de har begynt å vokse og er flyttbare så tas de forsiktig opp en og en og settes i egen potter.
Neon planter spm feks. løvemunn har ikke giddet å våkne ennå. Mulig en vekkerklokke hjelper.
Dette skulle jeg gjøre forrige lørdag med mine amarhantus (revehaler på norsk). Revehaler er en sånn type plante som kommer i bittebittebitte små frø. Når frø som er så små skal prikles , kreves det litt mer forsiktighet og tålmodighet enn for eksempel om man skal prikle om ringblomster ( som vel strengt tatt kan plantes ett og ett i små potter – men det gadd jeg ikke – satte dem i en kasse jeg). Når de små spirene løftes forsiktig opp og skal løsrive seg fra ”moderjorden” så har de ofte lange røtter. Jeg vet at det er noen som foretrekker å knipe av noen eller noe av disse røttene slik at de som står igjen skal stimuleres til kraftigere vekst. Det gjør ikke jeg – tror begge deler går jeg .
Så da stod jeg der forrige lørdag , med lesebrillene godt plassert for i det hele tatt å kunne stilkene jeg forsiktig skulle ta opp og sette i egne potter. Jeg måtte nesten ikke puste for da følte jeg at de små spirene kunne knekke i to. Jeg hadde dessuten hatt en liten bytur kvelden før hvor det ikke ble valgt solo som drikke. Etter å ha drept 3-4 amarhantuser og fått på plass 5-6 i egne potter måtte jeg ha en pause og puste rolig. Da var det nesten som om de begynte å snakke til meg. Det ble litt sånn ”om du ikke behandler oss mer respektfullt enn det du gjør nå Arvid – så kan det bare være”. Jeg trakk pusten godt et minutt eller to og kjente angsten fra kvelden før ta et hardere grep i nakken enn det jeg likte. Det ble med prikling for den dagen – og jeg gikk heller inn under teppet og stratifiserte litt.
Søylekirsebørtreet hiber etter vår og strekker seg mot den blåblå himmele
Moralen er vel som følger : Ikke prikle i bakrus – det gjør ikke godt verken for deg eller spirene . Ha en stratifiserende prikledag – hilsen Arvid